Høring av forslag om å oppheve forskrift om svarthalespove som prioritert art etter naturmangfoldloven

Høring av forslag om å oppheve forskrift om svarthalespove som prioritert art etter naturmangfoldloven

Klima- og miljødepartementet ber med dette om uttalelser til forslag om avprioritering av arten svarthalespove (Limosa limosa). Endringsforslaget innebærer at forskrift 20. mai 2011 nr. 524 om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art oppheves. 

Naturmangfoldloven § 5 slår fast at det er et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Bestandssituasjonen for svarthalespove har ikke blitt forbedret. Departementet forutsetter derfor at det kommer på plass et eller flere andre virkemidler som kan ta vare på arten.

Høringsfrist

Klima- og miljødepartementet tar sikte på å avklare saken så raskt som mulig.

For å avgi høringsuttalelser kan du bruke den digitale løsningen for høringsuttalelse nederst her på denne siden. Her kan du registrere deg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter Offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

Alternativt kan hørinsuttalelser sendes postmottak@kld.dep.no innen 9. februar 2015.

Andre enn de som framgår av listen over høringsinstanser kan også sende høringssvar innen nevnte frist. Offentlige instanser bes om å vurdere om forslaget bør forelegges for eventuelle underordnede organer.

Bakgrunn for prioritering av svarthalespove

Svarthalespove ble prioritert ved kgl. res. 20. mai 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) §§ 23 og 24.

Formålet med prioriteringen er å ivareta svarthalespove i samsvar med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven § 5 første ledd, jf. § 23 første ledd bokstav a. Arten er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2010. Bestanden ble anslått til 40-100 par, hvorav ca. 20 par hekker på Jæren og ca. 60 par i Lofoten og Vesterålen.

I Norge lever det to underarter av svarthalespove. Underarten limosa har sitt tyngdepunkt på Jæren mot landskapsvernområdet på Jærstrendene og våtmarksreservater, mens underarten islandica opptrer i Nord-Norge som en avløper fra den islandske bestanden.

Artens hovedutfordring i Sør-Norge var ansett å være svært lav ungeproduksjon for fuglene som hekker på arealer som slås. Selv om både klimatiske forhold og predatorer er en trussel mot bestanden, utgjør landbruksaktiviteter den vesentligste årsaken til svarthalespovens reduserte suksess med reproduksjon i Norge. Problemet er i første rekke førstegangsslåtten, som finner sted i månedsskiftet mai/juni på arealer der svarthalespoven hekker. På dette tidspunktet er svarthalespovens unger normalt ikke flyvedyktige. Mange omkommer derfor under selve slåtten, eller kort tid etterpå fordi de blir mer synlige for predatorer når de ikke lenger kan skjule seg i gresset.

Det ble derfor fastsatt forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse og bestemmelser om artens økologiske funksjonsområde, slik at arten fikk økt beskyttelse. Forskriften hadde også en bestemmelse om at forvaltningsmyndigheten kan iverksette skjøtselstiltak for å bevare arten. Departementet vurderte det slik at forskriften med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for arten og at det ikke var andre virkemidler om ble ansett som mer effektive eller hensiktsmessige for å beskytte arten.

Bakgrunn og begrunnelse for forslag om avprioritering

Prioritering av svarthalespoven innebar at det i forskriften § 3 ble fastsatt forbud mot uttak, skade og ødeleggelse av arten. Videre ble det i § 4 fastsatt forbud mot slått før 15. juli i artens økologiske funksjonsområde. Dette er artens hekkeområde, som i tillegg til selve reirlokaliteten omfatter det området ungene bruker rundt reiret (20-30 daa) i tiden før de blir flyvedyktige. Underarten limosa hekker nesten bare i produktive grasareal på Jæren. Forskriftens regler om forbud mot slått før 15. juli medfører at graset ikke kan brukes som fôr, og at det må kjøpes inn fôr fra andre steder som erstatning for dette graset. Forskriften kommer dermed i konflikt med næringsinteressene.

