Høring av forslag til matrikkelforskrift mv.

Miljøverndepartementet sender vedlagt revidert forslag til forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) på alminnelig høring.

Departementet tar i høringen også opp behovet for tilpasninger i:
- forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) om unntak fra meldeplikt
- forskrift 7. oktober 2005 nr. 1219 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) om vedtak om gate og vegnavnskilt

Miljøverndepartementet ber, i forståelse med henholdsvis Datatilsynet og Samferdselsdepartementet, om høringsinstansenes synspunkter på endringer som berører disse forskriftene, som er gjengitt i dette brevet.

Frist for uttalelse er 1. april 2008.

Miljøverndepartementet ber om at kopi av høringsuttalelsen sendes på epost til postmottak@md.dep.no i form av ren tekst (TXT), rikt tekstformat (RTF) eller Microsoft word-format (DOC).

Forskriften gir utfyllende regler til lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven). Et tidligere forslag til forskrift ble sendt på høring 31. mars 2006.

Det foreliggende forslaget er revidert på bakgrunn av endringene i matrikkelloven fastsatt i lov 29. juni 2007 nr. 94, jf. Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) om lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering o.a. Departementet har i arbeidet med det foreliggende forslaget også tatt hensyn til uttalelsene som framkom i høringen i 2006. Departementet takker for alle bidragene til denne høringen. En samlet oversikt over alle høringsuttalelsene er lagt ut på Internett, se adressen under.

Ikraftsetting av forskriften og oppheving av delingsloven
Kommunene tar for tiden i bruk det nye matrikkelsystemet. Dette skjer med hjemmel i forskrift 9. februar 2007 nr. 151 om iverksetting av matrikkelen. De første kommunene gikk over til matrikkelen i november 2007. Den versjonen av matrikkelsystemet som nå tas i bruk, er tilpasset saksbehandlingsreglene etter gjeldende delingslov.

Etter planen vil de fleste kommunene ha gått over til nytt system i løpet av 2008, men for noen kommuner er planlagt overgang fastsatt til februar 2009. Statens kartverk har ikke fastsatt noen endelig dato for når ny versjon av matrikkelsystemet tilpasset saksbehandlingsreglene i matrikkelloven kan tas i bruk. Så langt anbefaler Statens kartverk at ny versjon av systemet ikke tas i bruk før etter at alle kommunene har tatt i bruk den nåværende versjonen av matrikkelsystemet. Departementet finner det lite hensiktsmessig å iverksette nye saksbehandlingsregler før det foreligger en versjon av matrikkelsystemet som er tilpasset den nye loven.

Departementet foreslår på denne bakgrunnen at forskriften ikke settes i kraft tidligere enn 1. mars 2009.

Det vil være dette tidspunktet som vil markere overgangen til saksbehandling etter matrikkelloven. Fra samme tidspunkt oppheves delingsloven og signalloven, og endringer i annet lovverk settes i kraft.

Departementet tar gjerne i mot synspunkter om tidspunktet for ikraftsetting, herunder om behovet for eventuell tidligere eller senere ikraftsetting av regler knyttet til særskilte forhold.

Tidligere eller senere ikraftsetting knyttet til særskilte forhold
Departementet har vurdert om reglene for anleggseiendom, jordsameie eller grensejustering bør settes i kraft tidligere enn de øvrige reglene, men fremmer ikke forslag om dette. Departementet antar at de foreslåtte reglene om anleggseiendom og grensejustering vil kunne fungere veiledende for registrering av volum og grensejustering etter delingsloven, og i en overgangsperiode vil kunne tilfredsstille behovet for håndtering av disse to sakstypene. Når det gjelder registrering av jordsameie, foreslår departementet å avvente iverksettingen av matrikkelforskriften.

Departementet vil legge fram for Datatilsynet spørsmålet om det er behov for å fastsette unntak fra reglene om meldeplikt etter personopplysningsloven før de øvrige reglene.
 
Departementet foreslår utsatt ikraftsetting av matrikkellovens saksbehandlingsregler for Svalbard, og for reglene om føring av påbud som gjelder bruk av grunn eller bygninger. Departementet vil komme tilbake med forslag til regler på disse områdene i en egen høring når forskriftene som nå er på høring, er vedtatt.

