Høring av forskrift om gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 om erstatning og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flyging samt om oppheving av forordning (EØF) nr.

Høring av forskrift om gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 om erstatning og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flyging samt om oppheving av forordning (EØF) nr. 295/91

1. Bakgrunn

EU-vedtok tidligere i år Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 om fastsettelse av felles regler for erstatning og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flygning samt oppheving av forordning (EØF) nr. 295/01. Forordning 261/2004 trer i kraft 17. februar 2005 i EU.

Forordning 261/2004 er EØS-relevant, og ble vedtatt føyd til EØS-avtalen ved vedtak i EØS-komiteen 3. desember 2004.

Forordning 295/01 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 15. juli 1994 nr. 691 om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område § 1 nr. 9. Denne forskriften er igjen hjemlet i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 16-1.

2. Om høringen

Kommisjonens opprinnelige forslag til forordning (COM (2001) 784) har tidligere vært hørt ved departementets brev av 6. mars 2002, men siden det endelige innholdet i forordningen avviker noe fra det opprinnelige forslaget, og fordi forordningens endelige innhold har interesse både for de reisende, for flyselskapene og for andre aktører i reiselivet, ønsker Samferdselsdepartementet likevel å gjennomføre denne høringen.

3. Hovedinnholdet i forordning (EF) nr. 261/2004

I det følgende gir vi en kortfattet og noe omtrentlig oversikt over de viktigste bestemmelsene i forordningen. For detaljene viser vi til den uoffisielle norske oversettelsen av forordningen, som følger vedlagt utkastet til gjennomføringsforskrift.

Generelt om virkeområde

Forordningen gir flypassasjerene rettigheter ved nektet ombordstigning som følge av overbooking, kansellering og forsinkelser på lenger enn 2, 3 eller 4 timer avhengig av flyturens lengde. Av artikkel 1 nr. 1 fremgår det at forordningen i sin EØS-tilpassede form vil omfatte alle passasjerer som reiser fra en lufthavn i en stat der EØS-avtalen får anvendelse, eller passasjerer som reiser fra en lufthavn som ligger i en tredjestat til en lufthavn som ligger i en EØS-stat dersom det transporterende luftfartsselskapet er et EØS-luftfartsselskap. I det siste tilfellet gjelder det unntak for de tilfellene at passasjeren allerede har mottatt tilsvarende ytelser i den aktuelle tredjestaten.

Forordningen gjelder for alle passasjerer, uavhengig av om de selv betaler reisen. Dette innebærer at forordningen som hovedregel også gjelder for flyreisedelen av en pakkereise og andre flygninger som ikke er ruteflygninger.

Forordningens regler er ufravikelige, og kan derfor ikke begrenses i transportavtalen.

Nektet ombordstigning

Av forordningens artikkel 4 følger det at luftfartsselskaper som har rimelig grunn til å forvente at de må nekte ombordstigning på en flygning skal oppfordre frivillige til å gi avkall på sin reservasjon mot en form for kompensasjon på vilkår som avtales mellom den berørte passasjer og det transporterende luftfartsselskap. Dersom passasjerer likevel må nektes ombordstigning mot sin vilje, skal luftfartsselskapet umiddelbart gi dem erstatning samt refusjon og forpleining etter nærmere regler.

I følge artikkel 4 skal erstatningen være på 250 euro for flygninger på opptil 1500 km, 400 euro for flygninger på mellom 1500 og 3500 km, og 600 euro for alle øvrige flygninger. Dersom passasjeren tilbys omruting til det endelige bestemmelsesstedet på en annen flygning vil erstatningen kunne reduseres med inntil 50 prosent avhengig av hvor lang forsinkelse dette fører med seg.

Dersom adgangen til omruting ikke benyttes, vil passasjeren ha krav på å få refundert hele eller deler av billettprisen, jf. forordningens artikkel 8 nr. 1 a).

Endelig gir forordningen passasjerene som har blitt nektet ombordstigning rett til måltider og forfriskninger, hotellinnkvartering og dekning av utgifter til telefon, telefaks, e-post m.v.

Kansellering

Dersom passasjerene ikke på forhånd blir underrettet om en kansellering, og tilbudt omruting etter reglene i forordningens artikkel 5 nr. 1 c), har de krav på erstatning etter samme regler som ved nektet ombordstigning. Dette gjelder likevel ikke dersom flyselskapet kan godtgjøre at kanselleringen skyldes ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Uttrykket ”ekstraordinære omstendigheter” er ikke definert i forordningen, men i fortalen er det sagt at flyselskapenes forpliktelser bør være begrenset eller bortfalle dersom en hendelse er forårsaket av ekstraordinære omstendigheter som politisk ustabilitet, værforhold som gjør det umulig å gjennomføre den berørte flygingen, sikkerhetsrisiki, uforutsette mangler ved flysikkerheten og streik som påvirker driften til flyselskapet. Endelig er det utrykkelig sagt at beslutninger tatt som ledd i styringen av lufttrafikken, om et bestemt luftfartøy en bestemt dag, bør regnes som en ekstraordinær omstendighet.

Kansellering gir passasjerene krav på refusjon av billettpris og omruting etter de samme reglene som gjelder for nektet ombordstigning. Reglene om forpleining likner mye, men er ikke helt sammenfallende med de som gjelder for nektet ombordstigning.

