Høring - Evaluering av Norges oppfyllelse av EITI-standardene

Norske myndigheter har støttet Extractive Industries Transparency Initiatives (EITI) siden initiativet startet i 2003. I 2007 ble det besluttet at Norge også skulle delta som et implementerende land og derved oppfylle EITI-standardene.

Norges oppfyllelse av EITI-standardene skal nå evalueres. Som et ledd i EITI-styrets evaluering må Norge innen 1. oktober 2022 foreta en egenevaluering av vår oppfyllelse av standardene. Vi ber i den forbindelse om innspill fra norske interessenter innen 1.september 2022.

For mer informasjon se vedlagte høringsnotat.

Med hilsen

Lars Erik Aamot (e.f.)

ekspedisjonssjef

Gro Anundskaas

underdirektør

Norge er et implementerende land i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI).

I 2017 søkte Olje- og energidepartementet EITIs styre og fikk godkjent søknaden om forenklet rapportering (såkalt "mainstreaming") og tilpasset implementering av EITI-standardene. Norge er det første og fortsatt det eneste land som gjennomfører forenklet rapportering. Tilpasset implementering innebærer bl.a. at Norge ikke har en særskilt oppnevnt EITI interessentgruppe.

Med jevne mellomrom blir implementerende lands etterlevelse av EITI-standardene evaluert av EITIs styre. Norge skal nå evalueres (Validation | EITI) Gjennom denne høringen gis alle norske interessenter mulighet til å komme med sine synspunkter og kommentarer til relevante spørsmål angående implementeringen av EITI i Norge.

1.    Nærmere om EITI

EITI ble etablert i 2003 og har som utgangspunkt er at et lands naturressurser tilhører innbyggerne i landet. Formålet med EITI er: «… to promote understanding of natural resource management, strengthen public and corporate governance and accountability, and provide the data to inform policymaking and multi-stakeholder dialogue in the extractive sector.” Ved å bli medlem forplikter landet seg til å offentliggjøre informasjon i hele utvinningsvirksomhetens verdikjede; fra tildeling av tillatelser til å drive utvinning, til hvordan inntektene strømmer til og innenfor statsapparatet og hvordan disse kommer befolkningen til gode.

Kjernen i EITI fremkommer i visse «standarder» som landene forplikter seg til. Disse skal fremme en åpen og ansvarlig forvaltning av olje-, gass- og mineralressursene slik at utvinning av naturressursene kommer hele folket til gode. EITI-standardene omfatter sentrale elementer som må være på plass for dette, herunder åpenhet om sektoren og aktiv deltagelse fra ulike interessenter. EITI Standard 2019 | EITI.

Over tid er standardene utvidet til også å omfatte pålegg om publisering av mer bakgrunnsinformasjon og nærmere spesifiserte opplysninger om utvinningssektoren generelt og utvinningsselskapene spesielt i det enkelte land. Detaljnivået på informasjonen er økt og omfatter etter hvert også andre deler av verdikjeden enn kun utvinningsdelen.

EITI er drevet frem av en rekke olje-, gass- og gruveselskaper, ulike organisasjoner, implementerende stater og stater som støtter initiativet. Initiativets øverste organ er EITI-konferansen som samler interessentene hvert annet år. På EITI-konferansen i 2006 ble det etablert et EITI-styre som overvåker prosessen. Det er også etablert et internasjonalt sekretariat som siden 2007 har vært lokalisert i Oslo.

Norske myndigheter har siden starten i 2003 deltatt i EITI. I 2007 ble det besluttet at Norge også skulle delta som et implementerende land. Det betød at Norge skulle etterleve de gjeldende kriterier eller standarder som blant annet innbar rapportering og avstemming av selskapenes innbetalinger samt opprettelse av en interessentgruppe. Formålet med implementeringen var blant annet å være et foregangsland og bidra til å sette globale standarder for åpenhet omkring pengestrømmer knyttet til ressursforvaltning.  

I dag deltar mer enn 50 land med betydelige naturressurser som implementerende stater, de fleste utviklingsland. I tillegg til Norge, som var det første OECD-landet som implementerte EITI, deltar nå fire andre OECD-land: Tyskland, Storbritannia Nederland og Mexico. Initiativet støttes også av en gruppe giverland, selskaper og finansinstitusjoner, i tillegg til partnerorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner.

2. Norsk implementering

For implementering av EITI i Norge ble det vedtatt forskrift om rapportering av pengestrømmer fra petroleumsvirksomheten og opprettet en interessentgruppe med representanter fra myndigheter, selskaper og sivilsamfunnet.