Departementet varslet i den forrige høringen at det kan være aktuelt å låse nåværende kommuneinndeling i matrikkelen. Departementet vil eventuelt følge opp et slikt forslag på et senere tidspunkt.

Forarbeidene til loven forutsetter at bestemmelsene i loven om krav om klarlagt grense før tinglysing av hjemmelsovergang, jf. matrikkelloven § 7, skal gis utsatt iverksetting. Departementet foreslår derfor ingen bestemmelser om dette nå.

Endringer i forhold til tidligere forslag
Forslaget er endret på en rekke punkter som følge av lovendringen i 2007. Lovendringen har også gjort det naturlig å endre rekkefølgen og oppbyggingen av forskriften. Dette har særlig fått betydning for bestemmelsene som gjelder saker som krever oppmålingsforretning. Forslaget er som nevnt, også revidert på bakgrunn av uttalelsene fra høringen i 2006.

Departementet har valgt å følge råd fra Justisdepartementet om å bruke fortløpende paragrafnummerering. Det er utarbeidet en sammenstilling som viser sammenhengen mellom gammel og ny paragrafnummerering. Sammenstillingen er lagt ut på Internett sammen med øvrig høringsmateriale, se adresse under.

Departementet har søkt å utforme forskriften med sikte på at den skal utfylle lovens bestemmelser uten å gjenta loven. Det betyr at lov og forskrift må leses i sammenheng. I noen tilfeller kan dette svekke den samlede forståelsen av regelverket. For å bedre forståelsen har departementet prøvd å gi utfyllende veiledning om både lov og forskrift i merknadene til forskriftsbestemmelsene. Statens kartverk vil i tillegg utarbeide et utfyllende veiledningsmateriale til loven og forskriften så snart forskriften er vedtatt.

Opplysninger om bygning
Flere høringsinstanser uttalte i 2006 at opplysninger som vanskelig lar seg holde à jour, ikke bør være en del av matrikkelen. Dette gjelder først og fremst forhold knyttet til bygning som tiltakshaver kan endre uten at vedkommende er forpliktet til å gi kommunen beskjed, f.eks. opplysninger om næringsgruppe og antall rom. Datatilsynet stilte spørsmål ved behovet for å registrere bygningsinterne opplysninger. Departementet har lagt vekt på uttalelsen til Statistisk sentralbyrå som peker på at dette er sentrale opplysninger for et bygningsregister. Opplysningene er derfor tatt med i det reviderte forslaget.

Behov for unntak fra meldeplikt etter personopplysningsloven
Departementet har vært i kontakt med Datatilsynet om unntak fra meldeplikt for behandling av et avgrenset antall matrikkelopplysninger, jf. matrikkelloven § 30 sjuende ledd. Datatilsynet anbefaler at et eventuelt slikt unntak i stedet bør hjemles i forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften). Miljøverndepartementet er enig i dette. Departementet viser bl.a. til at det kan være behov for å unnta flere typer behandling fra meldeplikten enn hva det er hjemmel for å unnta etter matrikkelloven. Departementet ser også hensiktsmessigheten ved å samle denne type unntak i personopplysningsforskriften. Departementet foreslår en henvisning i matrikkelforskriften til unntaksbestemmelsene i personopplysningsforskriften, jf. forslag til forskrift § 11.

Unntak fra meldeplikten kan tas inn som en ny bestemmelse i personopplysningsforskriften kapittel 7, f.eks. som ny § 7-8a på følgende måte:

Ny § 7-x Unntak for behandlinger av matrikkelopplysninger
Behandling av personopplysninger i tilknytning til føring av matrikkelen er unntatt fra melde- og konsesjonsplikt jf. matrikkeloven § 22 femte ledd.
Utlevering fra av personopplysninger fra matrikkelen og behandling på mottakerens hånd for de formål som er nevnt i matrikkeloven § 30 første ledd, er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningsloven § 31 første ledd. Unntak gjelder også for utelevering av personopplysninger etter matrikkelloven § 30 andre og tredje ledd.