Forsinkelse

Passasjerens rettigheter ved forsinkelse forutsetter at forsinkelsen med rimelighet kan forventes å vare mer enn to, tre eller fire timer avhengig av flygingens lengde. I så fall har de krav på måltier og forfriskninger, dekning av utgifter til telefon, telefaks, e-post m.v.

Forventes forsinkelsen å vare minst til dagen etter oppgitt avgangstid, har passasjeren også krav på hotellinnkvartering og transport i denne forbindelse.

Forordningen gir ikke krav på erstatning (som motsetning til refusjon av billettpris) ved forsinkelse.

Ytterligere erstatning

Forordningen er ikke til hinder for at passasjerene krever erstatning ut over den standardiserte erstatningen de har krav på etter forordningen, jf. forordningens artikkel 12.

Bevegelseshemmede passasjerer og passasjerer med særlige behov

Forordningen inneholder flere bestemmelser som sikrer disse persongruppene særlige rettigheter. Blant annet skal bevegelseshemmede og barn uten ledsager gis prioritet fremfor andre persongrupper.

Informasjon til passasjerene om deres rettigheter

Ved innsjekkingsskranken skal passasjerene ved godt synlig oppslag opplyses om sin rett til å få utdelt et eksemplar av de rettighetsbestemmelsene som gjelder. Passasjerer som utsettes for nektet ombordstigning, kansellering eller forsinkelse på minst to timer skal uoppfordret få tildelt en skriftlig redegjørelse for sine rettigheter, og detaljerte skriftlige opplysninger om hvordan de kan kontakte det nasjonale organ som er ansvarlig for gjennomføring av forordningen. Som det fremgår av punkt 4 foreslås denne oppgaven lagt til Luftfartstilsynet.

Klagerett

Forordningen gir passasjerene rett til å klage over brudd på forordningen til ett eller flere organ som er utpekt av vedkommende stat. Gjennomføringen av denne bestemmelsen omtales nærmere i punkt 4.

4. Regelutforming, ikrafttreden, gjennomføring og klagerett

Departementet vil bruke luftfartsloven § 16-1 til å gi en gjennomføringsforskrift som inkorporerer forordning (EF) nr. 261/2004 i norsk rett. Vedlagt følger utkast til gjennomføringsforskrift. Departementet legger opp til at forskriften skal tre i kraft 17. februar 2005, samtidig med at den trer i kraft i EU.

Siden forordningen retter seg mot enhver flypassasjer, er det en fordel om den kunngjøres i Norsk Lovtidend, selv om det neppe er noe formelt krav om det. Den endelige norske versjonen foreslås derfor tatt inn som et vedlegg til gjennomføringsforskriften, uten å være en formell del av den.

Forslaget til gjennomføringsforskrift opphever samtidig forskrift 15. juli 1994 nr. 691

§ 1 nr. 9 (som gjennomfører forordning 295/01 i norsk rett) med virkning fra den dato gjennomføringsforskriften trer i kraft.

Departementet foreslår at Luftfartstilsynet skal ha generelt ansvar for å gjennomføre forordningen på norsk territorium. Som ledd i dette arbeidet vil Luftfartstilsynet kunne gi pålegg til flyselskaper som ikke følger forordningens bestemmelser.

Som nevnt gir forordningen passasjerene rett til å påklage brudd på forordningens rettighetsbestemmelser. Den eksisterende Reklamasjonsnemnda for rutefly er opprettet etter avtale mellom SAS Braathens, Widerøes, Norwegian, Forbrukerrådet og Norsk ReiselivsForum. Passasjerer som ikke betaler billetten sin selv, eller som har kjøpt billett av andre flyselskaper enn de som deltar i klageordningen, har i dag ingen slik klagemulighet.

Departementet foreslår inntil videre at passasjerene som ikke har mulighet til å benytte seg av klagemuligheter som er basert på bransjeavtale i stedet skal ha mulighet til å klage til Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynets avgjørelser er ikke enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, og kan derfor ikke påklages videre til Samferdselsdepartementet. Det forslås en klagefrist på 4 uker. I den grad det anses hensiktsmessig, vil Luftfartstilsynet kunne fastsette utfyllende retningslinjer om hvilke typer saker som er omfattet av klageordningen, hvordan klager skal begrunnes og dokumenteres, forholdet til Reklamasjonsnemnden for rutefly og Reklamasjonsnemnda for pakkereiser, osv.

På sikt ser departementet for seg at det bør etableres et felles klageorgan utenfor den ordinære luftfartsforvaltningen, etter modell av de brukerklagenemndene som de senere årene er blitt etablert innenfor flere andre sektorer.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

De økte passasjerrettighetene vil isolert sett føre til en økning i flyselskapenes utgifter til erstatning, refusjon, assistanse, forpleining og administrative tiltak. Samtidig er ett av forordningens viktigste formål å gi flyselskapene et insentiv til å redusere antallet ufrivillig nektede ombordstigninger, kanselleringer og forsinkelser. Det er derfor ikke mulig å beløpsfeste flyselskapenes eventuelle økte utgifter. I tillegg bør det nevnes at enkelte flyselskaper allerede har kontraktsbetingelser som gir passasjerene større rettigheter enn de har etter den ”gamle” forordningen (EØF) nr. 295/2001.

