Høring av NOU 2002:1 Fortid former framtid - Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk

Vedlagt følger kulturminneutvalgets utredning NOU 2002: 1 Fortid former framtid - Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk, som ble overlevert til miljøvernminister Børge Brende 21. desember i fjor. Denne blir nå sendt ut på en bred høring.

Miljøverndepartementet ber om tilbakemelding innen 28. juni 2002.

Bakgrunn

Stortinget anbefalte våren 1998 å sette ned et offentlig utvalg som skulle utrede en ny kulturminnepolitikk. Bakgrunnen var at stortingsflertallet la til grunn at dagens kulturminnepolitikk ikke er tilstrekkelig for å sikre vår felles kulturarv for kommende generasjoner. Anbefalingen ble fulgt opp av Regjeringen Bondevik I, og ved kongelig resolusjon av 9. april 1999 ble kulturminneutvalget oppnevnt for å utrede mål, strategier og virkemidler i kulturminnepolitikken.

En kort presentasjon av hovedlinjene i utredningen er gitt i et vedlegg til dette brevet.

Egen Internettside

Miljøverndepartementet vil legge høringsuttalelsene ut Internett.

Departementet anmoder derfor om at høringsuttalelsene blir sendt både via vanlig post og elektronisk. De som ikke har tilgang til Internett, kan legge ved uttalelsen på en diskett, eller bare sende den som brev.

Postadresse: Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo
E-postadresse:postmottak@md.dep.no

Høringsmøter

Miljøverndepartementet vil holde fire regionale møter i høringsperioden. I disse møtene vil kulturminneutvalgets leder Tora Aasland gi en presentasjon av hovedinnholdet i utredningen. Miljøverndepartementet vil redegjøre for det videre arbeidet med å følge opp utredningen. Det vil bli satt av god tid til diskusjon.

Av praktiske årsaker og for at flest mulig skal få anledning til å delta, er møtene lagt til kommunikasjonsknutepunktene:

• Bergen (11. april 2002)
• Trondheim (18. april 2002)
• Tromsø (19. april 2002)
• Oslo (24. april 2002).

Møtenes tidsramme er kl. 11.00 - 15.30.

Av hensyn til planleggingen og møtelokalitetene, ber departementet om tilbakemelding fra dem som ønsker å delta på møtene senest 21. mars, se vedlagte skjema. De som melder seg, vil motta nærmere opplysninger, program mm. rett over påske.

Departementet vil også avholde møter med en del sentrale miljøer, fortrinnsvis utenfor den offentlige forvaltningen, i løpet av våren 2002. Dette vil bli tatt opp i egne brev til de aktuelle miljøene.

Både Kultur- og kirkedepartementet og Undervisnings- og forskningsdepartementet har ansvar for områder som er viktige for å sikre bredden og helheten i arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer. Mange av kulturminneutvalgets forslag berører også deres ansvarsfelt. Det er derfor etablert et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og disse departementene om oppfølgingen av utredningen.

Kommuneprosjektet samkjøres med oppfølgingen av NOU 2002: 1

Regjeringen har vedtatt at det på miljøfeltet skal overføres ansvar og oppgaver til kommunene. Miljøverndepartementet gjennomførte høsten 2001 en omfattende kartlegging av hvilke oppgaver, hvilket ansvar og hvilken myndighet fylkeskommunene og kommunene bør ha i framtiden. Fylkeskommunene, Sametinget og kommunene har, i samarbeid med frivillige organisasjoner, museer og andre berørte parter, gitt tilbakemeldinger om en slik reform.

Miljøverndepartementet har funnet det formålstjenlig å samkjøre det videre arbeidet med kommuneprosjektet med oppfølgingen av NOU 2002: 1. En sammenstilling av de synspunktene som kom inn i forbindelse med høringen høsten 2001 følger vedlagt. Sammenstillingen inngår i det grunnlagsmaterialet departementet ønsker tilbakemeldinger på.

Høringsuttalelsene

I sitt mandat ble kulturminneutvalget bedt om å vurdere en videreutvikling av kulturminnepolitikken, med særlig vekt på å videreutvikle perspektivet på kulturminner som en ressurs for samfunnet og som en viktig del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Også spørsmålene om eiernes rolle og situasjon, om å styrke kommunens og organisasjonenes rolle i kulturminnearbeidet samt å fremme nettverksbygging sto sentralt i mandatet. Det ble lagt vekt på at kulturminnepolitikken bør utøves i et nært samarbeid mellom offentlige myndigheter og private interesser.

Et viktig mål for kulturminnepolitikken er å kunne utnytte den samlete kompetansen og kapasiteten på en best mulig måte, til beste for kulturarven. Som arealplanmyndighet og landbruksmyndighet har kommunen en helt sentral rolle som offentlig aktør i å forvalte samfunnets kulturminneressurser. I arbeidet med kommuneprosjektet har departementet allerede mottatt en del signaler om ønsker og behov i en framtidig kulturminnepolitikk fra kommunene, fylkeskommunene, frivillige organisasjoner, museene og andre aktører i lokalsamfunnene. I høringen er det viktig å få sett disse synspunkter og kulturminneutvalgets anbefalinger i sammenheng.

Utredningen sendes på bred høring til mange miljøer med forskjellig tilknytning til og interesser i kulturminnefeltet. For at Miljøverndepartementet på best mulig måte skal kunne nyttiggjøre seg alle tilbakemeldingene, ber vi om at høringskommentarene følger disposisjonen nedenfor og at det så langt det er mulig blir referert til kapittel- og underkapittelinndeling i utredningen.

1. Utredningens mål, strategier og innsatsområder som grunnlag for en framtidsrettete kulturminnepolitikken

• Favner utredningens mål, strategier og innsatsområder hovedelementene i det som bør bli den nye og framtidsrettede kulturminnepolitikken?
• Er det noe som er uaktuelt eller mindre interessant å arbeide videre med i oppfølgingen av utredningen?
• Hva er de største mulighetene – og eventuelt truslene – for framtidens kulturminnepolitikk?

2. Hvordan legge til rette for aktiv bruk og ivaretakelse av mangfoldet i kulturarven?

Utredningen legger vekt på at det faglige grunnlaget i kulturminnepolitikken må bygges på mangfold og på at det må være rom for ulike historiske og kulturelle helhetsperspektiver. Alt kan ikke tas vare på, og ulike kulturminner og kulturmiljøer krever ulike former for forvaltning av offentlige og private aktører. Det understrekes at det er behov for en bredere og mer åpen debatt om verdispørsmål og prioriteringer i kulturminnepolitikken. I forhold til dette ønsker departementet blant annet å få inn synspunkter i forhold til:

• Hvordan bør kulturminnepolitikken legge til rette for å skape interesse og engasjement for kulturarven?
• Hvilke virkemidler er de mest sentrale i forhold til å få en god forvaltning av mangfoldet i kulturarven – og slik at langt flere kan få en større bevissthet om kulturminneverdiene når de skal velge?
• Hvilke muligheter ligger i plan- og bygningsloven for å ivareta kulturminneverdier, og hvilke muligheter ligger i den rollen og det ansvaret blant annet kommunene har i forhold til disse verdiene?
• Hvordan kan kulturminner og kulturmiljøer knyttet til urfolk, nasjonale minoriteter og nye innvandringsgrupper i større grad bli en del av den samlete kulturminnepolitikken?

3. Kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for verdiskaping

Utredningen legger vekt på betydningen av å ha gode økonomiske rammevilkår i arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer. Utvalget foreslår en vesentlig styrking av dagens tilskuddsordninger, etablering av kulturminnefond og særregler i skatte- og avgiftssystemet for kulturminner og kulturmiljøer.

Departementet ønsker tilbakemelding på de ulike typene økonomiske virkemidler som blir foreslått, samt hva slags virkeområde og omfang slike ordninger bør ha.

Det er også ønskelig å få innspill i forhold til bruk av kulturminner og kulturmiljøer i næringsvirksomhet og annen type verdiskaping, og hvilken rolle den offentlige kulturminneforvaltningen bør ha i slike prosjekter.

Likeledes er det av interesse å få synspunkter på hvordan man kan sikre fortsatt aktivitet og drift knyttet til kulturminner og kulturmiljøer der den offentlige finansieringen over tid trappes ned eller opphører.

4. Eiernes og brukernes rolle og situasjon i kulturminnearbeidet

Et viktig utgangspunkt for å oppnevne kulturminneutvalget var å se på fordelingen av rettigheter og plikter mellom offentlige og private aktører. Det vil derfor være av stor betydning å få inn synspunkter på de anbefalinger utvalget har kommet med i forhold til eierne og brukerne.

5. Partnerskap og samarbeid

Utredningen kommer med en rekke anbefalinger i forhold til nye samarbeidskonstellasjoner og mer systematisk samarbeid mellom private og offentlige aktører. Det vil blant annet være av interesse å få synspunkter på hvordan frivillige organisasjoner og regionale og lokale museer kan trekkes inn som ressurser og samarbeidspartnere i et helhetlig kulturminnearbeid.

