Høring - endring i Svalbardloven § 4 og forskrift om stengning av et område i Kongsfjorden på Svalbard for fiskeriaktivitet

Høringsinstanser

Høringsinstansene etter vedlagte liste

Høring – endring i Svalbardloven § 4 og forskrift om stengning av et område i Kongsfjorden på Svalbard for fiskeriaktivitet

Justisdepartementet sender med dette ut følgende på alminnelig høring:

• forslag til endring av lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven) § 4.

• forslag til forskrift om stengning av et område i Kongsfjorden på Svalbard for fiskeriaktivitet.

Vi viser til vedlagte notat vedrørende forslag til endring i Svalbardloven § 4 og til forslag til forskrift om stengning av et område i Kongsfjorden på Svalbard for fiskeriaktivitet.

Den foreslåtte forskrift om stengning av et område i Kongsfjorden på Svalbard for fiskeriaktivitet vil bli fastsatt med hjemmel i den foreslått endrede Svalbardloven § 4. Forutsatt at Stortinget vedtar den foreslåtte endringen, tas det sikte på å fremme kongelig resolusjon om slik fastsettelse. For å gi en best mulig oversikt over saken sendes både forslag til lovendring – og til forskrift – på høring samtidig.

Forslagene er i samsvar med instruks 18. oktober 2002 nr. 1134 for behandling av polarsaker og for Det interdepartementale polarutvalg (polarutvalgsinstruksen) punkt III nr. 4 bokstav a og nr. 5 forelagt Det interdepartementale polarutvalg.

Vi ber om at høringsinstansene forelegger saken for underordnede instanser som ikke står på høringslisten, så langt det er hensiktsmessig for å opplyse saken.

Eventuelle uttalelser fra høringsinstansene utbes innen 29. april 2005.

Høringsuttalelsene sendes til Justisdepartementet, Polaravdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Det er ønskelig at høringsuttalelsene, i tillegg til vanlig papirversjon, også sendes på e-post til adressen: henrik.rotneberg@jd.dep.no

Med hilsen

1. endring i Svalbardloven om adgang for Kongen til å gi regler om begrensning av virksomhet i områder av spesiell verdi for forskning.

2. forskrift om stengning av et område i Kongsfjorden på Svalbard for fiskeriaktivitet.

1. Innledning

Norge forvalter store ressurser i polarområdene. Dette pålegger Norge store forpliktelser innen forskning i og forvaltning av disse områdene. Polarforskning er et område der Norge har naturlige fortrinn og kan spille en viktig rolle i internasjonalt samarbeid. Det er derfor naturlig at Norge påtar seg et særlig ansvar for polarforskning, herunder som vertskapsnasjon for internasjonalt forskningssamarbeid på Svalbard.

Svalbard har unike naturgitte fortrinn og forutsetninger for å bli et av verdens ledende sentre for polarforskning. Norge har dessuten bygget opp kompetanse og meget god infrastruktur innen polarforskning. Et hovedmål i norsk forskningspolitikk er derfor i lys av dette å legge til rette for og utvikle Svalbard som en særskilt verdifull plattform for internasjonalt samarbeid innen polarforskning. Dette vil bli omtalt i stortingsmeldingen om forskning som nå fremmes, der det bl a fremheves at Svalbard som forskningsarena har høy internasjonal oppmerksomhet og interesse.

I løpet av de senere årene er det gjort store investeringer i forskningsvirksomhet og infrastruktur på Svalbard. Blant annet ferdigstilles nå en forskningspark i Longyearbyen og et nytt marinlaboratorium i Ny-Ålesund.

Det er viktig å legge til rette for å unngå konflikt mellom forskning og annen type virksomhet.

Ny-Ålesund har et særskilt fortrinn som forskningsområde gjennom et rent og tilnærmet uberørt naturmiljø. I stortingsmelding nr 9 (1999-2000) Svalbard understreket regjeringen betydningen av at området rundt Ny-Ålesund, inkludert hele Brøggerhalvøya og Kongsfjordområdet, beskyttes som forskningsområde, og at dette må sette rammene for annen virksomhet som kan skade eller være til hinder for forskningen i området. Under behandlingen av denne stortingsmeldingen ga Stortinget sin tilslutning til at Ny-Ålesund videreutvikles som forskningsstasjon. Stortinget uttalte at dette vil kunne medføre at området rundt Ny-Ålesund må beskyttes som forskningsområde, noe som kan føre til at det må settes grenser for annen type virksomhet, og også for forskningsaktivitet i området.