Bevisreglene i forordningen gjør at flyselskapene i flere sammenhenger må kunne dokumentere at de har gjort det som med rimelig bør kunne forlanges av dem for å gjennomføre en flyging som avtalt. Dette vil kunne gjøre det nødvendig med bedre systemer for kategorisering av årsaker, bevissikring og utveksling av dokumentasjon mellom flyselskapene, mellom flyselskapene og ytere av lufttrafikktjenester og mellom flyselskapene og ytere av andre flyplassrelaterte tjenester.

I den grad forordningen måtte føre til at et flyselskap blir ansvarlig overfor passasjerene for et forhold som egentlig er forårsaket av noen av de kontraktspartene som er nevnt i foregående avsnitt, kan det nevnte flyselskapet søke regress dersom det har rett til det etter den underliggende kontrakten med sine kontraktsparter. Departementet ser ikke bort fra at forordningen på sikt vil kunne påvirke kontraktspraksis innenfor luftfartssektoren.

Det bør også nevnes at The International Air Transport Association (IATA) og The European Low Fares Airlines Association (ELFAA) har anlagt søksmål mot den britiske stat for en britisk domstol, med påstand om at deler av forordningens regler om kansellering og forsinkelse er ugyldige. Saken er forelagt EF-domstolen som, etter det departementet er kjent med, ikke har avsluttet sin behandling av saken. Dersom saksøkerne skulle få helt eller delvis medhold i sine påstander, vil flyselskapenes ansvar reduseres. Utfallet av saken vil få betydning for gyldigheten av forordningen i Norge.

Den midlertidige klageordningen som etableres i gjennomføringsforskriften pålegger Luftfartstilsynet en ny arbeidsoppgave som det er vanskelig å fastslå omfanget av. Målsetningen med forordningen har vært å gjøre passasjerenes rettigheter så klare at flyselskapene og passasjerene skal bli enige seg i mellom i direkte tilknytningen til hendelsen. Samtidig er det vanskelig å vite når den eventuelle preventive virkningen av forordningen som er omtalt ovenfor vil merkes.

Departementet antar samlet sett at Luftfartstilsynets arbeidsbyrde vil være merkbar i tidsrommet etter at forordningen trer i kraft, men at den vil avta gradvis ettersom forståelsen av de nye reglene gradvis klarlegges gjennom klagepraksis.

6. Høringsfrist

Eventuelle merknader til utkastet må være Samferdselsdepartementet i hende innen mandag 7. februar 2005.

Med hilsen

§ 1Gjennomføring av bestemmelser i EØS-avtalen

EØS-avtalen vedlegg XIII punkt 68ab (forordning (EF) nr. 261/2004) om fastsettelse av felles regler for erstatning og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flyging samt om oppheving av forordning (EØF) nr. 295/91 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget selv, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Under henvisning til artikkel 18 i forordningen (EF) nr. 261/2004, oppheves forskrift 15. juli 1994 nr. 691 om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område § 1 nr. 9

§ 2Ansvar for gjennomføring

Luftfartstilsynet har ansvar for gjennomføring av forordning (EF) nr. 261/2004 når det gjelder flygninger fra lufthavner på norsk territorium og flygninger fra en tredjestat til slike lufthavner.

§ 3Klage på overtredelse

Passasjerer som kan dokumentere at de er omfattet av rettighetsbestemmelsene i forordning (EF) nr. 261/2004, kan påklage brudd på forordningen til Luftfartstilsynet i den grad det er kompetent etter § 2. Klage kan avvises overfor passasjerer som har kunnet prøve saken sin for et klageorgan som er etablert gjennom bransjeavtale.

Fristen for å klage er 4 uker fra opphør av den hendelsen som er grunnlag for klagen. Luftfartstilsynets avgjørelse kan ikke påklages.

§ 4Svalbard

Forskriften får anvendelse på Svalbard.

§ 5Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 17. februar 2005.

Vedlegg

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 261/2004

av 11. februar 2004

om fastsettelse av felles regler for erstatning og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flyging samt om oppheving av forordning (EØF) nr. 295/91

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 80 nr. 2,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 1)EFT C 103 E av 30.4.2002, s. 225 og EUT C 71 E av 25.3.2003, s. 188.),

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité( 2)EFT C 241 av 7.10.2002, s. 29.),

etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 3)Europaparlamentsuttalelse av 24. oktober 2002 (EUT C 300 E av 11.12.2003, s. 443), Rådets felles holdning av 18. mars 2003 (EUT C 125 E av 27.5.2003, s. 63) og Europaparlamentets holdning av 3. juli 2003. Europaparlamentets lovgivende resolusjon av 18. desember 2003 og rådsbeslutning av 26. januar 2004.), på grunnlag av Forlikskomiteens felles utkast av 1. desember 2003, og

ut fra følgende betraktninger:

