Høring – forskrift om oppheving av lokale forskrifter om bruk av piggtråd i gjerde m.m.

Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut på høring forslag til forskrift om oppheving av lokale forskrifter om bruk av piggtråd i gjerde m.m.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 17.12.2020

Vår ref.: 16/842

Innledning

Landbruks- og matdepartementet viser til tidligere brev til berørte kommuner, henholdsvis brev datert 8. mai 2020 eller brev datert 8. september 2020, om lokale forskrifter om gjerdehold og bruk av piggtråd i gjerde. På bakgrunn av tilbakemeldinger til departementet, har vi funnet det hensiktsmessig å sende på høring forskrift om oppheving av lokale forskrifter om bruk av piggtråd i gjerde m.m.

Det er flere kommuner som allerede har gitt tilbakemelding til departementet om at den lokale forskriften kan oppheves. Disse kommunene trenger ikke å gi en ytterligere tilbakemelding her.

Vi ber om eventuelle innspill innen 17. desember 2020.

Les og svar på høringen her: https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/id2783764/

Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser.

Vi gjør oppmerksom på at flere av de lokale forskriftene er fastsatt etter gammel kommunestruktur. Dette høringsbrevet er derfor sendt til den kommunen som det aktuelle området tilhører i dag i henhold til gjeldende kommuneinndeling.

Sakens bakgrunn

Kommunene har etter lov 5. mai 1961 om grannegjerde (grannegjerdelova) § 18 mulighet til å vedta lokale forskrifter om gjerdehold, jf. § 18 bokstav a) og b). Den lokale forskriften må fastsettes av Kongen (delegert til Landbruks- og matdepartementet), før den kan tre i kraft.

Også lov 14. juli 1893 nr. 7 om Pigtraads Anvendelse til Gjærde (piggtrådgjerdeloven) inneholdt en mulighet for å vedta lokale forskrifter om gjerdehold, som igjen måtte fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Denne loven er opphevet, men forskrifter fastsatt med hjemmel i piggtrådgjerdeloven gjelder fortsatt i medhold av en overgangsbestemmelse i grannegjerdeloven § 20.

Flere kommuner har vedtatt slike lokale forskrifter om gjerdehold, enten med hjemmel grannegjerdeloven eller med hjemmel i piggtrådgjerdeloven. Forskriftene er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Det fleste av de lokale forskriftene er fastsatt i tidsperioden 1946-1965.  

De lokale forskriftene omhandler gjerdehold i den aktuelle kommunen og regler om bruk av piggtråd i gjerde, bl.a. vilkår for bruk av piggtråd, hvor høyt piggtrådgjerde kan være m.m.

Forbud mot bruk av piggtråd i gjerde

Lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) § 15 første ledd annet punktum oppstiller et forbud mot bruk av piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel. Det følger også av § 15 første ledd første punktum at et gjerde skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødig påkjenninger og belastninger.

Bestemmelsen kom inn i loven ved ny dyrevelferdslov, som trådte i kraft 1. januar 2010.

Departementets gjennomgang og forslag

De fleste av de lokale forskriftene er vedtatt før forbudet i dyrevelferdsloven § 15 trådte i kraft, og departementet har ikke kjennskap til i hvilken grad kommunene i ettertid har vurdert den lokale forskriften opp mot dyrevelferdslovens bestemmelser.

Flere av de lokale forskriftene inneholder bestemmelser som er i motstrid med dyrevelferdsloven § 15. I slike tilfeller vil dyrevelferdsloven § 15 gå foran, og de lokale forskriftsbestemmelsene vil ikke kunne påberopes. 

Flere av forskriftene gjelder dessuten kommuner som i dag ikke eksisterer, som er slått sammen med en annen kommune eller delt. Vi antar også at enkelte av de lokale forskriftene eller forskriftsbestemmelsene ikke lenger har aktualitet i dag.

Vi ber om at kommunen vurderer den lokale forskriften opp mot dyrevelferdslovens bestemmelser. Hvis det fortsatt er behov for forskriften, ber vi kommunen vurdere om forskriften bør oppheves og ev. fastsettes på nytt med et oppdatert innhold.

Siden forskriftene er fastsatt av departementet, er det departementets oppgave å formelt oppheve disse. Vi legger til grunn at kommunene selv vurdere hvilke administrative eller politiske prosesser som gjelder, ved sin saksbehandling.

Vi viser til vedlagte forslag til opphevelsesforskrift.

Med hilsen

Hanne Klægstad (e.f.)
avdelingsdirektør                                  Marianne Grønli Revheim
                                                                 seniorrådgiver

Alver kommune

 

 

 

Asker kommune

Knud Askersvei 24

1372

ASKER

Eigersund kommune

 

4370

EGERSUND

Fauske kommune

Postboks 93

8201

FAUSKE

Gausdal kommune

Segalstad bru

2651

ØSTRE GAUSDAL

Hemsedal kommune

 

3560

HEMSEDAL

Hitra kommune

 

7240

HITRA

Holtålen kommune

 

7380

ÅLEN

Kristiansand kommune

Rådhusgata 20

4604

 

Lindesnes kommune

Postboks 183

4524

SØR-AUDNEDAL

Lunner kommune

Sandvegen 1

2740

ROA

Mattilsynet

Postboks 383

2381

BRUMUNDDAL

Midt-Telemark kommune

Bøgata 67

3800

BØ I TELEMARK

Molde kommune

Rådhusplassen 1

6413

MOLDE

Narvik kommune

Postboks 64

8501

NARVIK

Nord-Fron kommune

Nedregata 50

2640

VINSTRA

Orkland kommune

Postboks 83

7301

ORKANGER

Oslo kommune

Rådhuset

0032

OSLO

Randaberg kommune

Postboks 40

4096

RANDABERG

Rennebu kommune

Myrveien 1

7391

RENNEBU

Røros kommune

Bergmannsgata 19

7374

RØROS

Senja kommune

Postboks 602

9306

FINNSNES

Sunnfjord kommune

 

 

 

Sør-Fron kommune

Postboks 38

2648

SØR-FRON

Voss herad

Postboks 145

5701

VOSS

Vågan kommune

Storgata 29

8305

SVOLVÆR

Våler kommune i Solør

 

2436

VÅLER I SOLØR

Østre Toten kommune

Postboks 24

2851

LENA