Som ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av stortingsmelding nr 9 (1999-2000) Svalbard nedsatte berørte departementer etter anmodning fra Det interdepartementale Polarutvalg en arbeidsgruppe med mandat å vurdere om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak for å sikre best mulige vilkår for forskning som utøves på Svalbard.

Arbeidsgruppen anbefaler at det gjennom en ny bestemmelse i Svalbardloven § 4 gis mulighet for å sette begrensninger i annen type virksomhet som kommer i konflikt med forskningsaktivitet i bestemte områder på Svalbard når disse har spesiell verdi for forskning.

Arbeidsgruppen anbefaler også at det fastsettes en forskrift med hjemmel i denne nye bestemmelsen om begrensninger i fiskeriaktiviteten i et område i Kongsfjorden på Svalbard.

Det interdepartementale polarutvalg har sluttet seg til denne anbefalingen, og Justisdepartementet har fått ansvaret for å utarbeide et slikt forslag til endring i Svalbardloven, og også forslag til en forskrift som kan fastsettes med hjemmel i en slik ny bestemmelse i Svalbardloven.

2. Bakgrunn

En arbeidsgruppe med representanter fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Justisdepartementet (JD), Miljøverndepartementet (MD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD)og Utenriksdepartementet (UD) utredet behovet for å ta i bruk virkemidler for å gi forskningen i Ny-Ålesund den nødvendige beskyttelse i forhold til annen aktivitet i området. Arbeidet har vært en oppfølging av Stortingets behandling av St meld nr 9 (1999-2000) Svalbard. Utredningen ble dessuten tilskyndet av planer om prøveboring etter gull ved Svansen i nærheten av Ny-Ålesund, noe som skapte uro i det internasjonale forskningsmiljøet i Ny-Ålesund. Det ble da fra ulike forskerhold uttrykt usikkerhet med hensyn til norske myndigheters vilje til å gi forskningsvirksomheten i Ny-Ålesund de nødvendige rammebetingelser.

Selv om denne saken fant sin løsning, aktualiserte den likevel ytterligere behovet for en gjennomgang og vurdering av andre potensielle interessekonflikter i dette området, med særlig vekt på forhold i tilknytning til den marine forskningen i Kongsfjorden og norske myndigheters målsettinger for området. Forholdet til cruisevirksomheten og fiskeriaktiviteten har vært særlig vurdert, opp mot betydningen av å skape trygghet rundt rammebetingelsene for forskningsaktiviteten.

2.1 Næringsvirksomhet i området

2.1.1. Rekefiske

I området utenfor Ny-Ålesund har fiskerivirksomheten de senere år vært begrenset til tråling etter reker. I hovedsak har dette vært norske trålere, og verdien av fangsten i de områdene som er interessante også i forskningssammenheng var i toppåret 1999 ca 5,5 millioner kroner i førstehåndsverdi. Dette utgjorde da ca 9 % av den samlede fangsten rundt Svalbard. Svingninger i bestanden gjør imidlertid at det over tid synes å være relativt store variasjoner i verdien av fangst i dette området.

Kongsfjorden har vært stengt for rekefiske siden september 2002, da Fiskeridirektoratet vedtok stengning i medhold av forskrift om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann av 28. april 1978, med hjemmel i Svalbardloven 17. juli 1925 nr 11 § 4. Stengningen er begrunnet i behovet for å beskytte et viktig oppvekstområde for reker.

2.1.2 Cruisevirksomhet

Fra flere hold, deriblant fra Stortinget, er cruiseturismen på Svalbard utpekt som en næring der man forventer vekst, og hvor man i tiden fremover står overfor store utfordringer. Også Kongsfjord-området er jevnlig besøkt av cruisefartøyer i sommersesongen.

2.1.3. Annen virksomhet

Driften av samfunnet i Ny-Ålesund må i denne sammenheng anses som en egen virksomhet som sammen med de enkelte forskningsaktivitetene, i en del sammenhenger kan ha negative konsekvenser for ulike forskningsprogrammer gjennom for eksempel utslipp av avfallsstoffer til luften.

2.2. Betydningen av Ny-Ålesund og Kongsfjord-området for forskning

Grunn og anlegg i Ny-Ålesund eies av statsaksjeselskapet Kings Bay AS, som også har ansvaret for infrastrukturen. I følge selskapets vedtekter skal Kings Bay AS ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskaplig virksomhet, samt bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskaplig forskningsstasjon.

På 1990-tallet ble det investert betydelige statlige midler - ca 150 mill kroner - i bygninger, instrumenter og laboratorier for forskningen i Ny-Ålesund. Dette var en bevisst satsing fra norske myndigheters side på tilrettelegging for norsk og internasjonal forskningsaktivitet på Svalbard og på den norske vertskapsrollen i den forbindelse, og på en videreutvikling av Ny-Ålesund som plattform for internasjonalt forskningssamarbeid.

Marin forskning

Den seneste satsingen i denne forbindelse er byggingen av et nytt topp moderne marinlaboratorium i Ny-Ålesund. Laboratoriet er fullfinansiert og skal etter planen stå ferdig i mai/juni 2005. Laboratoriet skal inneholde fasiliteter for de viktigste marine forskningsfelt, så som marin økologi, fysiologi, biokjemi, oseanografi, marin geologi og isfysikk. Bygget planlegges å bli rundt 700 kvadratmeter og skal ha plass til 20 forskere. Bygget er ventet å koste i overkant av 30 millioner kroner. Det nye arktiske marinlaboratoriet er etterspurt av det internasjonale forskningsmiljøet, som sammen med staten har bidratt til finansieringen. Ambisjonen for så vel Kings Bay AS som det internasjonale forskningsmiljøet er at marinlaboratoriet i Ny-Ålesund skal være ledende innen arktisk marin forskning. Laboratoriet vil organiseres slik at forskere og forskningsprosjekter fra ulike land vil arbeide side om side. Kings Bay AS vil ansette en person som får ansvaret for drift og administrasjon av laboratoriet.

Laboratoriet vil gjøre det mulig å ta vann, is og dyr rett inn fra havet, og har forskningsmessig betydning først og fremst når det gjelder marin biologi, evolusjon og tilpasning. Ny-Ålesund er bedre egnet til slik marin forskning enn andre aktuelle steder i Arktis, fordi farvannene er isfrie lengre deler av året. Kongsfjorden er dessuten spesielt egnet til studier av effekter av klimaendringer. Forskningen skjer ved studier av mengden varmt vann fra Atlanterhavet som strømmer inn i fjorden og gjennom studier av hvilken effekt klimaendringer har på fauna og flora i fjorden. For å gjennomføre slike studier er man avhengig av å kunne overvåke ”naturlige” bunnsamfunn i hele fjorden.

Ifølge opplysninger innhentet fra forskerhold vil et rekefiske i Kongsfjorden-området være skadelig for forskningen i dette området. Rekefisket vil komme i konflikt med forskningen på flere måter. Fisket fører til forandringer i økosystemet i hele fjordområdet. Tråldører og ruller påvirker bunnfaunaen, og forstyrrer lagdelingen i sedimentene i fjorden. Videre kan trålingen medføre at forankrede rigger med verdifulle måleinstrumenter i sjøen rives løs av trålen, ødelegges eller går tapt på annen måte.

Den internasjonale interessen for marinlaboratoriet som nå bygges opp i Ny-Ålesund er meget stor, og en rekke land har allerede forpliktet seg til å delta i prosjektet. I forbindelse med planene om prøveboring etter gull ved Svansen ble det uttrykt sterk bekymring for hvilke følger undersøkelse etter og eventuell utvinning av mineraler i Kongsfjordområdet ville få for forskningsvirksomheten i Ny-Ålesund. Norske myndigheters vilje til en konsekvent oppfølging av tilretteleggingen for forskningsvirksomhet i området ble da trukket i tvil.

Planene om prøveboring etter gull ved Svansen ble ikke gjennomført. Det nye marinlaboratoriet har likevel medført behov for å komme nye mulige konflikter i forkjøpet, slik at man unngår at det igjen skapes usikkerhet med hensyn til rammebetingelsene for forskningsvirksomheten i Ny-Ålesund, og til norske myndigheters vilje til fortsatt å satse på Ny-Ålesund som internasjonal forskningsplattform. Det er derfor behov for snarest mulig å iverksette tiltak som kan skjerme forskningsaktiviteten i de områder der annen virksomhet må anses å være til skade for forskningen, i dette tilfellet ved å forby fiskeriaktivitet i det aktuelle området.

Atmosfæreforskning

I Ny-Ålesund utføres også atmosfæreforskning med hensyn til klima og atmosfærekjemi, og overvåking av langtransporterte luftforurensninger. Forsknings- og overvåkningsprogrammene er i all hovedsak lagt dit nettopp for å unngå ytre lokal påvirkning. Ny-Ålesund anses å være relativt unik i global sammenheng, på grunn av kombinasjonen av høy tilgjengelighet, godt utbygd infrastruktur og et meget rent og tilnærmet upåvirket lokalt miljø. For å kunne bevare disse kvalitetene også i fremtiden, slik at Ny-Ålesund fortsatt kan være interessant og tiltrekke seg forskningsprogrammer og forskere i verdensklasse, er det viktig at lokalmiljøet skjermes fra ytre påvirkning i størst mulig grad.

Fra forskerhold er det fremholdt at cruisetrafikken i området ved Ny-Ålesund både har positive og negative følger. I møtet med de turistene som er i land i Ny-Ålesund får forskningen mulighet til å formidle sine resultater til allmennheten og informere om betydningen av virksomheten sin. Samtidig kan cruisetrafikken ha negative effekter i form av forstyrrelse og forurensning. Norges forskningsråd har derfor satt frem flere forslag til tiltak, som særlig er begrunnet med tanke på å minske luftforurensingen fra skipene av hensyn til svært sensitive luftmålingsprogrammer. Dette gjelder påbud om bruk av bunkersolje med lavt svovelinnhold, begrensing av gang- og oppholdstid, og begrensning av anløp av store cruiseskip, eventuelt med maksimumsstørrelse for anløp.

Fra ulike andre forskerhold er det imidlertid fremholdt at dagens cruisetrafikk er håndterbar. Også etter arbeidsgruppens vurdering fremstår forholdene som tilfredsstillende, og det synes ikke i dag å ligge an til en umiddelbar fare for interessekonflikt mellom forskningen og cruisenæringen her. Cruisetrafikken kan likevel, i lys av den forventede veksten i tiden fremover, bli en større utfordring med hensyn til forstyrrelse av forskningsaktiviteten i Kongsfjordområdet. Det er derfor viktig å legge til rette for å kunne foreta reguleringer dersom det senere skulle vise seg at utviklingen gjør dette nødvendig. Aktuelle reguleringer kan være faste seilingsleder, områder der det ikke kan seiles, hastighetsbegrensninger og bestemmelser om oppankring og ilandstigning, samt pålegg om bruk av lavsvovel bunkersolje.

Når det gjelder virksomheten i samfunnet Ny-Ålesund, er det viktig at så vel driften av infrastrukturen som de ulike forskningsaktivitetene innretter seg på en måte som er minst mulig belastende for forskningsvirksomheten. Kings Bay AS, som eier grunnen og driver infrastrukturen, har utarbeidet en strategisk plan for området som har som mål å ivareta nettopp dette hensynet. Det tilstrebes en føre-var tenkning og en åpen dialog med forskningssamfunnet og norske myndigheter i håndteringen av aktiviteter og tiltak som kan ha negative miljømessige konsekvenser. Ifølge strategiplanen skal Kings Bay AS bidra til at det gjennomføres miljømessige vurderinger i forkant av alle typer større tiltak som iverksettes i Ny-Ålesund. Videre pågår nå internasjonalt arbeid, ledet av Norsk Polarinstitutt, for å lage en samlet strategisk plan for alle forskningsaktivitetene i Ny-Ålesund. Dette arbeidet har som mål å redusere mulig dobbeltarbeid i forskningen, utfylle kunnskapshull og bedre dataflyten mellom aktørene.

2.3 Vurdering av virkemidler

Som det fremgår ovenfor er det nå behov for å iverksette tiltak for å unngå interessekonflikt mellom fiskeriaktiviteten og forskningsvirksomheten i Kongsfjord-området. Tilsvarende kan det på et senere tidspunkt være aktuelt å iverksette tiltak for å unngå interessekonflikt mellom forskningsvirksomheten i Ny-Ålesund og cruisetrafikken i Kongsfjord-området. Mulige grunnlag for å iverksette slike tiltak har derfor vært vurdert, herunder:

• Lov 15. 06. 2001 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven)
• Endre grensene for verneområdet Nordre Isfjorden nasjonalpark
• Endre avgrensingen for planområdet Ny-Ålesund
• Overføre grunn fra staten til Kings Bay AS
• Lov 17.08. 1925 om Svalbard (Svalbardloven)

Konklusjonen er imidlertid at disse ikke fullt ut gir adgang til å iverksette aktuelle tiltak når det gjelder å gi forskning den nødvendig beskyttelse ved en interessekonflikt i bestemte områder. Det er derfor behov for å utarbeide nye bestemmelser som sikrer det nødvendige og presise rettslige grunnlaget for å iverksette slike tiltak. Svalbardmiljøloven kan i gitte tilfeller brukes til å legge til rette for for eksempel forskning ved at loven bidrar til å bevare Svalbard som et referanseområde for upåvirket natur. Disse bestemmelsene er likevel ikke etter sitt formål utformet med forskningsaktiviteter særskilt for øyet, og gir derfor ikke alltid det nødvendige grunnlaget, som for eksempel når det gjelder aktuelle interessekonflikter i forhold til fiskeriaktivitet og skipsfart i dette området.

Etter arbeidsgruppens vurdering ville dette best kunne oppnås gjennom å innføre en egen hjemmel i Svalbardloven § 4 til å gi forskrifter, som setter begrensninger for virksomhet som kommer i konflikt med forskningsaktivitet i bestemte områder av spesiell verdi for forskning på Svalbard. Det foreslås derfor at bestemmelsene om dette tas inn som en lovendring i Svalbardloven § 4.

Videre foreslås at det i henhold til denne bestemmelsen i Svalbardloven § 4 iverksettes bestemte tiltak om begrensning av fiskeriaktiviteten i Kongsfjorden, gjennom en egen forskrift om stenging av et nærmere avgrenset område i fjorden for fiske.

I tillegg til å gi et klart hjemmelsgrunnlag og et konkret forslag om å iverksette tiltak i Kongsfjord-området, vil fastsettelsen av disse bestemmelsene også gi tydelig uttrykk for at man følger opp Stortingets ønske om at forskningen i området skal ha prioritet.

3. Forslag til lovendring og fastsettelse av forskrift

3.1 Nærmere om utkast til lovendring

Forslaget til ny bestemmelse er utformet for å få på plass et rettsgrunnlag som sikrer en helhetlig vurdering av behovet for å gi forskningen prioritet fremfor andre aktiviteter i gitte situasjoner når det foreligger en aktuell interessekonflikt, i bestemte områder når disse har en særegen verdi for forskning. Dette er ikke avgrenset til Kongsfjord-området, og vil gjelde generelt for Svalbard. Det vil kunne settes begrensninger for ulike typer næringsvirksomhet. Den mest aktuelle interessekonflikten, og som det nå foreslås konkrete bestemmelser for å avverge i et bestemt område, er mellom forskningen og fiskeriaktivitet. Det understrekes likevel at lovendringen ikke er begrenset til fiskeriaktivitet. Det kan også være aktuelt å regulere andre typer virksomhet. Et eksempel kan være cruisetrafikk, men det kan heller ikke utelukkes at det i fremtiden kan tenkes interessekonflikter også på andre områder. Ikke minst er det viktig å påpeke at de områder der forskning på denne måten vil få et visst fortrinn foran andre typer virksomhet, må ha en særegen verdi for forskningen, og den aktuelle interessekonflikt må fremstå som reell.

Begrensninger kan fastsettes ved forskrift som regulerer bestemte typer virksomhet på generelt grunnlag, som f eks fiske eller visse former for fiske.

3.2 Nærmere om utkast til forskrift

Det er viktig at man nå så raskt som mulig gir klare rammer for forskningsaktiviteten i Kongsfjorden-området. Samtidig bør det så langt mulig tas hensyn til at også annen virksomhet i området kan gjennomføres ved siden av forskningen.

Det bør ligge godt til rette for å finne en løsning som imøtekommer så vel fiskeri- som forskningsinteressene i området. Fra forskningshold er det fremmet forslag til stengning av hele Kongsfjorden for kommersielt fiske. Deler av Kongsfjorden har likevel vært stengt for rekefiske, som er den aktuelle fiskeriaktiviteten, siden 2002. Stengningen er foretatt for å sikre oppvektstedene for reker i området. Området som er stengt, er i hovedsak sammenfallende med de områder som er høyest prioritert fra forskningshold. En fortsatt stengning vil således ivareta de mest sentrale forskningsinteressene, samtidig som fisket her ikke kan gjenopptas uten at forskriften endres eller oppheves.

Det foreslås derfor at Kongsfjorden stenges for all fiskeriaktivitet i området innenfor en linje trukket tvers over fjorden mellom Kvadehuken og Kapp Guissez, samt i den sørlige trekanten som fremkommer ved å trekke en linje fra punktet midtveis mellom Kapp Mitra og Kvadehuken til punktet midtveis mellom Kapp Guissez og Kvadehuken. Med fiskeriaktivitet menes alt kommersielt fiske. Eventuelt fiske til forskningsformål vil fortsatt kunne gjennomføres.

Den nærmere avgrensning med de aktuelle koordinater fremgår av vedlagte kartskisse.

Når det gjelder kontroll med at stengingen respekteres, vil denne tilligge Sysselmannen som rettshåndhevende myndighet på Svalbard. I dag ivaretar imidlertid Kystvakten, i henhold til kystvaktloven 13. juni 1997 nr. 42 § 9 annet ledd, jfr lovens §§ 19 tredje ledd og 22, den praktiske håndhevelsen regelverket for fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann, i samsvar med direktiver fra Sysselmannen på Svalbard. Etter kystvaktloven kan dessuten Kystvakten også føre kontroll med øvrige bestemmelser gitt i eller i medhold av svalbardloven § 4, også her i samsvar med direktiver gitt av Sysselmannen på Svalbard, jfr lovens § 12 annet ledd og §§ 19 tredje ledd og 22.

Det området som nå foreslås stengt for fiskeriaktivitet omfatter i all hovedsak det området som allerede i dag kontrolleres av Kystvakten når det gjelder overholdelse av forbud mot fiskeriaktivitet i henhold til regelverket om fiske. Den kontroll som skal utøves i henhold til den foreslåtte nye forskriften vil således fremtre som en videreføring av det regimet som er etablert i dag. Det legges derfor til grunn at det av praktiske hensyn vil være Kystvakten som får i oppgave å kontrollere at også det nye regelverket overholdes, i samsvar med direktiver gitt av Sysselmannen på Svalbard. At Kystvakten gis denne oppgaven, vil imidlertid ikke være til hinder for at Sysselmannen selv kan gripe direkte inn overfor ulovlig fiske, for eksempel etter observasjoner lokalt i Ny-Ålesund, dersom Kystvakten ikke er til stede eller det tar for lang til å vente på denne. Det forutsettes at direktiver om Kystvaktens kontrolloppgaver etter forskriften vil bli gitt.

4. Administrative og økonomiske konsekvenser

Det området som foreslås stengt patruljeres jevnlig av Kystvakten med båt og fra luften. Stengningen anses ikke å ville medføre endringer i den allerede pågående virksomheten, og forslaget vil derved heller ikke medføre ytterligere konsekvenser på kontrollsiden.

Når det gjelder økonomiske konsekvenser for øvrig har Kongsfjorden vært regnet som et viktig område for rekefiske. I toppåret 1999 utgjorde verdien av rekefangsten i dette området ca 9 % av den samlede fangsten rundt Svalbard, og hadde en verdi på ca 5,5 millioner kroner i førstehåndsverdi. Stengning som foreslått vil medføre at det aktuelle området unndras fra høsting på varig basis. Størstedelen av det området som foreslås stengt har likevel, som ledd i myndighetenes ressursforvaltning, allerede vært stengt i en lengre periode, for å sikre oppvekststedene for reker i området. Senere fangstverdier har således gått noe ned, og de siste årene har verdien av fangst fra de nærmest tilliggende områdene som har vært åpne for fangst utgjort ca 1,5 millioner kroner. Eventuell gjenåpning for fiske har vært gjenstand for løpende vurdering, men har hittil ikke vært aktuelt. Det er derfor av flere grunner vanskelig å beregne noen eksakt verdi på bortfallet av høstingsmuligheter.

5. Høringsinstanser og høringsfrist

AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators)

Departementene

Direktoratet for naturforvaltning

Fiskeridirektoratet

Fiskeriforskning

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Fridtjof Nansens institutt

Havforskningsinstituttet

Hålogaland lagmannsrett

Kings Bay AS

Longyearbyen Lokalstyre

Nord-Troms tingrett

Norges Fiskarlag

Norges Fiskerihøgskole

Norges forskningsråd

Norges Hundekjørerforbund

Norges Jeger og Fiskeforbund

Norges Kystfiskarlag

Norges teknisk-naturvitenskaplig universitet

Norsk polarinstitutt

Norsk utenrikspolitisk institutt

Rederiforeningen for ringnotfartøy u/70 fot

Sjef Kystvakten

Store Norskes Pensjonistforening

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Svalbard Arbeiderparti

Svalbard Fremskrittsparti

Svalbard Høyre

Svalbard Kristelig folkeparti

Svalbard reiselivsråd

Sysselmannen på Svalbard

Trust Arktikugol

Tverrpolitisk fellesliste

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Tromsø

Universitetsstudiene på Svalbard

Instansene bes vurdere om forslaget også bør forelegges eventuelle underordnede instanser.