1. Fellesskapets tiltak på området lufttrafikk bør blant annet ta sikte på å sikre et høyt beskyttelsesnivå for passasjerene. Det bør dessuten tas fullt hensyn til de allmenne kravene til forbrukervern.
2. Nektet ombordstigning og innstilte eller vesentlig forsinkede flyginger forårsaker alvorlige problemer og bry for passasjerene.
3. Selv om rådsforordning (EØF) nr. 295/91 av 4. februar 1991 om fastsettelse av felles regler ved nektet ombordstigning i regelbundet luftfart( 4)EFT L 36 av 8.2.1991, s. 5.) ga passasjerene en grunnleggende beskyttelse, er antall passasjerer som nektes ombordstigning mot sin vilje fortsatt for høyt, og det samme gjelder det antall som berøres av innstilte flyginger uten forvarsel samt av vesentlige forsinkelser.
4. Fellesskapet bør derfor forbedre beskyttelsesreglene som er fastsatt i nevnte forordning, både for å styrke passasjerenes rettigheter og for å sikre at luftfartsselskaper opererer på like vilkår i et liberalisert marked.
5. Siden skillet mellom regelbundet og ikke-regelbundet flyging ikke lenger er like tydelig, bør slik beskyttelse gjelde passasjerer på både regelbundne og ikke-regelbundne flyginger, herunder flyginger solgt som del av en pakketur.
6. Den beskyttelse som gis passasjerer som reiser fra en lufthavn i en medlemsstat, bør utvides til å omfatte passasjerer som reiser fra en lufthavn i en tredjestat til en lufthavn i en medlemsstat, dersom et EF-luftfartsselskap utfører flygingen.
7. For å sikre en effektiv anvendelse av denne forordning bør de forpliktelser den fastsetter påhvile det luftfartsselskapet som utfører eller har til hensikt å utføre en flyging, enten med eget luftfartøy, med luftfartøy som leies med eller uten besetning, eller på enhver annen måte.
8. Denne forordning bør ikke begrense det transporterende luftfartsselskaps rett til å søke erstatning fra noen, herunder tredjemann, i samsvar med gjeldende lovgivning.
9. Antall passasjerer som nektes ombordstigning mot sin vilje, bør reduseres gjennom et krav om at luftfartsselskapene i stedet for å nekte passasjerer ombordstigning, oppfordrer passasjerer til frivillig å gi avkall på sin bestilling mot en form for kompensasjon, og gir full erstatning til de som til slutt nektes ombordstigning.
10. Passasjerer som nektes ombordstigning mot sin vilje, bør få mulighet til enten å avlyse sin flyging og få billettprisen refundert, eller å fortsette flygingen på tilfredsstillende vilkår, og bør tas hånd om på egnet måte mens de venter på en senere flyging.
11. Frivillige bør også få mulighet til enten å avlyse sin flyging og få billettprisen refundert, eller å fortsette flygingen på tilfredsstillende vilkår, siden de opplever samme form for vanskeligheter på reisen som passasjerer som nektes ombordstigning mot sin vilje.
12. Problemer og bry for passasjerer forårsaket av innstilte flyginger bør også reduseres. Dette bør skje ved at luftfartsselskapene tilskyndes til å informere passasjerene om innstilte flyginger før planlagt avgangstid og dessuten tilby dem rimelig omruting, slik at passasjerene kan legge andre planer. Dersom luftfartsselskapene unnlater å gjøre dette, bør de gi passasjerene erstatning, med mindre innstillingen skyldes ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet.
13. Passasjerer fra innstilte flyginger bør enten kunne få billettprisen refundert eller tilbys omruting på tilfredsstillende vilkår, og bør tas hånd om på egnet måte mens de venter på en senere flyging.
14. På samme måte som under Montreal-konvensjonen bør luftfartsselskapenes forpliktelser være begrenset eller bortfalle i tilfeller der en hendelse er forårsaket av ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Slike omstendigheter kan særlig inntreffe i tilfeller med politisk ustabilitet, værforhold som gjør det umulig å gjennomføre den berørte flygingen, sikkerhetsrisiki, uforutsette mangler ved flysikkerheten og streiker som påvirker driften til det transporterende luftfartsselskap.
15. Ekstraordinære omstendigheter bør anses for å foreligge dersom en beslutning tatt som ledd i styringen av lufttrafikken, om et bestemt luftfartøy en bestemt dag, fører til en vesentlig forsinkelse, en forsinkelse natten over, eller innstilling av en eller flere flyginger med dette luftfartøyet, selv om det berørte flyselskapet har truffet alle rimelige tiltak for å unngå forsinkelse eller innstilt flyging.
16. I tilfeller der en pakketur innstilles av andre årsaker enn at flygingen innstilles, får denne forordning ikke anvendelse.
17. Passasjerer fra flyginger som er forsinket i et nærmere angitt tidsrom, bør tas hånd om på egnet måte og få mulighet til enten å avlyse sin flyging og få billettprisen refundert, eller å fortsette flygingen på tilfredsstillende vilkår.
18. Forpleining av passasjerer som venter på en alternativ eller forsinket flyging, kan begrenses eller bortfalle dersom den i seg selv ville ført til ytterligere forsinkelse.
19. Transporterende luftfartsselskaper bør ta hensyn til særlige behov hos bevegelseshemmede personer og eventuelle personer som følger dem.
20. Passasjerene bør få fullstendig informasjon om sine rettigheter i tilfeller der de nektes ombordstigning og ved innstilt flyging eller vesentlige forsinkelser, slik at de faktisk kan benytte seg av disse rettighetene.
21. Medlemsstatene bør fastsette regler for sanksjoner som skal pålegges ved overtredelse av bestemmelsene i denne forordning, og sikre at disse sanksjonene anvendes. Sanksjonene bør være effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og virke forebyggende.
22. Medlemsstatene bør sikre og overvåke at deres luftfartsselskaper generelt sett opptrer i samsvar med denne forordning og utpeke et egnet organ til å håndheve den. Overvåkingen bør ikke berøre passasjerenes og luftfartsselskapenes rett til domstolsbehandling i henhold til nasjonal lovgivning.
23. Kommisjonen bør analysere anvendelsen av denne forordning og særlig vurdere muligheten for å utvide dens virkeområde til alle passasjerer som har en avtale med en reisearrangør eller med et EF-luftfartsselskap, når de reiser fra en lufthavn i en tredjestat til en lufthavn i en medlemsstat.
24. En ordning med sikte på større samarbeid om bruken av Gibraltar lufthavn ble avtalt i London 2. desember 1987 mellom Kongedømmet Spania og Det forente kongerike i en felles erklæring fra de to statenes utenriksministre. Denne ordningen er ennå ikke iverksatt.
25. Forordning (EØF) nr. 295/91 bør derfor oppheves —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Formål

