Høring - av endringer i forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk, forskrift om prisutjevningsordningen for melk, samt forskrift om tilskudd til melkeproduksjon

Høring av endringer i forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk, forskrift om prisutjevningsordningen for melk, samt forskrift om tilskudd til melkeproduksjon

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har utarbeidet forslag til endringer i forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk, forskrift om prisutjevningsordningen for melk og forskrift om tilskudd til melkeproduksjon.

Bakgrunn
En viktig intensjon bak endringsforslagene er å legge til rette for lokal foredling av melk gjennom økt handlingsrom og enklere regelverk. Videre var det i jordbruksoppgjøret 2004 enighet om en omstillingspakke for geitmelkprodusenter lokalisert utenfor satsingsområdet for geitmelkproduksjon til industriell bearbeiding. Deriblant var det enighet om å legge til rette for at produsentene i disse områdene, og som foredler melken selv, skal kunne kjøpe melk fra andre produsenter til bruk i foredlingen. Høringsforslaget søker å ivareta dette gjennom at det ikke lenger vil være begrensninger i mengde melk mottatt fra andre foretak, som kan inngå i foredlingen hos foretak innenfor lokal foredlingsordningen.

Videre økes kvantaene melk som kan produseres med fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling og grensene for hvor mye et foretak kan foredle før det omfattes av prisutjevningsordningen. Disse endringene medfører igjen noe behov for tilpasninger i forskrift om tilskudd til melkeproduksjon.

Nedenfor gjøres det rede for hovedtrekkene i endringene. For kommentarer til den enkelte paragraf, henvises det til vedlagte høringsnotat. Forslag til endringer i berørte forskrifter følger også vedlagt.

Fritt kjøp av melk til foredling innenfor lokal foredlingsordningen
Forslaget til endringer i forskrift om fritak for overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk (lokal foredlingsordningen) innebærer at det ikke lenger vil være begrensninger i mengde melk fra andre foretak som kan inngå i foredlingen hos foretak innenfor lokal foredlingsordningen. Videre kan slik melk komme fra andre melkeproduksjonsforetak, og ikke kun meieriselskap. I dag kan foredlere innenfor ordningen kun supplere egen melkeproduksjon med et kvantum tilsvarende 25 prosent av omsatt foredlet kvantum, og da kun med melk fra meieriselskap.

Grenser for å omfattes av prisutjevningsordningen for melk
Samtidig foreslås endringer i prisutjevningsordningen, slik at foredling av både faste og flytende melkeprodukter utover gitte grenser blir omfattes av prisutjevningsordningen. Grensene i PU-ordningen varierer i dag avhengig av om melkeproduksjonen foregår i et foretak innenfor lokal foredlingsordningen eller ikke, og om foredlingsforetaket baserer produksjonen på egenprodusert melk eller melk kjøpt fra andre, jf. tabell 1.

Tabell 1. Grenser for å omfattes av PU-ordningen, liter melk

* 500 000 liter for samdriftsforetak og foretak som samarbeider om foredling.

Melkeprodusenter som kun foredler egen melk som er produsert på melkekvote, og ikke er innenfor lokal foredlingsordningen, er i teorien inne i PU-ordningen fra første liter melk de foredler til faste produkter og fra foredling utover 10 000 liter melk ved foredling til flytende produkter. Foredlere innenfor lokal foredlingsordningen har hittil vært unntatt PU-ordningen for melk produsert innenfor fritakskvantumet, med unntak for foredling av flytende melkeprodukter utover et kvantum på 20 000 liter melk.

I PU-forskriften er et meieriselskap definert som en juridisk enhet ”som kjøper eller på annen måte tar i mot melk, fløte eller myse til videre foredling eller produksjon av melkeprodukter”. Dette innebærer per i dag at dersom en primærprodusent innenfor eller utenfor lokal foredlingsordningen kjøper melk, blir de å regne som meieriselskap, og grensene for å omfattes av PU-ordningen er dermed 200 000 liter melk.

For å unngå ulike grenser mellom foretak som kjøper melk og foretak som ikke gjør det, foreslås det like grenser for å omfattes av PU-ordningen for alle foretak. På grunn av mye administrasjon knyttet til den enkelte aktør i PU-ordningen, både fra forvaltningens side og for det enkelte foretak, er det videre ønskelig å unngå at små aktører blir omfattet. Det foreslås derfor en heving av dagens grenser til 200 000 liter for flytende produkter og 500 000 liter for faste produkter, jf. tabell 1. I henhold til prognoser innhentet hos Statens landbruksforvaltning vil en slik endring ikke berøre aktørene verken i eller utenfor PU-ordningen p.t.

Kvantum fritatt fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling
Når det gjelder lokal foredlingsordningen, foreslås det her endringer i kvantaene som fritas fra overproduksjonsavgift. Både lokal foredlingsordningen og kvoteordningen for melk regulerer størrelsen på melkeproduksjonen. I kvoteordningen reguleres størrelsen gjennom grensene for maksimalt beregnet kvote, mens det i lokal foredlingsordningen reguleres gjennom størrelsen på fritaket fra overproduksjonsavgift. Det foreslås derfor at fritakskvantumet i lokal foredlingsordningen samkjøres med maksimalt beregnet melkekvote etter kvotekjøp, jf. tabell 2. Det er likevel ingen automatikk i at disse grensene skal følge hverandre.

Tabell 2. Grenser i lokal foredlingsordningen, liter melk.

Landbrukseiendommer innenfor lokal foredlingsordningen som inngår i samarbeid om foredling får i dag fritak for 500 000 liter melk (inkl. ev. kvote). På den enkelte landbrukseiendom som inngår i samarbeidet, kan det likevel ikke produseres mer enn 250 000 liter kumelk eller 125 000 liter geitmelk. Også samdrifter har et fritakskvantum på 500 000 liter. Forslaget innebærer en heving av fritakskvantumet for samdrifter og samarbeidsforetak innenfor lokal foredlingsordningen fra 500 000 til 750 000 liter. Den enkelte landbrukseiendom som inngår i samarbeidet, kan likevel ikke produsere mer enn 400 000 liter kumelk eller 200 000 liter geitmelk.

Forslagene til endringer sendes med dette på høring. Eventuelle uttalelser bes sendt departementet innen 31. august 2005.

Høringsuttalelsene sendes til Landbruks- og matdepartementet, Landbrukspolitisk avdeling, Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo eller postmottak@lmd.dep.no. Alle høringsuttalelser blir lagt ut på Landbruks- og matdepartementets hjemmesider.

Eventuelle spørsmål som gjelder høringsforslagene kan rettes til Hilde Haug Simonhjell, tlf. 22 24 92 23.

Med hilsen