Høring — Forskrifter til ny skattebetalingslov

Høringsfrist: 16. oktober 2006

Resultat: Forskrift av 21.12.2007 nr. 1766

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Forskriftsutkast

Forskrift xx.xx.2006 nr. xx til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften)

Fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) §§ 2-1, 2-6, 2-7, 4-1, 4-6, 5-1, 5-5 – 5-9, 5-10, 6-1, 6-5, 6-6, 7-1, 7-2, 7-4, 8-1, 8-2, 8-3, 9-1, 10-4, 10-10, 10-20, 10-22, 10-40, 10-41, 11-4, 11-5, 11-7, 13-6, 14-4, 14-5, 14-11, 14,20, 14-21 og 16-42 og lov 28. februar 1997 nr. 67 § 24-5.

Del I Innledende bestemmelser
Kapittel 1. Lovens virkeområde
§ 1-1 Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingslov av 17. juni 2005 nr. 67. Forskriften kapittel 5 har også regler om arbeidsgivers plikt til å levere oppgave for arbeidsgiveravgift og om arbeidsgivers opplysningsplikt i forbindelse med skatteoppkreverens arbeidsgiverkontroll.

Kapittel 2. Innkrevingsmyndigheter og betalingsmottakere
§ 2-1. Skatteoppkreverne for kommunene - formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift

§ 2-1-1.Oppgjørssted for utenlandsk arbeidsgiver

(1) Arbeidsgiver som ikke er bosatt eller hjemmehørende i Norge jf. skatteloven § 2-3, skal gi oppgjør for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift til skatteoppkreveren for den kommune hvor arbeidsgiver har hovedkontor for virksomheten i Norge.

(2) Arbeidsgiver som driver varig næringsvirksomhet her i landet uten å ha hovedkontor for denne virksomheten i Norge, skal gi oppgjør for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift til skatteoppkreveren for den kommune hvor han driver varig næringsvirksomhet. Arbeidsgiver som nevnt i første punktum som driver næringsvirksomhet i flere kommuner, skal gi oppgjør til skatteoppkreveren for kommune 2312 Sokkelen ved Rogaland skattefutkontor.

(3) Arbeidsgiver som ikke driver varig næringsvirksomhet i noen kommune her i landet, og arbeidsgiver som ikke driver noen virksomhet i landet, skal gi oppgjør for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift til skatteoppkreveren for kommune 2312 Sokkelen ved Rogaland skattefutkontor.

(4) Arbeidsgiver som bare driver virksomhet på den norske kontinentalsokkelen, skal gi oppgjør for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift til skatteoppkreveren for kommune 2312 Sokkelen ved Rogaland skattefutkontor.

(5) Sentralskattekontoret for utenlandssaker kan i det enkelte tilfelle bestemme at arbeidsgiver som nevnt i denne bestemmelsen skal gi oppgjør for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift til skatteoppkreveren for en annen kommune, herunder kommune 2312 Sokkelen ved Rogaland skattefutkontor.

§ 2-1-2.Oppgjørssted ved flytting

Ved anvendelse av reglene i skattebetalingsloven § 2-1 annet ledd og forskriften § 2-1-1 første til fjerde ledd, er det forholdet da plikten til å sende oppgave (terminoppgave, oppgjørsliste) oppstår som avgjør hvor arbeidsgiver skal gi oppgjør. Det skal gis oppgjør til samme skatteoppkrever hele året.

§ 2-1-3.Oppgjørssted for arbeidsgiveravgift fra statlige regnskapsførere og fra statens forvaltningsvirksomhet (statsforvaltningen)

Oppgjørssted for arbeidsgiveravgift fra statlige regnskapsførere som har mellomregnskapskonto med Finansdepartementet og fra statens forvaltningsvirksomhet (statsforvaltningen) er gitt i §§ 9-1-6 og 9-1-7.

§ 2-7 Overføring av myndighet til Statens innkrevingssentral

§ 2-7-1.Årsavgift for motorvogn med tilhørende tilleggsavgift

(1) Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve årsavgift for motorvogn og tilhørende tilleggsavgift fastsatt av Stortinget, skjer inndrivelsen i medhold av skattebetalingslovens § 2-7. Inndrivelse kan også skje ved trekk i lønn eller lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.

(2) For krav som nevnt i første ledd kan innkrevingssentralen også gjennomføre motregning etter reglene i skattebetalingsloven.

Kapittel 3. Saksbehandling

Departementet har ikke hjemmel i skattebetalingsloven til å fastsette forskrifter.

Kapittel 4. Forskudd på skatt
§ 4-1. Definisjoner

Særregel om hvem som har plikt til å foreta forskuddstrekk i lott eller part i fiske og fangst

§ 4-1-1.Arbeidsgiver – fiske og fangst

Som arbeidsgiver i fiske og fangst regnes den som selv eller ved fullmektig utbetaler eller på annen måte gir oppgjør for lott eller part eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk i (høvedsmann, rederi osv.). Hvis et båtlag ikke har noen bestemt leder, har den som selger og får oppgjør for fangsten, samme plikter som høvedsmann.

Del II Forskudd på skatt og avregning
Kapittel 5. Forskuddstrekk
§ 5-1. Skattekort

A. Generelt om skattekort

§ 5-1-1.Skattekorttyper

(1) Skjema for skattekort består av tre deler. Del 1 og Del 2 gjelder hver for seg som skattekort. Del 3 er en opplysningsdel som bl.a. kan inneholde opplysning om utskrevet forskuddsskatt.

(2) Det er fire typer skattekort:
a) Tabellkort som viser hvilken tabell det skal trekkes etter og hvilken prosentsats som skal brukes ved forskuddstrekk i ytelser som det ikke kan trekkes i etter tabell. Del 2 av tabellkortet gjelder som prosentkort.
b) Prosentkort som viser hvilken prosentsats det skal trekkes etter.
c) Frikort som bekrefter at skattyteren er fritatt for forskuddstrekk hele året eller i en bestemt del av året.
d) Fribeløpskort (frikort med beløpsgrense) som bekrefter at skattyteren er fritatt for forskuddstrekk inntil fastsatt beløpsgrense.

§ 5-l-2. Trekktabeller for sjøfolk bosatt i utlandet

(1) Det skrives ikke ut skattekort for sjøfolk bosatt i utlandet.

(2) For sjøfolk som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, fastsetter Skattedirektoratet egne trekktabeller for klasse 1 og klasse 2.

(3) For sjøfolk bosatt i utlandet som er pliktig medlem i folketrygden, men som er fritatt for å svare skatt i Norge, fastsettes ikke trekktabeller.

§ 5-1-3. Utsending av skattekort

(1) Skattekort skal sendes til skattyteren før inntektsårets begynnelse, jf. skattebetalingsloven § 5-1.

(2) Ved utskriving av nytt skattekort i løpet av inntektsåret skal skattekortet sendes til skattyteren så snart som mulig.

(3) Når det er grunn til det, kan skattekortet sendes direkte til skattyters arbeidsgiver med melding til skattyteren om hvem det er sendt til og hva slags skattekort det er. Samtidig kan det bestemmes at kortet ikke må utleveres til skattyteren.

(4) Skatteoppkreveren skal gis melding om utskriving og endring av skattekort og forskuddsskatt. Skatteoppkreveren skal også gis melding om påbud som nevnt i tredje ledd siste punktum.

B. Skattyters og arbeidsgivers behandling av skattekortet

§ 5-1-10. Skattyterens behandling av skattekortet

(1) Del 1 av skattekortet skal skattyteren straks levere til arbeidsgiveren. Venter skattyteren å få trekkpliktig inntekt fra flere arbeidsgivere i samme tidsrom, bør Del 1 leveres der trekkpliktig inntekt vanligvis er høyest (hovedarbeidsgiveren).

(2) Del 2 skal skattyteren legge fram for sine andre arbeidsgivere (biarbeidsgivere).

§ 5-1-11. Arbeidsgiverens behandling av skattekortet

(1) Del 1 av skattekortet skal oppbevares av arbeidsgiveren. Kortet skal leveres tilbake til skattyteren når arbeidsforholdet opphører i inntektsåret og siste trekkberegning er foretatt. Det samme gjelder når skattyteren skriftlig eller på annen dokumenterbar måte krever kortet tilbake i inntektsåret. Del 2 av skattekortet skal leveres tilbake til skattyteren så snart arbeidsgiveren har gjort de nødvendige notater. Arbeidsgiveren kan beholde Del 2 når skattyteren samtykker i det.

(2) Før arbeidsgiveren gir fra seg et tabellkort, skal det gis påskrift om opptjeningstiden for godtgjørelse som det er trukket i etter tabell. Ved påskriften skal også feriefravær regnes med, samt den tid skattyteren etter § 5-7-3 har vært fritatt for forskuddstrekk før jul. Opptjeningstid før tabellkortet blir utlevert, kan føres på selv om godtgjørelsen ikke er utbetalt når kortet blir utlevert. Før utleveringen skal arbeidsgiveren notere seg utleveringsdagen og den opptjeningstid som er ført på kortet.

(3) Før arbeidsgiveren gir fra seg et prosentkort, skal det gis påtegning om at det har vært lagt fram. Kommer arbeidsgiverens notater vekk etter at kortet er utlevert, kan det kreves lagt fram på nytt.

(4) Før arbeidsgiveren gir fra seg et frikort, skal det gis påtegning som bekrefter at det har vært lagt fram.

(5) Når skattyteren har fribeløpskort skal arbeidsgiveren føre all lønn og godtgjørelse som det ikke blir foretatt forskuddstrekk i, på fribeløpskortet inntil fastsatt beløpsgrense. Beløpene skal være påført fribeløpskortet før det utleveres.

(6) Skattekort som arbeidsgiveren har ved utgangen av inntektsåret, skal oppbevares videre i minst ett år.

§ 5-2. Fastsetting av forskuddstrekkets størrelse
A. Tabellkort og prosentkort

§ 5-2-1. Tabellkort

(1) Tabellkort skal skrives ut til alle skattytere med unntak for skattytere som får utskrevet prosentkort, frikort eller fribeløpskort. Tabellkortet er ment for bruk hos hovedarbeidsgiveren.

(2) Trekkprosenten for bruk hos hovedarbeidsgiver i inntekt som det etter § 5-10-1 ikke kan trekkes i etter tabell, eller for bruk hos biarbeidsgivere, fastsattes slik at prosenttrekket svarer til forventet skatt og trygdeavgift av annen trekkpliktig inntekt på toppen av den inntekten som det blir trukket i etter tabell. Foreligger ikke opplysninger om skattyters forventede skatt og trygdeavgift og trekkpliktige inntekt, fastsettes trekkprosenten i samsvar med satsene i skattebetalingsloven § 5-5 første ledd.

§ 5-2-2. Prosentkort

(1) Prosentkort skal skrives ut når skattyteren har slike inntekts- og formuesforhold at prosenttrekk vil gi vesentlig bedre samsvar mellom forskudd og forventet utlignet skatt og trygdeavgift enn tabelltrekk. Det gjelder for eksempel når:

a) Skattyteren har betydelig inntekt hos flere arbeidsgivere.

b) Det ikke er utarbeidet trekktabeller som i tilstrekkelig grad kan ta hensyn til summen av skattyters øvrige økonomiske forhold. Forhold som alene eller sammen kan føre til at det skal utskrives prosentkort, kan være:
- betydelige fradrag i alminnelig inntekt
- betydelige skattepliktige, men ikke trekkpliktige inntekter
- betydelig formues
- skattebegrensning etter skatteloven § 17-1
- ligning av ektefeller under ett etter skatteloven § 2-10, jf. § 2-13 første ledd.
c) Skattyter i inntektsåret i lang tid vil bli uten trekkpliktig inntekt av betydning.
d) Skattyter i inntektsåret vil få trekkpliktig inntekt av betydning som deltaker i fiske eller fangstvirksomhet, herunder hvalfangst (hyre, lott, prosenter).
e) Skattytere omfattet av § 5-2-3.

(2) For barn som skal lignes under ett med foreldrene, jf. skatteloven § 2-14 første ledd, og som antas å få trekkpliktig inntekt høyere enn beløpsgrensen i fribeløpskortet skal det utskrives prosentkort. Prosentsatsen fastsettes slik at forskuddstrekket svarer til skatten av barnets inntekt beregnet på toppen av foreldrenes inntekt.

(3) Også i andre tilfeller kan det skrives ut prosentkort når ligningsmyndighetene på grunn av særlige forhold anser det lite tjenlig å skrive ut tabellkort.

(4) Prosentsatsen på skattekortet skal fastsettes uten desimaler.

§ 5-2-3. Særlig om kombinasjon av prosentkort og forskuddsskatt

(1) For skattyter med både trekkpliktig inntekt og annen inntekt eller formue, kan det skrives ut forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-2 første ledd og forskuddsskatt etter skattebetalingsloven § 6-3 første og annet ledd.

(2) For skattytere som nevnt i første ledd, skal det som hovedregel velges prosentkort. Når ikke særlige forhold gjør seg gjeldende, skal trekkprosenten i skattekortet fastsettes slik at forskuddstrekket tilsvarer den skatten som etter en forholdsmessig fordeling vil falle på den trekkpliktige inntekten.

B. Fastsetting av forskudd for ektefeller

§ 5-2-10. Spesielt om fordeling av forskudd for ektefeller som blir helt eller delvis lignet under ett

(1) For ektefeller som skal lignes under ett, jf. skatteloven § 2-10, og får samlet skatt fordelt etter skatteloven § 2-13, settes forskuddet til det beløpet som ventes å falle på hver av dem.

(2) For ektefeller som ventes å bli lignet særskilt, jf. skatteloven § 2-11, legges andel formuesskatt fordelt etter skatteloven § 2-13 annet ledd bokstav c sammen med skatt av inntekt som skal lignes særskilt.

§ 5-3. Fritak for forskuddstrekk og tilbakebetaling av innbetalt forskuddstrekk
Fritak for forskuddstrekk

§ 5-3-1. Frikort

(1) Frikort kan skrives ut for skattyter som fritas for forskuddstrekk.

(2) Har arbeidsgiveren mottatt eller fått fremlagt frikort, skal det ikke foretas forskuddstrekk i fritaksperioden. Dette gjelder selv om arbeidsgiveren tidligere har mottatt eller fått fremlagt tabellkort eller prosentkort for skattyteren for samme inntektsår.

§ 5-3-2. Fribeløpskort

(1) Fribeløpskort skrives ut for skattyter som ikke ventes å få så høy inntekt at vedkommende vil bli ilignet skatt og trygdeavgift. Fribeløpskort bør som hovedregel bare skrives ut for skoleungdom og studenter som har lønnet arbeid i en mindre del av inntektsåret.

(2) Beløpsgrensen settes slik at inntekt opp til beløpsgrensen ikke medfører restskatt som skal kreves inn.

(3) For barn som lignes sammen med foreldrene, jf. skatteloven § 2-14 første ledd, kan Skattedirektoratet fastsette beløpsgrensen.

(4) Fribeløpskort kan også skrives ut til skattytere som ventes å bli lignet under ett med ektefellen etter skatteloven § 2-10 med fordeling av skatten etter skatteloven § 2-13. Beløpsgrensen fastsettes individuelt etter reglene i annet ledd.

(5) Hvis arbeidsgiveren mottar eller får fremlagt fribeløpskort, gjelder fritaket for all trekkpliktig lønn og godtgjørelse som arbeidsgiveren utbetaler til skattyteren inntil fastsatt beløpsgrense.

§ 5-3-3. Ytelser til personer som ikke er bosatt i Norge eller midlertidig oppholder seg her

Når det er forsvarlig grunn til å regne med at inntekten ikke skal skattlegges i Norge, kan ligningskontoret utstede en erklæring om at skattyteren i et bestemt tidsrom skal være fritatt for forskuddstrekk i visse slags ytelser eller i godtgjørelse i bestemt arbeidsforhold.

§ 5-4. Plikt til å foreta forskuddstrekk
Særlige regler om plikten til å foreta forskuddstrekk

§ 5-4-1. Plikt til å foreta forskuddstrekk i lønn mv. til sjøfolk bosatt i utlandet

(1) Arbeidsgiver skal foreta beregning og trekk av skatt og trygdeavgift for sjøfolk som er skattepliktige etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h. Ved beregningen skal de regler og satser som er fastsatt for vedkommende inntektsår legges til grunn.