6. Kompetanseoppbygging og utdanning

Utredningen viser at utdanningsmulighetene er for dårlige og kompetansen spredt. Utvalget fremmer en del anbefalinger knyttet til økt satsing og mer helhetlig kompetanseoppbygging. Departementet ønsker spesielt kommentarer knyttet til:

• Hvordan bør registre og overvåkingssystemer for kulturminner og kulturmiljøer videreutvikles for å møte dagens og framtidens utfordringer?
• Behov og muligheter for å øke bevisstheten om kulturminner i skolen. Behov og muligheter for kulturminnerelatert utdanning og etterutdanning på universitet/høgskoler.
• Behov og muligheter for kunnskapsoppbygging gjennom forskning og utviklingsvirksomhet.
• Behov og muligheter for håndverker- og konservatorkompetanse – utdanning, nettverk/samarbeid og samordning.

7. Mindretallets særmerknad

Et mindretall på to har en særmerknad som i sin helhet er tatt inn i kapittel 15. Disse medlemmene vil ikke tiltre anbefalingene fra utvalgets flertall. Departementet ber om tilbakemelding på de synspunkter som er fremmet i særmerknaden fra mindretallet.

8. Kommuneprosjektet

Departementet ber også om kommentarer til det pågående arbeidet med å legge oppgaver og ansvar til kommunene, sett i sammenheng med NOU 2002: 1 mål, strategier og tiltak.

Organisasjoner og etater som eiere eller forvaltere av kulturminner og kulturmiljøer

En rekke av kulturminneutvalgets anbefalinger er relatert til eiere og brukere av kulturminner og kulturmiljøer. Departementet er interessert i å få tilbakemeldinger om

disse spørsmålene fra både private og offentlige eiere og brukere. Departementet ber derfor organisasjoner og etater som mottar høringsbrevet om å innhente synspunkter fra lokallag/medlemmer/underliggende instanser som eier eller forvalter eiendommer og bygninger, samt statsaksjeselskap og statsforetak som eier eller forvalter eiendommer og bygninger som tidligere var i statlig eie.

I tillegg ber vi om å få tilbakemeldinger dersom det er andre organisasjoner eller instanser enn de som står på høringslisten som bør få utredningen til uttalelse.

Eventuelle spørsmål samt påmelding til de regionale høringsmøtene kan rettes til:

Tonte Hegard, telefon 22 24 59 89, e-post:tonte.hegard@md.dep.no eller

Torbjørn Lange, telefon 22 24 58 28, e-post:torbjorn.lange@md.dep.no

Oppsumering av frister:

Frist for påmelding til regionale høringsmøter: 21. mars 2002
(eget skjema vedlagt – husk å oppgi møtested)

Frist for høringsuttalelser: 28. juni 2002

 

Med hilsen

 

Ann Elin Bratset

Ekspedisjonssjef

Tonte Hegard

Rådgiver

Vedlegg

Kort presentasjon av hovedlinjene i NOU 2002: 1 Fortid former framtid – utfordringer i en ny kulturminnepolitikk

Utredningen inneholder vurderinger og formuleringer av verdigrunnlag, mål og strategier for en fornyet kulturminnepolitikk og gir en rekke konkrete anbefalinger. Utredningen er delt i to hoveddeler:

Del I Verdigrunnlag og hovedlinjer i en ny kulturminnepolitikk

Del II Forslag til tiltak.

Vedlegg 2-5 beskriver dagens situasjon når det gjelder overordnete rammer i kulturminnepolitikken, tilstanden til ulike kategorier kulturminner og kulturmiljøer, ressurssituasjonen, og det gis en historisk oversikt over utviklingen av den offentlige kulturminneforvaltningen.

I sammendraget i kapittel 1 gis det en kort omtale av hva som behandles i det enkelte kapittel. Sammendraget må ses i sammenheng med oppsummeringene av anbefalingene fra utvalgets flertall, som står avslutningsvis i kapitlene 4-13. Utvalgets mindretall har en særmerknad som er inntatt i sin helhet som kapittel 15. Disse medlemmene slutter seg ikke til anbefalingene fra utvalgets flertall.

Med utgangspunkt i visjonen

"Kulturminner og kulturmiljøer – kilder til opplevelse, utvikling og verdiskaping" foreslår utvalgets flertall følgende fem mål for en ny kulturminnepolitikk:

1. Kulturminner og kulturmiljøer viser et historisk, kulturelt og materielt mangfold.
2. Samvirket mellom mennesker og kulturminner skaper verdier, kunnskap og opplevelser.
3. Sammenhengen mellom natur og kulturminner stimulerer til bærekraftig ressursforvaltning.
4. Det er likeverd i samspillet mellom offentlige og private aktører.
5. De økonomiske rammene står i forhold til oppgavene.

