Høring – videreføring av boliglånsforskriften

• Regjeringen viderefører boliglånsforskriften
• Boliglånsforskriften 1. januar 2020–31. desember 2020

Høring – videreføring av boliglånsforskriften

Med hjemmel i finansforetaksloven § 1-7 fastsatte Finansdepartementet 15. juni 2015 en midlertidig forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig. Forskriften har senere blitt endret og videreført to ganger. Gjeldende boliglånsforskrift trådte i kraft 1. juli 2018 og skal gjelde frem til 31. desember 2019.

Finansdepartementet ba i brev 3. juni 2019 Finanstilsynet om å vurdere om boliglånsforskriften bør videreføres, og i så fall om enkeltelementer i forskriften bør justeres. Finanstilsynet skulle herunder vurdere utviklingen i husholdningenes gjeld og i boligprisene, og hvordan boliglånsforskriften har påvirket utviklingen. Finanstilsynet ble bedt om å vurdere hvordan forskriften har påvirket bankenes utlånspraksis, og virkninger av de særskilte kravene i Oslo. Tilsynet ble også bedt om å redegjøre for bankenes bruk av fleksibilitetskvoten, og å vurdere hvordan ulike grupper av befolkningen, for eksempel ulike alders- og inntektsgrupper, påvirkes av de ulike kravene i forskriften. Finanstilsynet skulle videre innhente vurderinger og faktagrunnlag fra Norges Bank.

Finanstilsynet kom med sin vurdering i brev 10. september (kopi vedlagt). Finans­tilsynet foreslår å videreføre forskriftsregulering av bankenes utlånspraksis, men med enkelte innstramminger. Tilsynet foreslår at grensen for gjeld i forhold til inntekt (maksimal gjeldsgrad) reduseres fra 5 til 4,5 ganger årsinntekt. Tilsvarende endring i gjeldsgradsbestemmelsen foreslås gjennomført i forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån. Finanstilsynet foreslår videre at bankenes fleksibilitets­kvote, det vil si adgangen til å gi lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i boliglånsforskriften, settes til 5 prosent over hele landet. Etter gjeldende forskrift er denne kvoten på inntil 10 prosent av verdien av innvilgede boliglån hvert kvartal, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der fleksibilitetskvoten er 8 prosent. Finanstilsynet foreslår samtidig å oppheve det særskilte kravet om maksimal belåningsgrad på 60 pst. for lån med pant i sekundærbolig i Oslo, slik at boliglånsforskriften etter forslaget ikke lenger vil være geografisk differensiert.

Finanstilsynet foreslår at forskriften skal gjelde på ubestemt tid. Finanstilsynet skriver at de vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer, eventuelt avvikling, av forskriften dersom utviklingen i utlåns- og boligmarkedet gir grunnlag for det.

Departementet ber om eventuelle merknader til Finanstilsynets forslag innen 22. oktober 2019.

For å avgi høringsuttalelse gå til denne høringssaken på regjeringen.no og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse. Her kan du registrere deg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.         

Med hilsen

Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                                              Siren Solhaug
                                                                                              avdelingsdirektør

Vedlegg:    

• Kopi av brev 10. september 2019 fra Finanstilsynet til Finansdepartementet
• Høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet, med vedlegg

Kopi: Finanstilsynet

Høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet (PDF)

Finanstilsynets brev (PDF)

Brev fra Norges Bank til Finanstilsynet (PDF)

Liste over høringsinstanser (PDF)