(2) For sjøfolk bosatt i utlandet som er pliktig medlem i folketrygden, men som er fritatt for å svare skatt til Norge, skal arbeidsgiver foreta beregning og trekk av trygdeavgift etter det årlige avgiftsvedtaket.

§ 5-4-2. Fritak for trekkplikt for fremmede staters utsendte konsulære tjenestemenn

Fremmede staters utsendte konsulære tjenestemenn plikter ikke å foreta forskuddstrekk etter skattebetalingsloven.

§ 5-4-3. Minstegrenser for forskuddstrekk

(1) Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk når det er forsvarlig grunn til å gå ut fra at det samlede forskuddstrekk hos skattyteren i terminen, jf. skattebetalingsloven § 5-11 første ledd, ikke kommer til å utgjøre mer enn 200 kroner.

Arbeidsgiveren kan også la være å gjennomføre forskuddstrekk når det er forsvarlig grunn til å gå ut fra at de samlede trekkpliktige ytelser til skattyteren i terminen ikke kommer til å overstige 1 000 kroner.

(2) Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk i ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetning etter forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten § 1 tredje eller femte ledd og § 2.

(3) Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd er fritatt for plikten til å beregne forskuddstrekk for verdien av kostbesparelse i hjemmet etter § 5-8-13 første til tredje ledd når samlet lønnsutbetaling mv. eksklusive beregnet kostbesparelse til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger 2 000 kroner. Trekkplikten inntrer fra og med det tidspunkt hvor lønn mv. overstiger 2 000 kroner.

§ 5-4-4. Minstegrense for trekkplikt i beløp som utbetales etter lønnsgarantiloven

Forskuddstrekk kan unnlates i garantibeløp inntil 4 000 kroner etter lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. § 1. Overstiger lønn mv. beløpsgrensen skal forskuddstrekk beregnes av hele beløpet. I slike tilfeller skal det likevel ikke foretas forskuddstrekk i feriepenger. Dersom skattyteren krever det, skal det foretas forskuddstrekk også i ytelser under beløpsgrensen.

§ 5-5. Forskuddstrekkets størrelse
A. Gjennomføring og korreksjon av forskuddstrekk

§ 5-5-1. Forskuddstrekk i januar når nytt skattekort ikke er levert

Når skattekort for det nye året ikke er levert og arbeidsgiveren heller ikke på annen måte har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet, skal forskuddstrekk i januar gjennomføres etter det skattekortet som skattyteren har lagt fram for, eller levert til arbeidsgiveren året før.

§ 5-5-2. Korreksjon av forskuddstrekk

(1) Forskuddstrekk gjennomført etter skattebetalingsloven § 5-5 første ledd, kan arbeidsgiveren korrigere så snart skattekortet blir levert. Slik korreksjon kan bare foretas i forskuddstrekk for samme inntektsår.

(2) Forskuddstrekk for januar gjennomført etter § 5-5-1, kan korrigeres så snart skattekortet for inntektsåret er levert. Slik korreksjon må være gjennomført innen utløpet av februar.

(3) Dersom skattekort for det nye året ikke blir levert, skal korreksjon som nevnt i annet ledd gjennomføres etter satsene i skattebetalingsloven § 5-5 første ledd.

(4) Arbeidsgiveren skal foreta korreksjon når forskuddstrekk ved en feil er beregnet for høyt eller når det er trukket i godtgjørelser som ikke er trekkpliktig. Det samme gjelder når ligningsmyndighetene setter ned verdien av en naturalytelse som skal tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk. Slik korreksjon kan bare foretas i forskuddstrekk for samme inntektsår.

(5) Korreksjonene skal gå fram av arbeidsgiverens lønningsregnskap. For arbeidsgivere som ikke har bokføringsplikt, skal korreksjonene gå fram av lønnsliste, se § 5-11-2.

B. Avrundingsregler

§ 5-5-10. Avrunding av trekkbeløpet

Trekkbeløpet skal rundes av nedover til nærmeste hele krone.

§ 5-6. Ytelser som det skal foretas forskuddstrekk i
A. Særregler om ytelser det skal foretas forskuddstrekk i

§ 5-6-1. Sykepenger, lønn under sykdom mv.

(1) Arbeidsgiver som under sykdom betaler ut full lønn og selv innkasserer sykepengene etter folketrygdloven § 22-3 eller i privat syke- og ulykkesforsikring, skal beregne forskuddstrekket av full lønn. Det samme gjelder når arbeidsgiveren under sykdom betaler ut differanse mellom full lønn og sykepengene. Får arbeidstakeren sykepengene i tillegg til full lønn, skal arbeidsgiveren også ta sykepengene med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk. Som full lønn regnes regulativlønn eller annen fast lønn, selv om arbeidstakeren normalt har tillegg i form av akkordfortjeneste, overtidsgodtgjørelse, provisjon mv.

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for:
a) omsorgspenger ved barns sykdom, jf folketrygdloven §§ 9-5 til 9-9,
b) fødselspenger, jf folketrygdloven kapittel 14,
c) adopsjonspenger, jf folketrygdloven kapittel 14.

§ 5-6-2. Godtgjørelse til personlige skiferdrivere ved A/L Alta Skiferbrudd

(1) Det skal foretas forskuddstrekk i godtgjørelse som A/L Alta Skiferbrudd utbetaler til personlige skiferdrivere for levert skifer. Dette gjelder bare for personlige skiferdrivere som er skattepliktige til Alta kommune for vedkommende inntektsår.

(2) Før forskuddstrekk foretas, skal det gjøres fradrag i godtgjørelsen med 20 prosent av beløpet.

§ 5-6-3. Beregningsgrunnlag for forskuddstrekk når ytelsen er trekkpliktig og skattyteren er merverdiavgiftspliktig

Ved beregning av forskuddstrekk skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i bruttovederlaget for merverdiavgift, når skattyteren er registrert i merverdiavgiftsmanntallet, ytelsen er merverdiavgiftspliktig og beregnet avgift er dokumentert i samsvar med bestemmelsene i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring § 5-5.

B. Begrensning av trekkplikten

§ 5-6-10. Visse naturalytelser

Følgende naturalytelser skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk:
a) Fri transport ved reise til og fra arbeidet og ved besøksreise til hjemmet for pendler. Dette gjelder ikke pendler som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-11-1 annet ledd.
b) Naturalytelse i form av helt eller delvis fri bruk/utlån av kapitalgjenstander mv. - unntatt bil og bolig, jf. §§ 5-8-11 og 5-8-20 - til arbeidstakeren uten overdragelse av eiendomsretten. Full disposisjonsrett i den vesentlige del av gjenstandens økonomiske levetid likestilles med overdragelse av eiendomsretten.

§ 5-6-11. Utgiftsrefusjoner

(1) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i utbetalinger (refusjon) som kun dekker utgifter arbeidstakeren har pådratt seg i forbindelse med utførelse av arbeidet når utgiftene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag som vedlegges arbeidsgiverens regnskaper. Dette gjelder også ved refusjon av pendleres reiseutgifter ved besøk i hjemmet, herunder også refusjon av utgifter til kost og losji under reisene. Opplysninger om formålet med utgiftsdekningen og navnet på arbeidstakeren skal fremgå av bilaget eller av vedlegg til dette. Ved refusjon av reise- og oppholdsutgifter skal det også fremgå hvem utgiftene omfatter og hvilke arrangement den reisende har deltatt på.

(2) Bestemmelsene om trekkfritak i første ledd gjelder ikke ved dekning av merutgifter til kost og losji på arbeidsstedet og til besøksreiser til hjemmet for pendler som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker.

(3) For at utbetaling til dekning av reiseutgifter med jernbane på 1. klasse eller fly skal anses trekkfrie etter denne bestemmelse, må utgiftene legitimeres ved 1. klasses jernbanebillett eller flybillettstamme. For billettløse reiser må utgiftene legitimeres ved reisebeskrivelse fra reiseselskapet som gir opplysninger om foretatte reiser med angivelse av arbeidstakers navn og adresse, tid og sted for avreise og ankomst samt pris. Fortløpende elektronisk reisebeskrivelse bekreftes ved en årlig utskrift på papir. Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp av billettløse reiser i form av kort som gjelder et begrenset antall reiser må også legitimeres med faktura fra reiseselskapet. Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp av billettløse flyreiser i form av kort som gjelder et ubegrenset antall reiser i et begrenset tidsrom, Travel Pass o.l. ordninger, skal anses trekkfrie når utgiftene legitimeres med faktura fra reiseselskapet og arbeidstaker også sender fortløpende reisebeskrivelser over alle foretatte reiser i det tidsrom kortet gjelder. Reisebeskrivelsen skal ha et tilsvarende innhold som etter annet punktum med unntak for opplysninger om pris. Fortløpende elektronisk reisebeskrivelse bekreftes ved en årlig utskrift på papir. I andre tilfelle må utgiftene dokumenteres ved underskrevet reiseregning fra arbeidstakeren, jf. § 5-6-12 tredje ledd, som angir hvilket kommunikasjonsmiddel som er nyttet og billettpris på strekningen.

(4) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i refusjon som kun dekker utgifter til tjenstlig bruk av elektronisk kommunikasjonstjeneste når den tjenstlige bruk dokumenteres. Dokumentasjon ved spesifisert regning fra tjenesteleverandøren må inneholde tilstrekkelig informasjon til at det er åpenbart at den aktuelle utgiften kun gjelder tjenstlig bruk. Faste avgifter mv. anses ikke som utgift til tjenstlig bruk.

(5) Som utgiftsrefusjon etter denne bestemmelse regnes også dekning av diverse småutgifter uten bilag som utgifter til bompassering, parkometer o.l. når disse kan anses som nødvendige utgifter i forbindelse med arbeidet/oppdraget og utgiftene fremgår av reiseregning, jf. § 5-6-12 tredje ledd.

(6) For kostbesparelse i hjemmet gjelder bestemmelsene om trekkplikt i § 5-8-13, selv om refusjonen er trekkfri.

§ 5-6-12. Regulativ- og tariffbestemte godtgjørelser og godtgjørelser etter Skattedirektoratets forskuddssatser og legitimasjonskrav

(1) Utgiftsgodtgjørelse til kost til arbeidstaker som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor sitt hjem, herunder ved tjenestereiser med overnatting, er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk når:
a) arbeidstaker har bodd på hotell, og kostgodtgjørelsen
- er utbetalt i samsvar med bestemmelser i statens reiseregulativ (særavtale) eller tariffavtale.
- ikke overstiger satser i statens reiseregulativ, og
- følger legitimasjonskravene i tredje ledd, eller
b) arbeidstaker har bodd på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter og kostgodtgjørelsen er utbetalt i samsvar med Skattedirektoratets forskuddssats (eller lavere) og legitimasjonskravene i tredje ledd, eller
c) arbeidstaker har bodd på hybel/brakke med kokemuligheter eller har overnattet privat og kostgodtgjørelsen er utbetalt i samsvar med Skattedirektoratets forskuddssats (eller lavere) og legitimasjonskravene i tredje ledd er oppfylt, unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted/utleier.

(2) Trekkfritaket i første ledd gjelder ikke utgiftsgodtgjørelse til kost til pendler som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, jf. § 5-11-1 annet ledd i Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven.

(3) Utgiftsgodtgjørelse til kost etter første ledd skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling (reiseregning) som underskrives av arbeidstakeren. Den skal vise hvordan arbeidstaker har innrettet seg under arbeidsoppholdet/tjenestereisen. Reiseregningen skal minst ha følgende innhold:
- arbeidstakerens navn og adresse og underskrift,
- dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise eller pendlers reiser ved besøk i hjemmet,
- formålet med reisen,
- hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på
- navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder dato for overnattingene, og
- type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt.

(4) Godtgjørelse til dekning av utgifter til elektronisk kommunikasjonstjeneste er trekkfri i den utstrekning godtgjørelsen er skattefri etter bestemmelsene i Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven, § 5-11-10, jf. § 5-12 del C. Reglene legges til grunn av arbeidsgiveren ved beregning av forskuddstrekk. Ved gjennomføringen av forskuddstrekket fordeles det skattefrie grunnbeløpet forholdsmessig gjennom året. Fratrukket det skattefrie grunnbeløpet skal beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk maksimalt utgjøre 333 kroner per måned når godtgjørelsen gjelder én elektronisk kommunikasjonstjeneste, og 500 kroner per måned ved to eller flere elektroniske kommunikasjonstjenester.

(5) Andre utgiftsgodtgjørelser enn de som omfattes av første og fjerde ledd, er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk dersom godtgjørelsen utbetales i samsvar med satser, legitimasjonskrav og øvrige bestemmelser i tariffavtale eller statlig regulativ, og godtgjørelsen ikke for noen del er fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen. Utbetaling av nattillegg på tjenestereise med overnatting skal oppfylle legitimasjonskravene i tredje ledd. Utbetaling av kostgodtgjørelse på tjenestereise uten overnatting skal oppfylle legitimasjonskravene i tredje ledd, unntatt opplysninger om overnatting og losji.

(6) Bilgodtgjørelse for yrkes- eller tjenestekjøring er trekkfri bare når godtgjørelsen utbetales som kilometergodtgjørelse etter statens reiseregulativ (særavtale) og i samsvar med legitimasjonskravene i syvende ledd. Ekstra kilometergodtgjørelse til ansatte i landpost- og lokalomdelingstjenesten og til lensmenn og lensmannsbetjenter omfattes ikke av trekkfritaket. Kilometergodtgjørelse for arbeidsreiser, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven, § 6-44 del B, omfattes ikke av trekkfritaket, med unntak av arbeidsreiser som er skattefrie etter nevnte forskrift § 5-15-6.

(7) Bilgodtgjørelse etter sjette ledd skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling (reiseregning) som underskrives av arbeidstakeren. Reiseregningen skal minst ha følgende innhold:
- arbeidstakerens navn og adresse og underskrift,
- dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise,
- formålet med reisen,
- hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på
- fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer,
- totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (eventuelt trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes-/tjenestereise, og
- navn på passasjer det kreves passasjertillegg for.

(8) Alle oppstillinger og reiseregninger etter denne bestemmelse skal oppbevares som bilag til arbeidsgiverens regnskaper, jf. ligningsloven § 6-1.

§ 5-6-13. Andre utgiftsgodtgjørelser

(1) Andre utgiftsgodtgjørelser enn de som er nevnt i § 5-6-12 medtas ikke i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket dersom arbeidstakeren utarbeider og underskriver en oppgave over størrelsen og arten av den pådratte utgiften og arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd.

(2) Dersom utbetalingen skjer før utgiften pådras, kan forskuddstrekk bare unnlates dersom arbeidstakeren før utbetalingen har levert et anslag over størrelsen og arten av de forventede utgiftene. Etter at utgiftene er pådratt må arbeidstakeren snarest, og senest innen en måned, levere endelig oppgave til arbeidsgiveren slik som fastsatt i første ledd. Kvitteringer eller andre originalbilag som nevnt i § 5-6-11 skal følge som vedlegg til oppgaven. Viser oppgaven et mindre beløp enn det utbetalte skal forskuddstrekk gjennomføres i hele godtgjørelsen med mindre det skjer et oppgjør med arbeidsgiveren eller oppsplitting etter § 5-6-14.

(3) Regelen i annet ledd gjelder også for godtgjørelse til dekning av løpende utgifter. Det er da tilstrekkelig at det skjer et oppgjør mellom arbeidsgiver og arbeidstaker før inntektsårets utgang eller oppsplitting etter § 5-6-14.

(4) Ved anvendelsen av reglene i denne bestemmelsen skal utgifter til bruk av bil i tjeneste, for eksempel fast bilgodtgjørelse, beregnes etter bestemmelsene om trekkfri bilgodtgjørelse i § 5-6-12 sjette ledd og legitimeres med endelig oppgave som oppfyller kravene i § 5-6-12 syvende ledd.

(5) Bilgodtgjørelse til dekning av pendlers besøksreiser til hjemmet er trekkfri når utbetalt beløp ikke overstiger den kilometersats Skattedirektoratet har fastsatt for fradrag for slike reiser og pendleren underskriver oppgave som skal inneholde arbeidstakerens navn og adresse, at det er besøksreise, dato, start- og endepunkt for reisen og kjørelengde, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 6-44-5.