Merknad til bestemmelsen
Første ledd. Matrikkelen inneholder kun unntaksvis sensitive personopplysninger. Behandling av personopplysning i forbindelse med føring av matrikkelen er unntatt fra personopplysningslovens bestemmelser om melding og konsesjon jf. matrikkelovens § 22 femte ledd. Det gjøres av pedagogiske hensyn en henvisning til denne bestemmelsen.

Andre ledd innebærer at verken utleveringen av matrikkelopplysningene eller behandlingen på mottakerens hånd for de formålene som er nevnt i matrikkelloven § 30 første ledd er meldepliktig. Det samme gjelder utlevering etter bestemmelsens andre ledd. De øvrige bestemmelsene i personopplysningsloven og personopplysningsforskriften gjelder imidlertid fullt ut, blant annet kravene til informasjonssikkerhet.

Behandling på mottakerens hånd, for andre formål enn det som fremgår av matrikkeloven § 30 første ledd, kan utløse meldeplikt, jf. personopplysningsloven § 31. Det vil være avhengig av formålet med behandlingen. Dersom for eksempel en entreprenør ønsker å opprette et register over matrikkelopplysninger for en hel kommune for generelt å lette sitt arbeid med byggesaker, vil dette utløse meldeplikt etter de ordinære bestemmelser.

En del behandlingsformål vil være omfattet av eksisterende unntak, for eksempel personopplysningsforskriften §§ 7-7 behandling av kunde-, abonnent- og leverandøropplysninger, og 7-8 opplysninger i boligforhold.

Miljøverndepartementet har forelagt spørsmålet for Datatilsynet som vil vurdere en slik løsning på bakgrunn av Miljøverndepartementets høring.

Forholdet mellom skiltforskriften og matrikkelforskriften
Etter forskrift 7. oktober 2005 nr. 1219 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) kan regionvegkontoret treffe vedtak om å sette opp eller ta ned offentlige trafikkskilt, jf. § 29. Dette gjelder også skilt 729 Gate-/vegnavnskilt. Kommunene har et tilsvarende ansvar for skilting av vegnavn etter forskrift 19. oktober 1979 nr. 4 til lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom … (delingsforskriften), jf. nr. 15.2. De fleste kommunene og regionvegkontorene samarbeider godt om vegnavnskiltingen, men vi er kjent med at det i noen tilfeller har oppstått problemer.

Miljøverndepartementet foreslår en harmonisering ved at regionvegkontoret får ansvaret for vegnavnskilting for riks- og fylkesveger også etter matrikkelforskriften, jf. forslag til § 57 første ledd.

I praksis må kommunene og regionvegkontorene fortsatt samarbeide tett om denne skiltingen. Det kan være aktuelt å la dette komme til uttrykk i skiltforskriften, for eksempel ved at § 29 får tilføyd et nytt nr. 3 slik:
For skilt 729 Gate-/vegnavnskilt treffer kommunen vedtak også for privat veg. Før regionvegkontoret eller kommunen fatter vedtak om slikt skilt skal henholdsvis kommunen og regionvegkontoret få uttale seg.

Miljøverndepartementet har forelagt spørsmålet for Samferdselsdepartementet som finner det spesielt aktuelt at kommunene kan gis myndighet til å treffe vedtak for privat veg. Samferdselsdepartementet synes det er mer usikkert hvorvidt det er tjenlig at kommunen gis slik myndighet der privat eller kommunal veg står i tilknytning til riks- eller fylkesveg. Samferdselsdepartementet finner det kunstig å innta en bestemmelse om overprøvingsrett for vedtak om skilt 729 i skiltforskriften, all den stund slike skilt er perifere i forhold til andre skilt det fattes vedtak for med hjemmel i skiltforskriften § 29.

