Høring av forslag til ny forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer

• Forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer (IB-forskriften)

Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut høring av forslag til ny forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer (IB-forskriften), samt endringer i forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 6-4. Høringen sendes ut i samråd med Finansdepartementet som fagansvarlig for tolloven. Endringer i tollforskriften vil bli fastsatt av Tolldirektoratet.

Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) kapittel 6 fastsetter regler om tollfritak for varer som skal innføres midlertidig til Norge og deretter gjenutføres. Tollfritak for landbruksvarer som innføres for bearbeiding og deretter gjenutføres, også omtalt som innenlandsk bearbeiding (IB), er hjemlet i tolloven § 6-4. I dag er ordningen for innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer (IB-ordningen) nærmere regulert i tollforskriften § 6-4, og forvaltes av tollmyndighetene i samarbeid med landbruksmyndighetene. I medhold av tollforskriften er det satt krav om at foretak som ønsker å benytte IB-ordningen, må søke om forhåndstillatelse fra tollmyndighetene. Slik tillatelse fra tollmyndighetene forutsetter samtykke fra Landbruksdirektoratet.

Frem til i dag har IB-ordningen for landbruksvarer kun i begrenset grad vært benyttet. Næringen forklarer dette med at de opplever ordningen som komplisert og ressurskrevende. Dersom innenlandsk bearbeiding skal være et reelt alternativ når eksportstøtte faller bort ved utgangen av 2020,1) bør ordningen forenkles og gjøres mer brukerrettet. På denne bakgrunn er det utredet forslag til nytt regelverk for ordningen, med sikte på å oppnå en mer effektiv og arbeidsbesparende ordning for både brukerne og myndighetene. Dette utredningsarbeidet ble gjort av tollmyndighetene og Landbruksdirektoratet i samarbeid.

* 1) I desember 2015 ble det enighet om en WTO-erklæring som innebar at all eksportstøtte til landbruksvarer skal avvikles senest innen utgangen av 2020.

En av konklusjonene fra denne utredningen er at ordningen bør forenkles gjennom å overføre avgjørelsesmyndigheten for innvilgelse av forhåndstillatelser til innenlandsk bearbeiding fra tollmyndighetene til landbruksmyndighetene. På denne måten unngår man en toleddet søknadsprosess, slik man har i dag, der to etater må ta stilling til søknaden. Dette innebærer at forskriftskompetansen for tillatelsesordningen vil bli tildelt Landbruks- og matdepartementet. Tildelingen av denne kompetansen vil bli gjort ved en regjerings-beslutning før ny forskrift fastsettes.

Landbruks- og matdepartementet foreslår at ordningen med forhåndstillatelse til innenlandsk bearbeiding inntas i en ny forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer (IB-forskriften). Reglene for tillatelsesordningen følger i dag av tollforskriften, og forslaget innebærer dermed i første rekke en flytting av dette regelsettet over til en forskrift underlagt Landbruks- og matdepartementet. Ut fra en målsetning om å gjøre IB-ordningen for landbruksvarer mer brukervennlig, fremmes det også forslag til noen materielle endringer i ordningen i samsvar med de anbefalingene som ble gitt i utredningen. For det første foreslås det en utvidelse av ordningens anvendelsesområde. Forslaget innebærer at de fleste av dagens begrensinger i vareslag omfattet av ordningen oppheves. Unntaket for fisk under tolltariffen kapittel 3 og fiskeprodukter som hører inn under tollposisjon 16.04 og 16.05, videreføres. For ytterligere å forenkle ordningen foreslås det også å oppheve dagens plikt for innehaver av tiltalelse til å føre et særskilt produksjons- og lagerregnskap. Det samme gjelder rapporteringsplikten til Landbruksdirektoratet hvert kvartal. Disse pliktene er begrunnet i hensynet til effektiv kontroll av bruken av ordningen. For fortsatt å kunne ivareta kontrollhensynet når disse pliktene oppheves, foreslås det samtidig noen mindre innstram-minger i den nye forskriften, sammenliknet med dagens ordning. Herunder foreslås det å innføre krav om at de varene som innføres må inngå i den varen som utføres, samt fjerne muligheten til å søke om fellestillatelser.

Overføringen av forskriftskompetansen for de materielle vilkårene for IB-tillatelse til Landbruks- og matdepartementet, vil ikke medføre noen endringer på tollmyndighetenes ansvarsområde for øvrig. Ettersom de materielle reglene i ordningen overføres til en egen forskrift må det imidlertid gjøres enkelte endringer i tollforskriften § 6-4.

For å sikre at høringsinstansene gis en helhetlig fremstilling av alle deler ved det nye regelverket for ordningen for innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer, har Landbruks- og matdepartementet og Tolldirektoratet valgt å presentere forslagene til regelverksendringer samlet i dette høringsbrevet. Endringer i tollforskriften vil bli fastsatt av Tolldirektoratet.

Det tas sikte på at endringene trer i kraft 1. januar 2020.

Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser. 

Høringsfristen er satt til 15. november 2019.

1. Bakgrunn

1.1 Generelt om dagens IB-ordning

IB-ordningen for landbruksvarer ble innført i forbindelse med at Norge tiltrådte WTO-avtalen den 1. januar 1995, og der avtalepartene forpliktet seg til å redusere bruken av eksportstøtte for landbruksvarer. Formålet med ordningen er å gi norsk næringsmiddelindustri anledning til tollfritak på utenlandske råvarer som skal inngå i eksportprodukter. Dette skal bidra til å skape konkurransedyktige vilkår for produksjon som er rettet mot eksportmarkedet, samt legge til rette for å kunne utnytte industriens kapasitet for å bidra til verdiskapning og sysselsetting i Norge. Formålet om å sikre gode rammevilkår for norsk eksportrettet nærings-middelindustri skal likevel avveies mot hensynet til avsetning og foredling av jordbruksråvarer i Norge.

I medhold av tolloven § 6-4 første ledd kan det gis tollfritak mot depositum eller annen sikkerhetsstillelse for landbruksvarer som en virksomhet innfører til Norge for bearbeiding, for deretter å gjenutføre. I tolloven § 6-4 tredje ledd gis det en kompetansehjemmel for at nærmere vilkår og forutsetninger for tollfritaket kan reguleres i forskrift. Denne forskrifts-kompetansen er i dag delegert til Tolldirektoratet,2) som har fastsatt nærmere regler for ordningen i tollforskriften §§ 6-4-1 til 6-4-12.
Ettersom forvaltningen av ordningen er en integrert del av norsk landbrukspolitikk og tollvernet for landbruksvarer, er det i tollforskriften § 6-4-2 satt krav om at foretak som ønsker å benytte seg av ordningen på forhånd må søke om tillatelse til innenlandsk bearbeiding. Det er denne IB-tillatelsen som gir virksomheter adgang til å innføre landbruksvarer tollfritt, bearbeide dem i Norge, og deretter gjenutføre dem som en bearbeidet vare eller del av en bearbeidet vare.