(6) Bestemmelsene om trekkfritak gjelder ikke ved dekning av merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet for pendler som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 5-11-1 annet ledd.

(7) Alle anslag og oppgaver etter denne bestemmelse skal oppbevares som bilag til arbeidsgiverens regnskaper eller notater, jf. ligningsloven § 6-1.

§ 5-6-14. Oppsplitting av utgiftsgodtgjørelse

Utgiftsgodtgjørelse kan splittes opp i en trekkfri del som i tilfelle må fylle betingelsene for trekkfritak etter bestemmelsene i §§ 5-6-12 eller 5-6-13, og en overskytende del som fullt ut behandles som lønn.

§ 5-6-15. Trekkfritak for mindre godtgjørelser

Utgiftsgodtgjørelser som utbetales med faste beløp per time, dag, uke, måned eller år, og som til sammen ikke overstiger sju kroner per arbeidsdag, kan arbeidsgiveren holde utenfor beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk dersom det er mest hensiktsmessig.

§ 5-6-16. Diverse godtgjørelser

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i følgende godtgjørelser:
a) betaling til lagrettemenn, domsmenn, skjønnsmenn og jordskiftemenn når betalingen ikke overstiger den sats som er fastsatt i rettsgebyrforskriften §§ 1-1 og 1-2,
b) betaling til rettsvitner, registreringsvitner m.fl. etter rettsgebyrforskriften § 1-3,
c) vitnegodtgjørelse etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv.,
d) godtgjørelse (administrasjonsgodtgjørelse) til områdesjefer i Heimevernet,
e) familietillegg til heimevernspersonell under øvelser.

§ 5-6-17.Visse pensjoner, stønader og andre ytelser

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:
a) sykepenger, fødselspenger eller adopsjonspenger etter folketrygdloven §§ 8-34, 8-38 eller 14-4 som ytes på grunnlag av virksomhetsinntekt med mindre virksomhetsinntekten er trekkpliktig etter særlige bestemmelser,
b) barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18,
c) andre barnepensjoner enn de som er nevnt under bokstav b med mindre det etter samme arbeidstaker og fra samme innretning også blir utbetalt etterlattepensjon til den som har foreldreansvar etter barnelova § 38,
d) barnetillegg til folketrygdpensjoner, når tillegget utbetales til en annen enn den pensjonsberettigede,
e) kommunalt tillegg til folketrygdpensjon. Foretas utbetalingen gjennom trygdekontoret eller sammen med annen trekkpliktig ytelse, skal forskuddstrekk likevel foretas,
f) utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c,
g) pensjon som er avtalt ved overdragelse av næring e.l.,
h) livrenter som ikke har sammenheng med et tidligere arbeidsforhold,
i) utdelinger fra legater, milde stiftelser o.l. når utbetalingen ikke har sammenheng med tidligere arbeidsforhold,
j) utbetalinger til idrettsutøvere fra bedrifter og sponsorer når midlene settes inn i fond godkjent av Finansdepartementet.

§ 5-6-18. Godtgjørelser til personer som verken er bosatt i Norge eller midlertidig oppholder seg her

Er mottakeren verken bosatt innen riket etter skatteloven § 2-1 eller midlertidig oppholder seg her på det tidspunkt det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt, skal det ikke foretas forskuddstrekk i følgende godtgjørelser:
a) vartpenger, pensjoner og livrenter,
b) godtgjørelse utenfor tjenesteforhold for arbeid eller oppdrag,
c) godtgjørelse fra andre enn staten for arbeid i tjeneste når arbeidet ikke er utført her i riket.

§ 5-6-19. Utenlandske artister

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i godtgjørelser til utenlandske artister mv. når det gjelder inntekt som det blir trukket skatt av etter bestemmelsene i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorarer til utenlandske artister m.v., se skattebetalingsloven § 1-1 annet ledd bokstav b og § 2-3 annet ledd.

§ 5-6-20. Godtgjørelse utenfor tjenesteforhold

Det skal ikke gjennomføres forskuddstrekk i godtgjørelse utenfor tjenesteforhold for arbeid eller oppdrag:
a) når arbeidet eller oppdraget gjelder transport med hest eller ved maskinkraft, og den som har tatt på seg transporten, holder transportmidlet,
b) når arbeidet eller oppdraget er utført med maskin og en betydelig del av godtgjørelsen er vederlag for maskinhold,
c) når det til utføringen av arbeidet eller oppdraget har gått med materialer og en betydelig del av godtgjørelsen er vederlag for materialene.

C. Fullmaktsbestemmelse

§ 5-6-40. Utfyllende bestemmelser

Skattedirektoratet kan bestemme at det ikke skal foretas forskuddstrekk i spesielle former for vederlag for tjenesteytelser og at det skal gjelde særlige bestemmelser om minstegrenser.

§ 5-7. Ytelser som det ikke skal foretas forskuddstrekk i

§ 5-7-1. Forskuddstrekk i feriepenger og i lønn i ferien

(1) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:
a) Feriepenger som utbetales i ferieåret (kalenderåret etter opptjeningsåret) og som er beregnet etter ferieloven § 10 nr. 2, jf. nr.1.
b) Avtalefestede feriepenger eller avtalefestet lønn for opptjent feriefritid som utbetales i ferieåret når ytelsene er opptjent i opptjeningsåret. Overstiger utbetalingen feriepenger beregnet etter ferieloven med mer enn 21 prosent, skal det foretas forskuddstrekk i det overskytende beløp.
c) Feriepenger som arbeidsgiveren ifølge overenskomst utbetaler regelmessig ved hver lønnsutbetaling eller ved andre avsluttede lønnsperioder. Dette gjelder selv om utbetalingen foretas i opptjeningsåret. Det samme gjelder slik regelmessig utbetaling av avtalefestet lønn for opptjent feriefritid.
d) Opptjente feriepenger som forfaller til utbetaling ved dødsfall.
e) Feriegodtgjørelse fra Feriefondet for fiskere.
f) Ferietillegg etter folketrygdloven § 4-14 til mottaker av dagpenger eller stønad under arbeidsløshet.

(2) For månedslønte som har hatt lønn hos arbeidsgiveren i hele opptjeningsåret, kan trekkfritak i stedet for etter første ledd bokstav a eller b gjennomføres for en vanlig månedslønn. Det skal likevel ikke foretas trekk i eventuelt tillegg til månedslønnen som følger av lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie § 10 nr. 2, jf. § 11 nr. 1 annet ledd annet punktum. Det skal heller ikke foretas trekk i eventuelt tillegg for månedslønte med avtalefestet høyere sats enn etter lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie § 10 nr. 2, begrenset oppad til 12,3 prosent.

(3) Mottakere av rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10, attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdloven kapittel 12 skal være fritatt for forskuddstrekk i juni måned (for rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad) og for to 14-dagers perioder i juni måned (for attføringspenger).

(4) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i erstatning til skogsarbeidere for fortjeneste på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai, når disse godtgjørelsene er beregnet prosentvis under ett med lovbestemt feriegodtgjørelse.

§ 5-7-2. Feriepenger og lønn i ferien som det skal foretas forskuddstrekk i

(1) Det skal foretas forskuddstrekk i:
a) Feriepenger som på grunn av fratreden utbetales i opptjeningsåret. Det samme gjelder avtalefestede feriepenger eller avtalefestet lønn for opptjent feriefritid.
b) Tillegg til feriepenger eller lønn for ekstra ferie for arbeidstakere over 60 år.

(2) Feriepenger til arbeidstakere med fribeløpskort omfattes av fribeløpet på samme måte som lønn. Overstiger samlet utbetaling beløpsgrensen skal forskuddstrekk også gjennomføres i feriepenger.

§ 5-7-3. Forskuddstrekk i lønn før jul

(1) Skattepliktige med månedslønn, herunder mottakere av rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad, skal være fritatt for forskuddstrekk i lønn og annen godtgjørelse for første halvdel av desember måned. Dersom desemberlønnen ikke forfaller til utbetaling før neste inntektsår, gjelder fritaket lønn eller godtgjørelse for siste halvdel av november måned.

(2) Arbeidstaker med time-, dag-, eller ukelønn skal være fritatt for forskuddstrekk i lønn eller godtgjørelse for den siste kalender- eller lønnsuken som løper ut i november og for den første i desember. For arbeidstakere med lønnsavregning hver 14. dag, herunder mottakere av dagpenger under arbeidsløshet og attføringspenger, skal julefritaket gjennomføres i lønn eller godtgjørelse med første utlønning i desember måned.

(3) Fritaket for forskuddstrekk for tidsrom i november-desember skal også omfatte akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse og lignende tilleggsytelse, som blir avregnet sammen med annen lønn for tidsrommet, selv om tilleggsytelsene helt eller delvis er opptjent i et annet tidsrom. Dette gjelder likevel bare så langt den samlede godtgjørelse ikke overstiger arbeidstakerens gjennomsnittsfortjeneste hos arbeidsgiveren i den forløpne del av inntektsåret.

§ 5-8. Nærmere om beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk
A. Særlige regler om beregningsgrunnlaget

§ 5-8-1. Prosentlønnet serveringspersonale

Beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk hos prosentlønnet serveringspersonale skal settes til prosentgodtgjørelsen med tillegg av en prosent av omsetningen, samt mulig annen kontantytelse enn prosentgodtgjørelsen. Ligningsmyndighetene kan, med virkning for det enkelte serveringsstedet eller for den enkelte stasjonen eller stillingen, fastsette høyere eller lavere prosentsats for tillegget, eller bestemme at tillegg ikke skal gjøres. Tillegget skal bare beregnes av omsetning som serveringspersonalet innkasserer betaling for.

§ 5-8-2. Fiske og fangst – beregningsgrunnlag for forskuddstrekk i lotter og parter

(1) Ved beregning av lotter og parter som det skal foretas forskuddstrekk i, skal alle inntekter av fisket eller fangsten medregnes. Også andre inntekter som går inn i lottoppgjøret, for eksempel av føring, slep og liknende, skal medtas ved beregningen.

(2) Ved beregningen skal det gjøres fradrag for lagets driftskostnader og kostnader til felles kosthold, når kostnadene er dekket av bruttoinntekten som felleskostnader. Fradrag skal også gjøres for kostnader til felles kosthold som ikke er dekket som fellesutgifter for laget, men er avkortet i mannskapsparten (mannslottene), og for utbetalt vederlag for redskapstap som er dekket av samlet redskaps- eller mannskapspart. Fradrag skal ikke gjøres for kostnader til kost som den enkelte lottaker holder seg selv med, eller for lottakerens kostnader til redskapshold.

(3) Arbeidsgiveren skal ved trekkberegningen likevel gjøre fradrag i bruttolønnen for kostnader til felles kosthold som avkortes i lønnen ved utbetalingen.

(4) Forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav c skal ikke foretas i lott eller part for bruken av not eller annen redskap når redskap av vedkommende slag tilhører fartøyet.

(5) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for gjennomføring av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven i lotter og parter (prosenter) ved fiske og fangstvirksomhet på sjøen og i arktiske områder, men ikke ved hvalfangstvirksomhet på sydlige breddegrader.

B. Naturalytelser som det er fastsatt satser for

§ 5-8-10. Kost og losji

(1) Skattedirektoratet fastsetter før begynnelsen av hvert inntektsår satser for verdien av følgende naturalytelser:
- fritt opphold (kost og losji),
- fri kost (alle måltider),
- fri kost (to måltider),
- fri kost (ett måltid),
- fritt losji (ett eller delt rom).

(2) Skattedirektoratets satser skal, unntatt i de tilfelle som er nevnt i tredje ledd, legges til grunn av arbeidsgiveren ved beregningen av forskuddstrekk. Ved beregningen skal det regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar ytelsene.

(3) Når ytelsen gis mot at lønnen avkortes med beløp fastsatt i tariffavtale, skal bruttolønnen før avkorting inngå i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk. Avkortes lønnen med et lavere beløp enn fastsatt i tariffavtale og beløpet dessuten er lavere enn Skattedirektoratets satser, skal beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk være bruttolønnen tillagt differansen mellom Skattedirektoratets satser og det avkortede beløp.

(4) For arbeidstaker som har krav på fradrag for merutgifter til losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, jf. skatteloven § 6-13, skal verdien av fritt losji under arbeidsfravær fra hjemmet ikke tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk.

(5) Verdien av fri kost skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk for arbeidstaker som har krav på fradrag for merutgifter til kost ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, jf. skatteloven § 6-13.

(6) Verdien av fritt opphold om bord på skip skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk.

(7) Trekkfritaket etter fjerde og femte ledd gjelder ikke for arbeidstaker som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 5-11-1 annet ledd.

§ 5-8-11. Privat bruk av arbeidsgivers bil

(1) Reglene for beregning av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil er fastsatt i skatteloven § 5-13 med utfyllende bestemmelser i henholdsvis Finansdepartementets og Skattedirektoratets forskrifter til skatteloven.

(2) Reglene i første ledd legges til grunn av arbeidsgiveren ved beregning av forskuddstrekk.

(3) I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-5 annet ledd. Har arbeidstakeren hatt firmabilordning hele inntektsåret, settes fordelen ved beregningen av forskuddstrekk til 42 000 kroner for året.

(4) Har arbeidstaker bilen til disposisjon til privat bruk hele inntektsåret, fordeles fordelen ved beregning av forskuddstrekk etter annet eller tredje ledd med et like stort beløp på årets måneder. Dersom bilen kun står til disposisjon en del av året, gjennomføres forskuddstrekk av fordelen for det antall hele og påbegynte måneder bilen står til disposisjon, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-13-6.

(5) Når det er overveiende sannsynlig at yrkeskjøring vil overstige 40 000 km i inntektsåret, kan fordel beregnet av redusert listepris legges til grunn ved forskuddstrekket allerede fra begynnelsen av inntektsåret. Etter skifte av arbeidsgiver må arbeidstakeren selv dokumentere antallet kjørte kilometer yrkeskjøring i inntektsåret hos tidligere arbeidsgivere.

(6) Ved privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene etter Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-13-1 annet ledd, beregnes fordelen for arbeidsreiser inntil 4 000 km og annen privat kjøring etter en sats på 2,85 kroner per km. For arbeidsreiser som overstiger 4 000 km, beregnes fordelen for overskytende kilometer etter en sats på 1,40 kroner per km. Satsen(e) multipliseres med det antall kilometer som bilen faktisk er benyttet til arbeidsreise/annen privat kjøring.

§ 5-8-12. Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold

(1) Når det er gitt lån til rimelig rente i arbeidsforhold, skal forskjellen mellom det rentebeløp som følger av normrentesatsen for disse lån, jf. skatteloven § 5-12 fjerde ledd, og det rentebeløp (inklusive gebyrer) som arbeidstakeren selv skal dekke tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk. Arbeidsgiveren skal for hver enkelt måned beregne rentefordelen til forskjellen mellom
a) lånets saldo ved begynnelsen av hver måned multiplisert med normrentesatsen delt på 12 og
b) den faktiske rente (inklusive gebyrer) som i samsvar med låneavtalen beregnes å falle på den samme måned.

(2) Ved beregning under første ledd bokstav a, regnes del av måned som hel måned. Ved låneopptak etter den 1. i måneden medtas fordelen for denne måned i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk for den påfølgende måned.

(3) Som lån i arbeidsforhold regnes også lån som arbeidsgiveren har formidlet. Det samme gjelder når tilknytningsforholdet mellom arbeidsgiver og låntaker har vært avgjørende for at det er gitt rimelig lån eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet.

(4) Bestemmelsene om rimelig lån i arbeidsforhold gjelder også når lånet er gitt til arbeidstakerens ektefelle, barn eller andre nærstående.

§ 5-8-13. Fordel ved kostbesparelse i hjemmet

(1) Verdien av skattepliktig kostbesparelse i hjemmet når arbeidstaker, som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor sitt hjem (pendlere), får fri kost (herunder administrativ forpleining) eller kost dekket etter regning skal tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk.

(2) Plikten etter første ledd gjelder bare i de tilfellene hvor det løpende eller for det oppdrag arbeidsoppholdet er tilknyttet også utbetales lønn eller annen trekkpliktig godtgjørelse for arbeid.