1. I denne forordning fastsettes, på de vilkår som angis i den, minstekrav til rettigheter for passasjerer når:

a) de nektes ombordstigning mot sin vilje,

b) en flyging innstilles,

c) en flyging er forsinket.

2. Anvendelsen av denne forordning på Gibraltar lufthavn skal anses å ikke berøre den rettslige stilling for henholdsvis Kongeriket Spania og Det forente kongerike med hensyn til tvisten om suverenitet over territoriet der lufthavnen ligger.

3. Anvendelsen av denne forordning på Gibraltar lufthavn skal utsettes til ordningen i den felles erklæring fra utenriksministrene i Kongeriket Spania og Det forente kongerike av 2. desember 1987 trer i kraft. Regjeringene i Spania og Det forente kongerike vil underrette Rådet om ikrafttredelsesdatoen.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordning menes med:

a) «luftfartsselskap», et lufttransportforetak som har gyldig lisens,

b) «transporterende luftfartsselskap», et lufttransportforetak som utfører eller har til hensikt å utføre en flyging i henhold til en avtale med en passasjer eller på vegne av en annen person, juridisk eller fysisk, som har en avtale med denne passasjeren,

c) «EF-luftfartsselskap», et lufttransportforetak med en gyldig driftslisens utstedt av en medlemsstat i samsvar med bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr. 2407/92 av 23. juli 1992 om lisenser til luftfartsselskaper( 5)EFT L 240 av 24.8.1992, s. 1.),

d) «reisearrangør», en arrangør i henhold til artikkel 2 nr. 2, i rådsdirektiv 90/314/EØF av 13. juni 1990 om pakkereiser, herunder pakkeferier og pakketurer( 6)EFT L 158 av 23.6.1990, s. 59.), med unntak av luftfartsselskap,

e) «pakkereise», de tjenester som er definert i artikkel 2 nr. 1 i direktiv 90/314/EØF,

f) «billett», et gyldig dokument som gir rett til transport, eller tilsvarende i en annen form enn papir, herunder i elektronisk form, som er utstedt eller godkjent av luftfartsselskapet eller dets godkjente agent,

g) «reservasjon», det faktum at passasjeren har en billett eller annet bevis som viser at reservasjonen er akseptert og registrert av luftfartsselskapet eller reisearrangøren,

h) «endelig bestemmelsessted», det bestemmelsessted som er anført på billetten som fremvises ved innsjekkingsskranken eller, ved flere flyginger som følger etter hverandre, på billettkupongen for den siste flygingen; tilgjengelige alternative korresponderende flyginger skal ikke tas hensyn til dersom den opprinnelige ankomsttiden overholdes,

i) «bevegelseshemmet person», alle personer som har nedsatt bevegelighet i forbindelse med bruk av transportmidler på grunn av fysisk funksjonshemming (sensorisk eller bevegelsesmessig, permanent eller midlertidig), mentalt handikap, alder eller nedsatt funksjonsevne av andre årsaker, og som er i en situasjon der det kreves særlig oppmerksomhet og at ytelser som alle passasjerer tilbys, tilpasses etter personens behov,

j) «nektet ombordstigning», avvisning av passasjerer på en flyging, selv om de har møtt til innsjekking på de vilkår som er fastsatt i artikkel 3 nr. 2, unntatt når det er rimelig grunn til avvisningen, f.eks. av helse- eller sikkerhetsmessige årsaker eller fordi reisedokumentene er utilstrekkelige,

k) «frivillig», en person som har møtt til innsjekking på de vilkår som er fastsatt i artikkel 3 nr. 2, og som etter oppfordring fra luftfartsselskapet er villig til å gi avkall på sin bekreftede reservasjon mot erstatning,

l) «innstilt flyging», en planlagt flyging som ikke gjennomføres og som det var minst én reservasjon på.

Artikkel 3

Virkeområde

1. Denne forordning får anvendelse på:

a) passasjerer som reiser fra en lufthavn som ligger på territoriet til en medlemsstat der traktaten får anvendelse,

b) passasjerer som reiser fra en lufthavn som ligger i en tredjestat til en lufthavn som ligger på territoriet til en medlemsstat der traktaten får anvendelse, og det transporterende luftfartsselskap for flygingen er et EF-luftfartsselskap, med mindre de har mottatt kompensasjon eller erstatning og har fått assistanse i denne tredjestaten.

2. Nr. 1 får anvendelse forutsatt at passasjerene:

a) har en bekreftet reservasjon på den berørte flygingen og, unntatt ved innstilling som nevnt i artikkel 5, møter til innsjekking

• som foreskrevet og på det tidspunkt som er angitt på forhånd og skriftlig (herunder i elektronisk form) av luftfartsselskapet, reisearrangøren eller et godkjent reisebyrå,

eller, dersom det ikke er angitt noe tidspunkt,

• senest 45 minutter før angitt avgangstid, eller

b) er overført av et luftfartsselskap eller en reisearrangør fra den flygingen der de hadde en reservasjon til en annen flyging, uansett årsak.

3. Denne forordning får ikke anvendelse på passasjerer som reiser gratis eller til en redusert billettpris som ikke direkte eller indirekte er tilgjengelig for offentligheten. Den får imidlertid anvendelse på passasjerer som har billetter utstedt i henhold til et luftfartsselskaps eller en reisearrangørs bonusprogram eller et annet kommersielt program.

4. Denne forordning får anvendelse bare på passasjerer som transporteres med motoriserte luftfartøy med faste vinger.

5. Denne forordning får anvendelse på alle transporterende luftfartsselskaper som tilbyr transport av passasjerer som omfattes av nr. 1 og 2. Dersom et transporterende luftfartsselskap som ikke har avtale med passasjerene oppfyller forpliktelser i henhold til denne forordning, skal det anses for å gjøre dette på vegne av personen som har en avtale med passasjeren.

6. Denne forordning skal ikke berøre passasjerers rettigheter i henhold til direktiv 90/314/EØF. Denne forordning får ikke anvendelse i tilfeller der en pakkereise innstilles av andre årsaker enn innstilt flyging.

Artikkel 4

Nektet ombordstigning

1. Når et transporterende luftfartsselskap har rimelig grunn til å forvente at det må nekte ombordstigning på en flyging, skal det først oppfordre frivillige til å gi avkall på sin reservasjon mot en form for kompensasjon på vilkår som avtales mellom den berørte passasjer og det transporterende luftfartsselskap. Frivillige skal få assistanse i samsvar med artikkel 8, og denne assistansen skal komme i tillegg til den kompensasjon som er nevnt i dette nummer.

2. Dersom det ikke melder seg et tilstrekkelig antall frivillige til at de resterende passasjerene med reservasjon kan komme med på flygingen, kan det transporterende luftfartsselskap nekte passasjerer ombordstigning mot deres vilje.

3. Dersom passasjerer nektes ombordstigning mot sin vilje, skal det transporterende luftfartsselskap umiddelbart gi dem erstatning i samsvar med artikkel 7 og assistere dem i samsvar med artikkel 8 og 9.

Artikkel 5

Innstilling

1. Dersom en flyging innstilles, skal de berørte passasjerene:

a) tilbys assistanse av det transporterende luftfartsselskap i samsvar med artikkel 8, og

b) tilbys assistanse av det transporterende luftfartsselskap i samsvar med artikkel 9 nr. 1 bokstav a) og artikkel 9 nr. 2, samt, ved omruting når rimelig forventet avgangstid for den nye flygingen er minst dagen etter planlagt avgang for den innstilte flygingen, assistansen angitt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og artikkel 9 nr. 1 bokstav c), og

c) ha rett til erstatning fra det transporterende luftfartsselskap i samsvar med artikkel 7, med mindre:

i) de opplyses om innstillingen minst to uker før planlagt avgangstid, eller

ii) de opplyses om innstillingen mellom to uker og syv dager før planlagt avgangstid og tilbys omruting slik at de kan reise høyst to timer før planlagt avgangstid og ankomme til det endelige bestemmelsessted senest fire timer etter planlagt ankomsttid, eller

iii) de opplyses om innstillingen mindre enn syv dager før planlagt avgangstid og tilbys omruting slik at de kan reise høyst en time før planlagt avgangstid og ankomme til det endelige bestemmelsessted senest to timer etter planlagt ankomsttid.

2. Når passasjerene opplyses om innstillingen, skal de opplyses om eventuelle alternative transportmåter.

3. Et transporterende luftfartsselskap skal ikke være pålagt å betale erstatning i samsvar med artikkel 7 dersom det kan godtgjøre at innstillingen skyldes ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet.

4. Bevisbyrden med hensyn til om og når passasjeren er blitt opplyst om at flygingen skulle innstilles, skal påhvile det transporterende luftfartsselskap.

Artikkel 6

Forsinkelse

1. Når et transporterende luftfartsselskap med rimelighet forventer at en flyging vil bli forsinket i forhold til den planlagte avgangen:

a) med to timer eller mer for alle flyginger på høyst 1 500 kilometer, eller

b) med tre timer eller mer for alle flyginger innenfor Fellesskapet på mer enn 1 500 kilometer og alle andre flyginger på mellom 1 500 og 3 500 kilometer, eller

c) med fire timer eller mer for alle flyginger som ikke omfattes av bokstav a) eller b),

skal det transporterende luftfartsselskap tilby passasjerene:

i) assistansen angitt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) og artikkel 9 nr. 2, og

ii) assistansen angitt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og artikkel 9 nr. 1 bokstav c) når rimelig forventet avgangstid er minst dagen etter den tidligere oppgitte avgangstid,

iii) assistansen angitt i artikkel 8 nr. 1 bokstav a) når forsinkelsen er på minst fem timer.