Utvalgets flertall mener grunnlaget for en kulturminnepolitikk som gir bedre vern og bedre bruk av mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer blant annet må formes ved å:

• legge vekt på kulturell variasjon og mangfold

For å gi ulike grupper av befolkningen muligheter for opplevelse av tilhørighet og kulturell identitet, er det viktig at kulturminnebestanden avspeiler et mest mulig helhetlig bilde av historien. Kulturminnepolitikken må derfor bygge på et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer, og det må satses langt sterkere på fagspesifikke temaer som legger ulike historiske og kulturelle helhetsperspektiver til grunn. Mangfoldet representerer ressurser som i større grad må nyttes for faglig, sosial og næringsmessig virksomhet.

• gi muligheter for et differensiert vern og for regionale variasjoner

Det er behov for en bred og grundig vurdering av dagens frednings- og dispensasjonspolitikk. Det er viktig å se hvordan en fredning påvirker eierens motivasjon for å ta vare på kulturminner. Avtaler, som et supplement til fredninger, bør brukes mer aktivt.

• gi rom for åpne og fleksible verdivurderinger som tar hensyn til historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger

Forskjellige mennesker og grupper i samfunnet måler verdier etter ulike skalaer, fordi de ofte har ulike interesser og forskjellige verdisyn. Det er en utfordring å sørge for at de forskjellige samfunnsaktørene blir tatt med i beslutningsprosessene på en tilfredsstillende måte. Ikke minst må man ta hensyn til lokale forhold og trekke inn de enkelte eierne, brukerne og allmennheten.

• legges økt vekt på formidling av og tilgjengelighet til kulturminner og kulturmiljøer

For at folk skal ha glede av og engasjere seg i kulturminner, må de oppleve at kulturminnene har betydning for dem eller at de gir tilhørighet og identitet. Historien må fortelles og forstås. Museene må brukes mer aktivt som kunnskapsressurs, lokale møteplasser og formidlingsarenaer i kulturminnearbeidet.

• legges vekt på prosesser med bred deltakelse og lokal forankring

Større medforvaltning er et mål som innebærer mer likeverd mellom de ulike aktørene i syn på hvilke verdier og kunnskaper de enkelte vernetiltak skal bygges på. Det må utvikles tilnærmingsmåter og metoder som på en langt bedre måte enn i dag trekker inn og bygger på de berørte eiernes, brukernes og lokalsamfunnenes verdier og synspunkter.

• rette større oppmerksomhet mot kulturminner og kulturmiljøer som kunnskaps- og opplevelsesressurser

Kunnskapsoppbygging gjennom forskning og utredningsarbeid må hele tiden tilføres kulturminnefeltet, og det er nødvendig med en større satsing på forskning. Eiere, frivillige organisasjoner, museer, næringsliv, kirken, skolen og barnehagene må stimuleres til å ta i bruk og utvikle de muligheter for opplevelser og ny kunnskap som kulturminnene gir.

• legges vekt på miljømessige sammenhenger, inkludert sammenhengen mellom natur og kultur

Kulturarven kan bidra med kunnskap om og innspill til bærekraftig ressursforvaltning i et langtidsperspektiv. Alle aktører må legge sterkere vekt på å integrere kulturminneverdiene i miljøpolitikken og formidle sammenhengen mellom natur og kultur. Kulturminnenes muligheter som brobyggere i internasjonalt samarbeid må utnyttes bedre enn idag.

• legge til rette for en tilpassing mellom vernets formål og eieres, rettighetshaveres og brukeres interesser, inkludert videreføring og utvikling av næringsvirksomhet

Kulturminnenes og kulturmiljøenes framtid er i stor utstrekning avhengig av at private aktører er interessert i og slutter opp om kulturminnearbeid. Det er viktig å sikre større grad av likeverd mellom eieres rettigheter og plikter og den offentlige kulturminneforvaltningens ansvar og oppgaver.

• foretas en markant større økonomisk satsing og en rettferdig fordeling av omkostningene ved fredning og vern,

Offentlige midler må brukes på en måte som utløser større engasjement fra privat sektor. Statens innsats må være betydelig større enn i dag, først og fremst gjennom de årlige bevilgningene over statsbudsjettet. I tillegg anbefales det at det opprettes et kulturminnefond som supplement til de ordinære tilskuddsordningene.

• legges vekt på å gjennomføre lovendringer og sikre en god samordning og samarbeid på tvers av sektorer både regionalt og sentralt nå.

Utvalgets flertall understreker at kulturminneaspektet i plan- og bygningsloven må styrkes og anbefaler at det utarbeides en ny kulturminnelov. Det legges sterk vekt på å få etablert et mer systematisk samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet,Utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet om kulturarven. Betydningen av god samordning og samarbeid på tvers av sektorer regionalt understrekes også i en rekke sammenhenger.

Utvalgets flertall har i tillegg prioritert 17 hovedområder, hvor det mener det er særlig behov for en fornyelse av kulturminnepolitikken. Syv satsningsområdene går på det operasjonelle og virkemidler, de resterende ti legger vekt på det faglige:

• Ny kulturminnelov
• Bedre samarbeid
• Å tydeliggjøre hvorfor noe skal tas vare på
• En bedre dispensasjonspolitikk
• En mer differensiert fredningspolitikk
• Vurdere kulturmiljøfredninger som virkemiddel
• Utvikle registre over kulturminner
• Landskapet og dets kulturminner og kulturmiljøer
• Arkeologiske kulturminner og det lange tidsperspektivet
• Oppfølging av Malta-konvensjonen og etterreformatorisk arkeologi
• Bedre vern av samiske kulturminner
• De nasjonal minoritetene og den flerkulturelle utfordringen
• Bedre vern og formidling av kystens kulturhistorie
• Kulturminner og kulturmiljøer som del av by- og stedsutvikling
• Bedre vern og formidling av kulturminner fra den nære fortid
• Norges bidrag til verdensarven
• Vern og ressursforvaltning av bygningsarven

Rekkefølgen innebærer ingen rangering. Det er redegjort nærmere for disse satsningsområdene i kapittel 3.4.

Vedlegg

Sammenstilling av høringsuttalelser til Miljøverndepartementets brev av 3. september 2001

Miljøverndepartementet v/Kulturminneavdelingen har høsten 2001 gjennomført samråd med fylkeskommuner, kommuner, frivillige organisasjoner , museer og representanter for næringslivet og forskningsinstitusjoner om hvordan få til en økt satsing på kulturminner i kommunesektoren og en styrking av kommunesektorens rolle i kulturminneforvaltningen.

17 fylkeskommuner har arrangert regionale møter med ca 60 deltagere pr møte. 3/4 av alle landets kommuner har vært representert ved politikere og administrasjonene innenfor museum, kultur, miljø, næring, skole og tekniske etater, samt representanter fra frivillig sektor. K-avd. og Riksantikvaren har samarbeidet tett med representanter fra Kommunenes Sentralforbund, Kultur- og kirkedepartementet/Norsk museumsutvikling, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet/Statens landbruksforvaltning, Utdannings- og forskningsdepartementet, frivillige organisasjoner (KORG) i utformingen av utformingen av samrådene og grunnlagsmateriale til deltakerne. Storbyene har hatt eget møte. Referat fra møtene finnes på Miljøverndepartementets hjemmesider.
Som en del av samrådet, sendte Miljøverndepartementet den 3. september 2001, et underlagsmateriale til fylkeskommunene og andre aktuelle aktører. Miljøverndepartementet bad om et skriftlig tilbakespill på de problemstillinger som ble tatt opp i brevet. Innen fristen hadde det kommet inn totalt 26 slike innspill - fra 17 fylkeskommuner, fra Sametinget, fra tre av kommunene og to av museene og tre fra ulike lag og foreninger. Nedenfor gis en sammenstilling av høringsuttalelsene, relatert til problemstillingene i Miljøverndepartementets brev av 3. september 2001.

Spørsmål fra Miljøverndepartementet:

• hvilke prinsipper som bør legges til grunn for en fremtidig fordeling av ansvar og myndighet

 

Omtale/begrunnelse	Høringsuttale
Viktig prinsipielt å sikre rettssikkerhet, likebehandling og forutsigbarhet	Aust-Agder
Viktig å samordne og avklare de overordna, større utredningene som har betydning for kulturminnevernet (kulturminneutvalget, planlovutvalget, oppgavefordelingsutvalget, ABM-meldinga)	Hedmark, Sør-Trøndelag, Fortidsminneforeningen, Nord-Trøndelag
Før gjennomføringen med myndighetsoverføring må rammer, kompetanse og ressurser være avklart	Finnmark, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Hordaland, Hedmark, Møre og Romsdal, Troms, DAM, Fortidsminneforeningen, Statens kulturminneråd, Nord-Trøndelag, Rogaland, Oppland, Sametinget
Urfolksperspektivet må integreres i prosessen gjennom en rolleavklaring mellom Sametinget og de ordinære forvaltningsnivåene	Sametinget
Evaluering av regional kulturminneforvaltning fra 1990 før overføring av oppgaver	Buskerud
Legge til rette for bedre samhandling mellom forvaltning og private aktører	Vestfold, Oppland, Statens kulturminneråd
Plan- og bygningsloven bør forbedres slik at den bedre ivaretar kulturminnevernet. Kommunene må i mye større grad bruke/ utnytte plan- og bygningsloven (verneplaner, §25.6)	Hordaland, Møre og Romsdal, Buskerud, Fortidsminneforeningen, Troms, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland
Ønsker en klar arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene, der kommunene får et oppgradert ansvar for kulturminnevernet etter plan- og bygningsloven, og fylkeskommunen får mer ansvar etter kulturminneloven	Akershus, Hedmark, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Fortidsminneforeningen, Troms, Vest-Agder, Nord-Trøndelag
Kvalitetssikring/kontrollmyndighet på regionalt nivå av kommunenes beslutninger	Sør-Trøndelag, Hordaland, Vest-Agder, Hordaland
Oppgavene løses best på laveste nivå, nær dem de gjelder, under forutsetning av tilstrekkelig faglig kompetanse – lokalt engasjement	Hedmark, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Buskerud, Østfold, Nordland, Aust-Agder, Vest-Agder, Troms, Statens kulturminneråd, Nord-Trøndelag, Vestfold, Rogaland, Oppland
Eiere av viktige kulturminner må få lik behandling, og må tilbys vegledning og kompetanse som står i forhold til de verdier de forvalter	Hedmark, Vestfold, Oppland, Statens kulturminneråd, Fortidsminneforeningen
En selvstendig regional kulturminnepolitikk bør utvikles ut fra regionens særtrekk og ut fra regionale politiske prioriteringer	Vestfold, Sametinget

• hvilke oppgaver etter kulturminneloven som bør overføres til kommunesektoren

 

Omtale/begrunnelse	Høringsuttale
Ikke legge forvaltning av kulturminneloven til lokalt nivå, pga konflikt med utbyggingsinteresser og mangel på kompetanse	Sør-Trøndelag, Hordaland, Møre og Romsdal, Buskerud, Fortidsminneforeningen, Akershus, Nord-Trøndelag
Skjøtsel og vedlikehold av kulturminner (inkl. fartøyvern og automatisk freda) under forutsetning av at det finnes gode skjøtselsplaner og at arbeidet følges opp faglig. Formidling og kontrolltiltak	Møre og Romsdal, Buskerud, DAM, Sogn og Fjordane, Hordaland, Østfold, Nordland, Aust-Agder, Troms, Nord-Trøndelag
Dersom kulturminneloven skal forvaltes av kommunene, er det naturlig at dispensasjoner og klagesaksbehandling foregår i fylket. Dette vil medføre omfattende støtteoppgaver for regionalt nivå	Hordaland, Hedmark, Nord-Trøndelag
Dispensasjon i forhold til vedtaksfredete kulturminner (§15) dersom tilstrekkelig fagkompetanse og klare retningslinjer, og det er mindre tiltak som ikke endrer fredningsformålet	Troms
Større del av forvaltningen av vedtaksfredete områder, bygg og anlegg til fylkeskommunen.	Akershus, Hedmark, Vest-Agder, Sør-Trøndelag
Fylkeskommunen ønsker ikke formell myndighet til å avgjøre i konflikt/disp.saker, en fordel at disse behandles sentralt pga likebehandling og at faglige synspunkt blir vektlagt og tydelige	Nordland, Aust-Agder
Forvaltning av kirker og kirkegårder bør vurderes overført til fylkeskommunene	Møre og Romsdal, Aust-Agder
Registrering, utgravning og frigivningsmyndighet innen arkeologi bør fortsatt ligge til landsdelsmuseene pga. svært ulik lovpraktisering, og det blir mer effektiv saksbehandling	DAM, Sør-Trøndelag
Registrering, kartlegging, verdifastsetting, prioritering for å øke forutsigbarheten i kulturminnevernet, kan delegeres til kommunene under forutsetning av at de får nødvendig kompetanse . Da må kapasiteten på arkeologisiden, ventetiden for undersøkelser og frigivning må forkortes, og det må avsettes mer tid til overordnet arbeid.	Sør-Trøndelag
Begrensa myndighet til å gjøre inngrep i automatisk freda kulturminner kombinert med å gjennomføre mindre utgravninger og sikring av kilder bør vurderes overført til fylkeskommunene	Møre og Romsdal, Vest-Agder, Aust-Agder
Fredning etter §§19 og 20, registrering (ikke prøvestikking!) av automatisk freda kulturminner, fastsette utvida sikringssone	Troms
Vedtak om midlertidig fredning, myndighet til å kreve ulovlige tiltak fjerna, pålegg om istandsetting av freda bygg kan vurderes overført til kommunene	Møre og Romsdal, Aust-Agder, Troms
Oppgaver vedr. landskap/kulturlandskap bør vurderes lagt til kommunene, de har allerede i dag et ansvar gjennom arealplanlegging	Nord-Trøndelag

• hva kommunene, fylkeskommunene og deres samarbeidspartnere kan gjøre for å få avklart hva som er nasjonale, regionale og lokale kulturminneinteresser

 

