Innspill til neste Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Høring | Dato: 21.05.2021 | Kunnskapsdepartementet
Innspill til neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet har nå startet arbeidet med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2023-2032. Planen vil legges frem i oktober 2022. I dette brevet ber jeg om innspill til arbeidet fra aktører i alle samfunnssektorer.
Forskningsbasert kunnskap vil være avgjørende for å videreutvikle og omstille det norske samfunnet i årene som kommer. Jeg legger derfor opp til involvering av hele bredden av samfunnet i dette arbeidet. Nedenfor følger bakgrunnsinformasjon om langtidsplanen, høringsspørsmålene og praktisk informasjon om innspillsrunden.
Bakgrunn
Langtidsplanen har tiårige mål og prioriteringer og mer konkrete opptrappingsplaner for investeringer i den kommende fireårsperioden. Planen revideres hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer. Den gjeldende langtidsplanen ble lagt frem i 2018, jf. Meld. St. 4 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028.
Planen har tre overordnede mål og fem langsiktige prioriteringer for perioden. Målene er:
- styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
- møte store samfunnsutfordringer
- utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet
De langsiktige prioriteringene er:
- Hav
- Klima, miljø og miljøvennlig energi
- Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester
- Muliggjørende og industrielle teknologier
- Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden
Planen inneholder forpliktende opptrappingsplaner for finansiering av et teknologiløft på 800 mill. kroner, FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner og kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner. Opptrappingsmålene gjelder for perioden 2019-2022.
Langsiktighet og omstilling
Formålet med langtidsplanen er å sikre stabile prioriteringer og målrettede investeringer over tid. I utgangspunktet tilsier dette at hovedtrekk ved mål og langsiktige prioriteringer bør videreføres. Samtidig har det skjedd mye siden nåværende plan ble lagt fram. Behovet for kunnskap og teknologi i møte med globale kriser, som for eksempel korona-pandemien, økt oppmerksomhet rundt samfunnsoppdrag eller såkalte "missions" som et virkemiddel for å løse helt konkrete problemer og utfordringer, og behovet for å sikre fortsatt høy tillit til forskning og kunnskap i befolkningen, er forhold som kan bety at det er nødvendig med nye grep. Neste langtidsplan bør ta inn over seg disse og andre utviklingstrekk og legge grunnlaget for en politikk for forskning og høyere utdanning som bidrar til å identifisere, analysere og løse konkrete problemer og utfordringer.
Meld. St. 14 (2020-2021) Perspektivmeldingen varsler trangere offentlige budsjetter framover. For å sikre velferdssamfunnet i framtida må det skapes vekst i privat sektor, vi må gjennomføre det grønne skiftet og vi må få flere i arbeid. Et godt utdanningssystem, høy forsknings- og utviklingsinnsats og investeringer i lønnsom infrastruktur og tilrettelegging for videre digitalisering, ikke minst innen utdanning, er viktige elementer i regjeringens plan for framtida. En forutsetning for alt dette er at vi fortsetter å utvikle fremragende fagmiljøer. Neste langtidsplan bør ta inn over seg både utfordringene og bidra til løsningene. Det bør derfor pekes på både viktige prioriteringer for økt innsats innen forskning og høyere utdanning, og det bør identifiseres områder der vi kan effektivisere og justere innsatsen for å skape økt handlingsrom til å satse der det trengs mest.
Form og innretning på den nye langtidsplanen
Det legges opp til et overordnet plandokument med kortfattede omtaler av klare mål, prioriteringer og budsjettforpliktelser. I tillegg til disse innarbeidede elementene legges det opp til at dokumentet også omtaler og presenterer ny politikk for innretningen av kunnskapssystemet, særlig når det gjelder 1) en FoI-politikk som gjør bruk av samfunnsoppdrag/"missions" og 2) forutsetninger for høy tillit til forskningsbasert kunnskap.
Form på innspill
Jeg ber om at innspillene struktureres som kortfattede svar på ett eller flere av spørsmålene under. Jeg ber om at innspill ikke overstiger 20 sider.
- Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?
- Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?
- Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?
- Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?
- Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?
- Er det områder som kan prioriteres ned eller mulige effektiviseringstiltak som kan iverksettes for å sikre handlingsrom til prioriterte opptrappinger?
- Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?
- Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?
- Andre innspill.
Innspillsmøter og tidsfrist
Parallelt med denne åpne innspillsrunden vil det bli gjennomført konsultasjonsprosesser med andre departementer, blant annet gjennom tematiske arbeidsgrupper, og med Norges forskningsråd og øvrige virksomheter under Kunnskapsdepartementet. I tillegg blir det i mai og juni avholdt digitale møter, et oppstartsmøte for innspillsrunden 21. mai, og fem regionale møter fra 25. mai til 8. juni. Invitasjoner til disse arrangementene er sendt separat. Det vises også til informasjon på nettsiden til prosjektet: Arbeidet med ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning - regjeringen.no
Fristen for skriftlige innspill er 10. september 2021. Vi ber om at innspillene sendes ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2847923 . Innspillene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på regjeringen.no.
Med hilsen
Henrik Asheim