2. Under alle omstendigheter skal assistansen tilbys innenfor ovennevnte frister for hver avstandsklasse.

Artikkel 7

Rett til erstatning

1. Når det vises til denne artikkel skal passasjerene få erstatning som følger:

a) 250 euro for alle flyginger på høyst 1 500 kilometer,

b) 400 euro for alle flyginger innenfor Fellesskapet på mer enn 1 500 kilometer og alle andre flyginger på mellom 1 500 og 3 500 kilometer,

c) 600 euro for alle flyginger som ikke omfattes av bokstav a) eller b).

Avstanden skal beregnes på grunnlag av det siste bestemmelsessted der nektet ombordstigning eller innstilt flyging fører til at passasjerens ankomst forsinkes i forhold til planlagt ankomsttid.

2. Når passasjerer tilbys omruting til det endelige bestemmelsessted på en annen flyging i henhold til artikkel 8, og ankomsttiden ikke går ut over planlagt ankomsttid på den opprinnelig reserverte flygingen

a) med to timer for alle flyginger på opptil 1 500 kilometer, eller

b) med tre timer for alle flyginger innenfor Fellesskapet på over 1 500 kilometer og alle andre flyginger på mellom 1 500 og 3 500 kilometer, eller

c) med fire timer for alle flyginger som ikke omfattes av bokstav a) eller b),

kan det transporterende luftfartsselskap redusere erstatningen omhandlet i nr. 1 med 50 %.

3. Erstatningen omhandlet i nr. 1 skal utbetales kontant, ved elektronisk bankoverføring, bankgiro eller sjekk eller, etter skriftlig avtale med passasjeren, i reisekuponger og/eller i form av andre tjenesteytelser.

4. Avstandene angitt i nr. 1 og 2 skal måles etter metoden for storsirkelrute (ortodromisk rute).

Artikkel 8

Rett til refusjon eller omruting

1. Når det vises til denne artikkel, skal passasjeren ha valget mellom:

a) - refusjon innen syv dager i henhold til bestemmelsene i artikkel 7 nr. 3, av hele billettprisen for den del eller de deler av reisen som ikke har funnet sted, og for den del eller de deler som har funnet sted dersom flygingen ikke lenger har noen hensikt i forhold til passasjerens opprinnelige reiseplan, samt, dersom det er relevant,

• en returflyging snarest mulig til det første avgangsstedet,

b) omruting snarest mulig, på tilsvarende transportvilkår, til det endelige bestemmelsessted, eller

c) omruting på tilsvarende transportvilkår til det endelige bestemmelsessted på en senere dato etter passasjerens eget valg, dersom det er ledige plasser.

2. Nr. 1 bokstav a) skal også gjelde for passasjerer med flyginger som er en del av en pakkereise, med mindre retten til refusjon følger av direktiv 90/314/EØF.

3. Når en by, et byområde eller en region betjenes av flere lufthavner og det transporterende luftfartsselskap tilbyr en passasjer flyging til en annen lufthavn enn den lufthavn passasjeren hadde bestilt, skal det transporterende luftfartsselskap dekke reiseutgiftene fra den alternative lufthavnen enten til den lufthavnen som var bestilt, eller til et annet nærliggende bestemmelsessted avtalt med passasjeren.

Artikkel 9

Rett til forpleining

1. Når det vises til denne artikkel skal passasjerene tilbys gratis:

a) måltider og forfriskninger som står i rimelig forhold til ventetiden,

b) hotellinnkvartering i tilfeller der

0. en eller flere ekstra overnattinger er nødvendig, eller
1. et lengre opphold enn det passasjeren hadde planlagt, er nødvendig

c) transport mellom lufthavnen og innkvarteringsstedet (hotell eller annet).

2. I tillegg skal passasjerene tilbys dekning av utgifter til to telefonsamtaler, teleks- eller telefaksbeskjeder, eller e-postmeldinger.

3. Ved anvendelse av denne artikkel skal det transporterende luftfartsselskap ta særlig hensyn til behovene hos bevegelseshemmede personer og eventuelle personer som følger dem, samt til behovene hos barn uten ledsager.

Artikkel 10

Oppgradering og nedgradering

1. Dersom et transporterende luftfartsselskap plasserer en passasjer i en høyere klasse enn den billetten var kjøpt til, kan det ikke forlange ytterligere betaling.

2. Dersom et transporterende luftfartsselskap plasserer en passasjer i en lavere klasse enn den billetten var kjøpt til, skal det innen syv dager, i henhold til bestemmelsene i artikkel 7 nr. 3, refundere

a) 30 % av billettprisen for alle flyginger på opptil 1 500 kilometer, eller

b) 50 % av billettprisen for alle flyginger innenfor Fellesskapet på over 1 500 kilometer, unntatt flyginger mellom medlemsstatenes europeiske territorium og de franske oversjøiske departementer, og for alle andre flyginger på mellom 1 500 og 3 500 kilometer, eller

c) 75 % av billettprisen for alle flyginger som ikke omfattes av bokstav a) eller b), herunder flyginger mellom medlemsstatenes europeiske territorium og de franske oversjøiske departementer.

Artikkel 11

Bevegelseshemmede personer og personer med særlige behov

1. Transporterende luftfartsselskaper skal prioritere transport av bevegelseshemmede personer og eventuelle personer eller godkjente førerhunder som følger dem, samt barn uten ledsager.