Omtale/begrunnelse	Høringsuttale
Avklaring gjennom gode planprosesser som starter lokalt og ender opp nasjonalt (nedenfra og opp), som rulleres. Lokale prosesser finner fram til lokale kulturminner, regionalt nivå hvilke som er av regional interesse, nasjonalt nivå avgjør hva som har nasjonal interesse.	Møre og Romsdal, Hedmark, Akershus, Finnmark, Østfold, Hordaland, Buskerud, Oppland
Det foreligger alt en ryddig arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene ang. disse verdiene, men det er kapasitetsproblemer som gjør at ikke alt fungerer godt nok. Dette kan ikke bedres uten økte ressurser, og en myndighetsoverføring vil ikke i seg selv løse noen problemer	Sør-Trøndelag, Troms
Kommunene bruker ikke begrepet kulturminner av lokal karakter og ignorer disse i arealplanleggingen – signal om kulturminner av liten verdi. Annen inndeling av kulturminner mer operativt	Aust-Agder
Nasjonale, regionale og lokale interesser må ivaretas på riktig politisk nivå, politisk kompetanse er kvalitetssikret gjennom lovverk og konstitusjon	Nord-Trøndelag
Kulturminnene må gjøres til en lokal verdi	Rogaland, Oppland
Krever en registersituasjon og registreringsinnsats som er mye bedre enn dagens og en jevnlig, faglig krevende oppjustering	Nordland

• hva kommunesektoren trenger for å få en større grad av forutsigbarhet i forvaltningen av nasjonale kulturminneinteresser

 

Omtale/begrunnelse	Høringsuttale
Ensartet praksis fra kommune til kommune, i dag er det for store forskjeller i forvaltningspraksisen	Østfold, Hedmark, Buskerud
Det bør være organer som har ansvar og myndighet for å sikre likebehandling nasjonalt ut fra en vurdering basert på lokale og regionale forhold	Nordland
Kommune(del)planer, fylkes(del)planer og handlingsplaner for kulturminner	Østfold, Troms, Nordland, Buskerud, Fortidsminneforeningen, Møre og Romsdal, Akershus, Sør-Trøndelag, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland, Oppland
Ved at kulturminnevernet aktiviseres i kommuneplanprosessen vil en ved rullering få fram kunnskap og holdninger til kulturarven; en klassifiserer kulturminneelementene. Dette gir grunnlaget for den nødvendige forutsigbarheten i forvaltningen	Hordaland, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland
At arbeidet med kulturminneregistrene intensiveres og gjøres lett tilgjengelig og oppdatert	Nordland, Hedmark, Fortidsminneforeningen

• hva slags kompetanse kommunesektoren selv må ha som følge av nye oppgaver - type og omfang (minimumskompetanse) og hvordan denne best kan bygges opp og vedlikeholdes
• hva slags kompetanse kommunesektoren trenger utenfra og hvordan denne best kan gjøres tilgjengelig for kommunesektoren

Omtale/begrunnelse	Høringsuttale
Regelmessige opplæring for administrasjon og politikere, alle kommuner trenger kompetanseheving innen kulturminnevern	Buskerud, Akershus, DAM, Møre og Romsdal, Hedmark, Sør-Trøndelag, Østfold, Aust-Agder, Oppland
Kommunesektoren trenger økt kompetanse på samisk kulturminnevern	Sametinget
Fortidsminneforeningen, Møre og Romsdal
Kommunene må ha, eller må kunne hjelpe til med å skaffe, kvalifiserte handverkere	Hedmark, Troms, Nord-Trøndelag, Rogaland, Oppland
Fylkeskommunen må ha en bred kulturminnekompetanse	Akershus, Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland
Faglig kompetanse er helt nødvendig, både ang. kulturminner og bygningsvern, for å gjøre vedtak etter kulturminneloven. Minimumskompetanse er utdanning på hovedfags-/sivilarkitektsnivå i kulturminnerelaterte fag	Hordaland, Akershus, Østfold, Oppland
Kommunene må ha kompetanse (bl.a. bestillerkompetanse) på det / de felt de får oppgaver. Det er sannsynligvis kun de største kommunene som vil kunne skaffe seg den kompetansen selv, de øvrige må finne fellesløsninger/ kjøpe tjenester utenfra, søke støtte i fylket.	Vest-Agder, Finnmark, Østfold, Hedmark, Akershus, Nordland, Nordisk konservatorforbund-N, Nord-Trøndelag, Rogaland
Kommunene trenger kompetanse om kulturminner, behov for samordning	Buskerud, Vest-Agder, Hedmark, Vestfold
Spesielt teknisk sektor i kommunene trenger mer kompetanse, først og fremst innen plan- og byggesaksbehandling	Aust-Agder, Hordaland, Oppland
Interkommunalt samarbeid. Nettverksbygging	Finnmark, Fortidsminneforeningen, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hedmark, Aust-Agder, Vestfold, Rogaland

Omtale/begrunnelse	Høringsuttale
Fylkeskommunen må få ressurser til å være støtteapparat for kommunene	Fortidsminneforeningen, Nordland, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag, Hedmark, Nord-Trøndelag, Vestfold, Rogaland
Museene som kunnskapsbanker, formidlingsinstitusjoner og sentra for handverkskompetanse	Fortidsminneforeningen, Buskerud, Østfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal,Vestfold Hordaland, Sør-Trøndelag, Hedmark, Nordisk konservatorforbund-N, Nord-Trøndelag, Rogaland, Oppland
Høgskoleutdanning har en langsiktig effekt i forvaltningen	Akershus
Opplæring og vegledning fra regionalt nivå til kommunene	Buskerud, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag
Dersom kulturminneloven tillegges kommunene, trengs en mye mer omfattende opplæring i nasjonal regi	Akershus
Utvikling og styrking av konserveringsmiljøer og -kapasitet på fylkesnivå/regionalt nivå og nasjonalt nivå	Nordisk konservatorforbund

• hvilke støttefunksjoner som må være på plass og hvilken rolle kommunene og fylkeskommunene kan spille for å etablere og vedlikeholde disse

 

Omtale/begrunnelse	Høringsuttale
Oppdaterte, tilgjengelige og brukervennlige registre for alle innen kulturminneforvaltninga Dekkende og hensiktsmessige kartverk	Akershus, Vest-Agder, Hedmark, Buskerud, Finnmark, DAM, Møre og Romsdal, Fortidsminneforeningen, Troms, Østfold, Nord-Trøndelag, Rogaland, Oppland
Informasjons- og vegledningsmateriell	Østfold, Sør-Trøndelag, Oppland
Faglig støtte (teoretisk og praktisk) må hentes der den er å finne i ulike fagmiljøer, fylkeskommunen, museene og frivillige organisasjoner. Disse må ha en rådgivende rolle	Hordaland, Akershus, Fortidsminneforeningen, Oppland
Fylkeskommunale forvaltningsplaner for fredede bygg og anlegg	Buskerud, Sør-Trøndelag

• hvordan dialogen mellom staten og kommunesektoren kan utvikles og tilrettelegges

 

Omtale/begrunnelse	Høringsuttale
Styrke det regionale nivået, økonomi må følge ansvar og oppgaver	Alle
KOSTRA-systemet	Akershus
Bedre samarbeid mellom KD og MD	Rogaland
Regelmessige samlinger av kulturminnevernaktører på adm. og politisk nivå for å diskutere vernestrategier og myndighetsutøvelse	Buskerud, Akershus, Finnmark, Sogn og Fjordane, Troms, Møre og Romsdal, Rogaland, Oppland
Behov for statlige retningslinjer for bruk av innsigelse, statlige føringer om opprettelse av bevarings- og forvaltningsplaner for kulturminner	Buskerud, Troms

• forslaget til differensiert (tidsmessig og geografisk) gjennomføring; og kritiske faktorer knyttet til dette og tidsperspektivet

 

Omtale/begrunnelse	Høringsuttale
Differensiert gjennomføring hensiktsmessig tilpasset kommunenes evne til å overta oppgavene - kompetanse ikke minst	Akershus, Hordaland, Fortidsminneforeningen, Østfold, Aust-Agder
Prøveordninger (representativitet når det gjelder størrelse, geografisk spredning, kulturminnekatogorier og endringspress). Evaluering	Østfold,

• Situasjonen i de store byene er spesielt kompleks. Her står ofte nasjonale kulturminneverdier opp mot behovet for endring. Vi ønsker derfor særlig en vurdering av hvilke virkemidler det er spesielt behov for i de større byene for å kunne håndtere konflikter mellom vern og utvikling

 

Fylkeskommunen ønsker en særlig vurdering av hvilke virkemidler det er spesielt behov for, for å kunne håndtere konflikter mellom vern og utvikling i de større byene	Hordaland
Fylkeskommunene har gitt uttrykk for at Ålesund, Tromsø, Fredrikstad, Bergen og Røros bør få utvida myndighet etter kulturminneloven	Møre og Romsdal, Troms, Østfold, Hordaland, Sør-Trøndelag

• Kommentarer (der saksbehandlerene hos RA ikke har funnet et passende spørsmål)

 

Omtale/begrunnelse	Høringsuttale
Kulturminnevernfeltet skal tillegges et eget politisk organ	Fortidsminneforeningen, Statens kulturminneråd
Kulturminnevernfeltet må være en statlig oppgave	Fortidsminneforeningen
Etablere alternative finansieringskilder (bl.a. kulturminnefondet)	Fortidsminneforeningen, Statens kulturminneråd
Øremerka statlige midler til kulturminneforvaltningen i kommunene	Nord-Trøndelag, Oppland, Sør-Trøndelag