Tillatelsesordningen forvaltes i dag av tollmyndighetene i samarbeid med landbruks-myndighetene. Dette innebærer en toleddet søknadsprosess der tollmyndighetene har den formelle vedtakskompetansen, men Landbruksdirektoratet må samtykke til innvilgelsen av søknaden, jf. tollforskriften § 6-4-4. Ut fra kontrollhensyn er foretak som har tillatelse til innenlandsk bearbeiding i dagens regelverk, pålagt å føre et eget produksjons- og lager-regnskap (tollforskriften § 6-4-8), samt innrapportere innførte og utførte varer innenfor ordningen til Landbruksdirektoratet (tollforskriften § 6-4-9).

* 2) Forskrift 25. november 2008 nr. 1256 om delegering av Finansdepartementets myndighet etter lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) til Toll- og avgiftsdirektoratet

Som følge av at tollfritaket etter tolloven § 6-4 gjelder kun de landbruksvarene som innføres midlertidig for bearbeiding og deretter gjenutføres, skal det ved innførselen betales toll for restprodukter som fremkommer under bearbeidingen av den ufortollede varen, dersom restproduktene skal omsettes eller forbrukes i det norske tollområdet.3)

Tollfritak er videre betinget av at den midlertidig innførte landbruksvaren gjenutføres innen seks måneder regnet fra innførselen, jf. bestemmelsens annet ledd. Denne gjenutførsels-fristen kan i "særlige tilfeller" forlenges av tollmyndighetene etter søknad, jf. tollforskriften § 6-4-10 tredje ledd.4) Kravet til gjenutførsel kan for øvrig frafalles dersom varen blir destruert, men slik destruksjon kan bare skje dersom virksomheten får tillatelse fra tollmyndighetene.5)

51.2 Behov for forenkling
IB-ordningen for landbruksvarer har frem til i dag kun vært benyttet i begrenset grad. 6) Årsaken til dette er blant annet at næringen opplever ordningen som komplisert og ressurs-krevende med strenge krav til dokumentasjon og rapportering. I desember 2015 ble det enighet om en WTO-erklæring som innebærer at all eksportstøtte til landbruksvarer skal avvikles senest innen utgangen av 2020. I denne forbindelse vil IB-ordningen kunne legge til rette for at norsk næringsmiddelindustri kan opprettholde sin produksjon av leveranser til det utenlandske markedet. Dersom innenlandsk bearbeiding skal være et reelt alternativ når eksportstøtte faller bort, ser man et behov for å forenkle ordningen og gjøre den mer brukerrettet.

I brev datert 16. oktober 2017 gav Finansdepartementet Tolldirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til endringer i tollforskriften. Dette arbeidet ble gjort i samarbeid med Landbruksdirektoratet. Formålet med arbeidet var å finne frem til konkrete forenklingsforslag som vil gjøre ordningen mer egnet for næringen å benytte seg av, og samtidig sikre myndighetenes mulighet til å føre tilfredsstillende kontroll med ordningen.

Endelig rapport med forslag til endringer ble oversendt Finansdepartementet den 31. august 2018. I rapporten fremgår det at det i arbeidet har blitt lagt vekt på at forenklingsforslagene skal bidra til å gjøre reglene om innenlandsk bearbeiding mer brukervennlig og tilgjengelig for industrien, samtidig som forenklingene tar hensyn til kontroll og formålstjenlig administrasjon av ordningen. Tolldirektoratet og Landbruksdirektoratet foreslo derfor å forenkle søknads-prosessen ved å overføre avgjørelsesmyndigheten for innvilgelse av tillatelser fra tollmyndig-hetene til landbruksmyndighetene. På denne måten unngår man en toleddet søknads-prosess slik man har i dag, der to etater må ta stilling til søknaden. Gjennom en overføring av avgjørelsesmyndigheten oppnås en mer effektiv og arbeidsbesparende søknadsprosess for både brukerne og myndighetene.

* 3) Jf. tollforskriften § 6-4-6.
* 4) Dersom det er gitt samtykke til å anvende varer av samme slag og samme kvalitet som de varer som skal innføres for bearbeiding i medhold av § 6-4-5, må varen innføres senest innen utgangen av det påfølgende kalenderår etter utførselen av den bearbeidede varen, jf. § 6-4-10 annet ledd.
* 5) Jf. tollforskriften § 6-4-11 annet ledd. 
* 6) I 2017 var det fem foretak som benyttet seg av ordningen med innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer, mens det i 2018 var ni foretak.

Det ble i rapporten også foreslått andre forenklinger som oppheving av særskilt krav til produksjons- og lagerregnskap, samt foretakets rapporteringsplikt til Landbruksdirektoratet.

Ettersom disse pliktene er ment å ivareta kontrollhensyn, ble det samtidig foreslått visse innstramminger for å sikre hensynet til effektiv kontroll. For eksempel ble det foreslått å innføre krav om at de landbruksvarene som innføres må inngå i den varen som utføres, og som tillatelsen gjelder, samt fjerne muligheten for å søke om fellestillatelser. Videre ble det foreslått å utvide ordningens virkeområde gjennom å forenkle dagens definisjon av landbruksvare slik at den blir identisk med definisjonen av landbruksvare til teknisk bruk i tollforskriften § 5-7-2. Forslaget innebar at samtlige unntak i definisjonen, med unntak av dagens unntak for fisk og fiskeprodukter, oppheves.

I rapporten foreslås det også å forenkle bestemmelsen i tollforskriften § 6-4-6 om toll på restprodukter som skal omsettes eller forbrukes i tollområdet. Forslaget innebærer at restproduktene skal deklareres som ordinær innførsel når de er ferdig bearbeidet, og ikke ved innførselen av landbruksvaren slik det er i dag. Det er først da man vet hvor mye restprodukter som bearbeidingen eventuelt har medført, og hvor mye toll man skal betale.

Finansdepartementet gav høsten 2018 sin tilslutning til de forslag som ble fremmet i rapporten, herunder overføring av avgjørelsesmyndigheten etter tillatelsesordningen til landbruksmyndighetene. At avgjørelsesmyndigheten for tillatelsesordningen overføres fra tollmyndighetene til landbruksmyndighetene medfører at forskriftskompetansen for tillatelsesordningen må tildeles Landbruks- og matdepartementet.

Denne kompetanseoverføringen er ikke ment å endre den etablerte arbeidsfordelingen mellom landbruksmyndighetene og tollmyndighetene. Selv om de materielle vilkårene for å få forhåndstillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer fastsettes i forskrift vedtatt av Landbruks- og matdepartementet, vil ikke dette medføre noen endringer i tollmyndighetenes ansvarsområde for øvrig. Bestemmelser om tollbehandling for innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer skal fortsatt ligge i tollmyndighetenes regelverk. Dette betyr for eksempel at regler om sikkerhetsstillelse, gjenutførelsesfrist, toll på restprodukter og destruksjon fortsatt vil være regulert i tollforskriften. Ettersom de materielle reglene i tillatelsesordningen overføres til en egen forskrift, vil det imidlertid måtte gjøres endringer i tollforskriften § 6-4. Videre vil tollmyndighetenes generelle kontrollhjemler gjelde som før.

I det videre redegjøres det i kapittel 2 for Landbruks- og matdepartementets forslag til ny forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer. Tolldirektoratets forslag til endringer i tollforskriften presenteres i kapittel 3.

