Høring – endringer i kapitalkravsforordningen (CRR3)

Finansdepartementet ba i brev 13. desember 2023 Finanstilsynet utarbeide et høringsnotat om gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til CRR3 i norsk rett, og herunder vurdere virkninger og hvordan nasjonale valg ev. bør benyttes.

Finanstilsynet oversendte 3. juni 2024 høringsnotatet til Finansdepartementet. Finanstilsynet understreker at rettsakten foreløpig ikke er publisert i EU-tidende, og at høringsnotatet derfor bygger på tekster publisert desember 2023 etter politisk enighet mellom Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union.

Nasjonale valg i endringsforordningen

CRR3 inneholder flere nasjonale valg, hvor de fleste omhandler adgang til å velge lempeligere regler ved innfasing av regelverksendringer. Finanstilsynet foreslår at:

1. gjeldende verdivurderingsprinsipper for fast eiendom ved beregning av belåningsgrad for sikkerhetsmassen i OMF-foretak videreføres,
2. det ikke åpnes for at det nye kapitalkravsgulvet for IRB-banker kun skal gjelde på øverste konsolideringsnivå,
3. IRB-banker ikke kan benytte overgangsordningen for beregning av det nye kapitalkravsgulvet,
4. lån til kunder med pant i fire eller flere boligeiendommer følger hovedregelen om kategorisering som «lån med pant i bolig», og at et eventuelt krav om kategorisering som foretakseksponering bør utredes nærmere,
5. det ikke åpnes for at det i en overgangsperiode kan benyttes kredittvurderinger som forutsetter at institusjonen mottar statsstøtte i en krisesituasjon.

Bruk av makrotilsynsvirkemidler

Etter Finanstilsynets vurdering er det vesentlige sårbarheter og risiko i norsk økonomi som tilsier fortsatt bruk av makrotilsynsvirkemidler. Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn å øke kapitalkravene for IRB-bankenes utlån til bolig- og næringseiendom og å begrense reduksjonen i kapitalkrav for utlån til næringseiendom etter standardmetoden. Det vises til vedlagte høringsnotat for nærmere vurderinger. Oppsummert foreslås følgende:

Standardmetoden:

1. Risikovektene for utlån sikret med pant i boligeiendom følger hovedregelen, det vil si en risikovekt på 20 prosent for den delen av lånet som har inntil 55 prosent belåningsgrad.
2. For utlån med sikkerhet i fritidseiendommer senkes grensen for belåningsgrad til 40 prosent for å kunne benytte en risikovekt på 20 prosent (tidligere risikovekt på 35 prosent ved belåningsgrad under 60 prosent).
3. Risikovektene for utlån med pant i inntektsgenererende næringseiendom (70-110 prosent avhengig av belåningsgrad) gjøres gjeldende for all næringseiendom.

IRB-metoden:

1. Gjeldende LGD-gulv for boliglån videreføres ikke.
2. Minstekrav til gjennomsnittlige risikovekter for utlån med pant i bolig økes fra 20 til 25 prosent.
3. Minstekrav til gjennomsnittlige risikovekter for utlån med pant i næringseiendom økes fra 35 til 45 prosent.

Finansdepartementet ber om eventuelle merknader til Finanstilsynets høringsnotat innen 4. september 2024. For å avgi høringsuttalelse, bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser som ligger på regjeringen.no ved å klikke «Send inn høringssvar». Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på Finansdepartementets nettsider. Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.

Med hilsen

Geir Åvitsland  e.f.

ekspedisjonssjef

Marius Østli

avdelingsdirektør

Høringsnotat.pdf