(3) Verdien som nevnt i første ledd beregnes etter Skattedirektoratets sats fastsatt for vedkommende inntektsår etter § 5-8-10 første ledd for fri kost (alle måltider) og for det antall døgn som pliktes innberettet for arbeidsoppholdet.

(4) Om unntak fra trekkplikten for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner, se § 5-4-3 tredje ledd.

§ 5-8-14. Privat bruk av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon

(1) Reglene for beregning av fordel ved arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon er fastsatt i skatteloven § 5-12 femte ledd og Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-12 del C.

(2) Reglene legges til grunn av arbeidsgiveren ved beregningen av forskuddstrekket. Forskuddstrekket gjennomføres ved at det skattefrie grunnbeløpet fordeles forholdsmessig gjennom året. Fratrukket det skattefrie grunnbeløpet skal grunnlaget for beregning av forskuddstrekk maksimalt utgjøre 333 kroner per måned når godtgjørelsen gjelder én arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjonstjeneste, og 500 kroner per måned ved to eller flere elektroniske kommunikasjonstjenester.

(3) Bestemmelsene i § 5-8-30 fjerde ledd og § 5-8-32 gjelder tilsvarende.

C. Naturalytelser som verdsettes individuelt av ligningsmyndighetene

§ 5-8-20. Bolig i arbeidsforhold

(1) Bolig som arbeidstakeren får stilt til disposisjon og som arbeidsgiveren eier eller leier, plikter arbeidsgiveren å ta med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk med den leieverdi ligningsmyndighetene fastsetter etter § 5-8-22.

(2) Dersom det kan dokumenteres at arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen, skal dette før trekkberegningen trekkes fra den fastsatte verdien. Det betalte må være inntektsført hos arbeidsgiveren.

(3) Skattedirektoratet kan gjøre unntak for verdsettelsesplikten for særskilte grupper.

§ 5-8-21. Arbeidsgivers plikt til å kreve individuell verdsettelse

(1) Arbeidsgiver som stiller bolig som nevnt i § 5-8-20 til disposisjon, skal snarest mulig, og senest når den tas i bruk, kreve leieverdien fastsatt. Dette gjelder også om verdsettelsen ikke antas å ville overstige avtalt husleie til arbeidsgiver.

(2) Kravet skal fremsettes på fastsatt blankett til ligningskontoret for den kommune hvor arbeidsgiveren hører hjemme eller har sitt kontor (hovedkontor). Arbeidsgiveren skal gi alle opplysninger som må antas å være av betydning for verdsettelsen herunder hva arbeidstakeren eventuelt skal betale i leie.

(3) Forandres boligen på en slik måte at det kan ha betydning for leieverdien, plikter arbeidsgiveren å kreve ny verdsettelse. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende.

(4) Når en bolig som tidligere har vært verdsatt overtas av en annen arbeidstaker, kan arbeidsgiveren unnlate å kreve den verdsatt på nytt dersom bruken løper uendret og heller ikke andre grunner taler for en ny verdsettelse. Arbeidsgiveren har i disse tilfellene plikt til å vise arbeidstakeren de vedtak som ligningsmyndighetene har fattet med hensyn til leieverdien.

§ 5-8-22. Verdsettelse og endring av tidligere verdsettelse

(1) Verdsettelsen skal i tillegg til antatt brutto leieverdi av boligen omfatte verdien av garasje, helt eller delvis fritt lys, varme og andre tilleggsytelser til boligen som arbeidsgiver dekker. Leieverdien skal fastsettes til et månedsbeløp dersom arbeidsgiveren ikke har oppgitt en annen lønnstermin.

(2) Det kan når som helst skje ny verdsettelse dersom det fremkommer at den bygger på uriktige faktiske forutsetninger.

(3) Det kan fastsette ny leieverdi når det har skjedd en endring av betydning i det generelle prisnivå.

(4) Gjenpart av verdsettelsesblanketten hvor avgjørelsen fremgår, sendes arbeidsgiveren, skatteoppkreveren og arbeidstakeren.

§ 5-8-23. Fra hvilket tidspunkt verdsettelsen skal medtas i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk

(1) Leieverdien tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk fra og med første hele måned etter at arbeidsgiveren har mottatt melding om avgjørelsen og boligen er tatt i bruk.

(2) Dersom arbeidsgiver oversitter fristene i § 5-8-21 får avgjørelsen virkning fra første hele måned etter at boligen er tatt i bruk. Arbeidsgiveren skal likevel ikke korrigere allerede gjennomførte forskuddstrekk.

(3) I tilfelle som nevnt i § 5-8-21 fjerde ledd, legges den tidligere verdsettelse til grunn fra og med første lønnsutbetaling etter overtakelsen.

(4) Når en tidligere verdsettelse omgjøres etter § 5-8-22 tredje ledd og verdien settes høyere enn tidligere får dette bare virkning fra arbeidsgiveren mottar melding om forhøyelsen, jf. første ledd.

(5) Dersom forhøyelsen skyldes at arbeidsgiveren tidligere har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, kan omgjøringen gis virkning fra det tidspunkt boligen ble tatt i bruk. Tidligere trekkberegninger korrigeres ikke.

(6) Settes verdien ned ved omgjøringen får nedsettelsen virkning også for det tidsrom der boligen er medregnet i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk med den høyere verdien. Gjennomførte forskuddstrekk innenfor samme inntektsår skal korrigeres ved første lønnsoppgjør etter at arbeidsgiveren har fått melding om nedsettelsen, jf. § 5-5-2 fjerde og femte ledd.

§ 5-8-24.Oppbevaring av meldinger

Alle meldinger vedrørende ligningsmyndighetenes individuelle fastsettelse av leieverdi av bolig skal arbeidsgiveren å vedlegge regnskapet eller lønnslisten, jf. ligningsloven § 6-1.

D. Naturalytelser som skal verdsettes av arbeidsgiveren

§ 5-8-30. Hovedregel om arbeidsgivers verdsettelse

(1) Andre naturalytelser enn nevnt i §§ 5-6-1, 5-8-10 til 5-8-14 og 5-8-20 plikter arbeidsgiveren å ta med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk med følgende verdi:

a) Egentilvirkede varer/driftsmidler mv. verdsettes til full verdi inklusive eventuell merverdiavgift (omsetningsverdi). Med full verdi skal forstås den pris som arbeidsgiveren ville ha oppnådd ved salg av varen på den måte som er vanlig for bedriften.
b) Varer og tjenester mv. innkjøpt spesielt for arbeidstakerne verdsettes normalt til anskaffelsesverdi med tillegg for eventuell merverdiavgift. Varer, driftsmidler og tjenester innkjøpt til driften hos arbeidsgiver verdsettes til omsetningsverdi, jf. bokstav a, når de utdeles til arbeidstakerne.
c) Tjenester utført av arbeidsgiver verdsettes til hva det ville koste for regulære kunder å få utført tilsvarende tjeneste.
d) Opsjoner mv. i arbeidsforhold vedrørende aksje og grunnfondsbevis verdsettes etter skatteloven § 5-14 tredje ledd bokstav a. For verdsettelse av opsjoner, vedrørende aksje og grunnfondsbevis, ervervet i arbeidsforhold i inntektsårene 1996-2001 gjelder overgangsreglene i skatteloven § 19-2 femte ledd.
e) Fordel ved privat reise ved bruk av kort betalt av arbeidsgiver hvor kortet gjelder et ubegrenset antall reiser i et begrenset tidsrom, Travel Pass o.l. ordninger, verdsettes til normal rabattpris som oppnås i reiseselskapet for tilsvarende reise.

(2) Dersom naturalytelsens omsetningsverdi ved salg til uavhengig tredjemann er påviselig lavere som følge av sesongsvingning, ukurans mv., kan naturalytelsen likevel verdsettes til denne lavere verdi. Arbeidsgiver må kunne godtgjøre lavere verdi på overdragelsestidspunktet.

(3) Når det gis personalrabatt som går inn under skattefrie personalrabatter etter Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-15-3 i forbindelse med at arbeidstakeren betaler for ytelsen, plikter ikke arbeidsgiveren å ta med noen fordel ved dette i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk. Gis det rabatt som overstiger den skattefrie grense, skal naturalytelsens verdi fastsettes fullt ut etter første ledd.

(4) Dersom det kan dokumenteres at arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen, skal dette trekkes fra den fastsatte verdien før trekkberegningen. Det betalte må være inntektsført hos arbeidsgiveren.

§ 5-8-31. Tidspunktet for verdsettelsen

Arbeidsgiver som skal gi en naturalytelse som faller inn under § 5-8-30 skal snarest mulig, og senest når arbeidstakeren får adgang til å motta ytelsen, verdsette den. Gis en løpende naturalytelse som faktureres fra tredjemann, kan arbeidsgiver likevel vente med å verdsette den til faktura er mottatt.

§ 5-8-32. På hvilket tidspunkt ytelsen skal medregnes ved trekkberegningen

Naturalytelser etter § 5-8-30 medregnes ved trekkberegningen på det tidspunkt ytelsen gis eller på det tidligere tidspunktet da det oppstår adgang for arbeidstakeren til å motta ytelsen. Gis en løpende naturalytelse som faktureres fra tredjemann kan den likevel medregnes ved trekkberegningen på det senere tidspunkt fakturaen er mottatt.

§ 5-8-34. Endring av en løpende ytelse

Forandres verdien av en løpende ytelse ikke ubetydelig eller har det skjedd en endring av betydning i det generelle prisnivå, plikter arbeidsgiveren å foreta ny verdsettelse. Bestemmelsen i § 5-8-31 annet punktum gjelder tilsvarende. Den nye verdsettelsen legges til grunn fra førstkommende trekkberegning. Tidligere trekkberegninger korrigeres ikke.

§ 5-8-35. Oppbevaring av dokumentasjon vedrørende verdsettelsen

All dokumentasjon av betydning for verdsettelsen skal oppbevares som vedlegg til arbeidsgiverens regnskaper, lønnslister eller notater, jf. ligningsloven § 6-1.

§ 5-9. Fradrag i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk
A. Fagforeningskontingent

§ 5-9-1. Fagforeningskontingent som arbeidsgiveren avkorter i lønnen

Beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk reduseres med fradragsberettiget kontingent avrundet opp til nærmeste hele krone.

§ 5-9-2. Fagforeningskontingent som arbeidstaker selv betaler direkte til foreningen

(1) Når arbeidstaker betaler fagforeningskontingenten direkte til foreningen, skal fagforeningen, når arbeidstakeren krever det, gi arbeidsgiveren oppgave over fagforeningskontingenten. Fradragsberettiget del av årskontingenten skal da komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk med en forholdsmessig del ved hver ordinær lønnsutbetaling.

(2) Fagforening, som har gitt oppgave som nevnt i første ledd, plikter å melde fra til arbeidsgiveren når skattyter misligholder betalingen eller når medlemskapet opphører. Det samme gjelder når størrelsen på kontingenten endres.

B. Begrensning av fradrag for sjøfolk

§ 5-9-10.Beløpsgrense for fradrag for sjøfolk

Fradrag i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-9 bokstav d annet punktum er begrenset til 4 200 kroner per måned.

§ 5-10. Gjennomføring av forskuddstrekk
A. Gjennomføring av forskuddstrekk etter skattekort

§ 5-10-1. Når kan tabellkort brukes

(1) Når arbeidsgiveren har fått tabellkort for skattyteren, skal forskuddstrekket beregnes etter tabell, men bare i lønn eller annen godtgjørelse for tidsrom i inntektsåret og for tidsrom i desember året før trekket blir foretatt. Når skattyteren er trukket etter tabell i godtgjørelse for et visst tidsrom, kan vedkommende ikke senere trekkes etter tabell i annen godtgjørelse for det samme tidsrommet.

(2) Når akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse eller annen tilleggsytelse blir utbetalt samtidig med annen lønn eller godtgjørelse som det skal trekkes i etter tabell, og tilleggsytelsen ikke er opptjent over et vesentlig lengre tidsrom enn lønnsbeløpet, skal tilleggsytelsen undergis tabelltrekk sammen med lønnsbeløpet.

(3) Hvis slike tilleggsytelser som nevnt i annet ledd blir utbetalt til en annen tid enn lønn eller godtgjørelse, men ikke for vesentlig lengre tidsrom enn denne, kan arbeidsgiveren velge mellom tabelltrekk og prosenttrekk. Ved beregning av forskuddstrekk etter tabell, skal arbeidsgiveren finne trekkbeløpet av summen av tilleggsytelsen og den sist utbetalte lønnen for tilsvarende tidsrom, og gjøre fradrag for det beløpet som tidligere er trukket.

(4) Forskuddstrekk i akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse og andre tilleggsytelser kan ikke beregnes etter tabell i andre tilfeller enn de som går inn under annet og tredje ledd, med mindre Skattedirektoratet bestemmer noe annet.

(5) Når det er foretatt forskuddstrekk i forskudd på lønn eller godtgjørelse, skal arbeidsgiveren ved beregning av forskuddstrekk etter tabell i restlønnen, legge forskuddet sammen med restlønnen, finne trekkbeløpet av summen og gjøre fradrag for det beløpet som tidligere er trukket i forskuddet.

(6) Etter at tabellkortet er levert tilbake etter § 5-1-11, kan arbeidsgiveren bare trekke etter tabell i godtgjørelse for tidsrom som er ført på kortet.

§ 5-10-2. Beregning av forskuddstrekk etter tabell

(1) Tabelltrekk skal beregnes etter trekktabell med det tabellnummeret som er ført på skattyterens skattekort. Trekktabellene skal nyttes slik:

a) I lønn for høyst 4 dager skal arbeidsgiveren trekke etter den nærmest passende dagtabell.
b) I lønn for 5 til 10 dager skal det trekkes etter uketabellen.
c) I lønn for 11 til 17 dager skal det trekkes etter 14-dagers-tabellen. Når det gjelder lønn for en halv måned, skal arbeidsgiveren dog bruke månedstabellen på det dobbelte lønnsbeløp og dele trekkbeløpet med 2.
d) I lønn for 18 til 24 dager skal arbeidsgiveren bruke uketabellen på en tredjedel av lønnsbeløpet og multiplisere trekkbeløpet med 3.
e) I lønn for minst 25 dager og høyst 1 måned og 3 dager skal det trekkes etter månedstabellen. Når lønnen gjelder 4 uker, og skattyteren regelmessig får lønnen avregnet for 4 uker, skal arbeidsgiveren dog bruke 14-dagertabellen på halvdelen av lønnsbeløpet og multiplisere trekkbeløpet med 2.
f) Gjelder det lønn for flere måneder, eller hele måneder pluss minst 25 dager eller pluss høyst en uke, skal arbeidsgiveren dele lønnsbeløpet med nærmeste månedstall, lese av trekkbeløpet i månedstabellen og multiplisere dette med samme månedstall.
g) I lønn for en måned pluss 4 til 24 dager, eller flere måneder pluss 8 til 24 dager skal lønnsbeløpet deles med nærmeste uketall, og trekkbeløpet skal avleses i uketabellen og multipliseres med samme uketall.

(2) Når det avgjøres hvor langt tidsrom godtgjørelsen gjelder for, skal alle dager i tidsrommet regnes med, også fraværsdager (når ikke utbetaling fra trygdekontoret erstatter lønnen), lørdager og søndager, hellig- og høytidsdager. Tidsrom som det etter §§ 5-7-1 og 5-7-3 ikke skal foretas forskuddstrekk i, skal ikke medregnes. Når skattyteren ikke har lønn i ferien, skal feriedager ikke medregnes. Det samme gjelder når feriegodtgjørelse er utbetalt i en tidligere lønnsperiode. Når trekkpliktig feriegodtgjørelse til arbeidstakere over 60 år utbetales etter 31. desember i opptjeningsåret, går godtgjørelsen inn under bestemmelsene i første ledd. Ved valg mellom dagtabellene og mellom uke- og dagtabell etter første ledd bokstav a og b, skal arbeidsgiveren heller ikke regne med fraværsdager som det ikke betales lønn eller godtgjørelse for.

(3) Ved beregning av tabelltrekk i pensjoner, livrenter, vartpenger samt lønn mv. til arbeidstaker som fyller 70 år eller mer i løpet av inntektsåret, som det skal svares trygdeavgift av etter lav sats, benyttes den særskilte månedstabell "Kun pensjon". Foreligger det slike utbetalinger for tidsrom som ikke lar seg lese av månedstabellen, skal pensjonsutbetaleren benytte tabellene for lønnstakere. Trekkbeløpet som trekktabellen viser skal da reduseres med den prosenten av beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk som Skattedirektoratet fastsetter.

§ 5-10-3. Prosenttrekk

Forskuddstrekk som ikke kan beregnes etter tabell, jf. § 5-10-1 skal regnes ut med en viss prosent av beregningsgrunnlaget. Har arbeidsgiveren mottatt eller fått fremlagt prosentkort for skattyteren for inntektsåret, eller tabellkort med påført trekkprosent, skal det trekkes med den prosenten som kortet lyder på.

§ 5-10-4. Avrunding av beregningsgrunnlaget for prosenttrekk

Ved gjennomføring av prosenttrekk skal beregningsgrunnlaget rundes av nedover til nærmeste hele krone.

B. Særlige bestemmelser om tidspunkt for gjennomføring av forskuddstrekk

§ 5-10-10. Tidspunkt for gjennomføring av forskuddstrekk ved utbetaling av forskudd

(1) Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk ved utbetalingen av forskudd på månedslønn, ukelønn, timelønn eller annen tidslønn som blir regelmessig avregnet for like lange tidsrom på høyst en måned, når beløpet er forskudd for løpende eller utløpt avregningstidsrom. Bestemmelsen gjelder bare dersom lønnsoppgjør skal foretas i samme år og forskuddet ikke er større enn at skattyteren etter et forsvarlig skjønn må ventes å ville ha nok til gode ved lønnsoppgjøret til dekning av forskuddstrekk i den samlede lønn mv. for tidsrommet.

(2) Hvis det ikke er foretatt forskuddstrekk ved utbetaling av forskudd på lønn mv., skal forskuddet tas med i beregningsgrunnlaget ved første lønnsoppgjør. Om dette ikke finner sted til forutsatt tid, skal arbeidsgiveren likevel senest på den forutsatte oppgjørsdag beregne forskuddstrekk av forskuddet og behandle og gjøre opp trekkbeløpet i samsvar med skattebetalingsloven §§ 5-11, 5-12 og 9-1. På samme måte skal forskuddstrekk foretas i den samlede forskudds- og restlønn når lønnsoppgjøret blir foretatt til forutsatt tid, men restlønnen ikke gir dekning for trekkbeløpet. Trekkbeløp som i slike tilfeller ikke kan avkortes med det samme, kan arbeidsgiveren så snart det er adgang til det, avkorte i annen lønn mv. etter at det er foretatt pliktig forskuddstrekk i denne.

§ 5-10-11.Fiske og fangst - Tidspunktet for gjennomføring av forskuddstrekk i lott og part

Arbeidsgiveren skal beregne forskuddstrekk av lotten eller parten ved første lottoppgjør med avregning til lottakerne, og senest når fisket eller fangsten er slutt og oppgjør er mottatt for solgt fangst.

§ 5-10-12. Sjøfolk bosatt i utlandet

Ved trekk av skatt og trygdeavgift etter § 5-4-1 første ledd, tar arbeidsgiveren eller vedkommendes representant om bord standpunkt til klasse. Sjøfolk som er gift settes i klasse 2 med mindre vedkommende er separert. Sjøfolk som er enslig og har omsorg for barn som ikke er fylt 18 år ved utgangen av inntektsåret, eller har andre barn som vedkommende faktisk forsørger, settes i klasse 2. Andre sjøfolk settes i klasse 1.

C. Kvittering til skattyter

§ 5-10-20. Kvittering til skattyter for foretatt forskuddstrekk og annet trekk

(1) Arbeidsgiver skal ved hver lønnsutbetaling gi skattyteren skriftlig dokumentasjon for foretatt forskuddstrekk og utleggstrekk. Dokumentasjonen skal inneholde skattyters navn og fødselsnummer, angivelse av trekkperioden, bruttolønnen, beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk med spesifikasjon av fradrag etter skattebetalingsloven § 5-9, lønnstrekk etter Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-15-4 (hjemme-PC), størrelsen av det foretatte forskuddstrekk og utleggstrekk, samt arbeidsgivers navn og organisasjonsnummer, eller for private arbeidsgivere fødselsnummer.

(2) Når inntektsåret er ute, skal arbeidsgiver gi skattyteren dokumentasjon for det samlede forskuddstrekket i vedkommende inntektsår. Dokumentasjon gis på blankett for lønns‑ og trekkoppgave ved at samlet forskuddstrekk for året føres i oppgaven, jf. § 5-11-4 første ledd. Opphører arbeids‑ eller kontraktsforholdet i inntektsåret, skal samlet dokumentasjon gis når skattyteren krever det. Samlet dokumentasjon for utleggstrekk skal gis skyldneren når utleggstrekket opphører.

(3) Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 sjette og syvende ledd, og veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 åttende ledd, fritas for plikten til å gi dokumentasjon for det samlede forskuddstrekket etter annet ledd.

(4) Selskap som har trukket skatt av utbytte til utenlandske aksjonærer etter skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav d, jf. § 5-4 annet ledd, fritas for plikten til å gi dokumentasjon til aksjonæren for dette trekket etter første og annet ledd.

(5) Dokumentasjonen må, enten den er papirbasert eller elektronisk, sendes på en slik måte at personvernhensyn ivaretas.

§ 5- 11. Oppgave over forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
Arbeidsgivers plikt til å føre lønningsregnskap

§ 5-11-1. Bokføringspliktig arbeidsgiver

Arbeidsgiver som har bokføringsplikt etter bokføringsloven, plikter å føre lønningsregnskap som tilfredsstiller kravene i bokføringsloven med forskrift.

§ 5-11-2. Arbeidsgiver som ikke har bokføringsplikt

(1) Arbeidsgiver som ikke har bokføringsplikt etter bokføringsloven skal, dersom vedkommende velger å ikke føre lønningsregnskap som tilfredsstiller kravene i bokføringsloven med forskrift, føre en lønnsliste for hver mottaker av lønn eller annen godtgjørelse. Hver liste skal inneholde:
a) fødselsnummer,
b) navn og stilling,
c) skattekommune
d) tabellnummer og/eller den trekkprosent som står på skattekortet.

(2) Dersom skattekortet ikke er levert, og opplysninger som skal fremgå av skattekortet ikke på annen måte er kommet til arbeidsgiverens kunnskap, skal arbeidsgivers dokumentasjon vise navn og nummer på den kommunen hvor mottakeren av godtgjørelsen (skattyteren) oppgir at vedkommende var bosatt 1. november i året før trekkåret. Dersom mottaker av godtgjørelsen er utenlandsk og ikke var bosatt i Norge 1. november i året før trekkåret, skal dokumentasjonen vise hvilken kommune vedkommende bosatte seg i ved ankomsten til Norge.

(3) Har arbeidsgiveren mottatt pålegg om utleggstrekk i medhold av skattebetalingslovens kapittel 14 skal dokumentasjonen også inneholde opplysninger om:
a) hvem som har utferdiget pålegget,
b) når pålegget er mottatt,
c) det beløp som skal dekkes ved utleggstrekket,
d) inntektsåret som pålegget om utleggstrekk gjelder,
e) trekkprosenten eller det beløp som skal trekkes for hver utbetalingsperiode.

(4) For hver periode med pliktig regnskapsrapportering av forskuddstrekk og utleggstrekk skal dokumentasjonen inneholde følgende opplysninger for hver skattyter:
a) dato for utbetaling av ytelser, og om mulig det tidsrom ytelsen knytter seg til,
b) brutto ytelse, dersom det er aktuelt med angivelse av antall godtgjorte timer,
c) eventuelt tillegg for naturalytelser som det skal foretas trekk i,
d) fradrag for pensjonsinnskudd, bidragstrekk og trekkfri fagforeningskontingent
e) trekkgrunnlaget,
f) størrelsen av det foretatte forskuddstrekk og påleggstrekk.

(5) For ansatte som helt eller delvis godtgjøres basert på antall arbeidede timer, skal i tillegg følgende opplysninger være dokumentert for hver skattyter:
a) dato for utført arbeid,
b) antall timer den aktuelle dato,
c) sum timer for den aktuelle perioden.

(6) Dokumentasjon av lønn mv. skal utstedes senest på det tidspunkt det er anledning til å få de aktuelle ytelsene utbetalt.

(7) Vanlig lønn i ferien, feriegodtgjørelse og lønn før jul skal føres i listen. Lønn og godtgjørelser som på utbetalingstidspunktet er under gjeldende minstegrenser for beregning av forskuddstrekk, beregning av arbeidsgiveravgift eller lønnsoppgaveplikten skal også føres i lønnslisten.

(8) Lønn mv. som nevnt i de foregående ledd, skal føres i lønnslisten senest ved utbetalingen eller på det tidligere tidspunkt det oppstår adgang for vedkommende til å få beløpet utbetalt. Tillegg for verdien av naturalytelser og drikkepenger skal føres i listen for hvert trekktilfelle.

(9) Arbeidsgivers dokumentasjon skal være tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet. Når det skal svares arbeidsgiveravgift av ytelser, skal de avgiftspliktige ytelsene fremgå særskilt og kunne gjengis samlet og kommunevis.

(10) Dokumentasjonen skal oppbevares i Norge i ti år etter regnskapsårets slutt.

§ 5-11-3. Særregler for innsending av terminoppgave for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

(1) Arbeidsgiver som ikke har tekniske muligheter til å levere terminoppgave i henhold til skattebetalingsloven § 5-11 tredje ledd, skal levere den på blankett fastsatt av Skattedirektoratet.

(2) Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 sjette og sjuende ledd, og veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 åttende ledd som ikke sender ordinær terminoppgave, skal levere særskilt oppgjørsblankett fastsatt av Skattedirektoratet, jf. forskriften § 10-10-3 tredje ledd bokstav b.

(3) Selskap som har gjennomført forskuddstrekk i utbytte til utenlandske aksjonærer etter skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav d, skal for dette forskuddstrekket ikke levere vanlig terminoppgave, men en oppgjørsliste fastsatt av Skattedirektoratet. Oppgjørslisten skal sendes sammen med trekkoppgjøret.

(4) Terminoppgaver og blanketter etter første til tredje ledd skal leveres til rett innkrevingsmyndighet etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 2, eller til den datasentral som Skattedirektoratet bestemmer.

§ 5-11-4. Arbeidsgivers innsending av lønns- og trekkoppgave og årsoppgave for arbeidsgiveravgift

(1) Når trekkåret er ute, skal arbeidsgiver for hver skattyter sende trekkoppgave (på blankett for lønns- og trekkoppgave) over summen av det forskuddstrekk som er foretatt i trekkåret, jf. § 5-10-12 første ledd.

(2) Lønns- og trekkoppgaven og årsoppgave for arbeidsgiveravgift sendes etter reglene i ligningsloven § 6-2.

(3) For privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 sjette og sjuende ledd, og veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 åttende ledd, gjelder bestemmelsene i forskriften § 10-10-3 tredje ledd bokstav b.

§ 5-11-5. Skjerpet oppgjør

(1) Har arbeidsgiveren vist vesentlig forsømmelse av sine plikter etter skattebetalingsloven eller forskrift gitt i medhold av loven, kan vedkommende skatteoppkrever gi arbeidsgiveren pålegg om skjerpet oppgjør for forskuddstrekk.

(2) Skatteoppkrever kan i særlige tilfeller pålegge den enkelte arbeidsgiver eller grupper av arbeidsgivere å spesifisere forskuddstrekket på den enkelte skattyter, samt summen av trekk og summen av arbeidsgiveravgiftsgrunnlag for hver kommune. Det kan fastsettes særskilt blankett for slik oppgave.

(3) I pålegget om skjerpet oppgjør skal skatteoppkrever opplyse fra hvilket tidspunkt pålegget gjelder og hvordan det skal gjennomføres. Pålegget skal sendes arbeidsgiveren i rekommandert brev eller på annen påviselig måte. Oppstår det tvil om når meldingen er mottatt, anses den mottatt 8 dager etter at skatteoppkreveren har innlevert den til poststedet. Gjenpart av pålegget sendes skattefogden.

(4) Arbeidsgiveren skal sende de trukne beløp til skatteoppkreveren til de tider som er fastsatt i pålegget.

(5) Skatteoppkreveren kan til enhver tid endre eller trekke tilbake pålegg om skjerpet oppgjør. Skriftlig melding skal i tilfelle sendes til arbeidsgiveren og skattefogdkontoret.

(6) Tilsvarende gjelder for oppgjør av utleggstrekk, jf. skattebetalingsloven § 14-5 annet ledd.

§ 5-11-6. Fritak fra plikten til å sende oppgave etter skattebetalingsloven § 5-11 første ledd

(1) Arbeidsgivere som bare har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus, fritas for plikten til å sende terminoppgave så langt de omfattes av fritaket fra å foreta terminvis innbetaling etter skattebetalingsloven § 5-11 første ledd. Fritaket begrenses, med unntak av utbetalinger som gjelder pass og stell av barn, til utbetalinger som ikke er fradragsberettiget ved ligningen.

(2) Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 sjette og sjuende ledd, og veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 åttende ledd, fritas for plikten til å sende terminoppgave når det foretas oppgjør etter forskriften § 10-10-3 tredje ledd.

§ 5-11-7. Unntak fra tidspunktet for oppgaveplikt etter skattebetalingsloven § 5-11 første ledd for arbeidsgivere innen fiske- og fangstvirksomhet

Arbeidsgiver innen fiske- og fangstvirksomhet skal gi oppgave som viser foretatt forskuddstrekk ved hvert lottoppgjør med avregning til lottakerne. Tilsvarende gjelder oppgave for beregnet arbeidsgiveravgift. Oppgave skal gis senest når vedkommende fiske eller fangst er slutt og oppgjør er mottatt for solgt fangst.

§ 5-13. Kontroll av arbeidsgivere
Melde- og opplysningsregler

§ 5-13-1. Meldinger til arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret mv.

(1) Arbeidsgivere innen fiske- og fangstvirksomhet, folketrygdloven § 25‑1 som er unntatt fra plikten til å sende meldinger til arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, skal sende melding til skatteoppkreveren dersom arbeidsgiver tar inn medlem i lag for fiske eller fangst. Meldingen skal gis til rett innkrevingsmyndighet etter skattebetalingsloven kapittel 2 innen 8 dager etter inntakingen. Dersom det er gått mer enn et halvt år siden laget sist avsluttet fiske eller fangst skal det sendes ny melding for alle medlemmer i laget.

(1) Skattedirektoratet kan bestemme at arbeidsgiver, oppdragsgiver og mellommann skal gi melding til skatteoppkreveren.

§ 5-13-2. Opplysningsplikten

(1) Arbeidsgiver plikter å gi de opplysninger og dokumenter som skatteoppkreveren anmoder om og som er nødvendige for å kontrollere at arbeidsgiver gjennomfører skattetrekk, beregner arbeidsgiveravgift, innretter sin bokføring og sender inn terminoppgaver, oppgjørslister, trukket skattetrekk og arbeidsgiveravgift i samsvar med gjeldende bestemmelser.

(2) Arbeidsgiver plikter videre å gi opplysninger som er nødvendige for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter folketrygdloven § 24‑4 annet og tredje ledd.

(3) Opplysninger som nevnt i første og annet ledd skal også gis når likningsmyndighetene, skattefogdkontoret eller Riksrevisjonen krever det.

(4) I aksjeselskaper og skattemessig likestilte selskaper, foreninger, stiftelser mv. påhviler opplysningsplikten enhver ledende tillitsmann eller funksjonær som har myndighet til å gi regnskapsfører eller kasserer ordre eller direktiver om arbeidsoppgaver som er nevnt i første ledd. I private arbeidsforhold har begge ektefeller opplysningsplikt.

(5) Ved kontroll etter skattebetalingsloven § 5-13, jf. folketrygdloven § 24-4, skal arbeidsgiveren eller den som har ansvaret for regnskapsføringen være til stede og legge fram de regnskaper og den dokumentasjon samt øvrige opplysninger som kontrolløren finner har betydning for gjennomføringen av kontrollen.