Høringsfrist: seks uker.

Vedlegg:

1. Utkast til endring av lov 17. juni 1925 nr 11 om Svalbard

Lov 17. juni 1925 nr 11 om Svalbard skal § 4 første ledd lyde:

Kongen kan utferdige alminnelige forskrifter om kirke-, skole- og forsorgsvesenet, om den offentlige orden, om utvisning, lege- og sunnhetsvesenet, om bygnings- og brannvesenet, om ildsfarlige gjenstander, om skipsfart, luftfart og annen samferdsel, om turisme, om industrielt rettsvern, om bergverksdrift, saltvannsfiske, fangst av ikke stedegne sjøpattedyr og annen næringsdrift, oppgaver til den offisielle statistikk, og om begrensninger i virksomhet som kommer i konflikt med forskningsaktivitet i bestemte områder av spesiell verdi for forskningen.

2. Utkast til forskrift om stengning av et område i Kongsfjorden på Svalbard for fiskeriaktivitet.

Forskrift om stengning av et område i Kongsfjorden på Svalbard for fiskeriaktivitet.

Fastsatt av Justisdepartementet xx xxxx med hjemmel i lov 17. juni 1925 nr 11 (Svalbardloven) § 4.

§ 1 Formål

Forskriftens formål er å avverge interessekonflikt mellom forskning og fiskeriaktivitet i et område i Kongsfjorden på Svalbard som er av spesiell verdi for forskningen i Ny-Ålesund.

§ 2 Forbud mot fiske

All fiskeriaktivitet er forbudt i følgende område i Kongsfjorden på Svalbard:

Øst for en rett linje trukket mellom følgende posisjoner :

A: 78° 58, 00¢ N, 11° 19, 45¢ Ø

B: 79° 02, 24¢ N, 11° 15, 02¢ Ø

C: 79° 00, 57¢ N, 11° 29, 16¢ Ø

D: 79° 03, 55¢ N, 11° 38, 51¢ Ø

Grensen for det området hvor fiskeriaktivitet er forbudt fremgår av vedlagte kart i målestokk 1:200 000, datert 18. mars 2005.

Forskriften med kart skal oppbevares i Justisdepartementet.

§ 3 Kontroll

Sysselmannen på Svalbard håndhever denne forskriften. Det kan gis direktiver til Kystvakten, jfr. lov 13. juni 1997 nr. 42 om kystvakten § 12 annet ledd, jfr. §§ 19 tredje ledd og 22.

§ 4 Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift eller medvirkning til det, straffes etter § 4 annet ledd i lov av 17. juli 1925 om Svalbard.

§ 5 Ikrafttredelse og endring

Denne forskrift trer i kraft straks. Justis- og politidepartementet kan endre denne forskrift.

• Kart over Kongsfjorden (pdf-format)

AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators)
Departementene
Direktoratet for naturforvaltning
Fiskeridirektoratet
Fiskeriforskning
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Fridtjof Nansens institutt
Havforskningsinstituttet
Hålogaland lagmannsrett
Kings Bay AS
Longyearbyen Lokalstyre
Nord-Troms tingrett
Norges Fiskarlag
Norges Fiskerihøgskole
Norges forskningsråd
Norges Hundekjørerforbund
Norges Jeger og Fiskeforbund
Norges Kystfiskarlag
Norges teknisk-naturvitenskaplig universitet
Norsk polarinstitutt
Norsk utenrikspolitisk institutt
Rederiforeningen for ringnotfartøy u/70 fot
Sjef Kystvakten
Store Norskes Pensjonistforening
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Svalbard Arbeiderparti
Svalbard Fremskrittsparti
Svalbard Høyre
Svalbard Kristelig folkeparti
Svalbard reiselivsråd
Sysselmannen på Svalbard
Trust Arktikugol
Tverrpolitisk fellesliste
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetsstudiene på Svalbard

.