Høring - Endring av forskrift om forvaltningsområdet for samiske språk - Saltdal kommune

Kommunal- og distriktsdepartementet sender med dette på høring forslag om å utvide forvaltningsområdet for samisk språk til også å omfatte Saltdal kommune. Vi ber om at departementene formidler høringsbrevet til berørte underliggende organer. Forslag til forskrift om endring i forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk av 17. juni 2005 nr. 657 følger vedlagt. Den foreslåtte endringen er markert i kursiv.

Innledning
Forvaltningsområdet for samiske språk består ble fra 1. januar 2024 inndelt i tre kategorier; språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. Kommunene i forvaltningsområdet ble innplassert i kategoriene språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner. Karasjok, Kautokeino, Nesseby og Tana er språkutviklingskommuner. Porsanger, Kåfjord, Lavangen, Tjeldsund, Hattfjelldal, Hamarøy, Røyrvik, Røros og Snåsa er språkvitaliseringskommuner. Det finnes foreløpig ingen språkstimuleringskommuner.

Saltdal kommune har i brev av 11. juli 2023 søkt Kommunal- og distriktsdepartementet om innlemmelse som språkstimuleringskommune i forvaltningsområdet for samiske språk. Søknaden er sendt på bakgrunn av vedtak fra kommunestyrene i Saltdal og Skånland. Søknaden ble supplert med mer informasjon oktober 2023.

Sametinget har i brev 19. februar 2024 gitt sin anbefaling til at Saltdal kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samiske språk.

Prosedyre for innlemmelse av nye kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk
Prosedyre for utvidelser av forvaltningsområdet for samiske språk er omtalt i Prop. 58 L (2022-2023) pkt. 5.6.2:

«Innlemmelse av en kommune i forvaltningsområdet for samiske språk skjer på bakgrunn av vedtak i kommunestyret og en søknad fra kommunene det gjelder. Søknaden sendes Kommunal- og distriktsdepartementet som sender saken på alminnelig høring til relevante høringsinstanser, deriblant fylkeskommunen den aktuelle kommunen tilhører. Formelt skjer innlemmelsen ved fastsettelse i forskrift ved kongelig resolusjon.

Når nye kommuner skal søke om innlemmelse i et differensiert forvaltningsområde for samiske språk, må kommunen samtidig opplyse om hvilken kommunekategori den ønsker å tre inn i, og dermed hvilke forpliktelser den vil påta seg. Hvilke kommuner som innlemmes i hvilke kategorier, fastsetter departementet i forskrift ved kongelig resolusjon, på bakgrunn av kommunenes egne vedtak og søknader om innlemmelse.»

Forvaltningsområdet for samiske språk er delt inn i tre kommunekategorier kalt språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. Hvilke kommuner som tilhører hvilken kategori, er fastsatt i forskrift om forvaltningsområdet for samiske språk. De språklige rettighetene borgerne i en kommune har i møte med offentlige myndigheter, er ulike avhengig av hvilken kategori kommunen tilhører.  Forvaltningsområdet består i tillegg av fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. De språklige rettighetene er de samme i de fire fylkeskommunene.

Språkstimuleringskommuner er kommunekategorien med det laveste rettighetsnivået. Kategorien er tiltenkt kommuner hvor den samiske befolkningen i hovedsak er tilflyttet og ikke har samme tilknytning til samisk språk, eller hvor området er sterkt fornorsket, men som likevel ønsker å søke seg inn i forvaltningsområdet. I disse kommunene vil situasjonen for samiske språk være noe annerledes enn i kommuner i de to andre kategoriene. Pr. dags dato er det ingen språkstimuleringskommuner i forvaltningsområdet for samiske språk.

Selv om språkstimuleringskommuner ikke har et tradisjonelt samiskspråklig miljø å bygge på, kan en viktig oppgave være å sørge for at tilflyttede og nye generasjoner samer møter samisk språk og kultur i sin egen kommune. Kommuner som har en samisk befolkning som er tilflyttet fra ulike samiske språkområder, kan ha en særlig utfordring fordi befolkningen bruker flere samiske språk. Videre vil de samiskspråklige i språkstimuleringskommuner som regel være få i forhold til det totale innbyggertallet (men dette kan være en aktuell situasjon i de andre kommunekategoriene også).

Nærmere om innholdet i sameloven kapittel 3 mv.
Innlemmelse som språkstimuleringskommune i forvaltningsområdet for samiske språk gir innbyggerne rettigheter etter samelovens kapittel 3 Samiske språk, jf. § 3-1.

• 3-2 Oversettelse av regler. Kunngjøringen og skjema
  Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen skal oversettes til samisk. Det samme gjelder lokale forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen i kommunen. Kunngjøringer fra et offentlig organ i forvaltningsområdet som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Det samme gjelder skjema til bruk overfor et offentlig organ i forvaltningsområdet.
  
  
• 3-4 Domstoler
  Sameloven § 3-4 angir detaljerte regler om rett til bruk av samisk i domstolene for domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet for samiske språk. Det er en rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige på henvendelser på samisk. Videre kan man henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangslovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse. Enhver har rett til å tale samisk i rettsmøter, og rettens leder kan, etter begjæring fra en part, bestemme at forhandlingsspråket skal være på samisk. Rettsboken kan føres på samisk, og rettsbøker som er skrevet på norsk skal oversettes til samisk når en part krever det.
• 3-4 a Husleietvistutvalget
  For husleietvistutvalget gjelder det også en rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige på henvendelser på samisk. Videre kan man henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangslovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse. For saker som er gjenstand for muntlig behandling eller mekling, har man rett til, så langt det passer, å tale samisk i rettsmøter, og rettens leder kan, etter begjæring fra en part, bestemme at forhandlingsspråket skal være på samisk. Husleietvistutvalget skal sørge for at vedtak eller forlik skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det.

• 3-4 b Politi og påtalemyndighet
  For politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet for samiske språk, har enhver rett til å tale samisk i avhør på organets kontor og rett til å bruke samisk ved muntlig anmeldelse og rettsmiddelerklæring.

• 3-7 Rett til utdanningspermisjon
  Ansatte i offentlige organer har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk dersom organet har behov for slik kompetanse.

• 3-10 Samisk språk og kulturtilbud
  Bestemmelsen er ny og gjelder spesielt for språkstimuleringskommuner. Den innfører en plikt til å sørge for et samisk språk- og kulturtilbud til barn, unge og eldre. Kommunen har stor frihet til å utforme og fastsette det nærmere innholdet. Det skal tilpasses den samiske befolkningen i kommunen og skal ikke komme i stedet for eller legge føringer på andre lovpålagte kommunale tjenester. Kommunen kan velge å gi samisk språk- og kulturtilbud som et selvstendig tilbud eller i tilknytning til andre kommunale tjenester. Tilbud til barn og unge skal komme i tillegg til de rettighetene som allerede følger av barnehageloven og opplæringsloven.
  
  Følgende kommer frem av Prop. 58 L (2022-2023) punkt 7.2 side 45 om et samisk språk- og kulturtilbud i språkstimuleringskommuner:
  
  «Hva som regnes som henholdsvis språktilbud og kulturtilbud, vil for en stor del kunne overlappe, og det er heller ikke hensiktsmessig å gjøre et skarpt skille mellom disse. Hovedformålet er å sørge for et tilbud som inneholder samisk språk og kultur, og som skaper møteplasser som kan styrke samisk fellesskap og identitet for målgruppen.
  
  Språk- og kulturtilbudet er primært tenkt rettet mot barn, unge og eldre. Men det vil være rom for variasjon, slik at for eksempel kulturtilbud av mer allmenn karakter, som ikke er særskilt rettet mot barn, unge eller eldre, også kan være en måte å gi tilbudet på. Folkebibliotekene vil derfor kunne være egnede arenaer.
  
  Mange kommuner, både i og utenfor forvaltningsområdet, tilbyr allerede i dag aktiviteter, arrangementer og tjenester med samisk innhold. Flere av disse tilbudene vil trolig ligge innenfor det som vil være minstekravet i forslaget om et samisk språk- og kulturtilbud. Departementet legger til grunn at kommunene i stor grad kan sørge for tilbudet gjennom å tilpasse eksisterende tilbud, og at det kan gjøres uten at kommunen selv må ha særskilt samisk språkkompetanse eller må leie inn tjenester. For eksempel kreves det ikke alltid særskilt samisk kompetanse for å tilrettelegge for å lage samisk mat som del av tilbudet til eldre eller unge, arrangere samlingsstunder for samiske språkbrukere med visning av samisk film og bilder, eller tilrettelegging for duodji. For også å sikre et minimum av språktilbud, vil det trolig være nødvendig for kommunen å innhente samiskkompetanse. I utformingen av tilbudet kan kommunen samarbeide med samiske språksentre og ulike samiske organisasjoner om deler av innholdet.»

• 3-13 Kommunal og fylkeskommunal planlegging
  Kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk skal drøfte utfordringer for samisk språk i kommunens planstrategi, jf. plan- og bygningsloven §§ 7-1 og 10-1. Kommunen skal fastsette sine mål for å styrke samisk språk som en tematisk kommunedelplan eller i kommuneplanens samfunnsdel.

Bestemmelsen i sameloven § 3-4 c om kriminalomsorgen gjelder også for språkstimuleringskommuner, men er avgrenset til kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark. Den vil derfor ikke være relevant i dette tilfellet.

De øvrige bestemmelsene i sameloven kapittel 3 om samiske språk, som for eksempel § 3-3 om rett til svar på samisk gjelder for kategoriene språkutviklingskommuner og/eller språkvitaliseringskommuner. Disse kategoriene har det høyeste rettighetsnivået og tilsvarer kommuner som var med i forvaltningsområdet for samiske språk før inndelingen i tre kommunekategorier. Saltdal kommune er den første kommunen som søker seg til kategorien språkstimuleringskommuner.

Søknad fra Saltdal kommune
Saltdal kommunestyre vedtok 30. mars 2023 om å søke innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk i henhold til samelovens § 3-1.

Saltdal kommune påpeker i sitt vedtak:

«Med bakgrunn i pågående arbeid med samelovens språkregler, tar Saltdal kommune sikte på å søke status som forvaltningsområde med utgangspunkt i nordsamisk, og samtidig jobbe for en for revitalisering av pitesamisk språk og kultur.»

 Departementet viser til at samelovens språkregler gjelder for nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk er ikke omfattet av samelovens språkregler.  

Saltdal kommune peker på at kommunen ved innlemmelse vil oversette lokale forskrifter som er av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen til nordsamisk, påse at fremtidige kunngjøringer fra kommunen skjer både på nordsamisk og norsk, gjennomgå og oversette skjema til bruk ovenfor kommunale organer til nordsamisk der dette ikke allerede finnes og orientere offentlige etater i kommunen om forpliktelsene som følger av en innlemming i forvaltningsområde jf. samelovens § 3-2.

Videre trekkes det frem at Saltdal kommune ønsker å etablere en fast møteplass med aktivitet 6 til 8 ganger i året. Her vil de ha særlig fokus på språkstimulerende aktiviteter for barn og unge, og sterk grad av medvirkning fra det samiske miljøet.

For å oppfylle forpliktelsene vil Saltdal kommune koordinere, videreutvikle og synliggjøre eksisterende tiltak, utvikle Nordland nasjonalparksenter som arena for dokumentasjon og formidling av kunnskap om samisk kultur i området og utvikle Nordland nasjonalparksenter og Saltdal kommune som senter for en sterk samisk region. Kommunen ønsker å revitalisere pitesamisk språk og kultur gjennom å øke kunnskapen i befolkningen, ved blant annet å spre informasjon om den historiske bosettingen av pitesamer i Saltdal, og pitesamiske slekter slik at flere blir klar over sin pitesamiske bakgrunn, i kombinasjon med språkopplæringstiltak. Videre vil kommunen etablere samarbeid mellom Saltdal kommune, Nordland Nasjonalparksenter, Silvermuseet i Arjeplog og Arjeplog kommune i Sverige for å fremme kompetansebygging innenfor pitesamisk språk og kultur, få samisk inn i lokal DKS-plan og bygge tilbudet i DKS (den kulturelle skolesekken), videreutvikle samisk språkuke og etterutdanne flere lærere og barnehageansatte i samisk (styrking).

I forbindelse med ny planstrategi for ny kommunestyreperiode og revidering av samfunnsplanen vil Saltdal kommune drøfte utfordringer for samisk språk i kommunens planstrategi, og ut ifra dette fastsette mål for å styrke samisk språk i kommuneplanens samfunnsdel.

Økonomiske og administrative konsekvenser
En innlemmelse av Saltdal kommune i forvaltningsområdet for samiske språk vil ha økonomiske konsekvenser. En kommune som blir innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk mottar tospråklighetsmidler fra Sametinget. Det er Sametinget som fastsetter fordelingsnøkkel og fordeler tospråklighetsmidlene. Sametinget gir også tospråklighetsmidler til fylkeskommuner som har forvaltningskommuner i sitt fylke. Nye overføringer til Sametinget skjer over statsbudsjettet og foregår gjennom den alminnelige budsjettprosessen. Nye kommuner vil derfor først kunne innlemmes i forvaltningsområdet når det er avsatt midler til det i statsbudsjettet.