I perioden 2008 – 2015 ble det årlig utarbeidet totalt 8 rapporter med avstemming av selskapenes rapporterte innbetalinger mot tilhørende myndighetsorgans rapporterte mottatte betalinger. Rapportene ble utarbeidet av Deloitte og godkjent av EITI-interessentgruppen. Rapportene inneholdt også annen informasjon om petroleumsvirksomheten i tråd med EITI-standardene.

Disse årlige EITI-rapportene bekreftet at Norge hadde et system med åpenhet omkring og kontroll på pengestrømmene fra petroleumssektoren. Summen av nettoinnbetalinger som inngikk i de årlige EITI-rapportene var i overensstemmelse med opplysninger gitt i statsregnskapet. Alle avvik mellom selskapenes rapporterte betalinger og myndighetenes rapporterte mottatte betalinger i disse årene ble forklart. Øvrig informasjon publisert i EITI-rapportene var allerede tilgjengelig fra andre kilder, herunder den årlige publikasjonen Faktaheftet (i 2015 avløst av nettsiden www.norskpetroleum.no).

EITIs målsetning er at den informasjon som kreves publisert i henhold til EITI-standardene skal være en del av offentlig tilgjengelig informasjon uten en egen EITI-rapportering med kontroll og avstemming av innrapporterte betalinger. På sikt skal det derfor ikke være nødvendig med en egen EITI-rapportering.

Et sentralt krav i EITI-standardene er aktiv deltagelse fra de ulike interessenter i samfunnet; normalt gjennom en interessentgruppe. Denne gruppen har i oppgave påse at den informasjonen EITI-standardene krevde ble publisert og gjort tilgjengelig i en lett forståelig form. Interessentgruppen skulle også godkjenne de årlige EITI-rapportene. EITI-standardene forutsetter også en aktiv rolle for interessentgruppen for å sikre offentlig oppmerksomhet og debatt om ressursforvaltning generelt og utvinningsindustrien spesielt. Interessentgruppen skal blant annet bidra til at nødvendig informasjon for slik debatt er tilgjengelig.

Norge har allerede åpenhet om petroleumsvirksomheten og et velfungerende system med aktiv deltagelse fra ulike Interessenter i det åpne rom for å kunne påvirke utformingen av politikk og rammeverk for forvaltningen av våre petroleumsressurser og anvendelsen av inntektene. Det var derfor enighet om at en slik rolle for EITI-interessentgruppen passet dårlig i den norske modellen og uansett var overflødig.

Som et tiltak for å redusere dobbeltrapportering, unødvendig bruk av ressurser og opprettholdelse av en interessentgruppe som ikke lenger hadde en reell funksjon, søkte Olje- og energidepartementet i april 2017 EITIs styre om forenklet rapportering (såkalt "mainstreaming") og tilpasset implementering av EITI-standardene. EITIs styre godkjente søknaden på sitt styremøte 25. oktober 2017. The Board accepted Norway’s mainstreaming request and adapted implementation request. | EITI Norge er det første og så langt det eneste land som gjennomfører forenklet rapportering.

3.  Høringstema knyttet til evalueringen av Norge

Selv om Norge gjennomfører forenklet og tilpasset implementering av EITI må Norge like fullt oppfylle EITIs standarder som bl.a. innebærer;

• Publisering av data og informasjon i henhold til kravene
• Informasjonen skal være nyttig og bidra til debatt og politikkutforming
• Mulighet for ulike interessentgrupper i samfunnet til å gi uttrykk for synspunkter og delta i politikkutformingen

EITIs styre skal nå foreta en ny evaluering (validation)  av hvor godt Norge etterlever EITI standardene. Som input til EITI-styret må Olje- og energidepartementet, som ansvarlig myndighet for implementeringen, innen 1. oktober foreta en evaluering. Evalueringen skal også inneholde vurderinger av hva ulike interessenter mener om norsk implementering.

Departementet ber spesifikt om om innspill knyttet til følgende problemstillinger innen 1.september 2022:

1. Etterlever Norge kravene i EITI-standardene, og er de data og den informasjon om petroleumsvirksomheten som myndighetene publiserer i tråd med EITI-standardene relevant og nyttig?
2. Er det noen hindringer eller barrierer for ulike interessentgruppers deltagelse i EITI-implementeringen? I så fall, hva er konsekvensen for dette for den offentlige debatt og det sivile samfunns forståelse av norsk petroleumsressursforvaltning?
3. Er sivilsamfunnsorganisasjoner fullt ut i stand til å engasjere seg i offentlig debatt knyttet til forvaltningen av norske petroleumsressurser generelt og til EITI-prosessen spesielt? Kan slik deltagelse skje fritt og uten begrensninger og uten at det medfører fare for represalier?
4. Står sivilsamfunnsrepresentanter fritt til å kommunisere og samarbeide med hverandre i spørsmål om norsk petroleumsforvaltning generelt og i EITI-prosessen spesielt?
5. Andre relevante forhold?