De forslag som fremmes i dette høringsbrevet bygger på de forenklingsforslagene som ble lagt frem i Tolldirektoratets og Landbruksdirektoratets rapport til Finansdepartementet.

2. Forslag til ny forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer

2.1 Formålet med ordningen

Gjeldende rett
Formålet med ordningen for innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer er å gi norsk næringsmiddelindustri anledning til tollfritak på utenlandske råvarer som skal inngå i eksportprodukter. Tollfritaket etter tolloven § 6-4 skal bidra til å skape konkurransedyktige vilkår for produksjon som er rettet mot eksportmarkedet, samtidig som det gir mulighet for å utnytte industriens kapasitet, og således bidra positivt til verdiskapning og sysselsetting i Norge. Formålet om å sikre gode rammevilkår for norsk eksportrettet næringsmiddelindustri skal likevel avveies mot hensynet til avsetning og foredling av jordbruksråvarer i Norge. Dette skal sikre at ordningen ikke går utover landbruksnæringens behov for avsetning til bearbeid-ingsindustrien.

Det er i dag ikke inntatt en særskilt formålsbestemmelse for IB-ordningen i tollovgivningen.

Departementets forslag

Departementet foreslår å forskriftsfeste formålet for ordningen for innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer i en egen formålsbestemmelse i forskriften, se utkast til IB-forskrift § 1. Formålsbestemmelsen vil ha betydning både for tolkningen av de enkelte bestemmelsene i forskriften og for det skjønn forvaltningen utøver i medhold av forskriften. Bestemmelsen vil dermed ha en rettslig betydning, selv om den i seg selv ikke innebærer noen bindende materiellrettslig regulering.

2.2 Ordningens virkeområde

Gjeldende rett
Definisjonen av begrepet "landbruksvare", som i dag er inntatt i tollforskriften § 6-4-1, fastlegger virkeområdet for IB-ordningen for landbruksvarer. Bestemmelsen fastsetter at med "landbruksvare" skal forstås en vare som hører under tolltariffen kapittel 1 til 23 og tolltariffens posisjoner 35.01, 35.02 og 35.05, og avgrenses mot bestemte vareslag som det ikke kan gis tillatelse til innenlandsk bearbeiding av. Disse unntakene er oppregnet i bestemmelsens bokstav a til i:

a) fisk og fiskeprodukter som hører under tolltariffen kapittel 3 eller 16,
b) vare som brukes ved fremstilling av vare innenfor tolltariffen kapittel 24 til 97, unntatt fremstilling av vare som hører under tolltariffen posisjoner 35.01, 35.02 og 35.05,
c) levende dyr,
d) avlsmateriale,
e) dyrefôr og produkter til dyrefôr,
f) levende trær og andre planter, løker, røtter og lignende, avskårne blomster og blad til pryd som hører under tolltariffen kapittel 6,
g) frø, frukter og sporer av det slag som skal brukes som såvare som hører under tolltariffen posisjon 12.09,
h) såkorn,
i) settepoteter som hører under tolltariffen posisjon 07.01.

Departementets forslag
Bestemmelsen om ordningens virkeområde foreslås videreført i IB-forskrift § 2. Ut fra et formål om å gjøre ordningen mer brukervennlig, foreslås det imidlertid en utviding av ordningens vareomfang.

I rapporten pekes det på at erfaringen med forvaltningen av ordningen viser at en rekke av dagens begrensninger i vareomfanget er lite hensiktsmessig. For eksempel har bedrifter som har søkt om tillatelse til innenlands bearbeiding av dyrefôr fått avslag fordi det faller utenfor virkeområdet i bestemmelsen. Det er imidlertid ingen landbrukspolitiske hensyn som tilsier at disse bedriftene ikke skulle kunne få utnytte ledig kapasitet til å produsere dyrefôr for eksportmarkedet. Det foreslås derfor at samtlige unntak i definisjonen, med unntak av dagens unntak for fisk og fiskeprodukter som hører under tolltariffen kapittel 3 eller 16, oppheves. Det vises videre til at forslaget også innebærer en forenkling av dagens definisjon av landbruksvare ved at den blir identisk med definisjonen av landbruksvare til teknisk bruk i tollforskriften § 5-7-2.

Landbruks- og matdepartementet er enig i at IB-ordningen bør utvides. Dette vil gjøre ordningen mer fremtidsrettet og fleksibel for brukerne. På denne bakgrunn foreslås det at virkeområdet for ordningen knyttes til de varene som anses som "landbruksvare" etter EØS-avtalens definisjoner, med unntak for tolltariffen kapittel 1 (levende dyr) som det ikke er hensiktsmessig å bruke ordningen til. Dette innebærer at vareomfanget vil omfatte tolltariffens kapittel 2 – 24, samt varenumre nevnt i EØS-avtalen protokoll 2 og 3, med unntak av fisk og fiskeprodukter, som hører under tolltariffen kapittel 3 eller tollposisjon 16.04 og 16.05.

Departementet ser ikke behov for noen ytterligere avgrensning av ordningen. Behovet for å ivareta hensynet til avsetning og foredling av norske landbruksvarer vil bli tilstrekkelig ivaretatt gjennom den næringspolitiske vurdering av om tillatelse til innenlandsk bearbeiding skal gis, jf. utkastets § 3 annet ledd bokstav d (se nærmere omtale under). For øvrig forventes det ikke at bortfallet av unntakene vil medføre at IB-ordningen blir brukt på mange andre varegrupper enn i dag.

2.3 Vilkår for forhåndstillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer

Gjeldende rett
Ettersom forvaltningen av IB-ordningen for landbruksvarer er en integrert del av norsk landbrukspolitikk og tollvernet for landbruksvarer, er det satt krav om at virksomheter som ønsker å benytte seg av ordningen på forhånd må søke om tillatelse, jf. tollforskriften § 6-4-2 første ledd. Innvilgelse av tillatelse er betinget av at Landbruksdirektoratet samtykker til tillatelsen, jf. tollforskriften § 6-4-4. Dette innebærer i praksis at tollmyndighetene oversender søknaden til Landbruksdirektoratet for en næringspolitisk vurdering. Kravet til samtykke gir landbruksmyndighetene mulighet til å forhindre oppstart av produksjoner som vil ha en negativ innvirkning på norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Samtidig får landbruksmyndighetene oversikt og kontroll over hvilke bedrifter som deltar i ordningen, og hva slags produkter som produseres.

Dersom Landbruksdirektoratet ikke har noen innvendinger mot søknaden, kan den innvilges av tollmyndighetene. I de sakene som har vært behandlet frem til i dag, har ingen søknader blitt avslått på dette grunnlaget. I medhold av tollforskriften § 6-4-4 kan Landbruksdirektoratet også fastsette nærmere vilkår for at foretaket skal få samtykke til tillatelsen. For eksempel kan det fastsettes en mengdebegrensning for landbruksvarer som kan innføres tollfritt under tillatelsen.

Det fremgår av tollforskriften § 6-4-2 at det må søkes om egen tillatelse for hver enkelt vare virksomheten ønsker å benytte ordningen for, og at tillatelsen gis for en fastsatt "periode". Tillatelsen gis i dag normalt for inntil fem år.

