Høring — forskrift om endring av forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer iht. lov om utdanningsstøtte § 16

Høringsinstanser

Høring av forskrift om endring av forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer iht. lov om utdanningsstøtte § 16

Vedlagt følger høringsbrev med forslag til endringer av forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer, gitt med hjemmel i lov om utdanningsstøtte til elever og studenter § 16.

Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter § 16 gir Lånekassen hjemmel til å innhente visse opplysninger fra tredjepart etter forskrift gitt av departementet. Lånekassen er i gang med en større modernisering av forvaltningen av studiestøtten og er i denne forbindelse i ferd med å utvikle nye løsninger for utbetaling av utdanningsstøtte.

En løsning hvor utbetaling av studiestøtten skjer direkte til søkers konto innebærer at Lånekassen må innføre nye former for identitetskontroll. Det foreslås derfor en forskriftsendring som gir Lånekassen tilgang til skattemyndighetens register over kontonummer slik at de kan kontrollere at støtten utbetales til rett person.

Eventuelle henvendelser og spørsmål knyttet til forslaget kan rettes til Ida Andrén, tlf. 22 24 77 34, e-post ida@ufd.dep.no eller Hildrun Tyldum, tlf. 22 24 74 29, e-post ht@ufd.dep.no.

Vi ber om at eventuelle merknader sendes departementet innen 20. oktober 2004. Vi mottar gjerne høringsuttalelsene på e-post til Ida Andrén, i tillegg til ordinær forsendelse per post.

Liste over høringsinstanser følger vedlagt.

Med hilsen

1. Innledning

Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter § 16 gir Lånekassen grunnlag for å innhente visse opplysninger fra tredjepart etter forskrift gitt av departementet. Forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer iht. lov om utdanningsstøtte til elever og studenter ble fastsatt av Kultur- og vitenskapsdepartementet 10. desember 1987.

Departementet fremmer forslag om tilføyelse i forskriften, slik at Lånekassen får grunnlag for å innhente opplysninger om enkeltpersoners kontonummer fra Skattedirektoratet.

På bakgrunn av at det skal gjennomføres et pilotprosjekt i januar 2005 der endringer i ordningen for utbetaling av utdanningstøtte skal testes ut, er det behov for endringer av forskriften. Om forholdet til forslag om endringer i lov om utdanningsstøtte, se punkt 3.

2. Bakgrunn for forslaget

Lånekassen har over lengre tid utviklet nye løsninger i forvaltningen av utdanningsstøtten, både gjennom kundespesifikk informasjon tilgjengelig på Lånekassens nettsted, og gjennom interaktivitet som for eksempel elektronisk søknad om støtte (nettsøknad) og fast rente.

Dagens ordning med utbetaling av studiestøtte ved hjelp av et kombinert gjeldsbrev og utbetalingspapir er arbeidskrevende, tidkrevende og kostbar, og den innebærer i tillegg en del tekniske problemer og muligheter for svindel. Det er ønskelig å ta i bruk ny teknologi på en måte som effektiviserer Lånekassens rutiner, gir økonomisk gevinst og kommer kunden til gode.

Lånekassen er i ferd med å utvikle to nye løsninger for utbetaling av utdanningsstøtte. Den ene løsningen vil være elektronisk, basert på PKI-teknologi 1PKI (Public Key Infrastructure) er et samlebegrep for teknologi som muliggjør bruk av en unik digital identitet på nettet. Navnet på infrastrukturen henspiller på den teknologien som ligger til grunn, nemlig offentlignøkkel-kryptografi. Denne teknologien gir muligheter for å vite hvem avsenderen av en elektronisk meddelelse er (autentisering), muligheter for å sikre meddelelsen slik at alle forsøk på endringer blir oppdaget (integritet), muligheter for å forvrenge innholdet (kryptere) slik at det blir uleselig for andre enn mottakeren (konfidensialitet) og muligheter for å knytte innholdet til avsenderen slik at hun ikke kan nekte for å stå bak det (ikke-benekting)., mens den andre vil være en manuell løsning som erstatter dagens ordning med forsendelse av vedtak, gjeldsbrev og utbetalingspapir til lærestedet som i dag står for kontroll av identitet og utdeling av papirene.

En forutsetning for å ta i bruk nye løsninger, er at kontrollen av at utbetalingen går til rette vedkommende er tilfredsstillende. Denne kontrollen foretas i dag av lærestedet, ved at søkeren må legitimere seg før vedtaket/gjeldsbrevet blir utlevert. Dette er en meget ressurskrevende kontroll for lærestedene. I tillegg til dette foretar banken kontroll av søkerens identitet ved utbetalingen av pengene.

I begge de nye løsningene for utbetaling av støtte vil det være nødvendig med god kontroll av at pengene utbetales til rette vedkommende. Søkeren skal oppgi kontonummer i søknaden, og det er et vilkår etter forskrift om utdanningsstøtte at søkeren har egen konto i norsk bank. For å ivareta en identitetskontroll av disse sakene, må det bekreftes fra annet hold at søkeren faktisk er eier av kontonummeret. Lånekassen henter dermed inn opplysningen fra søker, men vil kontrollere at den er korrekt. Det må etableres elektroniske løsninger for denne kontrollen, for at løsningene skal være mer effektive enn dagens løsning, og for å realisere den økonomiske gevinsten ved nye løsninger. I St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning er visse trekk ved framtidens lånekasse skissert. Informasjon som er nødvendig for søknadsbehandlingen skal så langt det er mulig innhentes direkte fra andre dataregistre.

Forutsetningen for den skisserte elektroniske søknadsbehandlingen er at det gjøres nødvendige endringer i regelverket, slik at informasjon fra andre dataregistre kan innhentes på en måte som gjør at målet om en elektronisk og mer effektiv søknadsbehandling kan oppnås.

3. Forslaget til ny lov om utdanningsstøtte

Utkast til ny lov om utdanningsstøtte er sendt på høring med høringsfrist 1. november 2004. I utkastet er det foreslått endringer i lovens bestemmelse om innhenting av opplysninger fra andre enn kunden selv. Endringene skal gjøre bestemmelsen mer presis, og skal legge til rette for utviklingen av nye løsninger for modernisering av Lånekassen.

Endringen av forskrift om adgang til innhenting av opplysinger osv. som foreslås her, er en forutsetning for å kunne gjennomføre pilotprosjektet i januar 2005. Dette er et avgrenset prosjekt som kan gjennomføres med de foreslåtte endringer i forskriften. Før nye løsninger kan lanseres i full skala, er det nødvendig med lovendring. For nærmere redegjørelse for dette henvises til høringsbrevet til ny lov om utdanningsstøtte.

4. Forholdet til regler om taushetsplikt

Etter ligningslovens § 3-13 har ligningsmyndighetene taushetsplikt om formues- og inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Det antas at Skattedirektoratets opplysninger om enkeltpersoners kontonummer er omfattet av reglene om taushetsplikt.

I § 3-13 nr. 2 bokstav g er det gjort unntak fra taushetsplikten dersom det foreligger lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene.

Lånekassens adgang til å innhente opplysninger fra andre etter lov om utdanningsstøtte § 16 og tilhørende forskrift, innebærer at taushetsplikt hos de organer som er omfattet må vike. For at Lånekassen skal kunne etablere den nødvendige kontrollen ved nye utbetalingsløsninger, foreslås det at Lånekassen gis hjemmel for å innhente opplysninger om kontonummer fra Skattedirektoratet. Denne hjemmelen er tilstrekkelig til å gjøre unntak fra taushetspliktreglene i ligningslovens § 3-13.

5. Forholdet til personopplysningsloven

Etter personopplysningslovens § 8 stilles det visse vilkår for å behandle, herunder innhente, personopplysninger. Dersom det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, kan opplysninger om kontonummer hentes inn. Utdanningsstøttelovens § 16 gir hjemmel for å hente inn opplysninger om søkeren, og med den ønskede endringen i forskriften, vil vilkåret for behandlingen være oppfylt. Det er også mulig at ett eller flere av de andre vilkårene i § 8 kunne komme til anvendelse.

I personopplysningslovens § 11 angis noen grunnkrav til behandlingen av personopplysninger. I tillegg til at Lånekassen skal sørge for at opplysningene bare behandles når det er tillatt etter §§ 8 og 9, stilles det ytterligere krav. For det første skal opplysningene om kontonummer bare benyttes til utrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i Lånekassens virksomhet. Forslaget til endring i forskriftens punkt 3.3 sier direkte at opplysningene om kontonummer kan brukes ved utbetaling av utdanningsstøtte. Opplysningene vil ikke bli benyttet til andre formål, for eksempel ved innkreving av utdanningslån. Opplysningene skal heller ikke senere bli benyttet til formål som er uforenlige med det opprinnelige formålet, jf. bokstav c. Opplysningene om kontonummer fra Skattedirektoratet vil være tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen. Dersom opplysningene ikke er korrekte eller oppdaterte, eller de er mangelfulle, vil Lånekassen måtte sørge for andre løsninger for kontroll av kontonummeret, for eksempel ved dokumentasjon som kunden framskaffer fra banken.

Personopplysningslovens § 13 stiller krav til informasjonssikkerhet. Lånekassen er ansvarlig for at kravene til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir oppfylt.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forskriftsendringen som tilrettelegger for innhentingen av opplysninger fra Skattedirektoratets kontoregister, er en forutsetning for etablering av nødvendige kontrollrutiner ved realisering av ny utbetalingsløsning (NUT) for Lånekassen. Innsparinger som følge av NUT, er beregnet til ca NOK 10 mill. per år, men tallet er beheftet med noe usikkerhet. Kostnadene for realisering av løsningen (prosjektkostnaden) er anslått til totalt kr 10 mill. Det vises til Innst. S. nr. 152 (2003-2004) og til St.meld. nr. 12 (2003-2004), hvor det er forutsatt at moderninseringsprogrammet i Lånekassen delvis skal finansieres gjennom effektivisering av driften.

I tillegg til å gi kundene mer framtidsrettede løsninger, vil NUT innebære en vesentlig reduksjon i belastningen på Lånekassen og lærestedene. I NUT erstattes dagens pakking og forsendelse av fysiske gjeldsbrev til lærestedene med direkte distribusjon til kundene via nett eller per post.

Innhentingen av data fra Skattedirektoratet vurderes å være en relativt enkel overføring rent teknisk/funksjonelt, hvor det vil bli lagt vekt på å tilrettelegge for tilfredsstillende sikkerhetsløsninger. Det legges opp til at overføringer skal skje 3-4 ganger per år. Ressursinnsatsen fra Lånekassen og Skattedirektoratet ved tilrettelegging og drift av løsningen vil være begrenset, og vesentlige elementer for kommunikasjon er allerede på plass.

7. Forslag til endringer

Det foreslås følgende endringer/tilføyelser (markert med kursiv) i forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer av 10. desember 1987:

I

Punkt 2.3
Skatteetaten: Inntekt, formuesspesifikasjon, særfradrag, kontonummer.

Punkt 3.3
Fra Skatteetaten kan Lånekassen få oppgitt søkers/låntakers inntekt, med eventuelt særfradrag og spesifikasjon av formue og eventuell ektefelles inntekt for bruk ved vurdering av rentefritak/betalingsutsetting og ved innfordring av lån. Ved tildeling av støtte ønskes i tillegg opplysninger om foreldres inntekt og formue (søker som får behovsprøvd støtte).

Fra Skatteetaten kan Lånekassen også innhente opplysninger om støttesøkerens kontonummer. Opplysningene kan benyttes ved utbetaling av utdanningsstøtte.

II

Endringene trer i kraft straks.

8. Dagens forskriftstekst

Forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer iht. lov om utdanningsstøtte til elever og studenter.

Fastsatt av Kultur- og vitenskapsdepartementet 10. desember 1987 i henhold til § 16 i lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter. (Ved resolusjon 22. desember 1989 nr. 1273 er ansvaret for denne forskrift lagt til Utdannings- og forskningsdepartementet).

1.Hovedregel

2.Kontorer/registre/opplysninger som omfattes av forskriften

3.Hvilke opplysninger Lånekassen kan innhente

4.Innhenting og lagring av opplysninger

5.Iverksettelse

Departementene
Folkehøgskolerådet
Folkehøyskolene
Kristne friskolers forbund
Nettverk for private høyskoler
Norske privatskolers landsforbund
Private høyskoler
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU)
Universiteter og høgskoler
Universitets- og høgskolerådet

ANSA Samband for norske studenter i utlandet
Elevorganisasjonen
Norsk studentunion
Samskipnadsrådet
Studentenes landsforbund
Studentsamskipnadene

Datatilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Fylkesmennene
Fylkeskommunene

Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Statens innkrevingssentral
Statens lånekasse for utdanning
Statens ombudsmann for forvaltningen
Utdanningsdirektoratet

Arbeidsgiverorganisasjonene
Arbeidstakerorganisasjonene
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Kommunenes sentralforbund
Likestillingsombudet
Norges forskningsråd
Sametinget
Statens råd for funksjonshemmede