Høring: Forliksrådet som kollegial domstol etter omorganiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet

Høringsinstanser

Høring: Forliksrådet som kollegial domstol etter omorganiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet – forslag til ny forskrift om organisering av forliksrådet og endringer i rettsgebyrforskriften, inkassoforskriften og forskriften om sakskostnader i forliksrådet

1. Innledning

Justisdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om organisering av forliksrådet som kollegial domstol sammen med forslag til endring i rettsgebyrforskriften, inkassoforskriften og forskrift om sakskostnader i forliksrådet. Forslagene er et ledd i oppfølgningen av Stortingets vedtak om endret organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet, Ot.prp. nr. 43 (2003-2004), Innst. O. nr 90 (2003-2004).

Frist for uttalelse settes til 24. oktober 2005.

2. Bakgrunn

Den nye organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet medfører ingen endring i forliksrådets status som en av landets ordinære domstoler. Det skal fortsatt være forliksråd i hver kommune, og medlemmene skal oppnevnes av kommunestyret. Det administrative ansvaret for forliksrådene som domstol skal etter 01.01.2006 være i Justisdepartementet.

I dag er det store forskjeller mellom kommunene med hensyn til organisering av forliksrådets sekretariat, godtgjørelse til forliksrådets medlemmer m.v. En av intensjonene bak den nye organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet er å sikre en ensartet organisasjon for hele landet. Etter departementets mening er dette et sentralt premiss for kvalitet på det tilbud forliksrådet representerer. Ved at sekretariatsfunksjonen legges til et statlig organ med en desentralisert struktur, sikrer man også god tilgjengelighet for publikum og bedre kompetanseoppbygging for de ansatte. Samlet sett antas dette å øke kvaliteten på forliksrådenes saksbehandling. Departementets fokus på kompetanse og kvalitet hos forliksrådets medlemmer vil også medvirke til at forliksrådet beholder sin sterke posisjon i rettspleien.

Forslaget til ny forskrift inneholder bestemmelser om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet, godtgjørelse til forliksrådets medlemmer og kommunale utvalg av møtefullmektiger til forliksrådet.

Forslaget til endring i rettsgebyrforskriften er en tilnærming til gebyrreglene for tvangsfullbyrdelse. Bestemmelsene om direkte inndrivelse av uimotsagte krav foranlediger endringer i inkassoforskriften som foreslått nedenfor. Videre foreslår departementet endringer i forskrift om sakskostnader i forliksrådet.

3. Innholdet i ny forskrift om organisering av forliksråd

Forslaget er hjemlet i lov 13. august 1915 nr 5 (domstolloven) § 27 og lov 13. august 1915 nr 6 (tvistemålsloven) § 44, 4. ledd slik disse bestemmelsene lyder etter endringene.

Forholdet mellom forliksråd og sekretariat

Vanligvis vil leder for en domstol også ha det administrative ansvar for sekretariatsfunksjonen ved embetet. For forliksrådet vil sekretariatet ligge til et organ utenfor domstolen. Denne organisatoriske deling av arbeidsoppgavene nødvendiggjør en presisering av at forliksrådets leder også har et lederansvar i forhold til de sekretariatsoppgaver politiet utfører på vegne av forliksrådet. En slik presisering skal også legge til rette for politiets planlegging av virksomheten og disponering av ressurser til sekretariatsfunksjonen.

I § 1 i forslag til forskrift tydeliggjøres forliksrådets overordningsforhold til politiet innenfor det saklig begrensede område som naturlig ligger til sekretariatsfunksjonen.

I forslaget er det listet opp hvilke oppgaver som typisk hører under sekretariatet. Det er verdt å merke seg at sekretariatet etter forslaget skal kunne lage utkast til uteblivelsesdommer og dommer avsagt på grunnlag av at innklagede i tilsvaret har godtatt klagers påstand. Imidlertid går det en klar grense for sekretariatets deltakelse i forliksrådets dømmende virksomhet. Bl.a. skal sekretariatet ikke lage utkast til dommer i saker der det er reell tvist mellom partene. Sekretariatet skal heller ikke lage utkast til forlik som legges frem for partene i meklingsmøte.

Det lar seg vanskelig gjøre å regelfeste i minste detalj hvordan arbeidsfordelingen mellom domstol og sekretariat skal være. Alle oppgaver som gjelder løsning av tvistespørsmål mellom partene vil være av dømmende karakter, og skal utføres av forliksrådet.