Samferdselsdepartementet viser forøvrig til at enkelte kommuner i dag fatter vedtak om lokale forskrifter som ikke er i samsvar med gjeldende skiltforskrift. Et eksempel er lokal forskrift for en kommune fra juni 2007 der det heter at ”Størrelsen på nummerskilt og henvisningsskilt skal være i samsvar med Statens vegvesens skiltnormer, hhv. skilt 770 og 766, slik som vist i Håndbok til delingsloven”. Henvisningen til Statens vegvesens skiltnorm er her feil da skilt 770 (husnummerskilt) har gått ut av normen og skilt 766 har fått ny benevning 729 Gate-/vegnavnskilt. Miljøverndepartementet viderefører i forslag til matrikkelforskrift gjeldende adgang for kommunene til å gi lokale forskrifter om adresser og skilting, jf. forslag til § 59. Overstående eksempel reiser spørsmålet om normeringen av adresseskilt som ikke framgår av skiltnormalen til Statens vegvesen, bør skje via en sentral skiltnormal utarbeidet av Statens kartverk i stedet for via denne type lokale forskrifter.

Endringer i andre forskrifter
Departementet foreslår en endring i forskrift 9. februar 2007 om iverksetting av matrikkelen om overføring av data fra kommunale grunneiendoms-, adresse- og bygningsregistre (GAB), og digitale eiendomskart (DEK).

Departementet antar også at det kan være aktuelt å foreslå tilpasninger i forskrift 1. november 1995 nr. 869 om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing om utforming av melding fra kommunen til tinglysingsstyresmakten. Departementet vil ta spørsmålet opp med Justisdepartementet med utgangspunkt i det foreliggende forslaget til matrikkelforskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Ot. prp. nr. 57 (2006-2007) Om lov om eigedomsregistrering redegjør for økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget. Kommunene må i forbindelse med ikraftsettingen av forskriften fastsette nytt gebyrregulativ for matrikkelføringen. Saker som er påbegynt eller rekvirert etter delingslovens regler, skal følge gebyrregulativ etter delingsloven. Miljøverndepartementet viser i tillegg til behovet for endringer i de forskriftene som det er redegjort for over. Etter departementets vurdering har forslaget ingen konsekvenser av betydning ut over dette.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til avdelingsdirektør Kurt Ellingsen, telefon 22 24 59 24, eller seniorrådgiver Dag Høgvard, telefon 22 24 59 17.

Med hilsen

Tom Hoel (e.f.)
ekspedisjonssjef

Kurt Ellingsen
 avdelingsdirektør

Vedlegg

Utkast til forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) mv. med merknader (pdf)

Sammenstilling av forslaget mot høringsutkastet fra 2006 (forskriftsspeil) (pdf)

Høringsuttalelser 2006 (pdf) (NB! 299 s.)

Departementene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
Arkitektbedriftene i Norge
Avinor AS
Bergvesenet
Boligprodusentenes forening
Brønnøysundregistrene
Byggenæringens landsforening
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Den norske stats husbank
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Domstolsadministrasjonen
Eiendomsmeglerforetakenes forening
Energibedriftenes landsforening
Entreprenørforeningen – Bygg og anlegg (EBA)
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finnmarkseiendom
Forbrukerrådet
Forsvarsbygg
Geoforum
Geomatikkbedriftenes landsforening
Huseiernes landsforbund
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Gjøvik
Jernbaneverket
Kommunenes sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Naturviterne
Norges Bondelag
Norges byggforskningsinstitutt
Norges bygg- og eiendomsforening
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges ingeniørorganisasjon (NITO)
Norges Skogeierforbund
Norges Takseringsforbund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk Byggtjeneste
Norsk Eiendomsinformasjon AS
Norsk institutt for skog og landskap
Norsk Kommunalteknisk Forening
Norsk Polarinstitutt
Norsk presseforbund
Norsk redaktørforening
Norske Arkitekters Landsforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund A/L (NBBL)
Norske Jordskiftekandidaters Bedriftsforening
Norskog
NSB Eiendom AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
Opplysningsvesenets fond
Posten Norge AS
Reindriftsforvaltningen
Riksantikvaren
Riksarkivaren
Riksrevisjonen
ROM eiendom AS
Rådgivende ingeniørers forening
Sámediggi - Sametinget
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Standard Norge
Statens bygningstekniske etat
Statens forurensingstilsyn
Statens Innkrevingssentral
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Statnett SF
Statsbygg
Statskog SF
Sysselmannen på Svalbard
Tekna - Norges Jordskiftekandidatforening
Tomtefesterforbundet
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Økokrim