Dagens regelverk gir adgang for flere foretak som har til hensikt å bearbeide en vare i felles-skap, å søke om fellestillatelse, jf. tollforskriften § 6-4-2 annet ledd. Dette kan gjelde i tilfeller der ulike deler av bearbeidingsprosessen utføres av ulike foretak, for eksempel samarbeid mellom en kornmølle og en bakeribedrift.

Etter dagens regelverk er den klare hovedregel at det er de varene som innføres som må inngå i varen som utføres. Som det klare utgangpunkt er det således ikke adgang til å bytte om til andre innsatsvarer. I medhold av tollforskriften § 6-4-5 er det imidlertid åpnet for at et foretak kan søke om samtykke til å kunne anvende varer av "samme slag" og "samme kvalitet" som de landbruksvarene som skal innføres tollfritt for bearbeiding. Dersom det gis samtykke til dette, gis det samtidig tillatelse til at den bearbeidede varen kan eksporteres før innførsel av råvaren finner sted. Varene som innføres etter denne bestemmelsen kan
disponeres fritt. Av § 6-4-5 annet ledd går det frem at med "samme slag" menes bruk av varer som er fortollet eller fremstilt innenfor tollområdet og som hører inn under samme varenummer i tolltariffen som den varen som skal innføres for bearbeiding. Når det gjelder "samme kvalitet" er det i dag Landbruksdirektoratets vurdering som legges til grunn i vurdering av om en vare er å anse som av samme kvalitet.

For å sikre hensynet til effektiv kontroll er det i tollforskriften § 6-4-9 inntatt en bestemmelse som pålegger foretak med IB-tillatelse å innrapportere sin bruk av ordningen til Landbruks-direktoratet ved utgangen av hvert kvartal.7) Formålet med rapporteringsplikten er å muliggjøre kontroll for landbruksmyndighetene over inn- og utførsler av varer innenfor ordningen, og gi grunnlag for å kunne vurdere om ordningen fører til markedsforstyrrelser for enkelte sensitive landbruksvarer. Tollforskriften § 6-4-8 stiller også krav om at foretak som innehar tillatelse skal føre et særskilt produksjons- og lagerregnskap. Postene i produksjons- og lagerregnskapet skal dokumenteres ved bilag. Det stilles dessuten krav om at når det overføres varer mellom foretak som har fellestillatelse, skal foretakene på tilfredsstillende måte dokumentere når og hvordan overføringen har funnet sted. Tollforskriften § 4-12-1 om oppbevaringsplikt gjelder tilsvarende for produksjons- og lagerregnskapet med tilhørende bilag, jf. § 6-4-8 tredje ledd. Oppbevaringspliktig materiale skal oppbevares på en betryggende måte i 10 år, og kunne legges frem for tollmyndighetene i en form som muliggjør kontroll i hele oppbevaringstiden.

Departementets forslag
Vilkår for forhåndstillatelse til innenlandsk bearbeiding er inntatt i utkastet til IB-forskrift § 3. I forslaget har Landbruks- og matdepartementet sett hen til de forenklingsforslagene som ble fremmet av Tolldirektoratet og Landbruksdirektoratet i rapporten til Finansdepartementet.

Ut fra forenklingshensyn foreslås det i rapporten en oppheving av dagens krav til særskilt produksjons- og lagerregnskap, samt foretakets rapporteringsplikt til Landbruksdirektoratet. Landbruks- og matdepartementet er enig i at disse pliktreglene pålegger foretakene en unødig administrativ byrde, og en oppheving av disse pliktene vil bidra til å gjøre IB-ordningen for landbruksvarer mer brukervennlig og mindre ressurskrevende for industrien.

Slik departementet ser det er det imidlertid avgjørende at kontrollhensynet bak disse pliktreglene fortsatt ivaretas på en annen hensiktsmessig måte. Som det også pekes på i rapporten er det i dag særlig adgangen til å få fellestillatelse (tollforskriften § 6-4-2 annet ledd), samt muligheten for å få samtykke til å anvende varer av samme slag og samme kvalitet som de varer som skal innføres for bearbeiding (tollforskriften § 6-4-5), som skaper de største kontrollutfordringene. Departementet stiller seg derfor bak Tolldirektoratets og Landbruksdirektoratets forslag i rapporten om å oppheve disse tilpasningsmulighetene ut fra kontrollhensynet. Videre foreslås det en tydeliggjøring av Landbruksdirektoratets kontrollhjemler for å sikre at forvaltningen har tilgang på alle nødvendige opplysninger for å kunne føre en effektiv kontroll av om bruken av tillatelsen er i overenstemmelse med forskriften, se kapittel 2.4 nedenfor.

* 7) I medhold av tollforskriften § 6-4-9 første ledd annet punktum har Landbruksdirektoratet hjemmel til å kreve hyppigere rapportering i særlige tilfeller.

På denne bakgrunn foreslås det i § 3 annet ledd bokstav a til d fire kumulative vilkår for innvilgelse av IB-tillatelse. At vilkårene er kumulative, innebærer at alle fire vilkårene må være oppfylt for at tillatelse kan gis. Det må søkes om egen tillatelse for hver enkelt "ferdigvare" virksomheten ønsker å benytte ordningen for, jf. § 3 tredje ledd. Tollforskriften benytter ikke begrepet "ferdigvare", men "bearbeidet vare". Imidlertid er betydningen den samme, dvs. at varen kan innføres for bearbeiding av en ferdigvare eller inngå som del av en ferdigvare. Også halvfabrikata som skal bearbeides videre i utlandet omfattes av begrepet.

I utkastet til § 3 annet ledd bokstav a er det inntatt et vilkår om at foretaket må være registrert i Foretaksregisteret for å kunne få innvilget IB-tillatelse. Dette vilkåret er nytt sammenliknet med dagens regel i tollforskriften § 6-4.

Bakgrunnen for dette forslaget er den nye vareførselloven som nå er ute på høring.8)
Her foreslås det at dagens hjemmel for tollfritak ved innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer i tolloven § 6-4 inntas i én felles bestemmelse for innenlandsk bearbeiding av ulike varer i vareførselloven § 4-7. I vareførselloven § 4-7 første ledd bokstav c foreslås det som et generelt vilkår for tollfritak ved innenlandsk bearbeiding at "eieren av varen er bosatt eller hjemmehørende i utlandet". Ettersom dette vilkåret naturlig nok ikke vil passe ved innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer, er det inntatt en kompetansehjemmel i bestemmelsens tredje ledd som vil gi Landbruks- og matdepartementet hjemmel til å gi forskrift om unntak fra dette vilkåret. Dersom det ikke fastsettes et slikt unntak i IB-forskriften, vil vareførselslovens hovedregel gjelde. Etter departementets vurdering vil det være hensiktsmessig å fastsette en slik regel allerede nå for å unngå en ny høring av IB-forskriften når ny vareførsellov trer i kraft.

Et vilkår om at søkeren av IB-tillatelse må være registrert i Foretaksregisteret ligger innenfor dagens kompetansehjemmel i tolloven § 6-4 tredje ledd. Å innføre et slik vilkår vil heller ikke få noen praktisk konsekvens for noen av dagens brukere av IB-ordningen for landbruksvarer, ettersom de alle er registrert i Foretaksregisteret. De aller fleste foretak som driver nærings-virksomhet i Norge, både norske og utenlandskeide, vil ha plikt til å registrere seg i Foretaks-registeret. De foretakene som ikke har registreringsplikt, vil uansett ha en registreringsrett slik at ingen foretak reelt sett vil være utestengt fra ordningen.