(6) Arbeidsgiver plikter å gi de opplysninger som likningssjefen eller skatteoppkreveren anmoder om og som er nødvendig for at forskuddstrekk og forskuddsskatt kan bli fastsatt eller regulert etter gjeldende bestemmelser.

Kapittel 6. Forskuddsskatt – personlige og upersonlige skattytere
§ 6-2. Forskuddsskatt - upersonlige skattytere
Unntak fra forskuddsskatt

§ 6-2-1. Konkurs- og administrasjonsbo for upersonlige skattytere

For konkurs- og administrasjonsbo som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 første ledd bokstav a skal det ikke skrives ut forskuddsskatt.

§ 6-3. Fastsetting av forskuddsskatt for personlige skattytere

§ 6-3-1. Fastsetting av forskuddsskatt for personlige skattytere

Melding om utskrevet forskuddsskatt eller endring av tidligere utskrevet forskuddsskatt for vedkommende inntektsår gis på skjema for skattekort og sendes til skattyter på samme måte som angitt i § 5-1-3 første eller annet ledd.

§ 6-3-2. Melding om endring i utskrevet forskuddsskatt for personlige skattytere

(1) Melding om endring i forskuddsskatt skal gis i form av et nytt skattekort med opplysning på Del 3 om ny utskrevet forskuddsskatt. Ny samlet forskuddsskatt for inntektsåret skal vises med angivelse av nye terminbeløp, bortsett fra i tilfeller som nevnt i annet og tredje ledd.

(2) Når det ved forhøyelse av forskuddsskatten blir sendt nytt skattekort til skattyter senere enn tre uker før 15. mars i inntektsåret, skal det sendes med oversikt over forfallstidene og terminbeløpene for forhøyelsen (tillegget). Oversikten skal alltid sendes med det nye skattekortet dersom den opprinnelig utskrevne forskuddsskatten er under 2 000 kroner eller tillegget er under dette beløp.

(3) Ved nedsettelser skal forfallsoppgave sendes med det nye skattekortet, når tidligere forhøyd forskuddsskatt blir nedsatt eller når skatt som forfaller til betaling i mer enn to terminer blir satt ned til under 2 000 kroner.

(4) Gjenpart av forfallsoppgaven sendes til skatteoppkreveren.

§ 6-3-3. Avrunding til hele kroner

Etter endring i utskrevet forskuddsskatt skal hver termin avrundes til hele kroner.

§ 6-5. Fastsetting av forskuddsskatt for upersonlige skattytere

§ 6-5-1. Fastsetting av forskuddsskatt for upersonlige skattytere

Melding om utskrevet forskuddsskatt eller endring av tidligere utskrevet forskuddsskatt for vedkommende inntektsår gis på skjema for forskuddsskatteseddel.

§ 6-5-2 Melding om endring i utskrevet forskuddsskatt for upersonlige skattytere

(1) Melding om endring i utskrevet forskuddsskatt skal gis i form av en ny forskuddsskatteseddel. Den skal inneholde opplysninger om samlet forskuddsskatt for inntektsåret etter endringen og, bortsett fra i de tilfellene som er nevnt i annet ledd nedenfor, beløpet fordelt per termin.

(2) Når det ved forhøyelse blir sendt en ny forskuddsskatteseddel til skattyter senere enn tre uker før 15. februar i året etter inntektsåret, skal det sendes med oppgave over forfallstiden for forhøyelsen (tillegget).

(3) Ved nedsettelser skal forfallsoppgave sendes med den nye forskuddsskatteseddelen når tidligere forhøyd forskuddsskatt blir satt ned.

(4) Gjenpart av forfallsoppgaven sendes til skatteoppkreveren.

§ 6-5-3. Fastsetting av forskuddsskatt for upersonlige skattytere som kommer inn under petroleumsskatteloven

(1) For skattytere som driver virksomhet som faller inn under lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattelegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) §§ 3 og 5, skal forskuddsskatt, for så vidt gjelder skatt av formue og inntekt av slik virksomhet, fastsettes til halvparten av den skatt som etter foreliggende opplysninger ventes å ville bli utlignet på slik formue og inntekt for vedkommende inntektsår.

(2) Forskuddsskatten kan forhøyes eller nedsettes fram til forfallstiden for siste betalingstermin når nye opplysninger viser at tidligere fastsatt forskuddskatt er for høyt eller for lavt beregnet.

(3) Skattyteren skal ha adgang til å uttale seg før fastsettelse, forhøyelse eller nedsettelse finner sted.

Kapittel 7. Avregning
§ 7-1. Gjennomføring av avregningen

§ 7-1-1.Definisjoner

I dette kapittel betyr:
a) skatteoppgjør: Avregning med rente- og betalingsoppgjør
b) tilleggsforskudd: Forskuddsskatt som er innbetalt med høyere beløp enn det som er utskrevet fordi utskrevet forskuddskatt antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som blir fastsatt ved likningen.

§ 7-1-2.Gjennomføring av avregningen

Avregningen skjer ved at følgende beløp går til fradrag i den utlignede skatten:
a)Forskuddstrekk som det er på det rene at arbeidsgiveren har foretatt, uavhengig av om trekket er innbetalt. Ved manglende innbetaling kan fradrag nektes dersom skattyter ut fra sin tilknytning til arbeidsgiver hadde eller kunne øve innflytelse på de forhold som førte til misligholdet. Skattedirektoratet gir nærmere retningslinjer til utfylling og gjennomføring av reglene etter annet punktum.
b) Ansvarsbeløp etter skattebetalingsloven § 16-20 som arbeidsgiveren har innbetalt fordi han ikke har gjennomført pliktig forskuddstrekk.
c) Utskrevet forskuddsskatt. Ved regulering av forskuddsskatten legges skatten etter reguleringen til grunn.
d) Tilleggsforskudd som er innbetalt senest 30. april i ligningsåret.
e) Forskudd på skatt hos biperson som skal avregnes sammen med skattyteren.

§ 7-1-3.Tilordning av forskudd på riktig person

(1) Forskudd på skatt vedrørende en person skal avregnes i skatt som utlignes på vedkommende.

(2) For inntekt og formue som lignes under ett etter skatteloven § 2-10, skal hver ektefelles forskudd avregnes i den del av skatten som etter skatteloven § 2-13 utlignes på hver av dem. For inntekt som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11 skal hver ektefelles forskudd avregnes i den skatt som utlignes på hver av dem sammen eventuell skatt av formue fordelt etter skatteloven § 2-13.

(3) Når barns inntekt og formue lignes på foreldrene etter skatteloven § 2-14, skal forskudd som vedrører denne inntekten eller formuen, tilordnes foreldrene med en halvpart på hver. Har foreldrene krevd en annen fordeling for ligning av barnets inntekt og formue, fordeles forskuddet i samsvar med valgt fordelinsgsbrøk.

§ 7-1-4.Avregning og oppgjør

(1) Dersom skattyter lignes i flere kommuner skal avregning foretas mot de respektive forskuddene i hver av dem.

(2) Forskudd på skatt tilbakebetales i følgende rekkefølge: tilleggsforskudd, forskuddsskatt og forskuddstrekk.

(3) Skattyter meddeles avregningsresultatet ved tilsendt skatteoppgjør.

§ 7-1-5.Skattepliktig utbytte til utenlandsk aksjonær

(1) Skatteberegningen og skatteoppgjøret skjer under ett i den kommunen der selskapet har sitt kontor eller styret har sitt sete, eventuelt ved Sentralskattekontoret for storbedrifter dersom selskapet lignes der.

(2) Ved avregningen går innbetalt forskuddstrekk av utbytte etter skattbetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav c til fradrag i den utlignede skatten.

(3) Selskapet meddeles avregningsresultatet ved tilsendt skatteoppgjør.

§ 7-1-6. Avregning i konkurstilfeller

(1) Går personlig skattyter konkurs, skal det for det inntektsår da konkursåpningen finner sted foretas separat avregning for:
a) skatt ilignet skattyter som boet er ansvarlig for og forskudd fra før konkursåpningen
b) ilignet skatt som skattyter alene er ansvarlig for og forskudd fra etter konkursåpningen.

(2) Utskrevet forskuddsskatt med ordinært forfall og forskuddstrekk foretatt før konkursåpningen, avregnes etter første ledd bokstav a. Ved beregning av tilgodebeløp eller fastholdt restanse på forskuddsskatt skal forskuddsskatt (og tilleggsforskudd) som er innbetalt før konkursåpningen tas med.

(3) Utskrevet forskuddsskatt med forfall og forskuddstrekk foretatt etter konkursåpningen avregnes etter første ledd bokstav b. Ved beregning av tilgodebeløp eller fastholdt restanse på forskuddsskatt, skal forskuddsskatt (og tilleggsforskudd) som er innbetalt etter konkursåpningen tas med.

(4) Tilgodebeløp ved avregning etter første ledd bokstav a, skal etter motregning etter skattebetalingsloven § 13-1, utbetales boet.

(5) Tilgodebeløp ved avregningen etter første ledd bokstav b, skal først gå til dekning av restskatt eller restanse på fastholdt forskuddsskatt ved avregningen etter første ledd bokstav a, og deretter til motregning etter skattebetalingsloven § 13-1. Overskytende tilgodebeløp utbetales skattyter.

(6) Avregningsoppgaver for begge avregninger skal sendes både bostyrer og skattyter.

§ 7-4. Avsluttende bestemmelser

§ 7-4-1. Forhåndsavregning

Når ligning er foretatt etter ligningsloven § 8-10 skal det foretas en forhåndsavregning. Den del av skatten som fastholdes ved ligningen og som etter vanlige forfallsregler ikke er forfalt når avregning blir foretatt, forfaller til betaling i samsvar med skattebetalingsloven § 10-51 bokstav d.

§ 7-4-2. Foreløpig avregning

(1) Dersom spørsmålet om skattested ikke er avgjort innen ordinær avregning, skal det i tilfeller som nevnt i skattebetalingsloven § 8-4 foretas en foreløpig avregning i den kommunen skattyter mener seg skattepliktig til. Forskuddsbeløp som er godskrevet skattyter i andre kommuner, og som ikke vil bli omfattet av godskriving i avregningskommunen, skal overføres til den kommunen avregningen skjer i. Skattyter skal gis oppgjør etter reglene i denne forskrift. Avregningsoppgaven skal opplyse om at avregningen er foreløpig, og at endelig avregningsoppgave vil bli sendt så snart spørsmålet om rett skattested er avgjort.

(2) Blir det avgjort at skattyteren skal skattlegges i annen kommune enn der det foreløpige skatteoppgjøret er foretatt, skal endelig avregning skje i denne kommunen så snart forskuddsbeløpene er overført dit

§ 7-4-3.Ansvarsbeløp innbetalt av arbeidsgiveren etter skattebetalingsloven § 16-20

(1) Har en arbeidsgiver innbetalt ansvarsbeløp som alene eller sammen med annet forskudd som skal godskrives skattyteren etter skattebetalingsloven § 7-1 første ledd, jf. forskriften § 7-1-2 første ledd bokstav b, er større enn den utliknede skatt, kan den del av tilgodebeløpet som tilsvarer det innbetalte ansvarsbeløp, bare utbetales skattyteren hvis han ved skriftlig erklæring fra arbeidsgiveren eller på annen måte godtgjør å ha dekket arbeidsgiverens regresskrav. Dette gjelder bare hvor ansvarsbeløpet skyldes at det ikke er foretatt forskuddstrekk.

(2) Hvis skattyteren ikke godtgjør å ha dekket arbeidsgiverens regresskrav, skal tilgodebeløpet i nødvendig utstrekning utbetales arbeidsgiveren til dekning av dette. Før utbetaling finner sted, må arbeidsgiveren ved skriftlig erklæring fra den skattepliktige eller på annen måte godtgjøre hvor stort regresskravet fremdeles er. Skatteoppkreveren skal underrette skattyteren om hvorledes tilgodebeløpet er disponert.

§ 7-4-4.Motregning av restanser ved avregningsoppgjøret

Ved avregningen dekkes restanser opp i tilgodebeløp i samsvar med § 13-6-1.

§ 7-4-5.Renter ved avregningen

Ved avregningen beregnes rentegodtgjørelse eller rentetillegg etter skattebetalingsloven § 11-5.

Kapittel 8. Fordeling av skatt mellom skattekreditorene

[ Her vil bli inntatt bestemmelser som viderefører forskrift 3. desember 1997 nr. 1386 om gjennomføring av fordeling av betalt skatt, medlemsavgift til folketrygden, renter og innfordringsutgifter.]

Del III Alminnelige oppgjørsbestemmelser
Kapittel 9. Betaling
§ 9-1. Betalingsmåte

§ 9-1-1. Betaling via bank

(1) Ved betaling av skatte- og avgiftskrav via bank skal innbetaling skje til den bankkonto innkrevingsmyndigheten for kravet bestemmer.

(2) Innbetaling til bank kan skje elektronisk eller ved bruk av betalingsblankett. Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet kan fastsette særskilte betalingsblankett og bestemme at disse skal benyttes når betaling via bank skjer ved bruk av betalingsblankett.

(3) Ved elektronisk betaling skal kundeidentifikasjon (KID) oppgis sammen med betalingsoppdraget til betalers bank når det er tilrettelagt for dette.

(4) Betalingsformidlere skal avvise elektroniske betalingsoppdrag for skatte- og avgiftskrav dersom det ikke er oppgitt gyldig kundeidentifikasjon (KID) når det er tilrettelagt for dette.

(5) Ved betaling av formues- og inntektsskatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og arveavgift via bank, skal bankene og deres avregningssentraler sørge for at faktisk innbetalingsdato til banken blir registrert og følger betalingstransaksjonen til betalingsmottaker.

§ 9-1-2. Oppgjør av arbeidsgiveravgift fra statlige regnskapsførere

Statlige regnskapsførere som har mellomregnskapskonto med Finansdepartementet skal ikke innbetale beregnet arbeidsgiveravgift til skatteoppkreveren, men inntektsføre driftsbeløpet direkte i kasserapport.

§ 9-1-3. Oppgjør av arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet (statsforvaltningen)

(1) Statens forvaltningsvirksomhet (statsforvaltningen) omfatter i denne paragrafen:
a) forvaltningsorganer som får fastsatt sine driftsbevilgninger over statsbudsjettet, herunder statens forretningsdrift og statsbankene, og
b) forvaltningsorganer med unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet (såkalte post 50 virksomheter).

(2) Statsforvaltningen er unntatt fra å betale og gi oppgave over beregnet arbeidsgiveravgift til skatteoppkreveren. I stedet gjennomføres forenklet oppgjør ved at beregnet avgift i rapport til statsregnskapet føres til utgift i samme måned som lønn og godtgjørelse er utbetalt til arbeidstaker. Samtidig skal arbeidsgiveravgiften bokføres som inntekt under folketrygdens kapittel i rapporten til statsregnskapet.

(3) Annet ledd gjelder ikke for de deler av statsforvaltningen som er omtalt i første ledd bokstav b. Disse deler av statsforvaltningen skal betale og gi oppgave over beregnet arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2 til skatteoppkreveren for den kommune hvor hovedkontoret ligger, etter de ordinære regler for oppgjør av arbeidsgiveravgift.

Kapittel 10. Forfall
Alminnelige bestemmelser
§ 10-4 Forskrifter
Minstegrenser

§ 10-4-1. Minstegrense for betaling og tilbakebetaling av skatte- og avgiftskrav

(1) Skatte- og avgiftskrav samt tilgodebeløp, inkludert eventuelle renter etter skattebetalingsloven §§ 11-2, 11-4 og 11-5, som alene utgjør under 100 kroner betales eller tilbakebetales ikke. Dette gjelder likevel ikke for:
a. sjømenn som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd, hvor beløpsgrensen er 2 000 kroner,
b. krav som omfattes av skattebetalingsloven § 10-41, hvor beløpsgrense skal være 50, se likevel annet ledd,
c. vektårsavgift med døgnsats etter bestemmelsene om korttidsbruk av tilhenger jf. forskrift 29. juni 2000 nr. 688 om vektårsavgift § 7
d. engangsavgift på motorvogner, hvor beløpsgrensen skal være 200 kroner.

(2) Toll, merverdiavgift og særavgifter som har vært oppkrevd ved innførsel, jf. skattebetalingsloven § 10-41, under 100 kroner pr. tollekspedisjon tilbakebetales ikke og under 50 kroner pr. tollekspedisjon betales ikke.

(3) For skatte- og avgiftskrav som betales i terminer gjelder beløpsgrensen for den enkelte termin.

§ 10-4-2. Minstegrense for betaling og tilbakebetaling av forsinkelsesrenter

Forsinkelsesrenter mindre enn 50 kroner betales eller tilbakebetales ikke.

§ 10-4-3. Avrunding

Ved beregning av skatte- og avgiftskrav avrundes beløpet ned til nærmeste hele krone. Tilsvarende gjelder ved beregning av forsinkelsesrenter.

Forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, lønnstrekk til Svalbard og artistskatt
§ 10-10 Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
Unntak fra terminvise forfall

§ 10-10-1. Forfallsfrist for forskuddstrekk ved fiske og fangst

Arbeidsgiver innen fiske- og fangst skal sende beløp som er trukket samtidig med at det inngis oppgave etter § 5-11-7.

§ 10-10-2. Forfallsfrist for forskuddstrekk i beløp utbetalt i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav i konkurs mv

Når det er foretatt forskuddstrekk i beløp som utbetales i medhold av lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., kan terminvis oppgjør for forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 10-10, jf. § 5-11 utsettes til 15. januar i året etter inntektsåret. Oppgjøret per 15. januar skal i så fall omfatte alt forskuddstrekk som er foretatt i det foregående inntektsåret.

§ 10-10-3. Forfallsfrist for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra private arbeidsgivere

(1) Når en arbeidsgiver bare har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus, og de samlede utbetalinger i foregående år ikke overstiger 30 000 kroner, kan arbeidsgiveren betale samlet forskuddstrekk og avgiftsbeløp beregnet på grunnlag av avgiftspliktige utbetalinger innen 15. januar året etter inntektsåret. Gjelder lønnsutbetalingene pass i barnets hjem av barn som ikke har fylt 12 år i inntektsåret eller som har særskilt behov for omsorg og pleie, er grensen 60 000 kroner. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av slike utbetalinger. Dersom beløpsgrensene overskrides i løpet av året, skal arbeidsgiveren ved førstkommende forfallstidspunkt etter skattebetalingsloven § 10-10, jf. § 5-11 og folketrygdloven § 24-3, beregne og betale avgiftsbeløp på grunnlag av avgiftspliktige utbetalinger som allerede er foretatt. For senere terminer i året gjelder da de ordinære forfallsfrister etter bestemmelsene nevnt i foregående punktum.

(2) Dersom lønnsutbetalinger fra privat arbeidsgiver som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 sjette og sjuende ledd første punktum overstiger beløpsgrensen for avgiftsfritak etter samme bestemmelse annet punktum, skal arbeidsgiveren ved førstkommende forfallstidspunkt etter skattebetalingsloven § 5-11 første ledd, beregne og betale avgift av samlet lønn som til da er utbetalt. Tilsvarende gjelder for lønnsutbetalinger fra veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 åttende ledd første punktum, som overstiger beløpsgrensene for avgiftsfritak etter samme bestemmelse annet punktum, jf. tredje punktum. For senere terminer i året gjelder da bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-11 første ledd.

(3) Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 sjette og sjuende ledd, og veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon som nevnt i folketrygdloven § 23‑2 åttende ledd, som ikke foretar oppgjør etter skattebetalingsloven § 5-11 første ledd eller forskriften § 10-10-3 første ledd, skal senest første virkedag etter den enkelte lønnsutbetaling:
a) betale beløp som er trukket til skatteoppkreveren i sin bostedskommune, og
b) sende utfylt oppgjørsblankett fastsatt av Skattedirektoratet til samme skatteoppkrever, jf. § 5-11-6 annet ledd. Slik oppgjørsblankett erstatter oppgave etter § 5-10-1 tredje ledd.

Forskuddsskatt og restskatt
§ 10-20 Forskuddskatt

§ 10-20-1. Forfall ved forhøyelse av forskuddsskatt for personlige skattytere

(1) Når utskrevet forskuddsskatt blir forhøyd, forfaller det beløp skatten er forhøyd med (tillegget), til betaling i fire like store terminer 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november i inntektsåret. Dersom melding om forhøyelsen er sendt til skattyter senere enn tre uker før en av disse forfallsterminene, forfaller tillegget til betaling med like store beløp ved hver av de følgende terminer. Dersom meldingen er sendt senere enn 24. oktober i inntektsåret, forfaller tillegget til betaling tre uker etter at meldingen er sendt.

(2) Er tillegget under 2 000 kroner forfaller det til betaling 15. mai. Men når meldingen om forhøyelsen er sendt senere en tre uker før 15. mai, forfaller tillegg under 2 000 kroner i sin helhet til betaling 15. september. Er melding sendt senere enn tre uker før 15. september, forfaller tillegget til betaling tre uker etter at meldingen er sendt.

(3) Hvis en termin av tillegget ikke blir betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til betaling.

§ 10-20-2. Forfall ved forhøyelse av forskuddsskatt for upersonlige skattytere

(1) Når utskrevet forskuddsskatt blir forhøyd, forfaller det beløpet som skatten er forhøyd med (tillegget) til betaling i to like store terminer 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret. Dersom melding om forhøyelsen er sendt skattyter senere enn tre uker før 15. februar, forfaller tillegget i sin helhet til betaling 15. april. Dersom meldingen er sendt senere enn 24. mars i året etter inntektsåret, forfaller tillegget til betaling tre uker etter at meldingen er sendt.

(2) Hvis en termin av tillegget ikke blir betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til betaling.

§ 10-20-3. Forfall av nedsatt forskuddsskatt for personlige skattytere

(1) Når utskrevet forskuddsskatt blir satt ned etter skattebetalingsloven § 6-3 fjerde eller femte ledd, skal hver termin av den utskrevne skatten reduseres med samme beløp. Dersom forskuddsskatten tidligere er forhøyet, skal likevel terminer av tillegget settes ned før terminer av den opprinnelig utskrevne skatten, og senere tillegg skal settes ned før tidligere tillegg.

(2) Blir utskrevet forskuddsskatt som forfaller til betaling i mer enn to terminer, satt ned til mindre enn 2 000 kroner, forfaller den nedsatte skatten i sin helhet til betaling på forfallsdagen for siste termin av den tidligere utskrevne skatten.

(3) Hvis en termin av tillegget ikke blir betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til betaling.

§ 10-20-4. Forfall av nedsatt forskuddsskatt for upersonlige skattytere

(1) Når utskrevet forskuddsskatt blir satt ned, skal hver termin av den utskrevne skatten reduseres med samme beløp. Dersom forskuddsskatten er forhøyet, skal likevel terminer av tillegget settes ned før terminer av den opprinnelig utskrevne skatten, og senere tillegg skal settes ned før tidligere tillegg.

(2) Hvis en termin av tillegget ikke blir betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til betaling.

§ 10-21. Restskatt

§ 10-21-1. Forfall av utliknet skatt for konkurs- og administrasjonsbo for upersonlige skattytere

For konkurs- og administrasjonsbo som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 første ledd bokstav a, og som etter § 6-2-1 er unntatt fra plikten til å betale forskuddsskatt, forfaller utliknet skatt i sin helhet til betaling tre uker etter at utlegging av skattelisten er kunngjort. Er utliknet skatt for boer som nevnt i første punktum fastsatt ved forhåndslikning, gjelder bestemmelsen om forfall i skattebetalingsloven § 10-51 bokstav d.

§ 10-22. Petroleumsskatt

§ 10-22-1. Melding om og forfall av terminskatt

Skattyter skal ha melding om utskrevet terminskatt og senere endringer i slik skatt. Meldingen skal sendes i rekommandert brev eller på annen påviselig måte. Endringer i utskrevet terminskatt forfaller til betaling sammen med eller kommer til fradrag ved betaling av 2. termin. Dersom meldingen er sendt senere enn tre uker før forfall for 2. termin, forfaller en økning tre uker fra den dag meldingen ble sendt.

Innenlands særavgifter, toll og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel
§ 10-40. Innenlands særavgifter

§ 10-40-1.Forfall vektårsavgift for korttidsbruk av tilhenger

For korttidsbruk av tilhenger skal avgiften være betalt før kjøring finner sted. Tollregionen kan dispensere fra dette kravet.

§ 10-40-2.Forfall ved endring av avgiftsgruppe – årsavgift

Ved krav om årsavgift etter forskrift 4. juli 1986 § 3 om årsavgift forfaller beregnet avgift til betaling tre uker etter at kravet er utskrevet.

§ 10-41. Toll, merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel

§ 10-41-1.Forfall dagsoppgjør

Betaling av dagsoppgjør skal skje kontant og uoppfordret uten påkrav til tollregionen første virkedag etter at utleveringstillatelse for varene er gitt. Tollregionen kan fastsette en nærmere bestemt frist for betaling og om oppgjør kan skje elektronisk.

Kapittel 11. Renter
§ 11-1. Renter ved forsinket betaling

§ 11-1-1.Unntak for årsavgift og tilleggsavgift

(1) Det skal ikke svares forsinkelsesrenter av årsavgift. I stedet forhøyes kravet med et tillegg fastsatt i Stortingets avgiftsvedtak. Tilleggsavgiften kreves i alminnelighet opp i forbindelse med utsendelsen av påkrav på skyldig avgift.

(2) For kjøretøy som er registrert på ny eier i tiden 1. januar til forfallsdatoen 15. mars, forhøyes skyldig avgift med tilleggsavgift først ved utløpet av fristen for betaling av påkravet.

§ 11-1-2. Utsettelse med forsinkelsesrenteberegning av forskuddsskatt

(1) Ved for sent innbetalt forskuddsskatt kan skatteoppkreveren utsette renteberegningen til etter avregningen, jf. skattebetalingslovens kapittel 7.

(2) Ved innbetaling av forskudd på skatt etter skattebetalingsloven § 8-4, skal renteberegningen utsettes til etter at endelig beslutning om riktig skattested er truffet.

§ 11-1-3. Beregning av forsinkelsesrenter for privat arbeidsgiver, samt veldedig eller allmennyttig organisasjon eller institusjon

Når en privat arbeidsgiver som nevnt i folketrygdloven § 23-2 sjette eller syvende ledd, eller en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon som nevnt i folketrygdloven § 23-2 åttende ledd gir oppgjør for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift etter forskriften § 10-10-3 tredje ledd, beregnes forsinkelsesrenter av for sent innsendt oppgjør likevel først fra det ordinære tidspunkt som følger av skattebetalingsloven § 10-10, jf. § 5-11.

§ 11-1-4. Beregning av forsinkelsesrenter når skatte- eller avgiftskravet blir dekket ved utleggstrekk

Når skatte- eller avgiftskravet innkreves ved utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren, anses trekket som gjennomført den første dagen i den oppgjørsperioden trekket er foretatt i.

§ 11-1-5.Beregning av forsinkelsesrenter vedfremskyndet forfall og ved skjerpet oppgjør

Ved fremskyndet forfall etter skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd og § 10-21 annet ledd, og ved skjerpet oppgjør etter skattebetalingslovens § 5-11 fjerde ledd, skal det beregnes forsinkelsesrenter fra de ordinære forfallstidspunkter.

§ 11-1-6. Forsinkelsesrenteberegning ved endring mv.

(1) Ved endring mv. skal det foretas ny forsinkelsesrenteberegning. Tidligere beregnede forsinkelsesrenter på fastholdt del av kravet opprettholdes for perioder hvor kravet har eksistert. Dette gjelder selv om kravet i mellomtiden har vært på et lavere beløp. Innbetalte forsinkelsesrenter som ikke er nødvendig for å dekke forsinkelsesrenter etter ny beregning skal tilbakebetales.

(2) For upersonlige skattytere skal tidligere beregnede forsinkelsesrenter av den delen av forskuddsskatten som overstiger to tredjedeler av endelig utlignet skatt frafalles. Innbetalte forsinkelsesrenter som ikke er nødvendige for å dekke forsinkelsesrenter etter ny beregning skal tilbakebetales.

(3) Ved ny beregning av forsinkelsesrenter skal like mye av hver termin anses som frafalt. Er skatten eller avgiften tidligere forhøyet, anses forhøyelsen frafalt først, og senere forhøyelser før tidligere forhøyelser.

§ 11-2. Renter ved vedtak om endring mv.

§ 11-2-1. Renter av økning i skatte- eller avgiftskrav ved vedtak om endring mv.

(1) Ved beregning av renter etter skattebetalingsloven § 11-2 skal følgende ikke inngå i beregningsgrunnlaget: tilleggsskatt, tilleggsavgift, tilleggstoll og forsinkelsesavgift, samt for mye utbetalt rentegodtgjørelse etter skattebetalingsloven §§ 11-3 og 11-4.

(2) Ved beregning av renter etter skattebetalingsloven § 11-2 tredje ledd skal renter etter skattebetalingsloven § 11-5 inngå i beregningsgrunnlaget.

(3) Med økning i skatt eller avgift menes i § 11-2-1 til 11-2-4 den positive differansen mellom det endelige kravet, og kravet som følger av foregående vedtak. Ved flere endringer skal det foretas en separat renteberegning for hver periode. Rentegrunnlaget for perioden vil være differansen mellom det endelige kravet og det kravet som foreligger for den enkelte periode.

(4) Tidligere beregnede renter etter skattebetalingsloven §§ 11-3 eller 11-4 av krav som ikke fastholdes, bortfaller. Er rentene utbetalt skal de kreves tilbakebetalt i henhold til skattebetalingsloven § 1-3.

(5) Dersom en del av økningen har eksistert tidligere, vil tidligere beregnede renter av denne del opprettholdes.

(6) Renter etter skattebetalingsloven § 11-1 og § 11-2 skal ikke løpe for samme periode.

§ 11-2-2. Renteberegning ved endringer i flere terminer eller år

Ved beregning av renter etter vedtak om endring og egenretting, skal renter beregnes for hver enkelt termin eller år. Ved renteberegningen skal endringer i andre terminer eller år ikke tas hensyn til.

§ 11-2-3. Renter ved restitusjonskontroll før utbetaling av merverdiavgift

Ved økning av merverdiavgift som følge av kontroll av omsetningsoppgave som viser merverdiavgift til gode som ikke er utbetalt (restitusjonskontroll), skal renter bare beregnes av beløp som blir å betale.

§ 11-2-4. Renter ved fastsettelse av arveavgift etter ordinær forfallstid

Dersom arveavgift i medhold av skattebetalingsloven § 10-31 fjerde ledd først blir betalt senere enn den forfallstid som følger av skattebetalingsloven § 10-31 første og annet ledd, skal renter beregnes av avgiftsbeløpet i tidsrommet mellom ordinært forfall og frem til endelig avgiftsfastsettelse skjer.

§ 11-3. Rentegodtgjørelse ved forsinket utbetaling

§ 11-3-1. Beregningsgrunnlag

(1) Ved beregning av renter etter skattebetalingsloven § 11-3 skal også tilleggsskatt, tilleggsavgift og forsinkelsesavgift, samt renter etter skattebetalingsloven §§ 11-1, 11-2, 11-4 og 11-5 inngå i beregningsgrunnlaget.

(2) Det senest innbetalte beløpet regnes som tilbakebetalt først. Ved beregning av renter skal tilgodebeløp som nyttes til motregning anses tilbakebetalt samme dag som motregningen foretas.

§ 11-3-2 Unntak for krav som godskrives tollkreditten

Det ytes ikke rentegodtgjørelse for krav som utbetales ved godskriving av løpende tollkreditt.

§ 11-4. Rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling etter vedtak om endring mv.

§ 11-4-1. Beregningsgrunnlag

(1) Ved beregning av renter etter skattebetalingsloven § 11-4 skal også tilleggsskatt, tilleggsavgift og forsinkelsesavgift, samt renter etter skattebetalingsloven §§ 11-1, 11-2 og 11-5 inngå i beregningsgrunnlaget.

(2) Det senest innbetalte beløpet regnes som tilbakebetalt først. Utleggstrekk nedlagt av skatteoppkrever regnes som innbetalt første dag i den oppgjørsperiode trekket skjer.