I naturmangfoldloven § 24 første ledd bokstav b er følgende bestemt om restriksjonsnivået i et økologisk funksjonsområde:

”De hensyn som pålegges må ikke medføre en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk. Dersom summen av hensyn i etterkant av vedtaket gir restriksjoner som medfører en vesentlig vanskeliggjøring og et vesentlig tap, kan grunneier kreve at området vernes etter kapittel V eller at det gjøres unntak fra prioriteringen for de aktuelle områdene etter femte ledd.”

På denne bakgrunn ga Fylkesmannen i Rogaland i 2012, 2013 og 2014 alle grunneiere som ønsket det, dispensasjon fra forbudet mot tidlig slått. Norsk Ornitologisk Forening påklagde i 2012 Fylkesmannens vedtak. Miljødirektoratet avgjorde at et forbud mot slått, som medfører et anslått tap på ca. kr 30 000 per hekkende par for en grunneier, må anses som vesentlig vanskeliggjøring og vesentlig tap. Uten tilskudd til skjøtsel/tilpasset drift kan grunneier derfor kreve at området vernes etter naturmangfoldloven kapittel V eller at det gjøres unntak fra prioriteringen for de aktuelle områdene etter § 8. Det var dermed grunnlag for å gi dispensasjon slik Fylkesmannen hadde gjort, og klagen ble derfor ikke tatt til følge.

Det har likevel vært et høyt konfliktnivå knyttet til forvaltningen av svarthalespove, og grunneierne har bl.a. uttalt at de oppfatter sin situasjon som lite forutsigbar. Dette er bakgrunnen for departementets forslag om avprioritering av svarthalespove.

Konsekvenser av en avprioritering

Svarthalespoven vil fortsatt være beskyttet av aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven § 6. . Det følger av aktsomhetsplikten at enhver skal gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet som er i strid med forvaltningsmålet for arter § 5. For svarthalespove, som er en sterkt truet art, vil et uttak av et individ av arten kunne være i strid med § 5. Grunneier som ser eller på annen måte har kunnskap om hvor et reir med svarthalespoveegg eller individer av svarthalespove befinner seg, handler i strid med aktsomhetsplikten dersom vedkommende kjører over reir og individer  der dette enkelt kunne vært unngått. 

Selv om aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven kommer til anvendelse, innebærer avprioritering av arten i seg selv en svekkelse av beskyttelsen. Det er derfor en forutsetning for avprioritering er at det kommer på plass et eller flere andre virkemidler som kan ta vare på arten. Departementet viser her til utkast til Handlingsplan for svarthalespove (se vedlegg) og de mål for arten som følger av planen.

Slike aktuelle virkemidler kan være tilskudd. En avprioritering av svarthalespove fører imidlertid til at arten ikke lenger vil ha den særskilte forrang som prioriteringen innebærer. Den vil dermed ved søknader om tilskudd over Klima- og miljødepartementets kap 1420, post 82 Truet natur bli behandlet som andre truede arter. Det bør derfor også vurderes bruk av andre virkemidler deriblant andre virkemidler enn de som hører inn under miljøforvaltningen. På den bakgrunn ønsker Klima- og miljødepartementet innspill på andre mulige virkemidler som kan bidra til å ta vare på arten.

Konflikten slik vi kjenner den knytter seg videre til underarten limosa. Departementet ønsker derfor også synspunkter på om arten som sådan skal avprioriteres, eller om man skal begrense avprioriteringen til underarten limosa.

Med hilsen

Torbjørn Lange (e.f.)
avdelingsdirektør

Solveig Paulsen
seniorrådgiver 

Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Finansdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Fylkesmennene
Miljødirektoratet
Sametinget
Statens naturoppsyn
Landbruksdirektoratet
Økokrim
Politidirektoratet
Klepp kommune
Norges Naturvernforbund
Norges Bondelag
Norges Bonde- og Småbrukarlag
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)
Verdens naturfond (WWF) – Norge
Norges Miljøvernforbund
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og ungdom
Norsk Sau og Geit
NOAH
Norsk Ornitologisk forening