I § 3 annet ledd bokstav b er det inntatt et vilkår om at utførsel av ferdigvaren må foretas av samme foretak som stod for den midlertidige innførselen av landbruksvarene tillatelsen omfatter. Dette vilkåret innebærer en oppheving av dagens åpning for fellestillatelse. Fellestillatelse har hittil kun vært benyttet for korn, hvor en mølle og en eksportvirksomhet sammen har tillatelse til å benytte ordningen. Møllen importerer korn som males til mel, som deretter selges til eksportvirksomhet som produserer en ferdigvare for eksport.

* 8) Vi viser til høringssak om forslag til ny lov om inn- og utførsel av varer og ny lov om tollavgift på www.regjeringen.no.

Etter departementets vurdering skaper dagens adgang til fellestillatelse en uklar ansvarsfordeling og klare administrasjons- og kontrollutfordringer, ved at det ikke er samme aktør som innfører og utfører varene. Erfaringsmessig er det utfordrende å skulle ivareta bedriftssensitiv informasjon som for eksempel resepter og priskalkyler, samtidig som man skal holde oversikt over råvarestrømmen under ordningen. En oppheving av dagens adgangen til fellestillatelse vil, etter departementets vurdering, ikke få negative konsekvenser for næringen. Adgangen har kun vært benyttet i svært begrenset grad.

Etter § 3 annet ledd bokstav c, er det satt som vilkår at de midlertidig innførte landbruks-varene må bearbeides til eller inngå i den utførte ferdigvaren. Forslaget innebærer at dagens mulighet for å søke om samtykke til å anvende innsatsvarer av samme slag og samme kvalitet som de varer som skal innføres for bearbeiding oppheves. Som Tolldirektoratet og Landbruksdirektoratet fremhever i sin rapport, er kvalitetsvurderingen særlig krevende og skaper store kontrollutfordringer. Det er i praksis vanskelig å kontrollere om det er den "erstatningsvaren" det eventuelt er samtykket til i innvilgelsen av en tillatelse som faktisk innføres. Det kan være store kvalitetsforskjeller på varer innenfor samme varenummer, og med mindre det foretas fysiske kontroller ved hver innførsel er det vanskelig å forsikre seg om at det er varer av den samme kvaliteten som er vurdert av Landbruksdirektoratet som innføres. Ut fra kontrollhensynet foreslås det derfor at det settes som et klart vilkår at landbruksvarene som innføres må bearbeides til eller inngå i den ferdigvaren som utføres og som tillatelsen gjelder. Endringen innebærer at tillatelsen begrenser seg til kun de landbruksvarene som innføres og som inngår i ferdigvaren som tillatelsen gjelder. Tilsvarende innsatsvarer under samme varenummer i tolltariffen omfattes dermed ikke av tillatelsen. Departementet vil for øvrig vise til at EUs regelverk også har strenge krav knyttet til samsvar mellom innført og utført vare innenfor sin ordning for innenlandsk bearbeiding.

Departementet vil samtidig presisere at det ikke vil anses som et brudd på dette vilkåret dersom en ubetydelig mengde norsk innsatsvare erstatter den importerte råvaren som følge av produksjonsprosessen, dersom det ville medføre betydelig merarbeid eller være vanskelig å forhindre dette. Dette innebærer at det for eksempel ikke er nødvendig å godtgjøre at anlegg er vasket helt ned før produksjon, selv om dette medfører at en ubetydelig mengde norsk råvare kan komme inn i ferdigvaren under produksjonen.

Dagens samtykkeregel i tollforskriften i § 6-4-4 foreslås videreført i § 3 annet ledd bokstav d. I medhold av tollforskriften i § 6-4-4 foretar Landbruksdirektoratet en vurdering av om hvorvidt en innvilgelse av tillatelsen vil få næringspolitiske konsekvenser. Bestemmelsen må sees i sammenheng med formålet om at bruk av ordningen ikke går utover landbruks-næringens behov for avsetning til bearbeidingsindustrien. At ordningen nå overføres til en egen forskrift er ikke ment å endre Landbruksdirektoratets myndighet til å vurdere om hvorvidt en tillatelse til innenlandsk bearbeiding av den innførte varen vil være til skade for norsk landbruk og/eller næringsmiddelindustri. Det settes derfor som vilkår for innvilgelsen av IB-tillatelsen at bearbeidingen av de innførte landbruksvarene etter næringspolitiske vurderinger, ikke vil fortrenge avsetning og foredling av norske landbruksvarer.

Dette innebærer at Landbruksdirektoratet må foreta en avveining av hvor sannsynlig det vil være at de innførte innsatsvarene binder opp en slik mengde av produksjonskapasiteten til tillatelsens innehaver, at norske produsenter står i fare for ikke å få bearbeidet sine produkter. Etter Landbruks- og matdepartementets oppfatning, er det i utgangspunktet positivt for verdiskapingen i norsk næringsmiddelindustri at norske bedrifter produserer for et større, utenlandsk marked. Det må derfor foreligge klare og konkrete holdepunkter for at tillatelsen vil kunne skape avsetningsproblemer for norske produsenter før søknaden kan avslås på dette grunnlaget.

Det fremgår av § 3 annet ledd at IB-tillatelse "kan" innvilges dersom alle de fire vilkårene i bokstav a til d er oppfylt. Selv om det her legges opp til et "kan-skjønn" er det klare utgangspunktet at slik tillatelse innvilges dersom søknaden innfrir de vilkår som er satt, og det bør vises tilbakeholdenhet med å nekte tillatelse ut fra en skjønnsmessig vurdering. Likevel er ordlyden ment å understreke at tillatelse etter forskriften ikke er rettighetsbasert. I tråd med hva som ellers er tilfelle når det gjelder begunstigende vedtak, vil forvaltningen, der dette er påkrevd, ha adgang til å sette individuelle vilkår for tillatelsen (vilkårslæren). Det må videre være adgang til å avslå en søknad som for så vidt oppfyller vilkårene i regelverket, men der produksjonen, eller deler av den, er ulovlig eller der innvilgelse av tillatelse vil undergrave annet regelverk. Vedtak om å gi tilleggsvilkår eller å avslå søknad begrunnet i ”kan-skjønnet", må naturligvis gis innenfor de rammer som følger av god forvaltningsskikk, likebehandlingsprinsippet og myndighetsmisbrukslæren.

Som tidligere nevnt fremgår det av § 3 tredje ledd at det må søkes om en egen IB-tillatelse for hver enkelt ferdigvare som foretaket ønsker å benytte ordningen for. IB-tillatelsen gis således til den ferdigvaren foretaket ønsker å produsere i Norge basert på midlertidig innførte landbruksvarer. Av tillatelsen skal det fremgå hvilke landbruksvarer som kan innføres tollfritt, jf. § 3 fjerde ledd. Tollfritaket etter tolloven § 6-4 gjelder kun de landbruksvarene som omfattes av tillatelsen. Landbruksdirektoratet må derfor oppgi i tillatelsen hvilke landbruksvarer tollfritaket omfatter, identifisert med varenummer i tolltariffen, og eventuelt produktbeskrivelse. I tredje ledd tredje punktum, videreføres Landbruks-direktoratet kompetanse til å sette en mengdebegrensning for de landbruksvarene som kan innføres under tillatelsen.

Dagens regelverk i tollforskriften § 6-4-2 første ledd, fastslår at tillatelsen gis for en fastsatt periode, uten noen nærmere bestemmelser om periodens lengde. I praksis gis tillatelsen i dag normalt for inntil fem år. Landbruks- og matdepartementet er enig i Tolldirektoratets og Landbruksdirektoratets vurdering i rapporten om at denne gyldighetsperioden i dag er satt for lang. Erfaringer viser at det i løpet av en femårsperiode ofte vil forekomme endringer i markedsforholdene både hva gjelder norsk råvareproduksjon og næringsmiddelindustriens produksjonskapasitet. Dermed vil en IB-tillatelse kunne få negative konsekvenser for avset-ningen og foredlingen av norskproduserte jordbruksråvarer, som ikke var mulig å forutse ut fra markedsforholdene på søknadstidspunktet. Dette er årsaken til at det kun innvilges
tollnedsettelser for ett år frem i tid for varer der Landbruksdirektoratet må foreta næringspolitiske vurderinger av om individuelle tollnedsettelse kan gis og til hvilken tollsats.

Etter departementets vurdering vil imidlertid en gyldighetsperiode på ett år være for kort for å kunne gi industrien den nødvendige forutsigbarhet de trenger for å kunne planlegge sine investeringer. Ut fra formålet om å gjøre IB-ordningen mer næringsvennlig, foreslås det derfor at gyldighetsperioden for IB-tillatelse settes til tre år, se utkast til § 3 tredje ledd annet punktum. Dette vil, slik departementet ser det, gi en god avveining mellom industriens behov for forutsigbarhet, og behovet for å kunne fange opp endringer i markedsforholdene i den næringspolitiske vurderingen av om tillatelse kan gis. Etter gyldighetsperiodens utløp må det søkes på nytt om ny IB-tillatelse.

I utkastet til § 3 femte ledd er det inntatt en bestemmelse om at IB-tillatelse kan gis selv om den opprinnelige landbruksvare kun kan identifiseres gjennom produksjonsresepten til den ferdigvaren som utføres. Denne regelen følger i dag av tolloven § 6-4 første ledd. Ved produksjon av landbruksvarer vil det ofte ikke være mulig å direkte identifisere innsatsvarene i den gjenutførte ferdigvaren. For eksempel der det er benyttet innførte melprodukter i produksjon av bakevarer. I slike tilfeller vil man ut fra produksjonsresepten og beskrivelser av produksjonsprosessen kunne fastslå om den aktuelle innsatsvaren inngår i den utførte ferdigvaren.

I forslaget til nytt hjemmelsgrunnlag for IB-ordningen for landbruksvarer i vareførselloven § 4-7 som nå er på høring, er det i bestemmelsens første ledd bokstav a inntatt som et generelt vilkår for tollfritak at "den opprinnelige varen kan identifiseres i det bearbeidede produktet". Det vil således bli behov for å fastsette et unntak fra denne hovedregelen i medhold av kompetansehjemmelen i vareførselloven § 4-7 tredje ledd. Selv om man frem til ny vareførsellov trer i kraft vil få en dobbeltregulering med tolloven § 6-4, anser departementet det som hensiktsmessig å fastsette en slik regel i IB-forskriften allerede nå for å unngå en ny høring.

Ved tildeling av tillatelse vil Landbruksdirektoratet overføre data knyttet til tillatelsen til tollmyndighetenes deklarasjonssystem TVINN. Inntil det tekniske er på plass, vil Tolletaten legge tillatelsen inn i TVINN. Bevillingsnummeret må benyttes ved deklareringen av midlertidige innførsler i TVINN for å vise at foretakene har tillatelse til å benytte ordningen. Ved innførselen plikter foretaket etter tollforskriften å deklarere varene som midlertidig innførsel av landbruksvare for bearbeiding. Tilsvarende plikter foretaket å deklarere ferdigvaren ved utførselen som gjenutførsel av bearbeidet landbruksvare. Riktig deklarering er nødvendig for å kontrollere bruken av ordningen. Dersom det i produksjonen oppstår restprodukter som skal omsettes eller forbrukes i tollområdet, skal disse deklareres for innførsel og toll betales. Se nærmere omtale av Tolletatens regelverk under kapittel 3 nedenfor.

2.4 Administrative bestemmelser
Gjeldende rett
Tollforskriften § 6-4 inneholder en rekke administrative bestemmelser.
I tollforskriften § 6-4-3 første ledd bokstav a til f er det fastsatt detaljerte regler om hvilke opplysninger en søknad om IB-tillatelse skal inneholde:

a) foretakets navn, adresse og organisasjonsnummer,
b) produksjons- og lagringssted,
c) beskrivelse av hvilke varer som skal innføres og hvilke varer som skal utføres i bearbeidet stand, med angivelse av posisjon i tolltariffen,
d) anslag over produksjon og forventet innførselsbehov per år,
e) produksjonsresept, samt en beskrivelse av produksjonsprosessen,
f) dokumentasjon av det svinn som beregnes, samt hvilke restprodukter som fremkommer, herunder omfanget av disse.

Videre hjemler bestemmelsen tollmyndighetenes adgang til å kreve fremlagt ytterligere opplysninger dersom det anses nødvendig, jf. § tollforskriften 6-4-3 annet ledd. I praksis fyller søkeren ut et eget skjema som sendes til tollmyndighetene. På søknadsskjemaet fremgår hvilke opplysninger som skal oppgis. Ved søknad om fornyelse av tillatelsen må søkeren opplyse om eventuelle endringer i tidligere gitte opplysninger, jf. tollforskriften § 6-4-3 tredje ledd.9)

Tollforskriften § 6-4-11 første ledd pålegger innehaver av IB-tillatelse en plikt til straks å varsle tollmyndighetene om forhold som kan ha betydning for tillatelsen, herunder endringer i tidligere gitte opplysninger, samt overtallighet eller svinn utover det som fremgår av produksjonsresepten.

Bestemmelser om kontroll og reaksjoner er regulert i tollforskriften § 6-4-12. I medhold av bestemmelsens første ledd kan tollmyndighetene og Landbruksdirektoratet til enhver tid kreve å ta prøver av både innsatsvarene og ferdigvarene. I annet ledd vises det til reglene i tollforskriften § 3-1-19 om tilbaketrekking og endring av tillatelse, og fastslår at disse reglene også gjelder for tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer.

* 9) Av tollforskriften § 6-4-3 fjerde ledd fremgår det at søknad om fellestillatelse gjelder bestemmelsene i første til tredje ledd for hvert enkelt foretak.

Departementets forslag
De administrative bestemmelsene er videreført i utkastet til ny IB-forskrift §§ 4 – 8. Bestemmelsene er imidlertid omarbeidet noe for å harmoniseres med Landbruks- og matdepartementets øvrige regelverk på tollområdet.