Hensynet til politiets behov for planlegging og avsetting av nødvendige ressurser til sekretariatsfunksjonen er etter departementets mening ivaretatt ved den arbeidsfordeling som er skissert i forslaget til § 1, sammenholdt med en oversikt over saksmengden ved det enkelte forliksråd.

Godtgjørelse til forliksrådets medlemmer

Et hovedsatsingsområde for Justisdepartementet er å sikre befolkningen enkle og rimelige konfliktløsningsalternativ, bl.a. gjennom konfliktråd, forliksråd, rettsmekling m.v. Når det etter 01.01.2006 åpnes for direkte inndrivelse av uimotsagte krav, vil forliksrådene få frigjort kapasitet til i større utstrekning å løse reelle tvister. Etter § 2 i forslaget til forskrift er godtgjørelsen til forliksrådets medlemmer knyttet til den offentlige salærsats for advokater m.v., p.t. kr 790,-. Salærsatsen reguleres i takt med den alminnelige pris- og lønnsutvikling. Det kan være naturlig i denne sammenheng å se hen til godtgjørelsen til meklere i konfliktrådene. Disse mottar p.t. en godtgjørelse på kr 130,- pr time for faktisk utførte meklinger.

Etter forslaget skal det utbetales godtgjørelse for hver sak som fremmes for forliksrådet til behandling. Dette betyr at saker som av ulike grunner trekkes tilbake eller faller bort under saksforberedelsen i sekretariatet ikke fører til utbetaling av godtgjørelse til medlemmene. Departementet antar at godtgjørelse til forliksrådets medlemmer etter den foreslåtte modell tar hensyn til at art og omfang av saker for forliksrådet vil bli endret ved innføring av direkte inndrivelse av uimotsagte krav.

I de største kommunene vil saksmengden for forliksrådet være slik at det ikke ligger til rette for en stykkprishonorering. Departementet foreslår at det for disse inngås særlige avtaler om fast godtgjørelse. Vi ber om at de kommuner som beregner en samlet arbeidsinnsats for forliksrådsmedlemmene til mer enn ½ årsverk særskilt redegjør for dette i sin høringsuttalelse.

Utvalg av faste møtefullmektiger

Justisdepartementet ønsker i forbindelse med omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet å foreta en opprydning i dagens praksis om fullmektigrepresentasjon i forliksrådet. Det skal etableres en ordning som ivaretar hensynet til forliksrådets upartiskhet, og mer praktiske hensyn som at en part bosatt utenfor kommunen lett kan finne en fullmektig uten at kostnadene dermed blir for høye. Det vises her til nytt 4. ledd i tvistemålsloven § 44 som trer i kraft 01.01.2006, og forslag til forskrift § 3.

Hver kommune skal oppnevne et utvalg av personer uten tilknytning til forliksrådet, som er egnet til oppgaven og som er villige til å påta seg et slikt verv. Det stilles ikke formelle kvalifikasjonskrav til medlemmene i utvalget.

I tillegg foreslår departementet at et utvalgsmedlem som skal opptre som fullmektig for en part i forliksrådet bør være fylt 25 år og ha alminnelig gode norskkunnskaper, skriftlig og muntlig, og alminnelig god samfunnskunnskap. Imidlertid er det etter forslaget ikke noe vilkår at vedkommende er norsk statsborger eller er bosatt i den kommunen som oppnevner utvalget. Det er heller ingenting i forslaget til § 3 som hindrer at en person er medlem i utvalg i flere kommuner der dette er praktisk.

Departementet foreslår videre en presisering av fullmektigens uavhengighet av andre interesser enn partens. Hvorvidt en fullmektig vil være habil til å representere må avgjøres konkret i den enkelte sak. Departementet foreslår imidlertid at kommunen ved oppnevnelsen gjør hvert medlem i utvalget oppmerksom på at han eller hun ikke kan påta seg representasjonsoppdrag når det foreligger omstendigheter som nevnt i domstolloven § 106, jf. forvaltningsloven § 6 som er egnet til å svekke fullmektigens uavhengighet.

Oppnevnelse av medlemmer til utvalget kan delegeres til administrasjonen i kommunen. Den som oppnevner utvalget er ansvarlig for at medlemmene får beskjed om oppnevnelsen og de plikter dette innebærer, og for at sekretariatet får en oversikt over utvalgsmedlemmene, slik at denne er tilgjengelig for publikum. Kommunens ansvar for fullmektigene vil være begrenset til å utvise rimelig aktsomhet ved utvelgelsen og til å fjerne vedkommende fra utvalget dersom man får kjennskap til forhold som gjør det utilrådelig at han eller hun fortsatt er medlem. Departementet vil oppfordre kommunene om å oppnevne medlemmene til utvalget i god tid før ikrafttredelse av reformen 1. januar 2006.

Medlemmene i utvalget velges for inntil 4 år om gangen, jf. tvistemålsloven § 44, fjerde ledd. Antall medlemmer i utvalget vil variere med antall saker det enkelte forliksråd har til behandling og innbyggertallet i kommunen. Departementet foreslår en skalering av utvalgsmedlemmer etter kommunens innbyggertall. Som et minimum skal utvalget ha 3 medlemmer, mens det i kommuner med mer enn 25 000 innbyggere skal ha minst 5 medlemmer, i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere minst 7 medlemmer, og i kommuner med mer enn 90 000 innbyggere skal utvalget ha minst 10 medlemmer. Departementet antar at det i Oslo kommune, muligens også de øvrige største bykommunene, bør fastsettes et minimum høyere enn 10 medlemmer, og ønsker høringsinstansenes syn på dette. Departementet understreker at kommunene står fritt mht å oppnevne medlemmer til utvalget utover minimumskravene som er angitt i § 3 i forslaget til forskrift.

Departementet foreslår at godtgjørelse til møtefullmektig skal dekkes av vedkommende part. Et vesentlig hensyn bak forliksrådsbehandlingen er at dette skal være et rimelig konfliktløsningsalternativ for partene. Det ligger derfor i sakens natur at representasjon ved fullmektig fra et kommunalt oppnevnt utvalg ikke skal påføre parten store utgifter. Departementet mener forskrift 23. juli 1993 nr. 768 om maksimalsatser for utmåling av sakskostnader i forliksrådet bør være veiledende, og foreslår at godtgjørelse til møtefullmektig fastsettes i henhold til forskriften § 1, annet ledd.

Ikrafttredelse

Det foreslås at forskriften trer i kraft 01.01.2006, samme tidspunkt som de vedtatte endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet). Videre foreslår departementet at de nye bestemmelsene skal gjelde for saker forliksrådet får til behandling etter denne dato, uten hensyn til om forliksklage er sendt inn før.

4. Endringer i rettsgebyrforskriften

Det følger av rettsgebyrloven § 3 at gebyr ved begjæring av en forretning skal betales forskuddsvis såfremt ikke annet er bestemt forskrift. Etter gjennomføringen av omorganiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet vil sekretariatsfunksjonen for forliksrådene og namsmannsoppgavene ved tvangsfullbyrdelse bli utført av samme enhet. For å sikre enhetlige regler for de gebyrpliktige forretninger som er lagt til denne enheten foreslår departementet en ny bestemmelse § 3-2 i rettsgebyrforskriften, slik at også innkreving av rettsgebyr for forliksklage skjer etterskuddsvis.

5. Endringer i inkassoforskriften

Departementet foreslår endringer i inkassoforskriften § 2-4 første ledd. I første ledd første punktum er alternativet ”eller utstedes eksigibelt gjeldsbrev” foreslått fjernet. Adgangen til direkte inndrivelse av uimotsagte krav gjør bestemmelsen overflødig.

I første ledd annet punktum blir det foreslått to endringer. For det første foreslås det en tilføyelse om at maksimalsatsene etter §§ 2-2 og 2-3 ikke kan økes hvis saken blir brakt inn for namsmyndighetene. Endringen er en konsekvens av forslaget om direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav. For det andre blir det presisert at muligheten for å anvende forhøyde maksimalsatser ikke gjelder hvis forliksrådet, tingretten eller namsmyndigheten allerede har behandlet saken når avdragsordningen blir avtalt. Dette antas å være i samsvar med gjeldende rett, jf. Rundskriv G-109/89 side 85.

6. Endringer i forskrift om sakskostnader i forliksrådet

Departementet foreslår endringer i § 1 første og andre ledd og § 2. Etter § 1 første ledd nr. 2 nytt tredje punktum innebærer dette at klageren i saker som behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, ikke kan tilkjennes noe beløp for skriving av forliksklage og andre alminnelige sakskostnader. Dette henger sammen med at utleggsbegjæringene i disse tilfellene regnes som klage, og at kostnader for skriving av utleggsbegjæringen og andre alminnelige sakskostnader kan kreves dekket inntil det beløp som følger av forskrift 4. desember 1992 nr. 899 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse § 2 første ledd nr. 2. Gebyret for forliksrådsbehandling må derimot dekkes på vanlig måte i tillegg til gebyret for tvangsfullbyrdelsen.

Forslaget til endring i § 1 annet ledd første punktum og § 2 første punktum innebærer at klageren eller den innklagde ikke kan tilkjennes mer enn et beløp lik en tredels rettsgebyr for kostnader ved fremmøte til mekling eller domsforhandling i forliksrådet. Det kan i dag kreves maksimalt et beløp lik et halvt rettsgebyr for dette. Forslaget har sin bakgrunn dels i at det ved hvert forliksråd skal være et utvalg av faste møtefullmektiger, dels i at rettsgebyret i de senere år har steget mer enn den alminnelige prisstigningen.

7. Særlig om forliksrådenes arkiv fra før 01.01.06

Det er ikke tatt inn bestemmelser i forslaget til forskrift om hva som skal skje med forliksrådenes arkiv fra før 01.01.2006. Departementet ønsker imidlertid høringsinstansenes syn på hvordan dette bør ordnes.

Justisdepartementet mener at minst mulig av de enkelte forliksråds arkiv bør følge med over til politiet. Det anses som hensiktsmessig at arkivet består i kommunen i tre år etter reformen, at det deretter foretas en opprydning og makulering av materiale, og at det øvrige avleveres til Statsarkivet.

8. Økonomiske og administrative konsekvenser

Statens samlede utgifter til forliksrådene etter 01.01.2006 vil være knyttet til sekretariatsfunksjonen, godtgjørelse og kompetansehevende tiltak til forliksrådets medlemmer, og administrasjon. For forliksklage påløper en gang rettsgebyret, og gebyrinntektene tilfaller etter 01.01.2006 staten.

Forslaget til forskrift som nå sendes på høring får administrative konsekvenser for politiet ved planlegging og disponering av de ressurser politiet får tilført i forbindelse med overtakelse av sekretariatsfunksjonen for forliksrådene. I Politidirektoratets prosjekt om gjennomføringen av endringene i den sivile rettspleie på grunnplanet har imidlertid de grunnleggende premisser for forholdet mellom forliksrådet som domstol og sekretariatet vært tatt med helt fra oppstartsfasen. Departementet antar derfor at de retningslinjer for arbeidsdelingen som trekkes opp i forslaget til forskrift § 1 ikke vil føre til endringer i prosjektets innhold eller fremdrift, og at politiorganisasjonen vil være tilpasset forslaget ved reformens ikrafttredelse.

Basert på et sakstilfang på forliksrådene på 68 000 saker pr år, vil statens årlige utgifter til honorar som foreslått i forskriften bli 54 millioner kroner. Denne rammen omfatter honorar basert på en fastlønnsmodell til medlemmene i de største forliksrådene. I tillegg kommer utgifter til kursing av forliksrådets medlemmer anslått til 2 millioner kroner pr år.

9. Utkast til forskrift om organisering av forliksrådene

Fastsatt av Justis- og politidepartementet ………….. med hjemmel i lov 13. august 1915 nr 5 (domstolloven) § 27 og lov 13. august 1915 nr 6 (tvistemålsloven) § 44, 4. ledd.

§ 1 Forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet

Forliksrådet driver mekling og avsier dom i saker hvor forliksrådet har domsmyndighet.

Sekretariatsfunksjonen for forliksrådet utføres av politiet som en sivil oppgave. I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet. For øvrig er det namsfogden som utfører sekretariatsoppgavene.

Sekretariatet skal utføre oppgaver og støttefunksjoner som naturlig er en del av sekretariatsoppgavene for en domstol. Forliksrådets leder kan innenfor dette saklige området instruere sekretariatet. Typiske sekretariatsoppgaver vil være:

a) motta forliksklager og tilsvar, herunder nedtegne muntlige forliksklager og tilsvar og veilede publikum.

b) journalføring, berammelse, innkalling av parter, forkynnelse av avgjørelser, arkivering og tilsvarende.

c) deltakelse i forliksrådets møter for å ordne sakens dokumenter og renskrive avgjørelser og forlik.

d) lage utkast til uteblivelsesdommer og dommer avsagt på grunnlag av at innklagede i tilsvar har godtatt klagerens påstand.

Sekretariatet fører regnskap for forliksrådet og skal attestere og besørge anvisning av utbetalinger til forliksrådets medlemmer.

§ 2 Godtgjørelse til forliksrådets medlemmer

Det utbetales godtgjørelse for hver sak som fremmes for forliksrådet. Godtgjørelsen tilsvarer den offentlige salærsats for advokater m.v. Dersom forliksrådet ikke bestemmer noe annet, skal godtgjørelsen fordeles med en halvpart til forliksrådets leder, og en halvpart til fordeling mellom forliksrådets to medlemmer. Bestemmelser om en annen fordeling av godtgjørelsen mellom forliksrådets medlemmer skal oversendes forliksrådets sekretariat som grunnlag for anvisning etter § 1. Nærmere regler om anvisning og utbetaling gis ved rundskriv.

Departementet kan gi samtykke til at det for forliksråd hvor antall saker til behandling tilsvarer ½ årsverk eller mer utbetales fast godtgjørelse i henhold til avtale.

§ 3 Utvalg av faste møtefullmektiger

Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Antall medlemmer til utvalget må tilpasses saksmengden i forliksrådet og kommunens innbyggerantall. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget. I kommuner med mer enn 25 000 innbyggere skal det være minst 5 medlemmer i utvalget. Kommuner med mer enn 50 000 innbyggere skal ha et utvalg med minst 7 medlemmer, og i kommuner med mer enn 90 000 innbyggere skal utvalget ha minst 10 medlemmer.

Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Medlemmer i utvalget skal i forbindelse med oppnevningen gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengig av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser.

Godtgjørelse til møtefullmektig tilsvarer møtegodtgjørelse i henhold til forskrift 23. juli 1993 nr. 768 om maksimalsatser for utmåling av sakskostnader i forliksrådet § 1, annet ledd, og dekkes av vedkommende part.

§ 4 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2006 og gjelder for saker forliksrådet får til behandling etter denne dato, uten hensyn til om forliksklage er sendt inn før.

10. Forslag til ny § 3-2 i rettsgebyrforskriften

§ 3-2. Forliksklage

Innkreving av gebyr etter rettsgebyrloven § 7 skjer etterskuddsvis.

11. Forslag til endringer i inkassoforskriften

§ 2-4 første ledd

Maksimalsatsene etter § 2-2 og § 2-3 forhøyes med 1,5 ganger inkassosatsen når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag. Dette gjelder likevel ikke dersom fordringshaveren bringer saken inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet, eller dersom avdragsordningen avtales etter at en av disse instansene har behandlet saken.

12. Forslag til endringer i forskriften om sakskostnader i forliksrådet

§ 1

Når en klager skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved forliksrådet, kan klageren ikke tilkjennes mer enn:

1. gebyret for forliksrådsbehandling, jf. rettsgebyrloven § 7, og

2. et beløp lik rettsgebyret for skriving av klage og andre alminnelige sakskostnader. Dersom rettsforholdet i saken, helt eller hovedsakelig, ikke skriver seg fra virksomhet hos klageren som er merverdiavgiftspliktig, forhøyes satsen etter nr. 2 første punktum med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift. Bestemmelsene i nr. 2 første og annet punktum gjelder ikke når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, jf. forskrift 4. desember 1992 nr. 899 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse § 2 første ledd nr. 2.

For fremmøte etter innkalling til mekling eller domsforhandling kan klageren dessuten tilkjennes et beløp inntil en tredels rettsgebyr for nødvendige kostnader ved fremmøtet.

§ 2

Når innklagede skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved forliksrådet, kan innklagede for kostnader ved fremmøte ved mekling eller domsforhandling ikke tilkjennes mer enn et beløp lik en tredels rettsgebyr.

Med hilsen

Kommunene

Fylkesmennene

Brønnøysundregistrene

Domstoladministrasjonen

Den Norske Advokatforening

Den norske Dommerforening

Finansieringsselskapenes Forening

Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH)

Forbrukerombudet

Gjeldsoffer-Alliansen

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

Juss Buss

JURK

Jussformidlingen

Juss Hjelpa i Nord-Norge

Juss Hjelpa i Midt-Norge

Kredittilsynet

Norske Inkassobyråers forening

Norsk forum for mekling og konfliktarbeid (MEKON)

Politidirektoratet

Samarbeidsutvalget for forliksråd og hovedstevnevitner (SFH)

Sparebankforeningen i Norge

Statens innkrevingssentral (SI)