Størrelsen på statens overføring av budsjettmidler til Sametinget som følge av en innlemmelse av en kommune i forvaltningsområdet for samiske språk, må vurderes konkret for den enkelte kommune.

Tospråklighetstilskuddet som tildeles kommunen, skal brukes både til oppfyllelse av pliktene som følger av sameloven, og til andre tiltak for å styrke samisk i kommunen, som informasjon, synliggjøring og kompetanseutvikling. Noe av midlene som bevilges til Sametinget i forbindelse med innlemmelse, legges inn i Sametingets tilskuddsordninger. Det kan gjelde ordninger der innlemmingen fører til økt etterspørsel, for eksempel økte språkprosjektmidler som følge av økt språkinteresse i en kommune som er innlemmet. Mulige økte kostnader internt i Sametinget (til administrasjon som oppfølging og rapportering og vurdering av søknader om tilskudd), og eventuelle økte midler til fylkeskommunen, har også vært omfattet av økningen i rammen til Sametinget.

Tidligere har andelen av overføringen over statsbudsjettet som har blitt brukt til Sametingets administrasjon, økning av søknadsbaserte tilskuddsmidler og tospråklighetsmidler til fylkeskommunen utgjort omlag samme andel som kommunen har mottatt.

Ved de siste innlemmelsene i forvaltningsområdet for samiske språk har økningen i bevilgningen til Sametingets ramme vært på 4,5 mill. kroner per år, i overkant av 5 mill. kroner i dagens kroneverdi. Dette har vært kommuner som er plassert i kategorien språkvitaliseringskommuner med et høyere forpliktelsesnivå. Det er derfor naturlig at overføring til Sametinget for innlemmelse av Saltdal kommune reflekterer at kommunen har søkt om innlemmelse i en kommunekategori med et lavere rettighetsnivå. Videre er det naturlig å vurdere størrelsen på overføringen ut fra faktorer som kommunens størrelse,  alderssammensetningen i den samiske befolkningen, språksituasjonen, samt behovet for og etterspørselen etter samisk språk- og kulturtilbud.

Saltdal, i sin søknad, budsjetterer for å ansette en språkkonsulent, utarbeidelse og trykking av informasjonsmateriell, skilt og informasjon til kommunale bygninger, ansatte- og politikeropplæring, etterutdanning av flere lærere og barnehageansatte i samisk språk, pitesamisk språkressurs og etablering og drift av samisk møteplass. I Saltdals budsjett vil disse postene utløse en engangskostnad på 350 000 kr, og årlige kostnader på 1 780 000 kroner.

Ut fra en samlet vurdering foreslår departementet at innlemmelse av Saltdal kommune i forvaltningsområdet for samiske språk medfører behov for å øke overføringen til Sametingets rammebudsjett med 3 600 000 kr årlig.

Ikrafttredelse
Innlemmelse kan først skje når det er rom innenfor Sametingets rammebudsjett for det økte behovet innlemmingen utløser, jf. beregningene i pkt. 5. Forslag om en slik økning må håndteres i de ordinære budsjettprosessene, og tidspunkt for ikrafttredelse må tilpasses når en slik økning eventuelt kan skje.

Høringsfristen er 07. februar 2025.

Vi ber om at høringssvar blir sendt elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for hørings­svar (funksjonen "Send inn høringssvar" på denne nettsiden). Ved helt særskilte behov for innsending på en annen måte, kan høringssvar unntaksvis sendes Kommunal- og distriktsdepartementet på e-post til postmottak@kdd.dep.no - saksnummer må da oppgis.

Med hilsen

• Høringsnotat - Forslag til forskrift om endring i forskrift om forvaltningsområdet for samiske språk av 17. juni 2005 nr. 657.pdf

Departementene

Finnmark fylkeskommune

Troms fylkeskommune

Nordland fylkeskommune

Trøndelag fylkeskommune

Sametinget

Karasjok kommune

Kautokeino kommune

Nesseby kommune

Porsanger kommune

Tana kommune

Kåfjord kommune

Lavangen kommune

Hattfjelldal kommune

Hamarøy kommune

Snåsa kommune

Tjeldsund kommune

Røros kommune

Røyrvik kommune