Høring om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Høring - endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

I Meld. St. 16 (2016- 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning varslet regjeringen at den vil arbeide for at utdanningsfaglig kompetanse skal verdsettes høyere, og at utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring i større grad skal vektlegges ved ansettelser og opprykk. Som ledd i arbeidet med å følge opp meldingen satte Kunnskapsdepartementet ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra universitets- og høyskolesektoren som har utredet og kommet med forslag til utdanningsfaglig kompetanse det bør stilles krav om ved ansettelse og opprykk i førsteamanuensis- og professorstillingene. Departementet har også satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere og komme med eventuelle forslag til endringer i stillingsstrukturen ved universiteter og høyskoler. Dette innebærer at det kan komme forslag om endringer i kompetansekrav, også ut over utdanningsfaglig kompetanse, både til førsteamanuensis/professor og til øvrige stillinger, eventuelt nye stillinger, i strukturen etter at  ekspertutvalget har lagt frem sin rapport.

Arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til nye forskriftsbestemmelser og et høringsnotat med nærmere begrunnelser for disse som følger vedlagt. Høringsfristen er 3. april 2018.

Dersom kravene til praktisk-pedagogisk kompetanse i nåværende forskrift erstattes med arbeidsgruppens forslag, vil de nye forskriftsbestemmelsene lyde (endringer i kursiv):

§ 1-2.Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå
og
(3) I tillegg til de krav til grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det dokumenteres:
- Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid
- Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis både på master- og ph.d.- nivå
- Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet ved egen institusjon og/eller i fagfellesskap

§ 1-4.Kriterier for ansettelse i stilling som førsteamanuensis
(1) Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet
Eller
(2) Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen
Og
(3) Beherske grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning (grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning). Ferdighetene kan utvikles gjennom egne program (minimum 200 t), relevante kurs og/eller egen praktiske undervisning og skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling

Vektlegging av utdanningsfaglig kompetanse ved rangeringen av søkere
I kvalitetsmeldingen uttalte departementet at for førsteamanuensisstillingen vil det være en god norm å legge til grunn UHRs retningslinjer om å bruke 150-200 timer til utvikling av pedagogisk basiskompetanse. Kompetansen må opparbeides innen ett år etter ansettelsen. For å bli ansatt som professor bør en søker kunne dokumentere kompetanse og resultater fra blant annet undervisningsledelse, veiledning av doktorgradsstudenter, bidrag til utvikling av studietilbud og undervisningsformer, herunder digitale, og god gjennomføring av egen undervisning.

Arbeidsgruppen foreslår et minsteomfang på 200 timer når det gjelder kvalifisering i form av program /kurs for førsteamanuensisstillingen. Arbeidsgruppen foreslår i høringsnotatet, men ikke i selve forskriftsformuleringen at kompetansen skal kunne opparbeides innen 2-3 år etter ansettelsen. Dersom kompetansen skal kunne opparbeides etter ansettelsen, blir det et spørsmål om de grunnleggende ferdighetene skal ha betydning for rangeringen av søkerne i selve ansettelsesprosessen, eller om det først skal vurderes oppfylt etter at ansettelsen har skjedd. Etter § 1-1 kan institusjonene fastsette krav ut over de som tas inn i denne forskriften både for stillingstyper og for enkeltstillinger ved utlysing.

Siden forskriften har et "og" mellom kravene til forsknings-/kunstnerisk kompetanse i pkt. 1 og 2 og utdanningskompetanse i pkt. 3, antar departementet at den kan leses slik at når forsknings-/kunstnerisk kompetanse ut over minstekravet skal ha betydning ved rangeringen av søkerne, må det samme gjelde utdanningskompetanse ut over minstekravet.

Høringsinstansene må derfor vurdere om utdanningskompetanse skal tas i betraktning ved rangeringen av søkerne ved ansettelsen, eller om kravet ikke skal gjelde på dette tidspunkt. Forskriften kan da utformes slik at dette blir et "maksimumskrav" som ikke teller ved rangeringen av søkerne ved ansettelsen, men må oppfylles innen et bestemt tidsrom etter ansettelsen

Et annet spørsmål departementet vil rette oppmerksomheten mot er forslaget om at de grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning skal kunne erverves gjennom egen undervisning alene. Forslaget om å forskriftsfeste at alle utdanningsinstitusjoner skal utvikle nærmere kriterier for ansattes undervisningskompetanse og hvordan den skal dokumenteres, vil kunne gi veiledning i hva som må oppnås. På den annen side vil kravet om at kompetansen skal erverves gjennom deltakelse i et program/kursopplegg på 200 timer kunne gi institusjonene større innflytelse på undervisningsmetoder osv. det er ønskelig at alle gjøres kjent med. Det gir også i større grad muligheter for arenaer for dialog og gjensidig læring, og kan bidra til utvikling av kultur rundt utdanningsoppgavene.

For professorstillingen vil arbeidsgruppens forslag medføre at søkere som har opparbeidet en høy forskningskompetanse gjennom ansettelser i stipendiat-, postdoktor og/eller forskerstillinger, men ikke har opparbeidet utdanningsfaglig kompetanse i disse arbeidsforholdene, ikke vil være kvalifisert for ansettelse på professornivå. De vil måtte søke seg inn på førsteamanuensisnivå og, gjennom kompetanseoppbygging i arbeidet på dette nivået, utvikle tilstrekkelig utdanningsfaglig kompetanse til å kvalifisere for ansettelse på professornivå.

Departementet ber om høringsinstansenes synspunkter til endringene i forskriften.
§§ 1-1 og 1-2 følger arbeidsgruppens forslag.
§ 1-4 med kriterier for førsteamanuensisstillingen er nedenfor utformet med noen alternativer basert på Arbeidsgruppens forslag:
Det første alternativet går på om undervisningskompetansen skal være et minstekrav og om kompetanse utover det skal bedømmes og ha betydning ved ansettelsen. Det andre alternativet går på om undervisningskompetansen skal være et maksimumskrav som kan opparbeides innen to år etter ansettelsen og derfor ikke skal ha betydning for rangeringen av søkerne ved ansettelsen.

I tillegg må det under disse to alternativene vurderes om undervisningskompetanse kan opparbeides på a) gjennom formaliserte program/kurs i tillegg til egen undervisning eller b) gjennom egen undervisning alene/ egenhånd.

Forståelsen av innholdet i de kriteriene som fastsettes, og som derfor vil være forarbeider til forskriften, er nærmere beskrevet i høringsnotatet fra arbeidsgruppen som følger vedlagt.
Endringer i forskrift 2006-02-09-129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Kapittel 1: Kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

§§ 1-1, 1-2 og 1-4 skal lyde (forslag til endringer er tatt inn med kursiv, nåværende krav til praktisk pedagogisk kompetanse i §§ 1-2 nr. 3 og 1-4 nr.3 er tatt ut):

§1-1. Generelt
(1) Forskriften fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger ved institusjonene under lov om universiteter og høyskoler. Institusjonene kan fastsette krav for den enkelte stillingstype ut over disse kravene for hele eller deler av institusjonen. Ved kunngjøring av den enkelte stilling kan det stilles mer spesifiserte krav. Ansettelsesmyndighetene kan stille krav om at den som blir ansatt, forplikter seg til å gjennomgå en bestemt opplæring, innen en viss tidsfrist. Alle utdanningsinstitusjoner skal utvikle nærmere kriterier for ansattes undervisningskompetanse og hvordan denne skal dokumenteres.

§ 1-2 Kriterier for ansettelse i stilling som professor
(1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder
eller
(2) Omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå
og
(3) I tillegg til de krav til grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det dokumenteres:
- Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid
- Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis både på master- og ph.d.- nivå
- Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet ved egen institusjon og/eller i fagfellesskap

§ 1-4.Kriterier for ansettelse i stilling som førsteamanuensis
(1) Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet
eller
(2) Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen

Alternativ 1 (Både forsknings- og utdanningskompetanse ut over minstekravet bedømmes og teller i rangeringen av søkere)

og
(3) Beherske grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning (grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning). Ferdighetene kan utvikles gjennom (alternativ 1a) egne program (minimum 200t), relevante kurs og egen praktiske undervisning eller (alternativ 1 b) egen praktiske undervisning.
Ferdighetene skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling.

Alternativ 2 (De grunnleggende kvalifikasjonene for undervisning og veiledning er "maksimumskrav" som kan opparbeides de to første årene etter ansettelsen/opprykket).

(3) Ut over kravene ovenfor må søkerne i løpet av 2 år etter tiltredelsen i stillingen ha gjennomført (alternativ 2a) eget program (minimum 200 timer)/ relevante kurs og egen praktiske undervisning, og ha opparbeidet grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning (grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning) eller (alternativ 2b) egen praktiske undervisning, og ha opparbeidet grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning (grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning).
Ferdighetene skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling som vurderes ved institusjonene.

Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2583384.  Høringsuttalelser er offentlige og blir publisert.

Med hilsen

Toril Johansson (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                             Anders Trodal
                                                                             underdirektør

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Forskriftstekst Krav til utdanningsfaglig kompetanse for ansettelse i professor- og førsteamanuensisstillingene.pdf

Høringsnotat Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.pdf

Akademiet for yngre forskere
Akademikerforbundet
Akademikerne
Ansgar Teologiske Høgskole
Arbeids- og sosialdepartementet
Arkitektenes Fagforbund
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Atlantis Medisinske Høgskole
Barne- og likestillingsdepartementet
Barrat Due musikkinstitutt
Bergen Arkitekthøgskole
Bibliotekarforbundet
Bjørknes høyskole
Campus Kristiania Markedshøyskolen
Den Norske Jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Den norske veterinærforening
Det norske Diakonforbund
Det teologiske Menighetsfakultet
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
Econa
Fellesorganisasjonen
Finansdepartementet
Fjellhaug Internasjonale Høgskole
Forskerforbundet
Forsvarsdepartementet
Handelshøyskolen BI
Helse- og omsorgsdepartementet
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskolen i Østfold
Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling
Høgskulen i Volda
Høgskulen på Vestlandet
Høyskolen Diakonova
Høyskolen for Ledelse og Teologi
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunsthøgskolen i Oslo
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Lovisenberg diakonale høgskole
Lærernes Yrkesforbund
Musikernes fellesorganisasjon
Musikkteaterhøyskolen
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Naturviterne
NLA Høgskolen
Noprsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk
Nord universitet
Norges Dansehøyskole
Norges Farmaceutiske Forening
Norges forskningsråd
Norges Handelshøyskole
Norges idrettshøgskole
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Noroff høyskole
Norsk barnebokinstitutt
Norsk ergoterapeutforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole
Norsk høgskole for helhetsterapi
Norsk Lektorlag
Norsk psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk studentorganisasjon
Norsk Sykepleierforbund
Norsk tjenestemannslag
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Parat
Presteforeningen
Samferdselsdepartementet
Samfunnsviterne
Samfunnsøkonomene
Samisk høgskole
Senter for internasjonalisering av utdanning
Skolelederforbundet
Skolenes landsforbund
Skrivekunstakademiet
STAFO
Steinerhøyskolen
Stipendiatorganisasjonene i Norge
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
Unio
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsforbundet
Utenriksdepartementet
VID vitenskapelige høgskole
Westerdals - Oslo School of Arts Communication and Technology
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund