Høring - endringer i kirkeloven § 36

Høringsinstanser

Høring - endringer i kirkeloven § 36

Kultur- og kirkedepartementet ber med dette om uttalelse til forslag om endringer i lov om Den norske kirke (kirkeloven) § 36. Forslaget innebærer følgende:

Adgangen til å legge konfirmasjonsopplæring til skolens tid strammes inn ved at det lovfestes krav om ”særskilte grunner” og ved at myndigheten til å treffe endelig avgjørelse legges til kommunen.

Vedkommende kommune gis adgang til å bestemme at trosopplæring kan inngå i skolefritidsordningen.

1) Konfirmasjonsopplæring

Kirkeloven § 36 omhandler konfirmasjonsopplæring og lyder slik:

” Vedkommende kirkelige myndighet og kommunen avgjør i felleskap om konfirmasjonsopplæring skal legges til skolens tid og i tilfelle hvilke timer som skal nyttes til opplæringen. Det kan anvendes to timer ukentlig dersom opplæringen varer et halvt skoleår og en time ukentlig dersom opplæringen varer lenger enn et halvt skoleår. Oppnås ikke enighet mellom vedkommende kirkelige myndighet og kommunen, treffes de her nevnte avgjørelser av biskopen sammen med statens utdanningsdirektør. Oppnås da ikke enighet, forelegger biskopen saken for departementet til avgjørelse.”

Under behandlingen av Innst. S. nr. 200 (2002 – 2003), jf. St.meld. nr. 7 (2002-2003) - Trusopplæring i ei ny tid. Om reform av dåpsopplæringa i Den norske kyrkja - ble det gjort følgende vedtak:

”Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om endring av § 36 i lov 7. juni 1996 nr 31 om Den norske kirke”.

Behandlingen i Stortinget viste bred enighet om at det prinsipielt sett ikke er ønskelig å legge konfirmasjonsopplæring til skolens tid, da dette kan føre til en uheldig blanding mellom skolens og kirkens rolle i opplæringen. Samtidig ble det uttrykt bekymring for hvilke konsekvenser det ville ha for enkelte konfirmanter dersom adgangen til å legge konfirmasjonsopplæring til skolens tid fjernes.

Departementet ba ved brev 11. juli 2003 biskopene om en vurdering av erfaringene med kirkeloven § 36. Tilbakemeldingene viste at dette sjeldent var en sak som ble forelagt biskopen og statens utdanningsdirektør til avgjørelse på grunn av lokal uenighet. Departementet har for sitt vedkommende ikke hatt slik sak til behandling de senere år.

Ved brev 9. desember 2003 til bispedømmerådene ba departementet om ytterligere faktaopplysninger når det gjelder bruken av hjemmelen i kirkeloven § 36. Svarene viser at konfirmasjonsopplæring i større eller mindre omfang er lagt til skolens tid i om lag 100 kommuner. Måten dette gjøres på varierer mye fra sted til sted. Begrunnelsen for å legge konfirmasjonsopplæring til skolens tid er spredt bosetning, lange avstander, avhengighet av skoleskyss eller transport med båt, vanskelige kommunikasjonsforhold, ønske fra foreldrene, få konfirmanter, hensynet til de ansatte i kirken samt hensynet til tilrettelagt opplæring for ungdom med særskilte behov (utviklingshemmede og elever ved spesialskoler).

Etter departementets vurdering gjør spredt bosetting og store avstander det enkelte steder nødvendig å legge konfirmasjonsopplæringen til skolens tid, blant annet for å kunne benytte skoleskyssen. Det synes også i alminnelighet å være stor enighet lokalt om bruk av skolens tid til slik opplæring, der hvor dette er aktuelt. I tillegg er det grunn til å legge vekt på at en endring i dagens ordning vil kunne gå utover grupper med spesielle behov. Oslo biskop finner det for eksempel uheldig å miste adgangen til å samordne konfirmasjonsopplæringen med døveskolene. Biskopen viser til at disse skolene har en elevmasse som ofte bor spredt, og at en ikke kan påregne at elevene har klassevenner i sitt eget nærmiljø eller at de kan få tilrettelagt konfirmasjonsopplæring i den menigheten de er bosatt. Konfirmasjonsopplæring som er særskilt tilrettelagt for utviklingshemmede blir også nevnt i denne sammenhengen.

Departementet vil for øvrig vise til at konfirmasjonsopplæring i skolens tid tross alt er et avgrenset fenomen sett på landsbasis. I de tilfeller der det er aktuelt synes begrunnelsen stort sett å være god. Departementet mener derfor det fortsatt bør kunne samtykkes i bruk av skolens tid til konfirmasjonsopplæring, men at det bør presiseres i loven at det kreves særskilte grunner.

Dagens ordning der biskopen og statens utdanningsdirektør, eventuelt departementet treffer avgjørelse ved uenighet, foreslås ikke videreført. Dette betyr at vedkommende kommune treffer endelig avgjørelse i spørsmålet om konfirmantforberedelse skal legges til skolens tid.

Departementet legger til grunn at det så langt som mulig skal være en likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn. Dette innebærer at dersom en kommune gir samtykke til konfirmasjonsopplæring i regi av Den norske kirke, så forutsettes det at andre tros- eller livssynssamfunn som er aktive på stedet og som måtte ha interesse av det, gis tilsvarende adgang.

Etter departementets vurdering er alternativet til en endring i samsvar med det som her foreslås, å oppheve gjeldende bestemmelse i kirkeloven § 36 i sin helhet.

2) Skolefritidsordningen

Bestemmelser om skolefritidsordningen er gitt i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 13-7 som lyder slik:

”Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. klassetrinn.

Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet.

Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om
a. eigarforhold
b. kven som er opptaksmyndigheit
c. opptakskriterium
d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen
e. foreldrebetaling
f. leike- og opphaldsareal
g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid
h bemanning og leiing

Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet.

Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. Regelen i § 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga.

Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar.

Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga.”

I arbeidet med trosopplæringsreformen har departementet, i samsvar med Stortingets forutsetning, lagt til grunn at trosopplæring skal ikke gjennomføres i åpningstiden for skolefritidsordningen. Stortinget var imidlertid delt i synet på dette spørsmålet.

Et forbud mot trosopplæring så lenge skolefritidsordningen holder åpent, fører i praksis med seg at slik opplæring ikke kan begynne før etter kl 17. For mange familier skaper dette naturlig nok problemer. For øvrig viser vi til de hensyn som er nevnt ovenfor som begrunnelse for å legge konfirmasjonsopplæring til skolens tid. Flere av disse hensyn, blant annet skoleskyssen, gjelder tilsvarende i forholdet mellom skolefritidsordningen og trosopplæringen for barn under konfirmasjonsalder.

Departementet ser det som viktig å finne løsninger som kommer hjemmene i møte, samtidig som en er tydelig på at trosopplæring er et ansvar for vedkommende trossamfunn. De ulike prinsipielle og praktiske hensyn som gjør seg gjeldende i spørsmålet om å tillate trossopplæring innfor rammen av skolefritidsordningen vil variere i relevans og vekt mellom ulike lokalsamfunn. Departementet mener derfor at lokale løsninger best vil kunne møtekomme ulike behov. På denne bakgrunn foreslås det lovfestet adgang for kommunen til å samtykke i at trosopplæring kan inngå i skolefritidsordningen. I samsvar med det alminnelige prinsippet om likebehandling, innebærer forslaget at slikt samtykke også kan gis til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, der forholdene måtte ligge til rette for det.

L ovforslag

Departementet foreslår at kirkeloven § 36 gis følgende utforming:

Når særlige grunner tilsier det kan kommunen samtykke i at konfirmasjons- opplæring skal legges til skolens tid og i tilfelle hvilke timer som skal nyttes til opplæringen. Det kan anvendes et timetall svarende til to timer ukentlig dersom opplæringen varer et halvt skoleår og en time ukentlig dersom opplæringen varer lenger enn et halvt skoleår.

Kommunen kan samtykke i at trosopplæring inngår i skolefritidsordningen. Dersom slikt samtykke gis, er det kommunen som avgjør i hvilket omfang dette skal skje.

Vi ber om uttalelse innen 1. september 2004.

Med hilsen

Kirkerådet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunenes Sentralforbund

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Utdannings- og forskningsdepartementet