Høring - Forskrift om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet

Høring. Forskrift om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet

Vedlagt følger på høring utkast til ny forskrift om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet.

Frist for kommentarer til utkastet til ny forskrift settes til 20.06.06.

Bakgrunn

Gjeldende forskrift om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet (utenlands bearbeiding) ble fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20.06.05. Forskriften trådte i kraft 01.07.05.

Det gjeldende regelverket for utenlands bearbeiding er basert på at landbruksvarer som tilføres i utlandet ilegges ordinær tollsats, mens utførte varer som inngår i bearbeidet vare kan gjeninnføres tollfritt. Det er ingen toll på bearbeidingskostnadene eller krav til at brukerne av ordningen har nasjonal egenproduksjon. Forskriften har heller ingen formålsbestemmelse eller sikkerhetsmekanisme for næringsmiddelindustrien. Ordningen for utenlands bearbeiding av landbruksvarer er underlagt nasjonal myndighet og er ikke en del av EØS-regelverket.

Erfaringer fra den perioden forskriften har virket, er at det er en tiltagende bruk av ordningen, noe som innebærer at mer av foredlingen av norske landbruksvarer flyttes ut av landet. Det siste halvåret er det f.eks. gitt tillatelse til utenlands bearbeiding og gjeninnførsel av i underkant av 10 000 tonn landbruksvarer. Det meste av dette er kjøtt. Både arbeidstagerorganisasjoner, næringsorganisasjoner og enkeltbedrifter innenfor næringsmiddelindustrien har uttrykt bekymring for at regelverket for utenlands bearbeiding dermed svekker norsk næringsmiddelindustri ved at det legger til rette for en omfattende foredling av norske landbruksvarer i utlandet.

Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at dersom en skal nå målsettingene om et aktivt landbruk over hele landet, er det en forutsetning at en også har en nasjonal næringsmiddelindustri som kan avta og videreforedle norske landbruksvarer i Norge. Samtidig ønsker departementet innenfor gjeldende importvern for landbruksvarer å legge til rette for en viss fleksibilitet gjennom ordningen for utenlands bearbeiding. Departementet legger på denne bakgrunn fram forslag til endring av regelverket der formålet vil være å gi norske næringsmiddelbedrifter mulighet for å gjennomføre mindre produksjonstilpasninger utenlands.

Forslaget innebærer at næringsmiddelbedrifter som i hovedsak baserer sin produksjon på foredling av norske landbruksvarer utenlands, ikke vil kunne gis tollnedsettelse ved gjeninnførsel av de foredlede varene. Endret innretning på ordningen vil også sikre økt konkurransenøytralitet ved at enkelte bedrifter ikke i samme grad som nå kan utnytte andre produksjonsbetingelser i andre land. Samtidig skal ordningen være i samsvar med gjeldende landbruks- og næringspolitikk, hvor et vesentlig langsiktig mål er å sikre avtak av norske jordbruksvarer i henhold til priser fastsatt i jordbruksavtalen.

Generelt om utkastet til forskrift

Forslaget til forskrift er ment å erstatte gjeldende forskrift av 20.06.05 nr. 663 om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet. En rekke av de foreslåtte bestemmelsene vil være likelydene med dagens forskrift. I det følgende kommenteres derfor bare de bestemmelser som er nye, eller der det foreslås endringer.

Oppsummert foreslås det at forskriften gis en formålsparagraf (§ 1) som vil danne grunnlaget for innrettingen og forvaltningen av ordningen. Operasjonaliseringen av formålet gjenfinnes i § 3 første ledd der det bl.a. stilles krav til nasjonal egenproduksjon. Dette innebærer at brukere av ordningen må ha en egen produksjon innenfor samme produktsegment som den gjeninnførte varen tilhører. Produksjonen skal foregå i Norge og utgjøre en vesentlig del av bedriftens omsetning innenfor dette segmentet.

Videre foreslås en bestemmelse om 8 % toll på bearbeidingskostnadene for andre landbruksvarer(§ 6). Dette vil likestille utenlands bearbeiding av landbruksvarer med de generelle bestemmelsene for utenlands bearbeiding der bearbeidingstollen også er 8 %.

Adgangen til å avslå søknad om tollnedsettelse i gjeldende forskrift (§ 8) foreslås utvidet slik at dette kan gjøres også dersom produksjonstilpasningene medfører vesentlige økonomiske skadevirkninger for norsk næringsmiddelindustri. Tidligere har det bare vært skadevirkninger for norsk landbruk som har kvalifisert til avslag.

Det foreslås innføring av en generell dispensasjonshjemmel i § 12.

Nærmere om de enkelte bestemmelser

I det følgende gjennomgås bestemmelsene i utkastet til ny forskrift. For flere av bestemmelsene er det bare nummereringen i forskriftsutkastet som er endret i forhold til gjeldende forskrift.

§ 1. Formål
Den foreslåtte formålsbestemmelsen uttrykker at man ønsker å legge til rette for at næringsmiddelbedrifter i Norge kan gjennomføre mindre produksjonstilpasninger gjennom utenlands bearbeiding av landbruksvarer, samtidig som man tar tilbørlig hensyn til mulighetene for avtak og foredling av jordbruksråvarer i Norge. I § 3 første ledd er det listet opp hva som kan defineres som mindre produksjonstilpasninger under denne ordningen.

§ 2 Virkeområde
Det foreslås ingen endringer i denne paragrafen i forhold til dagens forskrift. Bestemmelsens nummerering er endret fra § 1 til § 2.

§ 3 Vilkår for tollnedsettelse
Det foreslås et nytt første ledd i denne bestemmelsen som fastlegger vilkårene for bedrifter som ønsker tollnedsettelse i forbindelse med utenlands bearbeiding. Grunnleggende forutsetninger er her at virksomheten må være etablert og registrert i Norge, og at den produserer næringsmidler i Norge for det norske markedet av et slikt omfang at foretaket naturlig regnes som en næringsmiddelbedrift. Ut over dette, er det tilstrekkelig at virksomheten oppfyller ett av tre ulike tilleggsvilkår. Samlet gir disse tilleggsvilkårene et nærmere innhold til hva som menes med "mindre produksjonstilpasninger", jf. formålet i § 1.

Etter utkastet første ledd nr. 1 kan næringsmiddelbedrifter som bearbeider norske landbruksvarer få tollnedsettelse dersom varene skal inngå i en tidsavgrenset (f.eks. ett eller to år) prøveproduksjon og produktutvikling av produkter ment for det norske markedet. Det er her tenkt på tilfeller der en bedrift vurderer å utvide sitt produktsortiment eller å drive produktutvikling for det norske markedet, men der det av kostnadshensyn er fornuftig å foreta prøveproduksjonen utenlands og deretter teste det norske markedet før en beslutter hvorvidt det skal investeres i Norge med tanke på permanent produksjon.

Etter nr. 2 kan det gis tillatelse til tollnedsettelse dersom bedriften vil bearbeide en mindre del av bedriftens produksjonsvolum innenfor et bestemt produktsegment. Det er her tenkt på tilfeller der bedrifter av markedsmessige hensyn trenger bredde i sitt produktsortiment, men der det kan være store produksjonskostnader knyttet til enkeltprodukt innenfor sortimentet. Med en mindre del menes her i størrelsesorden 5 % av bedriftens produksjonsvolum og omsetning innenfor produktsegmentet. Selv om produksjonsvolumet som bearbeides utenlands er lite, innebærer dette f.eks. at Statens landbruksforvaltning kan avslå søknader der dette volumet genererer en mer betydelig del av salgsinntektene.

Med produktsegment menes normalt produkter innenfor samme firesifrede nivå i tolltariffen. Dersom dette gir en mindre logisk avgrensning av segmentet i forhold til markedet, kan imidlertid Statens landbruksforvaltning vurdere å legge til grunn alle produkter innenfor samme kapittel i tolltariffen (tosifret nivå).

Dersom en mindre og avgrenset del av en produksjonsprosess vil kreve urimelige investeringer i Norge, vil det etter første ledd nr. 3 kunne gis tillatelse til tollnedsettelse for de landbruksvarene som inngår i denne delprosessen. Det er her tenkt på tilfeller der det for en bedrift vil kreves uforsvarlig store investeringer å gjennomføre denne delprosessen i Norge sammenlignet med å legge den til utlandet, f.eks. en lite arbeidsintensiv prosess med store kostnader knyttet til teknologi. Det understrekes at det ikke er tilstrekkelig at bedriftsøkonomiske kalkyler viser at det vil være økonomisk fordelaktig å legge ut prosessen på grunn av lavere arbeidskostnader, utnytting av ledig produksjonskapasitet ved anlegg i utlandet el.l. Søkeren må kunne godtgjøre at det er lite sannsynlig at den aktuelle produksjonen vil kunne videreføres/igangsettes i Norge uten at det blir gitt tillatelse til utenlands bearbeiding for den aktuelle delprosessen.

Det foreslås ingen endringer for de øvrige leddene i bestemmelsen.

§ 4 Søknad om tollnedsettelse
Det foreslås ingen endringer i denne paragrafen i forhold til dagens forskrift.
Bestemmelsens nummerering er endret fra § 3 til § 4.

§ 5 Fastsettelse av tollsats for industrielt bearbeidede jordbruksvarer
Det foreslås ingen endringer i denne paragrafen i forhold til dagens forskrift.
Bestemmelsens nummerering er endret fra § 4 til § 5.

§ 6. Fastsettelse av tollsatsfor andre landbruksvarer
Bestemmelsens nummerering er endret fra § 5 til § 6.

Det foreslås et nytt tredje ledd i bestemmelsen som innebærer at det skal beregnes 8 % toll av bearbeidingskostnadene for den gjeninnførte varen. Det understrekes at dette gjelder kun for andre landbruksvarer. Det vil ikke bli lagt toll på bearbeidingskostnadene for industrielt bearbeidede jordbruksvarer (RÅK industrien), jf. § 5. I utkastet videreføres prinsippet om at det skal beregnes toll av andelen tilførte råvarer i utlandet. I de tilfeller der det kun dreier seg om bearbeiding av norske råvarer i utlandet, vil det ikke bli beregnet toll på råvaren. Det vil kun bli beregnet bearbeidingstoll.

§ 7. Tillatelse til nedsatt toll
Det foreslås ingen endringer i denne paragrafen i forhold til dagens forskrift.
Bestemmelsens nummerering er endret fra § 6 til § 7.

§ 8. Adgang til å avslå søknad
Bestemmelsens nummerering er endret fra § 7 til § 8.

Det foreslås å gi siste punktum i bestemmelsen en tilføyelse som innebærer en utvidet adgang til å avslå søknad om tollnedsettelse. Mens det i gjeldende forskrift bare er skadevirkninger for norsk landbruk som gir adgang til å avslå søknad, utvides bestemmelsen til også å gi slik adgang dersom produksjonstilpasningene medfører vesentlige økonomiske skadevirkninger for norsk næringsmiddelindustri. Dette vil gjelde situasjoner hvor det oppstår skadevirkninger som kan relatere seg til bruk av denne ordningen. I slike tilfeller må formålet om avtak og foredling av landbruksvarer i Norge tillegges avgjørende vekt. En slik vurdering kan resultere i at en søknad om nedsatt toll begrenses eller avslås.

§ 9. Opplysningsplikt
Det foreslås ingen endringer i denne paragrafen i forhold til dagens forskrift.
Bestemmelsens nummerering er endret fra § 8 til § 9.

§ 10. Kontroll
Det foreslås ingen endringer i denne paragrafen i forhold til dagens forskrift.
Bestemmelsens nummerering er endret fra § 9 til § 10.

§ 11. Bortfall av tillatelse m. v.
Det foreslås ingen endringer i denne paragrafen i forhold til dagens forskrift.
Bestemmelsens nummerering er endret fra § 10 til § 11.

§ 12. Dispensasjon
Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget om formålsparagraf og de nye vilkårene for tollnedsettelse i høringsutkastet § 3 første ledd. Ettersom opplistingen av vilkår i sistnevnte bestemmelse er ment å være en uttømmende regulering av de ulike typer "mindre produksjonstilpasninger gjennom utenlands bearbeiding" som kan gi tollnedsettelse, må dispensasjonsadgangen være snever. Bestemmelsen kan f.eks. likevel tenkes benyttet i særlige tilfeller som ikke fanges opp av § 3 første ledd, men der en finner det åpenbart at innvilgelse av tollnedsettelse vil falle inn under formålet i § 1.

§ 13 Ikrafttredelse
Departementet tar sikte på at forskriften kan tre i kraft 01.07.06.

4. Administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget

For landbruksmyndighetene antas revidert ordning ikke å medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser utover at saksbehandlingen vil bli noe mer omfattende.

Det antas at omleggingen ikke vil medføre behov for systemmessige eller administrative endringer hos toll- og avgiftsmyndighetene.

Med hilsen