Høring av forslag til ny avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget

Klima- og miljødepartementet legger med dette frem forslag til en ny avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget. Forslaget er basert på forhandlinger som har pågått siden 2012, og som nå er avsluttet.

Forslag til ny avtale med to vedlegg, vedlegg 1 med kart over virkeområdet og vedlegg 2 med forslag til nye fiskeregler, sendes nå på høring både i Norge og Finland. Etter høringen vil saken bli fulgt opp med sikte på at ny avtale og nye fiskeregler kan tre i kraft før fiskesesongen 2017.

Vi ber om at eventuelle merknader til det vedlagte forslaget sendes Klima- og miljødepartementet senest 12. august.  Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova og blir publisert under høringsuttalelser.  Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til underliggende etater eller virksomheter. Liste over høringsinstanser er vedlagt.

Vi gjør oppmerksom på at departementet har funnet det riktig å sende avtalen på høring, selv om dette ikke er påkrevet etter Utredningsinstruksen.

1 Innledning

Tana er grensevassdrag mellom Norge og Finland og ett av verdens største vassdrag med atlantisk laks. Nesten 70 % av nedslagsfeltet ligger i Norge. Vassdraget har en lang rekke små og store sideelver som er lett tilgjengelig for oppvandrende laks, og det er anslått at det finnes mer enn 30 enkeltbestander av laks i vassdraget. Den årlige fangsten i Tana er den høyeste i noe enkeltstående vassdrag i hele utbredelsesområdet til atlantisk laks. I enkelte år har Tana stått for over 20 % av all elvefangst i Europa og 50 % av all elvefangst i Norge. Vassdraget er blant de siste store laksevassdragene som fortsatt er relativt upåvirket av annen menneskelig aktivitet enn fiske. Et spesielt trekk ved Tana er bruken av tradisjonelle fiskemetoder med bundne redskap som stengsel, drivgarn og stågarn. Fisket i vassdraget har stor betydning for lokalbefolkningen og for samene som urfolk.

Fisket i Tana har siden 1873 vært regulert gjennom en bilateral avtale mellom Norge og Finland. Den nåværende avtalen er fra 1990, og har over tid lagt grunnlaget for et for høyt fiskepress på laksebestandene og for utvikling av en omfattende fisketurisme som er til hinder for lokalbefolkningens tilgang til fiske. Dagens forvaltning er dermed både i strid med kravene til et bærekraftig laksefiske og med hensynet til lokalbefolkningens rettigheter og interesser.

På denne bakgrunn tok Norge initiativ til forhandlinger med Finland om en ny avtale i slutten av 2010. Den norske forhandlingsdelegasjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon våren 2012, med representanter fra Klima- og miljødepartementet (ledelse), Utenriksdepartementet, Miljødirektoratet, Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning. Etter felles forberedelser ble forhandlingene igangsatt sommeren 2012. Det opprinnelige målet var å få på plass en ny avtale fra 2015, men dette ble senere utsatt til 2016 og nå altså til 2017.

2 Hovedformålene med den nye avtalen

Omfattende vitenskapelige undersøkelser og analyser, først og fremst i regi av en felles norsk-finsk forskningsgruppe, viser at utviklingen for laksebestandene i Tanavassdraget over tid har vært betydelig svakere enn i andre laksevassdrag i regionen. De faglige analysene viser også at dette i all hovedsak skyldes et for omfattende fiske. Hovedformålet med den nye avtalen er å snu denne utviklingen og å gjenoppbygge bestandene slik at vassdragets potensial for lakseproduksjon blir utnyttet til beste for de verdier, rettigheter og interesser som er knyttet til laksen og laksefisket. Dette kan bare oppnås ved å redusere fiskepresset, og i forslaget til nye fiskeregler tas det sikte på å redusere dette med om lag en tredjedel. Effekten av de foreslåtte fiskereguleringene er imidlertid usikker, og det er derfor nødvendig å følge bestandsutviklingen nøye i årene fremover.

Det er også påkrevet med en fleksibel forvaltning som gjør det mulig å endre reguleringene i fisket dersom dette er nødvendig for å oppnå målsettingen om gjenoppbygging. Det andre helt sentrale formålet er å få bedre kontroll med turistfisket i vassdraget, slik at dette ikke er til hinder for lokalbefolkningens tradisjonelle fiske. Et hovedtiltak for å oppnå dette er at antallet fiskekort som kan selges til tilreisende fiskere, som i dag er ubegrenset, fastsettes til maksimalt 22 000 døgnkort som fordeles likt mellom Norge og Finland. Det er også tilstrebet en rimelig byrdefordeling mellom de ulike gruppene av fiskere.