2. Ved nektet ombordstigning, innstilling og forsinkelser uansett varighet, skal bevegelseshemmede personer og eventuelle personer som følger dem, samt barn uten ledsager, ha rett til forpleining i henhold til artikkel 9 snarest mulig.

Artikkel 12

Ytterligere erstatning

1. Anvendelsen av denne forordning skal ikke berøre en passasjers rett til ytterligere erstatning. Erstatning gitt i henhold til denne forordning kan trekkes fra en slik erstatning.

2. Med forbehold for relevante prinsipper og bestemmelser i nasjonal lovgivning, herunder rettspraksis, skal nr. 1 ikke få anvendelse på passasjerer som frivillig har gitt avkall på sin reservasjon i henhold til artikkel 4 nr. 1.

Artikkel 13

Regressrett

Når det transporterende luftfartsselskap betaler erstatning eller oppfyller de andre forpliktelser det er pålagt i henhold til denne forordning, kan ingen bestemmelse i denne forordning tolkes som en begrensning av luftfartsselskapets rett til å søke erstatning fra noen, herunder tredjemann, i samsvar med gjeldende lovgivning. Særlig begrenser denne forordning på ingen måte det transporterende luftfartsselskaps rett til å kreve refusjon fra en reisearrangør eller en annen person som det transporterende luftfartsselskap har en avtale med. På samme måte kan ingen bestemmelse i denne forordning tolkes som en begrensning av den rett en reisearrangør eller en tredjemann, som ikke er passasjer, som et transporterende luftfartsselskap har inngått avtale med, har til å kreve refusjon eller erstatning fra det transporterende luftfartsselskap i samsvar med gjeldende relevant lovgivning.

Artikkel 14

Plikt til å informere passasjerene om deres rettigheter

1. Det transporterende luftfartsselskap skal sikre at det ved innsjekkingsskranken, godt synlig for passasjerene, finnes en tydelig melding med følgende ordlyd: «Dersom du nektes ombordstigning eller din flyging er innstilt eller forsinket i minst to timer, kan du få et eksemplar av bestemmelsene om dine rettigheter, særlig med hensyn til erstatning og assistanse, ved innsjekkingsskranken eller utgangen til flyet».

2. Et transporterende luftfartsselskap som nekter ombordstigning eller innstiller en flyging, skal gi alle berørte passasjerer en skriftlig melding om bestemmelsene om erstatning og assistanse i henhold til denne forordning. Det skal også gi en tilsvarende melding til alle passasjerer som berøres av en forsinkelse på minst to timer. Passasjerene skal også få detaljerte skriftlige opplysninger om hvordan de kan kontakte det nasjonale organ som omhandles i artikkel 16.

3. Egnede alternative midler skal brukes ved anvendelse av bestemmelsene i denne artikkel med hensyn til blinde og svaksynte personer.

Artikkel 15

Ansvarsbegrensning

1. Forpliktelser overfor passasjerer i henhold til denne forordning kan ikke begrenses eller oppheves ved f.eks. et unntak eller en begrensende klausul i transportavtalen.

2. Dersom et slikt unntak eller en begrensende klausul likevel anvendes overfor en passasjer, eller dersom passasjeren ikke har fått korrekt informasjon om sine rettigheter og derfor har godtatt erstatning som er mindre enn det som er fastsatt i denne forordning, skal passasjeren fortsatt ha rett til å ta de nødvendige rettslige skritt ved de vedkommende domstoler eller organer for å få ytterligere erstatning.

Artikkel 16

Overtredelse

1. Hver medlemsstat skal utpeke et organ med ansvar for gjennomføringen av denne forordning når det gjelder flyginger fra lufthavner på medlemsstatens territorium og flyginger fra en tredjestat til slike lufthavner. Der det er hensiktsmessig skal dette organ treffe de nødvendige tiltak for å sikre at passasjerenes rettigheter respekteres. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om hvilket organ som er utpekt i samsvar med dette nr.

2. Med forbehold for artikkel 12 kan enhver passasjer klage til et organ utpekt i henhold til nr. 1, eller til et annet vedkommende organ utpekt av en medlemsstat, om en overtredelse av denne forordning ved en lufthavn på en medlemsstats territorium eller i forbindelse med en flyging fra en tredjestat til en lufthavn på dette territoriet.

3. De sanksjoner som medlemsstatene fastsetter for overtredelser av denne forordning, skal være effektive, stå i et rimelig forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

Artikkel 17

Rapportering

Kommisjonen skal senest 1. januar 2007 framlegge rapport for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen og resultatene av denne forordning, særlig med hensyn til:

antall nektede ombordstigninger og innstilte flyginger,

den mulige utvidelsen av denne forordnings virkeområde til passasjerer som har en avtale med et EF-luftfartsselskap eller en flybillett som er del av en «pakketur» omfattet av direktiv 90/314/EØF, og som reiser fra en lufthavn i en tredjestat til en lufthavn i en medlemsstat, på flyginger som ikke utføres av et EF-luftfartsselskap,

en eventuell revurdering av erstatningsbeløpene nevnt i artikkel 7 nr. 1.

Rapporten skal om nødvendig følges av forslag til regelverk.

Artikkel 18

Opphevelse

Forordning (EØF) nr. 295/91 oppheves.

Artikkel 19

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft 17. februar 2005.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 11. februar 2004.