Bestemmelser om søknad er inntatt i utkastets § 4. Av § 4 første ledd fremgår det at foretak som søker om IB-tillatelse, skal benytte søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet.

Slik departementet vurderer det er det imidlertid ikke nødvendig å forskriftsfeste detaljerte regler for hvilke opplysninger som må oppgis på søknaden. Som administrator av ordningen gis Landbruksdirektoratet kompetanse etter § 4 annet ledd til å fastsette nærmere krav til søknadens form og innhold. Landbruksdirektoratet kan med dette justere krav til innholdet i søknaden etter behov og tilpasse søknadsskjemaet etter hva som anses nødvendig. Søknaden må inneholde opplysninger som er nødvendige for at Landbruksdirektoratet kan foreta en reell vurdering av om vilkårene for tillatelse til innenlandsk bearbeiding er oppfylt. Dette vil typisk være opplysninger om varene som skal innføres for bearbeiding, varen som utføres, mengdeopplysninger, produksjonsprosess, varenummer, resept og opplysninger om svinn som kan oppstå i produksjonen.

Bestemmelser om opplysningsplikt og kontroll er inntatt i utkastets §§ 5 og 6. Bestemmelsene er harmonisert med Landbruks- og matdepartementets øvrige regelverk med hjemmel i tolloven, og innebærer en tydeliggjøring av Landbruksdirektoratets kontrollhjelmer for å sikre tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre en effektiv kontroll av om bruken av IB-tillatelsen er i samsvar med regelverket.

Utkastets § 5 regulerer opplysningsplikten. Bestemmelsens første punktum pålegger både foretak som søker om tillatelse og innehaver av tillatelse en plikt til å gi alle opplysninger som Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. I nødvendig-hetskriteriet ligger det at opplysningsplikten ikke er ubegrenset og at bare relevante opplysninger kan kreves. Typisk vil dette dreie seg om grunnlagsmateriale for å kunne fatte vedtak om tillatelse utover det som fremkommer i søknaden, samt dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om bruken av tillatelsen er i overensstemmelse med forskriften. Et eksempel kan være opplysninger om bindende klassifiseringsuttalelse (BKU) for å avgjøre hvorvidt varenummeret som er oppgitt i søknaden er korrekt. Det kan også bes om opplysninger om generelle produksjonsforhold i bedriften og andre opplysninger som er av betydning for om tillatelse skal gis.

Landbruksdirektoratet kan også innhente informasjon om bruken av IB-tillatelser gjennom TVINN ved bruk av prosedyrekodene for innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer. Dette sammen med den foreslåtte opplysningsplikten for innehaver av IB-tillatelse, vil erstatte behovet for den rapporteringsplikten som i dag ligger i tollforskriften § 6-4-7 som foreslås opphevet (se nærmere under kapittel 2.3 ovenfor).

I utkastets § 5 annet punktum videreføres dagens bestemmelse i tollforskriften § 6-4-11 første ledd om plikten som innehaver av IB-tillatelse har til straks å varsle om forhold som kan ha betydning for tillatelsen. Innehaver av tillatelse plikter herunder å varsle Landbruks-direktoratet dersom det har skjedd endringer i tidligere inngitte opplysninger. Dette kan for eksempel være restprodukter, overtallighet eller svinn utover det som fremgår av produksjonsresepten. Slike opplysninger er nødvendige for at Landbruksdirektoratet skal kunne vurdere om vilkårene for tillatelsen fortsatt er oppfylt. Ved større endringer, som for eksempel ferdigvarens råvaresammensetning, må det fremmes en ny søknad om IB-tillatelse.

I utkastets § 6 er det inntatt regler om kontroll. Med hjemmel i bestemmelsens første punktum kan Landbruksdirektoratet kreve å få forelagt all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tiltalelsen. Hjemmelen for dokumentkontroll vil gi myndighetene en generell adgang til å føre kontroll med dokumenter, og ivaretar det kontrollhensynet som ligger bak dagens plikt til å føre et eget produksjons- og lagerregnskap (tollforskriften § 6-4-8) som foreslås opphevet (se kapittel 2.3 ovenfor). Landbruksdirektoratet vil løpende kunne vurdere om det er behov for å foreta en slik dokumentkontroll. Videre er det i § 6 første punktum også gitt hjemmel til å kunne utføre nødvendig kontroll av råvarer, ferdigvarer og produksjon.

I medhold av § 6 annet punktum kan kontrollen også gjennomføres ved stedlig kontroll i de lokalene som disponeres av foretaket. Denne hjemmelen omfatter både egne lokaler og eventuelle leielokaler.

I bestemmelsens tredje punktum tydeliggjøres foretakets plikter til å yte bistand både ved dokumentkontroll, forespørsel om vareprøver og stedlig kontroll.

Tollmyndighetenes kontrolladgang etter tolloven gjelder for øvrig også fullt ut. Tollmyndighetene kan eksempelvis foreta fysisk kontroll av at varene som er omfattet av tillatelsen faktisk innføres og utføres, at det betales toll på eventuelle restprodukter og at innførte varer gjenutføres. Tollmyndighetene kan også stille krav til opplysninger og dokumentasjon med hjemmel i tolloven kapittel 13.

I utkastets § 7 er det inntatt en hjemmel for Landbruksdirektoratet til å trekke tilbake en tillatelse til innenlandsk bearbeiding ved brudd på vilkårene for tillatelsen. Bestemmelsen viderefører regelen i tollforskriften § 6-4-12 annet ledd. Videre inneholder bestemmelsen en hjemmel for Landbruksdirektoratet til å utestenge en aktør fra ordningen i inntil ett år. Utestenging er en alvorlig sanksjon og vil således være forbeholdt grove eller gjentatte overtredelser.

Utkastets § 8 første ledd fastslår at Landbruksdirektoratet har forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift. Vedtak fattet av Landbruksdirektoratet kan påklages til Landbruks- og matdepartementet, jf. bestemmelsens annet ledd.

2.4 Ikrafttredelse
Det tas sikte på at den nye IB-forskriften trer i kraft 1. januar 2020. Dette innebærer at alle som søker om IB-tillatelse etter ikrafttredelsen vil bli behandlet etter nytt regelverk. Tillatelser innvilget før dette tidspunkt, vil gjelde ut sin gyldighetsperiode.

3. Forslag til endringer i tollforskriften
3.1 Generelt om endringene
Forslaget som er forklart over om forenklinger av regelverket og ny oppgavefordeling mellom landbruksmyndighetene og tollmyndighetene innebærer at det er behov for å endre tollforskriften § 6-4. Tollforskriften §§ 6-4-2 til 6-4-5, 6-4-8, 6-4-9, 6-4-10 annet ledd, 6-4-11 første ledd og 6-4-12 annet ledd om tillatelsesordningen, adgangen til å anvende varer av samme slag og kvalitet og produksjons- og lagerregnskap oppheves.

Videre fastlegges det nye regler i § 6-4-1 første ledd om at innenlandsk bearbeiding av landbruksvare kan utføres av foretak som har tillatelse fra Landbruksdirektoratet. Landbruksvare defineres nå ikke lenger i tollforskriften, men følger av den nye forskriften under landbruksmyndighetene slik dette redegjøres for i kapittel 2.2. over. Bestemmelsen viderefører i andre ledd også gjeldende regel om sikkerhetsstillelse som i dag er gitt i § 6-4-2 tredje ledd.