3 Nærmere om de enkelte bestemmelser i avtalen

Fortalen understreker ansvaret for å bevare fiskebestandene i Tanavassdraget, og vektlegger betydningen naturressursene har for samene som urfolk og andre fiskerettshavere. Forvaltningen skal være inkluderende og sikre bred medvirkning fra lokale fiskerettshavere og andre lokale interesser.

Artikkel 1 angir at avtalens formål er å bidra til at fiskebestandene i Tanavassdraget forvaltes på en økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig måte basert på den beste tilgjengelige kunnskap, både vitenskaplig og tradisjonell.

Artikkel 2 fastslår at avtalen med vedlegg gjelder på riksgrensestrekningen mellom Norge og Finland i Tanaelva, Anárjohka og Skiehččanjohka.

Artikkel 3 forplikter partene til å innføre nasjonale forskrifter og regler for de lakseførende strekningene i Tanavassdragets sidevassdrag og i nedre norske del.

Artikkel 4 omhandler at partene i fellesskap skal utarbeide en forvaltningsplan for laksebestandene i vassdraget. Det oppstilles krav til hva en forvaltningsplan skal inneholde. Dersom laksebestander er på et nivå som ligger under fastsatte forvaltningsmål, skal forvaltningsplanen legge til rette for gjenoppbygging av bestandene. Planen evalueres og endres ved behov. Fiskerettshavere skal medvirke i planarbeidet.

Artikkel 5 fastsetter at partene skal ha felles fiskeregler på grenseelvstrekningen. Fiskereglene skal være et vedlegg til avtalen, og vil være en integrert del av denne. Reglene gjelder i fem år fra avtalens ikrafttredelse, og gjelder deretter i perioder på sju år. Fiskereglene skal inkludere forhåndsavtalte reguleringstiltak, som det årlig vurderes behov for å anvende.

Artikkel 6 gir adgang til å fravike fiskereglene om det er nødvendig for å sikre den ønskede utviklingen. Bestemmelsen lister opp aktuelle tiltak og fastslår at disse kan begrenses til å gjelde for en del av avtaleområdet, for angitte fiskesesonger eller for den enkelte fiskemetode. Bestemmelsene skal være tidsbegrenset, og kan ikke gjelde for mer enn tre fiskesesonger om gangen. Bestemmelsen er vesentlig for en fleksibel forvaltning av laksebestandene.

Artikkel 7 fastslår at fiskereglene skal vurderes årlig av en felles overvåkings- og forskningsgruppe og ansvarlige myndigheter. Fiskerettshaverne skal involveres i vurderingene.

Artikkel 8 angir at plikten til å betale fiskeravgift følger bestemmelsen i det landet der fiskekortet løses.

Artikkel 9 inndeler grenseelvstrekningen i fiskesoner for tilreisendes fiske fra båt og strand.

Artikkel 10 omhandler salg av fiskekort.

Artikkel 11 omhandler oppsyn med fisket.

Artikkel 12 innebærer at partene skal samarbeide om overvåking av og forskning på fiskebestandene i vassdraget gjennom en felles overvåkings- og forskningsgruppe med to representanter for hver part. Lokale fiskerettshavere skal involveres i arbeidet.

Artikkel 13 fastslår at partene skal ha et felles elektronisk fangstregister, og at fiskerne er forpliktet til å innrapportere opplysninger om fiskeinnsats og fangster.

Artikkel 14 forplikter partene til å unngå fysiske inngrep og forurensning som kan medføre skade på fiskebestandene eller fiskeutøvelsen.

Artikkel 15 omhandler biologisk påvirkning. Partene skal iverksette tiltak for å beskytte fiskebestandene mot smittsomme fiskesykdommer og introduksjon av fremmede arter eller bestander i Tanavassdragets nedbørfelt. Det er ikke tillatt å tømme vann fra eller rense fisk fra annet vassdrag. Fiskeutstyr, båter og andre transportmidler som har vært benyttet i annet vassdrag skal være helt tørt eller desinfisert før det kan benyttes i nedbørfeltet.

Artikkel 16 har bestemmelser om særskilte situasjoner der fiskebestandene er truet av forurensning eller andre miljøpåvirkninger.

Artikkel 17 fastsetter at partenes ansvarlige myndigheter skal samarbeide om alle spørsmål som berører fiskebestandene og vannmiljøet i vassdraget. Også dette vil forutsette et nært samarbeid mellom statlige myndigheter og den lokale fiskeforvaltningen. Avtalen kan evalueres og endres ved overenskomst mellom partene.

Artikkel 18 fastsetter regler om fremgangsmåte for løsning av eventuelle tvister mellom partene.

Artikkel 19 omhandler oppsigelse av avtalen.

Artikkel 20 fastslår at nasjonal lovgivning gjelder for straffereaksjoner.

Artikkel 21 sier at overenskomsten av 1. mars 1989 med forskrifter oppheves ved ikrafttredelse av denne avtalen.

Artikkel 22 har bestemmelser om ikrafttredelse og undertegnelse av avtalen.

Vedlegg 1 til avtalen består av kart som viser avtalens virkeområde.

Vedlegg 2 til avtalen beskriver felles fiskeregler for grenseelvestrekningen.

4 Nærmere om fiskeregler på grenseelvstrekningen

Fiskereglene er en integrert del av avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget, og de endelige reglene vil senere bli nedfelt i forskrift.

§ 1 fastsetter virkeområdet for fiskereglene.

§ 2 fastslår de ulike grupper fiskere som er berettiget til å kjøpe fiskekort. På finsk side er det fire slike grupper, på norsk side tre. På finsk side er det to grupper av fiskerettshavere med rettigheter i henhold til den finske fiskeloven § 4. Dette er henholdsvis fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler og ikke fast bosatte med eiendom og tilhørende fiskerett. Videre omfattes personer som er fast bosatt i elvedalene uten å være fiskerettshavere, samt tilreisende fiskere.

På norsk side deles fiskerettshaverne inn i garnfiskeberettigete etter Tanaloven § 4, og stangfiskeberettingete etter Tanalovens § 5, samt tilreisende fiskere.

§ 3 gjentar at plikten til å betale fiskeravgift følger landet hvor fiskekort kjøpes.

§ 4 angir de ulike kategorier fiskekort på grenseelvstrekningen; generelt fiskekort for lokale fiskere, stangfiskekort for lokale, samt båtfiskekort og strandfiskekort.

§ 5 fastsetter det maksimale antallet båtfiskekort og strandfiskekort per fiskesesong til 22 000 døgnkort, fordelt likt mellom Norge og Finland og mellom båt- og strandfiskekort. Kortene er fordelt på ulike fiskesoner (i tabell). En kvote på høyst en tredjedel av døgnfiskekortene som selges i Finland kan reserveres for ikke-fastboende fiskerettshavere. Også denne kvoten fordeles likt mellom stangfiskekort og båtfiskekort.

§ 6 bestemmer hvilke fiskeredskaper som er tillatt for ulike fiskearter.

§ 7 angir den generelle ukefredningen fra søndag kl. 18 til mandag kl. 18.

§ 8 omhandler fiskesesongen for stang og håndsnøre, som er fra 1. juni til 20. august for fastboende med fiskerett. Sesongen er ulik for ulike grupper av fiskere, slik at lokale fiskere har en lengre sesong enn tilreisende fiskere. Båtfiskekort og strandfiskekort for tilreisende gir en fiskeperiode fra 10. juni til 10. august. For ikke-lokale med eiendom er perioden 1. juni til 10. august.

§ 9 omhandler regler og fisketider for strandfiskekort og båtfiskekort. For tilreisende fiskere er fiskedøgnet fra kl. 22 til kl. 15, mens fiskedøgnet for fast bosatte og for ikke fastboende med eiendom er fra kl. 22 til kl. 22. For tilreisende fiskere uten fiskerett er det stilt krav om lokal roer i perioden fra kl. 18 til kl. 06.

§ 10 regulerer tillatt agn ved fiske med båtfiskekort og strandfiskekort.

§ 11 gir regler for bruk av agn og krokredskap ved stangfiske.

§ 12 fastsetter forbudsområder for stangfiske.

§ 13 slår fast at fiske med drivgarn kan foregå i perioden 1. juni til 15. juni i to døgn per uke.

§ 14 oppgir at fiske med settegarn er tillatt i perioden 1. juni til 31. juli, med unntak av Anárjohka der sesongen varer til 12. august ved visse forutsetninger. Fra 16. til 31. juli er fiske med settegarn tillat tre døgn per uke, mens det i sesongen for øvrig kan fiskes i to døgn per uke.

§ 15 angir at stengselfiske er tillatt i perioden 1. juni til 31. juli.  Fra 1. til 15. juni kan det fiskes to døgn i uken, og fra 16. juni og ut sesongen tre døgn per uke.

§ 16 bestemmer at hver fiskerettshaver bare kan benytte en type garnredskap om gangen (drivgarn, stengsel eller settegarn).

§ 17 regulerer garnfiske etter andre fiskearter enn laks, sjøørret og sjørøye.

§ 18 setter visse begrensninger for fiske fra båt.

§ 19 omfatter ulovlige tiltak som skremming og forstyrrelse av fisk.

§ 20 fastsetter krav om merking av stengsler og settegarn.

§ 21 angir maskevidde og trådtype i settegarn, drivgarn og krokgarn i stengsel.

§ 22 setter krav til stengselets konstruksjon, samt angir figurer for festing av krokgarn og ledegarn.

§ 23 gir spesifikasjoner for settegarn for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

§ 24 gir spesifikasjoner for drivgarn.

§ 25 omhandler settegarn til fangst av andre fiskearter enn laks, sjøørret og sjørøye.

§ 26 krever at ingen del av stengsel eller settegarn må stå over djupålen i hovedløpet eller sideløp, og aldri nærmere motsatt elvebredd enn 10 meter.

§ 27 fastsetter forbudsområder for garnfiske, jf. vedlagt kart.

§ 28 omhandler krav om opptak av fangstredskap etter avsluttet fiskesesong.

§ 29 krever at laks, sjøørret og sjørøye som er mindre enn 30 cm skal gjenutsettes.

§ 30 bestemmer at fisker er pliktig til å føre tildelt fangstdagbok (elektronisk eller på papir) og rapportere angitte opplysninger om hver enkelt fanget fisk til et elektronisk fangstregister for Tanavassdraget.

§ 31 krever at fremmede arter (for eksempel pukkellaks og regnbueørret) som blir fanget skal avlives straks.

§ 32 forbyr å ta med agnfisk til eller å rense fisk fra andre vassdrag, eller bruke fisk som agn ved stangfiske i vassdragets nedbørfelt.

§ 33 krever at fiskeutstyr, samt båter som har vært benyttet i annet vassdrag, skal være tørt eller desinfisert før det kan benyttes i nedbørfeltet.

§ 34 omhandler forhåndsavtalte tiltak. Ukentlige fisketider reduseres med ett døgn i en del av eller på hele grenseelvstrekningen hvis det blir fastslått avvik i laksebestandenes tilstand sammenliknet med forvaltningsplanen. Bestemmelsen skal sikre at tiltak blir iverksatt raskt, dersom dette er nødvendig av hensyn til bestandssituasjonen.

§ 35 angir ulike forhåndsavtalte tiltak rettet mot de enkelte laksebestandene, med fastsatte perioder for henholdsvis 5 % og 10 % avvik. Fiske er ikke tillatt mellom mandag kl. 18 og tirsdag klokka 18 i de angitte periodene.

§ 36 omhandler regler for båtregister i Tanavassdraget.

§ 37 fastslår at partenes ansvarlige myndigheter i fellesskap fastsetter elveløpets bredde ved middels sommervannstand i hovedløp og biløp.

§ 38 gir adgang for ansvarlige myndigheter til å gi dispensasjon fra fiskereglene for tiltak som har vern eller utvikling av fiskestammer som formål.

Med hilsen

Lene Lyngby
ekspedisjonssjef

Lindis Nerbø
avdelingsdirektør

Vedlegg 1: Forslag til ny avtale (samt kartvedlegg)
Vedlegg 2: Forslag til nye fiskeregler

Kopi:
Utenriksdepartementet

Vedlegg 1: Forslag til ny avtale (samt kartvedlegg)
Vedlegg 2: Forslag til nye fiskeregler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet

Finansdepartementet

Sametinget

Miljødirektoratet

Statens naturoppsyn

Mattilsynet

Fylkesmannen i Finnmark

Finnmark fylkeskommune

Finnmarkseiendommen

Tana kommune

Karasjok kommune

Norsk institutt for naturforskning

Havforskningsinstituttet

Tanavassdragets fiskeforvaltning

Laksebreveiere i Tanavassdraget SA

Tanavassdragets fiskerettshavere

Tana stangfiskeforening

Tana og omegn sjølaksefiskeforening

Norges jeger- og fiskerforbund

Tana Jff  

Karasjok Jff  

Norske lakseelver