Høring — forskrift om opplysningsplikt overfor Norges Bank

Høringsinstanser

Høring – forskrift om opplysningsplikt overfor Norges Bank

Vedlagt følger høringsnotat utarbeidet av Norges Bank med forslag til ny forskrift vedrørende opplysningsplikt overfor Norges Bank til bruk for bankens utøvelse av sine arbeidsoppgaver etter sentralbankloven, jf. sentralbankloven § 27 tredje ledd. Norges Banks behov for opplysninger er også bl.a. behandlet i Ot.prp. nr. 81 (2002-2003) om lov om endringer i sentralbankloven mv. kapittel 8.

Departementet gjør oppmerksom på at det er en liten feil i høringsnotatet punkt 5 tredje avsnitt. Riktig paragrafhenvisning er ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav c.

Departementet ber om eventuelle merknader til høringsnotatet innen 18. mai 2005.

Departementet ber om at høringssvar sendes på e-post til postmottak@finans.dep.no.

Med hilsen

Vedlegg

1. Bakgrunn for forskriften

1.1. Forskriftens hovedinnhold

Norges Bank har behov for opplysninger fra blant annet finanssektoren for å ivareta sine lovpålagte oppgaver som rådgivende og utøvende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken, ansvaret for å bidra til finansiell stabilitet, samt fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet. Statistikk er viktig for å kunne utøve disse arbeidsoppgavene. Banken produserer statistikken på basis av opplysninger som hentes inn fra ulike sektorer. Hovedtyngden av statistikkproduksjonen er offisiell, men banken produserer også statistikk til intern bruk.

Banken henter inn opplysninger delvis på frivillig basis og delvis med hjemmel i lov og forskrifter. Ved endringslov 20.6.03 nr 44 fikk sentralbankloven 24.5.85 nr 28 en ny bestemmelse i § 27 om opplysningsplikt til Norges Bank som utgjør et samlet lovgrunnlag for bankens innhenting av opplysninger. Norges Banks behov for opplysninger til sitt arbeid, herunder statistikkproduksjon, er omtalt i Ot. prp. nr. 81 (2002-2003) om lov om endringer i sentralbankloven mv i kapittel 8 om opplysningsplikt og taushetsplikt, s. 67 flg. Som hovedregel gjelder opplysningsplikten etter § 27 for institusjoner og foretak innenfor finansiell sektor. I tillegg kan også aktører i verdipapirmarkedet, foretak som driver betalingsformidling og foretak som yter tjenester mot finansiell sektor pålegges opplysningsplikt. Opplysninger som innhentes med hjemmel i forskriften skal som hovedregel gis vederlagsfritt, selv om rapportørene må bearbeide opplysningene slik at de er egnet til å brukes i statistikkproduksjonen. Verdipapirregistrenes plikt til å utlevere opplysninger vederlagsfritt omtales i NOU 2000: 10 på side 142 og side 181, samt i Ot.prp.nr. 39 (2001-2002) om verdipapirregisterloven side 119. Uttalelsene i verdipapirregisterlovens forarbeider er relevante når det gjelder plikten til å utlevere opplysninger vederlagsfritt etter sentralbankloven § 27.

Finansdepartementet kan fastsette regler om omfanget og gjennomføringen av opplysningsplikten etter loven i forskrift, jf § 27 tredje ledd og delegeringsvedtak av 20.6.03 nr 0729. Vedlagt følger et utkast til ny forskrift om gjennomføring av opplysningsplikt til Norges Bank (opplysningspliktforskriften) som ikke innebærer vesentlige endringer eller utvidelse av opplysningsplikten i forhold til praksis i dag.

Forskriften vil langt på vei være en kodifisering av de avtaler som banken har med de ulike aktørene. På verdipapirstatistikkområdet og for statistikk for betalingsformidling har Norges Banks arbeid til nå i hovedsak vært basert på at de nødvendige opplysningene innhentes på frivillig basis. Dette har vanskeliggjort arbeidet på disse områdene og er en viktig grunn for behovet for å få på plass denne opplysningspliktforskriften. Ikke minst gjelder det etter at Norges Bank, etter avtale med SSB, har fått et hovedansvar for å utarbeide statistikk på verdipapirområdet.

I tillegg foreslås det at bestemmelsene om opplysningsplikt overfor Norges Bank i emisjonsforskriften overføres til den nye opplysningspliktforskriften, samt at, forskrift om oppgaveplikt for rente- og provisjonssatser og forskrift om melde- og rapporteringsplikt til Norges Bank om betalinger mellom innlendinger og utlendinger mv. oppheves og inkorporeres i ny forskrift.

Forskriften skal fastsettes av Finansdepartementet og skal tre i kraft fra den tid departementet bestemmer. Det tas sikte på rask ikrafttredelse.

1.2 Om finansstatistikken

Norges Banks produksjon av finansstatistikk skjer i samråd med Statistisk sentralbyrå (SSB). Det meste av datainnsamlingen (ORBOF-rapporteringen) er basert på et samarbeid mellom Norges Bank, SSB og Kredittilsynet, der regnskapsopplysninger mv for banker og enkelte andre typer finansforetak innhentes til både statistikk- og tilsynsformål med hjemmel i kredittilsynsloven 7.12.56 nr 1 og ”filialforskriften” 2.5.94 nr 326. Samordningen av opplysningsplikten til Norges Bank, SSB og Kredittilsynet er i samsvar med § 5 i oppgaveregisterloven 6.6.97 nr 35 som pålegger offentlige organer plikt til å samordne oppgaveplikter som egner seg for samordning og der det er praktisk mulig. Formålet med samordning er å redusere aktørenes rapporteringsbyrder, men samordningen reduserer også det offentliges kostnader knyttet til myndighetsutøvelse.

1.3 Om utenlandsbetalingsstatistikken og BRAVO-systemet

Norges Banks har hatt ansvaret for å produsere utenlandsbetalingsstatistikken, (valutastatistikken) som har vært en hovedkilde for utenriksregnskapet. SSB og Norges Bank avtalte i 2001 at utenlandsbetalingsstatistikken skulle avvikles fra 2005, og at SSB fra da av ville erstatte denne med andre datakilder for utenriksregnskapet.

Opplysningene til utenlandsbetalingsstatistikken har vært hentet inn med hjemmel i valutaloven 14.7.50 nr 10, som med unntak av tre bestemmelser ble opphevet ved lov 20.6.03 nr 44. Finansdepartementet har fastsatt en midlertidig forskrift 19.12.03 nr 1751 om rapporteringsplikt til Norges Bank om betalinger mellom innlendinger og utlendinger mv. Utenlandsbetalingsstatistikken ble i 2004 produsert på basis av informasjon hentet inn i medhold av denne midlertidige forskriften.

Norges Banks BRAVO-system for bankenes rapportering av utenlandsbetalinger dannet kjernen i datainnsamlingen til utenlandsbetalingsstatistikken.

Skatte- og tollmyndigheter samt ØKOKRIM, hadde rett til å få utlevert opplysninger i BRAVO etter valutaloven § 7. Det nye valutaregisteret, som er opprettet i medhold av valutaregisterloven 28.5.04 nr 29, skal overta BRAVO- systemets kontrollfunksjoner. Norges Bank har også tilgang til opplysninger i valutaregisteret for å ivareta sine oppgaver etter sentralbankloven, jf valutaregisterloven § 1 andre ledd.

1.4. Videre fremstilling

Forskriftens virkeområde, opplysningsplikt og kravspesifikasjon omtales i pkt 2. De ulike bestemmelser om opplysningsplikt til bruk for Norges Banks arbeidsoppgaver etter sentralbankloven behandles i pkt 3. Forslagene om å bruke tvangsmulkt og straff som sanksjon ved brudd på opplysningsplikten omtales i pkt 4, mens andre kilder til opplysninger nevnes i pkt 5. Pkt 6 gjelder hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget til ny forskrift eventuelt kan medføre.

2. Forskriftens virkeområde

2.1 Hvilke opplysninger forskriften gjelder for

Forskriften gjelder rapportering av opplysninger som er nødvendige for at Norges Bank kan utøve sine oppgaver etter sentralbankloven, herunder opplysninger til produksjon av betalingsformidlings-, rente-, valutastrøm-, emisjons- og verdipapirmarkedsstatistikk, se forskriftsutkastets § 1 første ledd.

Hovedtyngden av de opplysninger som skal innkreves i medhold av forskriften vil bli benyttet til bankens statistikkproduksjon. Som nevnt foran offentliggjøres de viktigste statistikkene, men banken produserer også statistikk til internt bruk for å kunne ivareta sine sentralbankoppgaver. Det foreslås derfor at forskriftens virkeområde ikke begrenses til produksjon av offisiell statistikk.

I den forbindelse vises det til at sentralbankloven § 27 bestemmer at opplysningsplikt kan fastsettes blant annet for å ivareta Norges Banks ”oppgaver etter loven” og for å produsere ”offisiell statistikk” som ikke defineres nærmere i loven eller i lovmotivene. Statistikkloven 16.6.89 nr 52 § 1-2 andre ledd definerer ”offisiell statistikk” som statistikk SSB eller annet statlig organ gjør tilgjengelig for allmennheten. Det er naturlig å legge til grunn samme forståelse av begrepet i sentralbankloven § 27 andre ledd.

Som nevnt over produserer Norges Bank finansstatistikk ved hjelp av data innsamlet via ORBOF-rapporteringen. Banken trenger imidlertid hjemmel for data fra statlige låneinstitutter som nå innhentes på basis av avtaler. Det foreslås at banken kan pålegge låneinstituttene opplysningsplikt om sine innlån og utlån til fysiske og juridiske personer, jf forskriftsutkastet § 1 andre ledd og § 10. For øvrig vil § 1 andre ledd, jf § 3 første ledd, fungere som en ”beredskapsbestemmelse” som kan brukes til å pålegge andre deler av finansiell sektor opplysningsplikt til finansstatistikken, herunder nye typer finansinstitusjoner som kan oppstå.

Forskriftsutkastet § 1 tredje ledd bestemmer at opplysninger som er samlet inn av banken kan brukes av SSB til å produsere offisiell statistikk og til Kredittilsynets tilsyn med soliditet og finansiell stabilitet. Videre kan opplysningene videreformidles til Den internasjonale betalingsbank (BIS).

Til slutt pekes det på at opplysninger som banken krever inn i medhold av opplysningspliktforskriften kan være omfattet av taushetsplikt etter annen lov. Rapportøren har likevel plikt til å utlevere opplysningene til banken fordi opplysningsplikten etter sentralbankloven § 27 går foran slik lovbestemt taushetsplikt. Videre kan de innsamlede opplysningene omfattes av taushetsplikten i sentralbankloven § 12, med mindre rapportøren har anonymisert opplysningene eller de er offentlig tilgjengelige i for eksempel et av Brønnøysundregistrene.

2.2 Hvem forskriften gjelder for

Opplysningsplikten gjelder for det første for fysiske og juridiske personer innenfor finansiell sektor, jf § 2 første ledd, som omfatter alle foretak som driver finansiell virksomhet i Norge. I statistisk sammenheng er ”finansiell sektor” definert i henhold til norsk standard for næringsgruppering og sektorgruppering som følger av den europeiske standarden NACE. De viktigste institusjonene og foretakene innenfor finansiell sektor er oppregnet i § 2 andre ledd, som ikke er uttømmende. Det gjøres oppmerksom på at morselskaper kan pålegges opplysningsplikt for konsernet, jf sentralbankloven § 27 første ledd.

Forskriften omfatter primært finansiell sektor, men gjelder på enkelte områder også ikke-finansiell sektor, jf § 2 første ledd. Dette kan være aktører i verdipapirmarkedet, som driver betalingsformidling eller som yter tjenester til finansiell sektor. Både utstedere av og investorer i verdipapirer er aktører i verdipapirmarkedet. Utstedere er for øvrig allerede pålagt opplysningsplikt til banken etter ”emisjonsforskriften” 20.12.96 nr 1247. Denne krever at låntakere melder om låneopptak i norske kroner og fremmed valuta som tas opp mot utstedelse av omsetningsgjeldsbrev. I praksis vil det likevel først og fremst være verdipapirregistre, fondsforvaltningsselskaper og verdipapirforetak mv som leverer hovedtyngden av opplysningene til verdipapirstatistikken.

Når det gjelder betalingsformidlingsstatistikken, er det i første rekke banker og finansieringsforetak som kan levere opplysninger. I tillegg kjøper bankene tjenester fra selskaper for å utøve sin betalingsformidlingsvirksomhet. Slik virksomhet drives også av andre enheter utenfor finansiell sektor som for eksempel IT-selskaper og oljeselskaper som driver oppgjør av egne betalingskort.

2.3 Pålegg om opplysningsplikt og kravspesifikasjon mv

Etter utkastets § 3 første ledd inntrer opplysningsplikten først når Norges Bank gir pålegg om det. Med unntak av institusjoner som omfattes av ORBOF- rapporteringen, innhenter banken i dag opplysninger fra et begrenset utvalg institusjoner og foretak innenfor de kategorier som angis i forskriftsutkastets § 2 andre ledd. Det foreslås at denne praksisen ikke endres, se utkastets § 3 andre ledd som sier at banken kan bestemme at opplysningsplikten bare skal gjelde en eller flere rapportører. Som nevnt ovenfor kan morselskaper pålegges opplysningsplikt for konsernet.

Det skal fastsettes en frist for å gi opplysninger til banken og oversittelse av fristen kan utløse tvangsmulkt etter § 13. Pålegg om opplysningsplikt vil være et enkeltvedtak som omfattes av forvaltningsloven § 2 første ledd bokstavene a) og b). Pålegget kan påklages til Finansdepartementet etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring, se også utkastets § 3 siste ledd som nevner klageadgangen.

Pålegget skal også angi de konkrete opplysningene som rapportøren skal levere,

jf forskriftsutkastets § 4. Rammene for opplysningsplikten er angitt i forskriftens kapittel 3 til og med kapittel 8. Banken kan utarbeide kravspesifikasjoner om opplysningsplikten. Slike spesifikasjoner er tatt i bruk for verdipapirstatistikken og for deler av betalingsformidlingsstatistikken. Det er naturlig at rapportørene gis adgang til å uttale seg før endelige kravspesifikasjoner utarbeides, og banken har fulgt en slik praksis hittil.

Banken skal bestemme hvilke rapporteringsskjemaer og formater som skal brukes. Som hovedregel skal skjemaene sendes elektronisk, se forskriftsutkastets § 5.

3. Nærmere om bankens behov for opplysninger, mv

Som nevnt foran har Norges Bank behov for en rekke opplysninger for å utføre sine oppgaver etter sentralbankloven, herunder produksjon av offisiell statistikk som finans-, betalingsformidlings- og verdipapirmarkedsstatistikk, men også intern statistikk. De ulike typer statistikker og behovet for opplysninger til disse omtales i pkt 3.1 til 3.5 under.

Som nevnt foran innhenter banken i dag opplysninger delvis med hjemmel i annen lov og forskrift og delvis med hjemmel i avtaler med rapportørene. Den nye forskriften innebærer at banken får et samlet grunnlag for sin innhenting av opplysninger.

Forskriften medfører ingen vesentlige økte rapporteringsbyrder og er langt på vei en kodifisering av praksis og en forenkling av gjeldende regelverk om opplysningsplikt.

3.1 Betalingsformidlingsstatistikk

Det foreslås at rapportører innenfor og utenfor finansiell sektor skal opplyse om virksomheten som betalingsformidler innenlands og overfor utlandet. Det samme gjelder andre som yter tjenester mot betalingsformidlere innenfor finansiell sektor, jf utkastet til § 6.

Med opplysninger om virksomhet som betalingsformidler menes blant annet omsetning, antall transaksjoner og utstedte betalingsinstrumenter, samt opplysninger om brukersteder. Videre skal det gis opplysninger om publikums bruk av betalingsmidler, -instrumenter, -tjenester og om rapportørens meldingssystemer knyttet til betalingsformidlingen mv.

Opplysningene hentes i dag inn på frivillig basis. Hovedtyngden av opplysningene vil bli innsamlet i medhold av opplysningspliktforskriften. Men når banken trenger (ad hoc) informasjon som ligger utenfor opplysningsplikten i forskriften, vil informasjonen fortsatt hentes inn på frivillig basis. Dermed begrenses den løpende rapporteringsforpliktelsen.

I stor grad vil det være bankene som er rapportører, herunder banker som gjør opp hele eller deler av betalingsoppgjøret selv. Også finansieringsforetak som utsteder betalingskort vil bli pålagt å rapportere. Betalingsformidling kan også drives av foretak utenfor finansiell sektor som for eksempel oljeselskaper som utsteder egne betalingskort og selskaper som eier egne betalingsterminaler og av oppgjørs- og avregningssentraler som for eksempel BBS.

På sikt vil e-pengeforetak og andre foretak mv som deltar i nye former for betalingsformidlingsvirksomhet også kunne bli aktuelle som rapportører.

3.2 Verdipapirstatistikk

I utkastet til § 7 regnes det opp ulike typer opplysninger som banken kan kreve fra rapportørene i verdipapirmarkedet. Rapportørene vil være aktører i verdipapirmarkedet og omfatter således både aktører innenfor og utenfor finansiell sektor. Typiske rapportører vil være verdipapirregistre, verdipapirfond, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirforetak herunder verdipapirdepoter og emittenter av obligasjoner og sertifikater.

Det vil i stor grad dreie seg om rapportører som kan gi opplysninger på vegne av sine kunder, eksempelvis verdipapirdepoter som kan opplyse om hva de innenlandske kundene som står oppført i depotet eier av utenlandske verdipapirer, verdipapirregistrenes opplysninger om eierne av registrerte verdipapirene osv.

Låntakere skal i dag melde fra om sine låneopptak til Norges Bank i medhold av §§ 4 og 5 i emisjonsforskriften. Det foreslås at disse to bestemmelsene i emisjonsforskriften oppheves og tas inn som del av § 7 første ledd bokstav b).

3.3 Rentestatistikk

Oppgaveplikt om rente- og provisjonssatser er fastsatt i forskrift 19.12.03 nr. 1663 med hjemmel i sentralbankloven § 27. Forskriften gjelder for institusjoner og foretak innenfor finansiell sektor, blant annet banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter, livsforsikringsselskaper, og andre som har til formål å yte eller formidle kreditt. Rapportørene skal gi opplysninger om hvilke rente- og provisjonssatser som de bruker ved sine inn- og utlån.

Det foreslås at forskriften om rente- og provisjonssatser oppheves og inkorporeres i den nye forskriftens § 8.

3.4 Valutahandelsstatistikk

Norges Bank har utarbeidet valutastrømstatistikk som gir informasjon om aktører og bruk av instrumenter i valutamarkedet. Banken avviklet den tidligere statistikken i januar i år og lanserer i løpet av 2005 en ny utgave kalt valutahandelsstatistikk, som forventes å bli en viktig del av grunnlaget for utforming og utøvelse av pengepolitikken. Konkret betyr omleggingen at opplysningsplikten pålegges færre banker enn tidligere, men slik at det innføres daglig rapporteringsplikt av til dels andre typer kjennetegn enn i den gamle statistikken. Banken vil sende utkast til ny kravspesifikasjon til bankene til uttalelse. Disse har gitt en foreløpig tilbakemelding om at de foreløpige forslagene til rapportkrav er lite byrdefulle.

Opplysninger til den avviklede og til den nye utgaven av valutahandelsstatistikken innhentes med hjemmel i forskrift om melde- og rapporteringsplikt til Norges Bank om betalinger mellom innlendinger og utlendinger mv. 19.12.03 nr 1751. Det foreslås at denne meldepliktforskriften oppheves fra det tidspunktet den nye opplysningspliktforskriften trer i kraft. Det vises til § 9 i forskriftsutkastet om opplysningsplikt til valutahandelsstatistikken.

3.5 Statlige låneinstitutter

Norges Bank innhenter i dag opplysninger fra Innovasjon Norge (tidligere SND), Statens lånekasse for utdanning og Husbanken om deres balanse- og resultatregnskaper. Rapporteringen er basert på individuelle avtaler mellom Norges Bank og hvert institutt. Opplysningene brukes til produksjon av finansstatistikk og annen offisiell statistikk i Norges Bank og SSB.

Det foreslås at opplysningsplikten hjemles i § 10 som innebærer en kodifisering av den opplysningsplikten som i dag er nedfelt i avtaler.

3.6 Andre institusjoners bruk av opplysningene

Sentralbankloven § 27 andre ledd bestemmer at opplysninger innhentet i medhold av § 27 første ledd kan brukes av Kredittilsynet til å utøve tilsynsoppgaver og av SSB til produksjonen av offisiell statistikk. Formålet er å lette foretakenes samlede rapporteringsbyrder, se omtalen i Ot. prp. nr. 81 (2002-2003) side 74.

De opplysningene banken har hentet inn kan være slike som omfattes av sentralbankloven § 12 første ledd om taushetsplikt om bankens eller andres forretningsmessige forhold eller noens personlige forhold. Dette skaper ingen vansker i forhold til Kredittilsynets og SSBs tilgang til opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke overfor Kredittilsynet etter sentralbankloven § 12 andre ledd. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr 5 tillater også banken å utlevere opplysninger til byråets statistikkproduksjon, jf sentralbankloven § 12 om forvaltningslovens anvendelse.

I likhet med andre sentralbanker har Norges Bank gitt BIS statistisk bearbeidede spesialstatistikker som BIS videreforedler og selv publiserer, se Ot.prp.nr. 81 (2002-2003) side 70 som lister opp bankens statistikkproduksjon. Før offentliggjøring innhenter BIS samtykke fra Norges Bank som kontrollerer at BIS- statistikken ikke avdekker taushetsbelagte opplysninger. Sentralbankloven § 12 første ledd om taushetsplikt gjelder altså i forhold til BIS samtidig som forvaltningsloven § 13 b nr 5 ikke kommer til anvendelse overfor utenlandske eller internasjonale statistikkmyndigheter.

Det foreslås for øvrig i opplysningspliktforskriften § 11 at banken kan kreve inn opplysninger om risikoforhold som rapportørene påføres i forbindelse med sine inn- og utlån til juridiske og fysiske personer. Etter en statistisk bearbeiding sendes opplysningene til BIS, jf opplysningspliktforskriften § 12 andre ledd som også gjelder videreformidling av andre opplysninger enn de som omfattes av § 11.

4. Tvangsmulkt og straff

Etter sentralbankloven § 31 kan brudd på opplysningsplikten etter § 27 føre til tvangsmulkt. Statistikkloven § 2-3 og statistikkforskriften 13.2.90 nr 105

§ 3-1 til og med § 3-6 har også bestemmelser om slik tvangsmulkt. Videre har også valutaloven § 7, som ikke er opphevet ennå, bestemmelser om tvangsmulkt.

Det foreslås utfyllende bestemmelser om tvangsmulkt i opplysningspliktforskriften § 13. Det er vanskelig å forutsi om tvangsmulkt vil bli benyttet i særlig grad. Bruken av tvangsmulkt etter valutaloven § 7 på grunn av manglende oppfylling av rapportplikten til utenlandsbetalingsstatistikken har knapt vært brukt i de senere årene. Det antas at opplysningsplikt etter sentralbankloven § 27 i det alt vesentlige vil overholdes slik at tvangsmulkt bare unntaksvis vil bli ilagt.

Videre kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller vedtak i medhold av sentralbankloven § 27 straffes med bøter, jf sentralbankloven § 32 om straff og forskriftsutkastets § 14.

5. Andre kilder til opplysninger

Som nevnt foran foreslås det at Norges Bank fortsatt skal produsere finansstatistikk på grunnlag av opplysninger hentet inn med hjemmel i kredittilsynsloven. Også andre lover og kilder kan brukes. For eksempel kan banken, etter avtale med SSB, gis tilgang til opplysninger som er hentet inn i medhold av statistikkloven. Slike opplysninger kan banken bare bruke til statistiske formål som følge av bestemmelsene i statistikkloven § 2-5.

Banken har rett til å bruke opplysninger i det nye valutaregisteret for å utøve sine oppgaver etter sentralbankloven, se valutaregisterloven § 1 andre ledd og § 6 andre ledd og valutaregisterforskriften 6.12.04 nr 1573 § 4. Opplysningene i det nye registret er imidlertid av en slik art at de ikke kan brukes til produksjon av de offisielle statistikker som banken skal produsere og som omtales under pkt 3.

Videre kan Norges Bank innhente opplysninger fra det sentrale aksjonæreierregistret som forvaltes av skattemyndighetene fordi ligningsloven av 13.6.80 nr 24 § 13 nr 2 bokstav c opphever taushetsplikten overfor offentlige myndigheter når det gjelder statistikkformål. I aksjonæreierregisteret registreres alle aksjer såfremt gevinstbeskatningen skal beregnes etter den såkalte RISK-metoden.

Banken henter også inn opplysninger fra enhets- og regnskapsregistrene (Brønnøysundregistrene) og fra SSBs bedrifts- og foretaksregister.

I noe grad vil banken dessuten basere seg på at opplysninger hentes inn etter avtaler med rapportørene også i tiden fremover etter at ny forskrift er på plass.

6. Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget til ny forskrift om opplysningsplikt etter sentralbankloven § 27 er nødvendig for å gi banken tilstrekkelig og sikker hjemmel for å kunne innhente relevante opplysninger til blant annet statistikkproduksjonen. Forslaget vil ikke medføre økte administrative eller økonomiske konsekvenser for Norges Bank.

Rapportørene vil heller ikke bli påført økte kostnader i særlig grad som følge av forskriften i forhold til kostnadene de allerede bærer i forbindelse med dagens rapportering og opplysningsplikt til Norges Bank.

FORSKRIFT OM GJENNOMFØRING AV OPPLYSNINGSPLIKT ETTER § 27 I SENTRALBANKLOVEN

Fastsatt av Finansdepartementet dag/måned/år med hjemmel i lov av 24. mai 1985 om Norges Bank og pengevesenet mv. § 27 og § 31

Kapittel 1 Virkeområde

§ 1 Hvilke opplysninger forskriften gjelder for
Forskriften gjelder rapportering av opplysninger som er nødvendige for å utføre Norges Banks arbeidsoppgaver etter sentralbankloven, herunder produksjon av statistikk innenfor områdene betalingsformidlings-, rente-, valutahandels-, emisjons- og verdipapirmarkedsstatistikk.

Norges Bank kan også beslutte at det skal gis opplysninger til bruk for bankens produksjon av finansstatistikk.

Forskriften gjelder også for bankens innsamling av opplysninger til bruk for statistikkproduksjon i Statistisk sentralbyrå og Den internasjonale betalingsbank (BIS) og Kredittilsynets tilsyn med soliditet og finansiell stabilitet.

§ 2 Hvem forskriften gjelder for
Forskriften gjelder for fysiske og juridiske personer i finansiell sektor. Forskriften gjelder også for slike personer utenfor finansiell sektor som er aktører i verdipapirmarkedet, driver betalingsformidling eller yter tjenester til finansiell sektor.

Juridiske personer innenfor finansiell sektor omfatter bl.a.:

a) banker,
b) finansieringsforetak,
c) e-pengeforetak,
d) livs- og skadeforsikringsselskaper, pensjonskasser og pensjonsfond,
e) kredittforetak,
f) andre selskaper, foreninger og stiftelser som har til formål å yte eller formidle kreditt,
g) statlige låneinstitutter,
h) verdipapirregistre,
i) fondsforvaltningsselskaper,
j) verdipapirfond,
k) verdipapirforetak,
l) oppgjørssentraler,
m) børser og regulerte markedsplasser mv. og
n) filialer i Norge av utenlandske banker og foretak mv. som nevnt i bokstavene a) til m).

Norges Bank kan bestemme at også andre fysiske og juridiske personer nevnt i § 2 første ledd, skal omfattes av denne forskriften.

Kapittel 2 Opplysningsplikt og kravspesifikasjon

§ 3 Pålegg om opplysningsplikt
Det skal gis opplysninger etter bestemmelser i denne forskriftens kapittel 3 til og med

kapittel 8 når Norges Bank har gitt skriftlig pålegg om det. Norges Bank kan også bestemme at det skal gis opplysninger til Norges Banks produksjon av finansstatistikk.

Norges Bank kan bestemme at opplysningsplikten bare skal gjelde en eller flere rapportører innenfor de kategorier som nevnt i bokstavene § 2 a) til n). Med rapportør menes i denne forskriften institusjoner og foretak mv. som er pålagt opplysningsplikt.

Norges Bank skal fastsette frist for oversendelse av opplysningene. Oversittelse av fristen kan utløse tvangsmulkt etter bestemmelsene i § 13.

Pålegg om opplysningsplikt kan påklages til Finansdepartementet.

§ 4 Kravspesifikasjon
Innenfor rammen av denne forskriftens kapittel 3 til og med kapittel 8 skal Norges Bank i forbindelse med pålegg om å gi opplysninger fastsette nærmere bestemmelser om opplysningsplikten, herunder hva det skal opplyses om.

§ 5 Rapporteringsskjemaer og oversendelsesmåte
Norges Bank skal fastsette hvilke rapporteringsskjemaer og formater som rapportøren skal bruke. Skjemaene skal oversendes elektronisk eller på den måten Norges Bank fastsetter.

Kapittel 3 Betalingsformidlingsstatistikk, mv

§ 6 Omfanget av opplysningsplikten
Rapportøren skal, innenfor det som følger av kapittel 2, opplyse om sin virksomhet som betalingsformidler innenlands og overfor utlandet eller som tjenesteyter i forbindelse med eller til slik virksomhet.

Med opplysninger om virksomhet som betalingsformidler menes blant annet omsetning, antall transaksjoner, utstedte betalingsinstrumenter, bruk av betalingsmidler, -instrumenter, -tjenester samt opplysninger om brukersteder og meldingssystemer knyttet til betalingsformidling.

Med betalingsinstrument menes sjekk, giro, betalingskort eller annet særskilt hjelpemiddel for uttak eller overføring av betalingsmidler.

Med betalingsmidler menes pengesedler og mynter, samt innskudd og kreditt på konto i en finansinstitusjon eller lignende institusjon.

Kapittel 4 Verdipapirstatistikk

§7 Omfanget av opplysningsplikten
Rapportøren skal, innenfor det som følger av kapittel 2, opplyse om sin eller sine kunders virksomhet som aktører i verdipapirmarkedet eller som tjenesteyter mot slik virksomhet, herunder gi følgende opplysninger om det enkelte verdipapir/ISIN og dets eiere:
a) beholdninger. Med beholdning menes en bestemt mengde av verdipapirer eller av andeler i verdipapirfond, målt i antall eller verdi, som fysiske eller juridiske personer har utstedt eller eier,
b) transaksjoner eller opplysninger som gir grunnlag for å beregne transaksjoner.
Med transaksjon menes blant annet emisjon, innløsning, kjøp og salg i annenhåndsmarkedet av verdipapirer eller andeler i verdipapirfond,
c) pris- og valutakursomvurdering og annen volumendring eller opplysninger for å beregne slike omvurderinger og endringer. Med prisomvurdering menes beholdningsendring som følger av endring i verdipapirkursen. Med valutakursomvurdering menes beholdningsendring som følger av endring i valutakursen for verdipapirer som omsettes i utenlandsk valuta. Annen volumendring er beholdningsendring som skyldes annet enn transaksjon, prisomvurdering eller valutakursomvurdering, for eksempel nedskriving av aksjekapitalen ved konkurs eller endring i klassifiseringen av et verdipapir,
d) påløpt og utbetalt avkastning eller opplysninger som gir grunnlag for å beregne slik avkastning,
e) stam- og prisdata for det enkelte verdipapir. Med stamdata menes opplysninger om det enkelte verdipapir/ISIN, herunder spesifikasjon av type verdipapir, utleggelsestidspunkt eller forfallstidspunkt, identifikasjon av utsteder, utstedelsesland, type avkastning, kupongrente, forfallstidspunkt for rente. Med prisdata menes blant annet markedskurs og emisjonskurs.

Forvaltningsselskaper og verdipapirfond skal opplyse om sine balanse- og resultatregnskaper.

Kapittel 5 Rentestatistikk

§ 8 Omfanget av opplysningsplikten
Rapportøren skal, innenfor det som følger av kapittel 2, opplyse om:

a) gjeldende rente- og provisjonssatser for sine innlån fra og utlån til juridiske og fysiske personer,
b) avtaler om rentebetingelser mv. etter type inn- og utlån og
c) tilknyttede kjennetegn som karakteriserer rapportørens motparter, samt sikkerhet, valutaforhold eller lignende.

Kapittel 6: Valutahandelsstatistikk

§ 9 Omfanget av opplysningsplikten
Rapportøren skal, innenfor det som følger av kapittel 2, opplyse om blant annet omsetning og volum i valutamarkedet fordelt på valutaslag, motparter, instrumenter og løpetid.

Kapittel 7 Statlige låneinstitutter

§ 10 Omfanget av opplysningsplikten
Rapportøren skal, innenfor det som følger av kapittel 2, opplyse om sitt eget regnskap, herunder opplysninger om sine utlån til juridiske og fysiske personer.

Kapittel 8 Ansvar og risiko for inn- og utlån

§ 11 Omfanget av opplysningsplikten
Rapportøren skal, innenfor det som følger av kapittel 2, opplyse om sine motparter, samt også kunne angi hvilke aktører som bærer endelig ansvar og risiko for sine inn- og utlån.

Kapittel 9 Andre institusjoners bruk av opplysninger

§ 12 Videreformidling av opplysninger
Norges Bank kan videreformidle opplysninger innhentet med hjemmel i denne forskrift

kapittel 3 til og med kapittel 8 til bruk for statistikkproduksjonen i Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynets tilsyn med soliditet og finansiell stabilitet.

Etter sammenslåing av data for enkeltrapportører og annen statistisk bearbeiding kan Norges Bank også videreformidle opplysninger til BIS for videre statistisk bearbeiding.

Kapittel 10 Tvangsmulkt og ikrafttredelse

§ 13 Tvangsmulkt
Norges Bank kan etter lov om Norges Bank og pengevesenet mv. § 31 og forskriften her ilegge rapportøren tvangsmulkt fra det tidspunkt fristen for å rapportere er oversittet.

Tvangsmulkt kan fastsettes i forbindelse med pålegg om å gi opplysninger, eller i forbindelse med at ny frist for å rapportere fastsettes.

Tvangsmulkt kan enten fastsettes som engangsmulkt eller som løpende tvangsmulkt. Engangsmulkt kan gjentas ved fastsetting av ny rapporteringsfrist. Ved løpende tvangsmulkt påløper mulkten inntil rapporteringsplikten er oppfylt.

Ved fastsettelse av mulktens størrelse skal det blant annet tas hensyn til rapportørens kostnader ved å oppfylle rapportplikten slik at mulkten får tilstrekkelig forebyggende virkning. Ved gjentatt tvangsmulkt kan mulkten settes til et høyere beløp.

Tvangsmulkt forfaller til betaling fra det tidspunkt fristen for å rapportere er utløpt. Løpende tvangsmulkt forfaller til betaling etter hvert som den påløper.

Tvangsmulkt kan inndrives ved utpanting.

Norges Bank kan i særlige tilfelle ettergi tvangsmulkten helt eller delvis. Vedtak om tvangsmulkt og avslag på søknad om ettergivelse kan påklages til Finansdepartementet.

§14 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskrift eller vedtak i medhold av denne forskrift kan straffes med bøter i samsvar med lov om Norges Bank og pengevesenet mv. § 32.

§ 15 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt Finansdepartementet bestemmer.

Fra samme tid oppheves:

Forskrift om emisjonskurs og meldeplikt ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner mv av 20. desember 1996 nr 1247 §§ 4 og 5,
forskrift om oppgaveplikt for rente- og provisjonssatser av 19. desember 2003 nr 1663, og

forskrift om melde- og rapporteringsplikt til Norges Bank om betalinger mellom innlendinger og utlendinger mv. av 19. desember 2003 nr 1751.

Aksjonærforeningen i Norge
AktuarKonsulenters Forum
Alle departementene
Banklovkommisjonen
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Nordic Association of Energy Traders (NAET)
Nord Pool ASA
Nordisk Energimeglerforbund (NEBA)
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Juristforbund
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Investorforum
Norsk Tillitsmann ASA
Norsk Venture
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Finansmegleres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Pensjonskassers Forening
NOS Clearing ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Sjøassurandørenes Centralforening
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk Sentralbyrå
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
ØKOKRIM via Politidirektoratet
Økonomiforbundet