Forskriftsutkastet § 6-4-2 viderefører gjeldende regel om gjenutførelsesfrist som i dag fremgår av § 6-4-10 første og tredje ledd.
Forskriftsutkastet § 6-4-3 viderefører bestemmelser om toll på restprodukter som i dag fremgår av tollforskriften § 6-4-6, men som foreslås endret i tråd med forenklingsforslag i rapporten fra Tolldirektoratet og Landbruksdirektoratet. Se nærmere i kapittel 3.2 under.

Bestemmelsene om krav til sikkerhetsstillelse ved midlertidig innførsel reguleres i dag i § 6-4-2 tredje ledd, og videreføres uendret i ny § 6-4-1 tredje ledd.

Det foreslås videre å oppheve tollforskriften § 6-4-7 om oppbevaring av ufortollet vare, se kapittel 3.3.

Tollforskriften § 6-4-11 annet ledd om destruksjon av ufortollede varer og § 6-4-12 om tollmyndighetenes adgang til kontroll foreslås opphevet. Det vises til at disse reglene allerede er dekket av tollforskriftens generelle regler om kontroll, se nærmere i kapittel 3.4 nedenfor.

For øvrig gjelder de generelle regler om melde og fremleggelsesplikt og deklarasjonsplikt i tolloven og tollforskriften kapittel 3 og 4 også innførsel av landbruksvarer som skal bearbeides. Tollforskriften kapittel 7 har generelle regler om utførsel. Videre kan tollmyndighetene føre kontroll med hjemmel i tolloven kapittel 13.

3.2 Nærmere om toll på restprodukter
Gjeldende rett
Tollforskriften § 6-4-6 fastlegger at det ved innførselen skal betales toll for eventuelle rest-produkter som fremkommer under bearbeidingen av den ufortollede varen dersom dette omsettes eller forbrukes i tollområdet. Tollsatsen fastsettes for den innførte varen, slik at tollsatsen står i forhold til restproduktets andel av den innførte varen. Dette innebærer at det må gjøres en vurdering/analyse på forhånd av hvor mye restproduktet utgjør av den innførte varen.

Tolldirektoratets forslag
Det foreslås en regel om toll på restprodukter i tollforskriften § 6-4-3 med utgangspunkt i gjeldende § 6-4-6. Regelen foreslås endret slik at det ikke lenger skal betales toll ved innførselen for restproduktet. I stedet vil det være den faktiske mengde restprodukter som er igjen etter at varene er bearbeidet som skal deklareres som ordinær innførsel. Det er først ved utførselen man vet hvor mye restprodukter som bearbeidingen eventuelt har medført og hvor mye toll man skal betale.
Som en følge av dette vil andre punktum i § 6-4-6 om at tollsatsen fastsettes for den innførte varen også oppheves.

3.3 Nærmere om oppbevaring av ufortollet vare
Gjeldende rett
I tollforskriften § 6-4-7 er det satt krav om at ufortollet vare skal lagres atskilt fra varer som er fortollet eller fremstilt innen tollområdet. Dette kravet gjelder likevel ikke dersom den ufortollede varen er merket på en slik måte at den kan fysisk identifiseres.

Tolldirektoratets forslag
Bestemmelsen i tollforskriften § 6-4-7 om oppbevaring av ufortollet vare atskilt fra varer som er fortollet eller fremstilt innen tollområdet foreslås opphevet. Begrunnelsen for dette er at oppbevaring atskilt fra nevnte varer ikke er et krav ved annen midlertidig innførsel.

3.4 Andre bestemmelser som oppheves
I tillegg til forslagene som er en direkte følge av endret oppgavefordeling mellom landbruks- og tollmyndighetene foreslås det å oppheve enkelte regler som ikke har realitetsbetydning. Tollforskriften § 6-4-11 annet ledd gir i dag en regel om at destruksjon av ufortollede varer bare kan skje dersom virksomheten har tillatelse fra tollmyndighetene. Denne regelen foreslås ikke videreført da det samme allerede følger av tollforskriften § 6-5-1 om destruksjon.

Videre foreslås det at § 6-4-12 som fastlegger at tollmyndighetene og Landbruksdirektoratet til enhver tid skal kunne ta prøver av varene, ikke videreføres i tollforskriften. De generelle kontrollhjemlene i tollregelverket vurderes som å være tilstrekkelige for tollmyndighetene for dette formål. Landbruksmyndighetene vil få kontrolladgang etter regler som gis i forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser
De foreslåtte regelverksendringene vil bidra til et tydeligere og mer brukervennlig regelverk for innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer. Forslaget forenkler søknadsprosessen ved at søknaden ikke trenger å gå via tollmyndighetene. Dette vil gjøre forvaltningen av ordningen mer effektiv og arbeidsbesparende både for myndighetene og brukerne av ordningen. Etter Landbruks- og matdepartementets oppfatning vil dette også tydeliggjøre arbeidsfordelingen mellom landbruksmyndighetene og tollmyndighetene. For importørene vil endringen innebære en forenkling i den forstand at det bare er én etat som vurderer søknaden.

I forbindelse med at Landbruksdirektoratet skal kunne overføre data knyttet til tillatelsen til tollmyndighetene i TVINN, vil det være bli nødvendig med noen mindre systemendringer. Dette vil innebære kostnader. Tilsvarende vil behov for informasjon til næringslivet og intern opplæring i direktoratene i forbindelse ved iverksettelse av nytt regelverk medføre noe kostnader.

Flere av de øvrige foreslåtte forenklingene i ordningen, slik som opphevingen av rapporter-ingsplikten til Landbruksdirektoratet og den særskilte plikten til å føre produksjons- og lager-regnskap, vil medføre færre byrder og dermed også trolig økonomiske besparelser for bruk-erne av ordningen. Sammen med andre forslag til forenklinger og presiseringer, slik som oppheving av ordningen med bruk av innenlandske varer av samme slag og samme kvalitet og tydeliggjøring av krav til deklareringen ved inn- og utførsel, samt harmonisering med andre former for midlertidig innførsel i tollovgivningen, vil ordningen bli enklere å forvalte og kontrollere og dermed også trolig medføre økonomiske besparelser for myndighetene. Om-fanget av besparelsene er ikke kvantifisert, da det er avhengig av antall aktører som benytter ordningen, men det vises til at det pr i dag er totalt ni aktører som benytter ordningen.

Departementet kan ikke se at forslagene har noen øvrige administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning hva gjelder forvaltningen av tollvernet for landbruksvarer, verken for forvaltningen eller importørene.

• Se utkast til endring i forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel  (pdf)
• Se utkast til ny forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer (pdf)

Med hilsen
Henrik Einevoll (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                               Siv Tanja Durteste
                                                                                               seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Kopi: Tolletaten

• Utkast til endringer i tollforskriften (pdf)
• Utkast til ny forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer (pdf)

Finansdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Utenriksdepartementet
Konkurransetilsynet
Landbruksdirektoratet
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Tolldirektoratet
Hovedorganisasjonen VIRKE
Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund
NHO Logistikk og Transport
NHO Mat og Drikke
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Gartnerforbund
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund