Høring - Forskrift om universitets- og høgskolelovens anvendelse for Forsvarets høyskoler

Høringsinstanser

HØRING - forskrift om universitets- og høgskolelovens anvendelse for Forsvarets høyskoler

INNLEDNING

Ny § 1. nr. 3 i lov om universiteter og høgskoler lyder: Kongen kan bestemme at deler av loven skal gjelde for andre statlige institusjoner som gir utdanning på faglig nivå med universiteter og høgskoler. Bestemmelsen ble tilføyd gjennom endringer i loven 28. juni 2002, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002).

Hensikten med tilføyelsen i § 1 er at statlige institusjoner som gir høyere utdanning, kan likestilles med utdanningsinstitusjoner under loven og med private høyskoler med eksamensrett, ved at de delvis kan omfattes av loven.

Utdannings- og forskningsdepartementet sender nå på høring et forslag om at deler av loven skal gjelde for høyskoler som sorterer under Forsvarsdepartementet. Dette gjelder Forsvarets krigsskoler (Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, Krigsskolen) og Hærens ingeniørhøgskole. Vedlagte utkast til forskrift fastslår hvilke deler av loven som skal gjelde for Forsvarets høyskoler.

BAKGRUNN

I St.meld. nr. 22 (1992-93) Om utdanning i Forsvaret heter det: "Utdanningen ved krigsskolene bør legges opp slik at den kan gi formell kompetanse på linje med sivile høgskoler".

I Innst. S. nr. 167 (1992-93) uttaler Stortingskomiteen: "Komiteen ser det som viktig at krigsskoleutdanningen godkjennes som høgskoleutdanning, og at Forsvaret utvikler en krigsskolemodell som gjør dette mulig".

I St.prp. nr. 45 (2000-2001) - Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 - heter det:
"Krigsskoleutdanningen har på 1990-tallet beveget seg i retning av en sterkere akademisering. Skolene har tatt sikte på å tilby forskningsbasert undervisning innenfor sentrale fagområder. Flere sivile akademikere er blitt ansatt, samarbeidet med sivile akademiske institusjoner er utvidet, og en rekke offiserer har mottatt stipendier for å gjennomføre høyere sivile studier. Det er en klar ambisjon at militær høyskoleutdanning skal akkrediteres på nivå med nasjonale og internasjonale universiteter og høyskoler. I et lengre tidsperspektiv tas det sikte på en tilpassing til en ny framtidig universitets- og høyskolemodell, jamfør Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets pågående arbeid. Parallelt med dette utreder Forsvaret for tiden det reelle utdanningsbehovet, den framtidige utdanningsordning og -modell, samt en ytterligere samordning av skoler innen og på tvers av forsvarsgrenene."

I Innst.S. nr. 342 (2000-2001) uttaler Stortingskomiteen:
"komiteen anser også at militær utdanning fra krigsskolenivå og oppover, snarest mulig må aksepteres på linje med sivile utdanninger."

Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Krigsskolen (Hæren) gir militær profesjonsutdanning på høgskolenivå for de tre forsvarsgrenene. Eksamen fra de tre utdanningsinstitusjonene har tidligere ikke gitt noen akademisk grad eller uttelling som er i samsvar med utdanningenes omfang og nivå, og studentene har måttet søke om godkjenning og innpassing ved en institusjon under loven for å kunne få en slik grad. Utdanningsprogrammene fra de tre institusjonene er blitt vurdert i forkant av Stortingets behandling av ny lov om universiteter og høgskoler. Den faglige vurderingen er foretatt av en sakkyndig komite nedsatt av Norgesnettrådet.
På bakgrunn av vurderingen anbefalte departementet i brev til institusjonene 21. mai 2002, at utdanningen ved krigsskolene gis uttelling etter tid-for-tid-prinsippet, (jf. § 47) med 20 vekttall (60 studiepoeng) per år.

Hærens ingeniørhøgskole (HIS) følger rammeplanen for ingeniørutdanning gitt av departementet (UFD). HIS har i en årrekke fulgt de delene av den tidligere universitetsloven som gjaldt for de statlige høyskolene. Ved vedtakelsen av ny lov om universiteter og høgskoler i 1995 ble høyskolene under UFD nevnt ved navn. HIS, som ligger under Forsvarsdepartementet, var ikke omfattet. Etter at høgskoleingeniør ble beskyttet tittel i desember 1993 har studenter fra HIS derfor måttet søke om godkjenning av sin utdanning og få tildelt graden ved en sivil høyskole under loven.

HØRINGSUTKASTET

I utkastet til forskrift angis de bestemmelsene i loven som skal gjelde for Forsvarets høyskoler, og det er inntatt enkelte definisjoner for å harmonisere loven med Forsvarets særskilte styringssystem.

Store deler av loven foreslås gjort gjeldende for Forsvarets høyskoler. Dette gjelder:
Kapittel 1 om virkeområde og formål (med unntak av § 2, nr. 3 og 6)
Kapittel 3 omakkreditering og evaluering
Kapittel 5, § 19 nr. 2 om studentrepresentasjon
Kapittel 7 om studentorgan
Kapittel 9, § 37 om opptak
Kapittel 10 om læringsmiljø, grader og eksamen (med unntak av §§ 44 og 54)
Kapittel 11 om søksmål
Kapittel 12, § 57 om enerett til bruk av visse stillingstitler

Begrunnelsen for at Forsvarets høyskoler i forskriften er unntatt fra enkelte av lovens bestemmelser, er generelt Forsvarets egenart og Forsvarets behov for å ha felles bestemmelser for hele virksomheten. I Forsvaret finnes det egne bestemmelser, som på utdanningsområdet har samme intensjon og stort sett tilsvarende innhold som loven. I utkastet kommenteres særskilt de bestemmelsene i loven som ikke foreslås gjort gjeldende for Forsvarets høyskoler.

ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Når loven skal gjelde for Forsvarets høyskoler vil dette kunne kreve noen tilpasninger for de aktuelle institusjonene. Disse justeringene vil være av mindre omfang, og antas å kunne dekkes innenfor rammen av tildelte midler til Forsvarets drift av høyskolene. Det forutsettes at det etableres ett tett samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet for å sikre størst grad av parallellitet.

I høringsrunden forut for endringen i lov om universiteter og høgskoler § 1 nr. 3, var det ingen eller mindre merknader til at loven skulle kunne gjøres delvis gjeldende for Forsvarets høyskoler. Høringsfristen settes derfor til kun seks uker. Merknader må være departementet i hende senest 28. februar 2003.

Med hilsen

Fastsatt ved kgl.res. xxxx 2003 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 1 nr. 3. Fremmet av Utdannings- og forskningsdepartementet.

§ 1 Formål og virkeområde

Forskriften gjør lov om universiteter og høgskoler delvis gjeldende for Krigsskolen, Luftkrigsskolen, Sjøkrigsskolen og Hærens ingeniørhøgskole. Formålet er å sidestille disse institusjonene med øvrige statlige institusjoner som loven gjelder for, med hensyn til faglige fullmakter m.m.

Merknad til § 1

Forskriften gjelder kun for de fire nevnte høyskolene, og innebærer at disse høyskolene får faglige fullmakter etter loven tilsvarende statlige høyskoler, jf. lovens § 46. Dersom det er aktuelt å innlemme andre utdanningsinstitusjoner i Forsvaret under loven, så vil dette kreve en endring av forskriften.

§ 2. Definisjoner

1. Der loven gir myndighet til departementet, forstås i denne forskrift Forsvarsdepartementet i saker etter lovens §§ 37 nr. 5, 46 nr. 4 og 55 nr. 1 og 3.
2. Der loven gir myndighet til styret eller rektor, forstås i denne forskrift skolesjefen ved utdanningsinstitusjonen.

Merknad til § 2

Nr. 1: Enkelte saker, som gjelder Forsvarets prioriteringer i bruk av ressurser på utdanningsfeltet er av en særlig betydning for Forsvarsdepartementets styring. Det foreslås derfor at Forsvarsdepartementet er overordnet departement i de saker hvor disse hensyn gjør seg gjeldende. Der det er aktuelt for Forsvarsdepartementet å fastsette spesielle opptakskrav for Forsvarets utdanninger etter § 37 nr. 5, eller fastsette egne rammeplaner etter § 46 nr. 4, skal dette skje i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet. Dette for å sikre at de forskjellige opptakskrav og eventuelle faglige planer, så lang dette er mulig, er i samsvar med det som gjelder for de øvrige universiteter og høyskoler.

Nr. 2: Forsvarets høyskoler følger Forsvarets styringssystem. Skolesjefen er, for sin institusjon, ansvarlig for planlegging, ledelse og kontroll med at utdanningen er i samsvar med godkjente ramme- og fagplaner. Skolesjefen er underlagt Forsvarssjefen. Når det gjelder klage over formelle feil ved eksamen etter § 51, skal slike klager behandles av styret eller av styrets klagenemnd. I følge gjeldende utdanningsreglementet for Forsvarets høyskoler skal denne type klager ivaretas av eksamensrådet ved lærestedet, som ved ikrafttredelsen av denne forskriften vil få denne myndigheten delegert fra skolesjefen.

§ 3 Bestemmelser som skal gjelde for Forsvarets høyskoler

Følgende bestemmelser i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler skal gjelde for Krigsskolen, Luftkrigsskolen, Sjøkrigsskolen og Hærens ingeniørhøgskole:

Kapittel 1, §§ 1, 2 nr. 1, 2, 4, 5, 7, 8 og 2a
Kapittel 3, §§ 12, 13 og 14
Kapittel 5, § 19 nr. 2
Kapittel 7, §§ 27 og 28
Kapittel 9, § 37
Kapittel 10, §§ 44a, 44b, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 51, 52 og 53
Kapittel 11, §§ 55 og 56.
Kapittel 12, § 57

Merknad til § 3

De bestemmelsene som blir gjort gjeldende for Forsvarets høyskoler er i hovedsak bestemmelser som gir disse institusjonene faglige fullmakter på linje med de øvrige institusjonene under loven, i samme institusjonskategori (høyskole). Forsvarets høyskoler vil også innlemmes i det nye systemet med akkreditering og faglig tilsyn etter lovens kap. 3, som trer i kraft 1. januar 2003, og blir pålagt å etablere tilfredsstillende interne kvalitetssikringssystemer, jf. lovens § 2 nr. 8. I tillegg foreslås det blant annet gjort gjeldende bestemmelser som gir studentenes krav på representasjon i kollegiale organ og krav på utdanningsplan.

Bestemmelser som ikke blir gjort gjeldende for Forsvarets høyskoler:

Kapittel 1, § 2, nr 3 og 6
§ 2 nr. 3 statuerer institusjonenes faglige frihet, ved at de ikke kan instrueres i faglige spørsmål. I forbindelse med militær profesjonsutdanning og videreutdanning er det nødvendig for Forsvaret å kunne gi pålegg om læreinnhold, med henblikk på Forsvarets til enhver tid gjeldende behov og strategier.
Forsvaret har også eget system for livslang læring og kompetanseoppbygging, og bestemmelsen i nr. 6, om at institusjonene har et organisatorisk og faglig ansvar for å gi tilbud om etter- og videreutdanning, foreslås derfor ikke gjort gjeldende for disse institusjonene.

Kapitlene 2, 5 og 6 om styringsorganer
Forsvarets utdanningsinstitusjoner er i tillegg til å være høyskoler, også militære avdelinger som følger Forsvarets styringssystem.

Kapittel 4 om administrasjon, økonomi- og eiendomsforvaltning
De statlige universitetene og høyskolene som loven ellers gjelder for, er organisert som egne forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Forsvaret har sitt eget forvaltningssystem, og høyskolevirksomhetene betraktes ikke som selvstendige virksomheter. Forsvaret betraktes som helhet, som én virksomhet i staten. Det er derfor nødvendig at bestemmelsene om administrasjon og økonomi m.m. unntas.

Kapittel 8 om tilsettingsforhold
Forsvaret har eget tilsettingsreglement gjeldende for alt personell. Når det gjelder tilsetting av sivilt vitenskapelig personell, benytter de nevnte utdanningene under Forsvarsdepartementet sakkyndig vurdering etter tilsvarende kriterier som universitets- og høgskolesektoren ellers.

Kapittel 9 om opptak, rett til å gå opp til eksamen, bortvisning og utestenging
Med unntak av § 37, som vil gjelde, foreslås resten av kapittel 9 unntatt. Forsvaret har sitt eget "Tjenestereglement for Forsvaret, klasse 4", som også inneholder forvaltningsregler og bestemmelser for eksamen, klagerettigheter, karaktersystem og lignende. Som en profesjonsutdanning som skal utdanne ledere i krise og krig må enkelte krav være strengere enn det som ligger i de alminnelige bestemmelser i loven, med forskrifter.

Kapittel 10 om læringsmiljø, grader og eksamen, §§ 44 og 54
Kadetter/studenter ved Forsvarets høyskoler er ansatte og har rettigheter som følge av dette. For øvrig har Forsvaret eget regelverk som nevnt ovenfor.

§ 4 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft xxxx 2003.

Departementene
Universiteter og høyskoler
Universitets- og høgskolerådet
Private høyskoler
Nettverk for private høyskoler
Studentsamskipnadene
Samskipnadsrådet
Læringssenteret
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
Nasjonalt kontaktforum for læringsmiljø
Politidirektoratet
Forsvarets overkommando
Forsvarets skolesenter
Krigsskolen Linderud
Sjøkrigsskolen
Luftkrigsskolen
Hærens ingeniørhøyskole
Norges forskningsråd
Riksrevisjonen
Samordna opptak
Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning
Statens lånekasse for utdanning
Studentorganisasjonene
Tjenestemannsorganisasjonene
Arbeidsgiverorganisasjonene