§ 11-4-2.Renter ved særskilt refusjon av avgift

Det skal ytes renter etter § 11-4 ved refusjon av avgift etter §§ 4-1-1, 4-2-1 og 4-3-1 i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter.

§ 11-4-3.Unntak for årsavgift

Det ytes ikke renter ved tilbakebetaling av årsavgift.

§ 11-4-4.Unntak for krav som er belastet tollkreditten eller kredittordningen for engangsavgift

Det ytes ikke renter ved tilbakebetaling av krav som er belastet tollkreditten eller kredittordningen for engangsavgift.

§ 11-5. Rentegodtgjørelse og rentetillegg ved skatteavregningen

§ 11-5-1. Rentegodtgjørelse til personlige skattytere

(1) Skattytere som får utbetalt overskytende forskudd på skatt etter skattebetalingsloven § 7-1 tredje ledd og § 7-2 første ledd, eller som får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger utliknet skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:
a) For overskytende forskuddstrekk og overskytende utskrevet forskuddsskatt innbetalt innen utgangen av inntektsåret, samt negativ skatt, gis rentegodtgjørelse med en fast sats på 2,5 prosent for skattytere som omfattes av det ordinære skatteoppgjøret i juni. For skattytere som omfattes av høstutlegget er satsen 3,1 prosent.
b) For overskytende utskrevet forskuddsskatt som blir innbetalt senest 30. april i året etter inntektsåret, og for tilleggsforskudd som innbetales innen samme dato, gis rentegodtgjørelse med en fast sats på 0,3 prosent for skattytere som omfattes av det ordinære skatteoppgjøret i juni. For skattytere som omfattes av høstutlegget er satsen 0,3 prosent.

(2) Ved anvendelsen av reglene i første ledd anses utbetalingene å ha skjedd i denne rekkefølgen: tilleggsforskudd, utskrevet forskuddsskatt, forskuddstrekk. Innenfor hver av disse kategoriene regnes det senest innbetalte beløpet som utbetalt først.

(3) Dersom utskrevet forskuddsskatt dekkes ved utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren, regnes beløpet som innbetalt første dag i den oppgjørsperiode trekket skjer.

§ 11-5-2. Rentegodtgjørelse til personlige skattytere ved forhåndsligning og ved tilbakebetaling av deponerte forskudd på skatt etter skattebetalingsloven § 8-4

(1) Skattytere som etter forhåndslikning får utbetalt overskytende forskudd på skatt, eller negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger utliknet skatt, og

skattytere som får tilbakebetalt forskudd deponert etter skattebetalingsloven § 8-4, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:

(2) Når utbetalingen skjer i tiden 1. juli til 31. desember i inntektsåret, godtgjøres renter med en fast sats på 1,3 prosent av beløpet.

(3) Når tilbakebetaling skjer senere enn 31. desember i inntektsåret, ytes i tillegg for det etterfølgende tidsrom, renter etter den sats som er bestemt i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd annet punktum. Er det innbetalt tilleggsforskudd beregnes renter fra innbetalingstidspunktet.

(4) Tilleggsforskudd tilbakebetales før annet forskudd. Det senest innbetalte beløpet regnes som tilbakebetalt først. Dersom utskrevet forskuddsskatt dekkes ved utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren, regnes beløpet som innbetalt første dag i den oppgjørsperiode trekket skjer.

§ 11-5-3. Rentegodtgjørelse til upersonlige skattytere

(1) Når samlet forskuddsskatt innbetalt senest 30. april i året etter inntektsåret overstiger to tredjedeler av utlignet skatt, gis rentegodtgjørelse for det overstigende med en fast sats på 1,3 prosent, jf. skattebetalingsloven § 11-5 annet ledd annet punktum. Tilsvarende gjelder utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger utliknet skatt.

(2) Ved avregning etter forhåndslikning gis rentegodtgjørelse etter første ledd bare når avregning skjer senere enn 30. april i året etter inntektsåret.

§ 11-5-4. Rentetillegg for personlige skattytere

(1) Restskatt for personlige skattytere tillegges renter, jf. skattebetalingsloven 11-5 første ledd første punktum, med en fast sats på 2,8 prosent for skattytere som omfattes av ordinært skatteoppgjør i juni. For skattytere som omfattes av høstutlegget er satsen 3,1 prosent.

(2) Det skal ikke beregnes rentetillegg når:
a) skattyter får skatten begrenset etter skatteloven § 17-1,
b) det er på det rene at restskatt som betinger rentetillegg, er fremkommet fordi arbeidsgiveren ikke har foretatt forskuddstrekk i samsvar med skattebetalingsloven og regler gitt med hjemmel i loven, og forholdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra skattyterens side (del av forskuddstrekket som ikke er godskrevet),
c) restskatten fremkommer ved avregning etter forhåndsligning, og avregningen finner sted innen 30. april i året etter inntektsåret,
d) den restskatt som betinger rentetillegg, er fremkommet fordi skattyterens formue eller inntekt for inntektsåret er blitt forhøyet ved summarisk endring etter ligningsloven § 9-9.

§ 11-5-5. Rentetillegg for upersonlige skattytere

(1) Restskatt for upersonlige skattytere som overstiger en tredjedel av utlignet skatt tillegges renter, jf. skattebetalingsloven § 11-5 annet ledd første punktum, med en fast sats på 1,7 prosent.

(2) Rentetillegg skal ikke beregnes ved avregning etter forhåndsligning når avregningen finner sted innen 30. april i året etter inntektsåret.

§11-5-6. Beregningsgrunnlaget for renter etter skattebetalingsloven § 11-5

Ved beregning av renter etter skattebetalingsloven § 11-5 skal forsinkelsesavgift og tilleggsskatt ikke inngå i beregningsgrunnlaget.

§ 11-5-7. Renteberegning ved restskatt og tilbakebetaling av skatt ved ny avregning for inntektsåret 1990 og tidligere år

(1) Denne bestemmelsen gjelder for renteberegning i forbindelse med ny avregning etter skattebetalingsloven § 7-2 for inntektsåret 1990 og tidligere inntektsår.

(2) Følgende renteberegning skal gjelde for personlige skattytere: Rentetillegg beregnes med 7 prosent. Rentegodtgjørelse for overskytende forskudd på skatt beregnes med 10 prosent. Ved beregning av rentegodtgjørelse ved forsinket tilbakebetaling av skatt, anvendes en rentesats på 1 prosent per rentemåned som påbegynnes innen 31. desember 1991, en rentesats på 0,7 prosent per rentemåned som påbegynnes senest 12. januar 1994 og deretter en rentesats på 0,3 prosent per rentemåned som påbegynnes senest 31. desember 2007.

(3) Følgende renteberegning skal gjelde for upersonlige skattytere: Når resultatet av ny avregning i endringssak er en økning av beregningsgrunnlaget for rentetillegg siden siste avregning før 1. januar 1992, skal rentetillegget for økningen beregnes med 5 prosent. For øvrig anvendes den sats som ble anvendt ved siste avstemming før 1. januar 1992.

(4) Dersom innbetalt forskuddsskatt overstiger halvparten av utliknet skatt, ytes rentegodtgjørelse med 4 prosent. Ved beregning av rentegodtgjørelse ved forsinket tilbakebetaling av skatt, anvendes en rentesats på 1 prosent per rentemåned som påbegynnes innen 31. desember 1991, en rentesats på 0,7 prosent per rentemåned som påbegynnes senest 12. januar 1994 og deretter en rentesats på 0,3 prosent per rentemåned som påbegynnes senest 31. desember 2007.

§ 11-6. Rentesatser

§ 11-6-1.Rentesats ved refusjon av avgift

Toll- og avgiftsdirektoratet fastsetter rentesatsen til bruk ved refusjon av avgift etter § 11-4-2.

§ 11-7. Forskrifter
Avrunding, utsatt beregning og bortfall av renter

§ 11-7-1. Avrunding av rentebeløp

Rentebeløp avrundes nedover til nærmeste hele krone.

§ 11-7-2. Utsatt beregning eller bortfall av renter

Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet kan bestemme at beregning av renter etter skattebetalingsloven §§ 11-1, 11-2 og 11-5 i enkelte tilfeller skal utsettes eller bortfalle.

Kapittel 12. Foreldelse

Departementet har ikke hjemmel i skattebetalingsloven kapittel 12 til å fastsette forskrifter.

Del IV Særlige oppgjørsbestemmelser
Kapittel 13. Motregning
§ 13-6. Dekningsrekkefølge

§ 13-6-1. Dekningsrekkefølge ved motregning i til gode skatt

(1) Ved motregning i til gode skatt dekkes restanser i følgende rekkefølge:
a) utskrevet forskuddsskatt for det år avregningen gjelder og for tidligere år,
b) restskatt,
c) ordinært forfalte terminer av utskrevet forskuddsskatt det løpende inntektsår,
d) terminer av utskrevet forskuddsskatt for det løpende inntektsår med fremskyndet forfall,
e) forskuddstrekk,
f) arbeidsgiveravgift,
g) forsinkelsesrente og omkostninger vedrørende skatte- og avgiftskrav som nevnt i bokstavene a til f foran,
h) underholdsbidrag etter ekteskapsloven og barneloven,
i) merverdiavgift og arveavgift,
j) øvrige skatte- og avgiftskrav etter § 1-1
k) feilutbetalt trygdeytelse og feilutbetalt stønad,
l) eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift, vann- og kloakkavgift og parkeringsgebyr,
m) forsinkelsesrente og omkostninger vedrørende krav som nevnt i bokstavene h til m foran dekkes sammen med det krav de er knyttet til før dekning av neste krav i rekkefølgen.

(2) Ved flere krav med samme prioritet dekkes eldre restanser foran yngre. Når det er flere restanser til forskjellige innkrevingsmyndigheter for samme år med samme prioritet skal den minste restansen dekkes først.

§ 13-6-2. Dekningsrekkefølgen ved særskilt hjemmel til motregning i andre krav mot offentlige kreditorer

Så langt hovedkrav og motkrav ligger hos samme innkrevingsmyndighet foretas motregning mellom disse før andre krav kan kreves dekket. Det samme gjelder for merverdiavgift som oppstår ved innførsel og merverdiavgift som inngår i det ordinære merverdiavgiftsoppgjøret. Reglene om rekkefølge i § 13-6-1 første og annet ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

Kapittel 14. Tvangsfullbyrdelse og sikkerhetsstillelse
Utlegg
§ 14-4. Utleggstrekk

§ 14-4-1. Virkeområde

Bestemmelsene i §§ 14-4-1 til 14-5-12 gjelder for trekk i lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som pålegges med hjemmel i skattebetalingsloven § 14-4 jf. §§ 14-5 og 16-1. Videre får bestemmelsene anvendelse i tilfeller der skattebetalingslovens regler om innkreving skal gjelde tilsvarende for andre krav.

§ 14-4-2. Definisjoner

I §§ 14-4-1 til 14-5-12 forstås med:
a) Arbeidsgiver: Den som selv eller ved fullmektig utbetaler eller på annen måte gir oppgjør for lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som kan gjøres til gjenstand for utleggstrekk.
b) Skyldner: Den som selv skylder eller for øvrig er ansvarlig for skatt eller for ansvarsbeløp eller avgift.

§ 14-4-3. Nærmere om beregning av utleggstrekk

(1) Utleggstrekket skal gjennomføres ved siden av mulig forskuddstrekk.

(2) Trekket fastsettes på grunnlag av skyldnerens samlede inntekt i det tidsrom trekket regnes å ville pågå. Det kan videre tas hensyn til inntekt som hans ektefelle har og inntekt som oppebæres av hjemmeværende barn som lignes under ett med skyldneren.

(3) Ved utleggstrekk med prosent i lønn eller annen godtgjørelse som kan gjøres til gjenstand for forskuddstrekk, gjelder bestemmelsene om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelse og i naturalytelser i skattebetalingsloven §§ 5-6 til 5-8, bestemmelsene om fradrag i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk i skattebetalingsloven § 5-9 samt bestemmelser gitt i medhold av disse bestemmelsene tilsvarende. Bestemmelsene i forskriften §§ 5-6-3, 5-8-1 og 5-9-10 gjelder også tilsvarende. Ved utleggstrekk i godtgjørelse eller ytelse som ikke kan gjøres til gjenstand for forskuddstrekk, jf. skattebetalingsloven § 14-4 annet ledd bokstav b, foretas utleggstrekket i bruttogodtgjørelsen uten fradrag av noen art.

(4) Ved utleggstrekk med prosent skal beregningsgrunnlaget rundes av nedover til nærmeste hele krone.

§ 14-5. Gjennomføring av utleggstrekk

§ 14-5-1. Innholdet i trekkpålegget

(1) Trekkpålegget skal inneholde:
a) opplysninger om hvem som har pålagt trekket, dennes adresse, telefonnummer, rett kontonummer for innbetaling av kravet og hvem henvendelser vedrørende trekket skal rettes til,
b) arbeidsgiverens navn, adresse og organisasjonsnummer,
c) skyldnerens navn, fødselsnummer og adresse,
d) hvilke bestemmelser som er hjemmel for trekket,
e) hvilke skatter, trekkansvarsbeløp eller avgifter det trekkes for, herunder en nøyaktig beregning av det samlede krav med sakskostnader og renter fram til fremsettelsestidspunktet for trekkpålegget,
f) nøyaktige opplysninger om beregningen av renter fra fremsettelsestidspunktet, med mindre oppgave hvor disse rentene er beregnet fremsettes separat,
g) den prosentsats eller det beløp (i hele kroner) per uke, måned etc. det skal trekkes med,
h) i hvilken periode trekk skal gjennomføres, og
i) andre opplysninger av betydning for gjennomføring av trekket.

(2) Skatteoppkrever/skattefogdkontoret beholder ett eksemplar av trekkpålegget. Dersom trekket får bedre prioritet enn et trekk som allerede løper og som er besluttet av en annen namsmyndighet, sendes ett eksemplar til denne namsmyndigheten. Tre eksemplarer skal sendes arbeidsgiveren som skal gi påtegning om når de er mottatt. Arbeidsgiveren skal straks levere ett eksemplar videre til skyldneren. Ved opphør av trekket skal arbeidsgiveren i tillegg gi skyldneren ett eksemplar som skal tjene som samlekvittering og vise det samlede trekk som arbeidsgiveren har foretatt.

(3) Hvis et krav som det er nedlagt trekk for, faller bort eller reduseres av andre grunner enn at kravet dekkes ved trekk etter det pålegg som arbeidsgiveren har mottatt, skal den som har gitt trekkpålegget, straks tilbakekalle pålegget eller underrette arbeidsgiveren om eventuelle endringer i pålegget.

§ 14-5-2. Tidspunktet for gjennomføring av utleggstrekk

(1) Arbeidsgiveren skal foreta trekk i samsvar med det mottatte pålegg når han utbetaler eller på annen måte gir oppgjør for lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse.

(2) Ved forskuddsbetalinger gjelder § 5-10-10 tilsvarende for utleggstrekk i lønn som der nevnt.

§ 14-5-3. Oppgave over foretatt utleggstrekk nedlagt av skatteoppkrever

Sammen med oppgjør av trekkbeløpet, jf. skattebetalingsloven § 14-5 annet ledd, skal arbeidsgiver sende oppgave på fastsatt blankett (oppgjørsliste for utleggstrekk). Arbeidsgiver som av bokføringstekniske grunner ikke kan benytte blanketten, kan gi oppgave på annen måte, med de samme opplysningene.

§ 14-5-4. Trekkprioriteten

(1) Den som har pålagt utleggstrekket, skal uten ugrunnet opphold stanse eller sette ned trekket hvis det ikke kan gjennomføres fullt ut ved siden av forskuddstrekket.

(2) I skyldners lønnskrav mv. kan det pålegges trekk som skal løpe parallelt med allerede pålagte trekk med bedre prioritet dersom ytelsen etter fradrag av forskuddstrekk og løpende trekk med bedre prioritet, overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og hans husstand, jf. dekningsloven § 2-7.

(3) Dersom flere løpende trekk til sammen utgjør mer enn den del av ytelsen som kan gjøres til gjenstand for trekk, må trekk for krav etter dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav d vike for trekk for krav etter bestemmelsens bokstav a til c.

(4) Dersom arbeidsgiveren mottar flere trekk for krav etter dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav d, må det trekket som mottas sist, vike først. Dette gjelder likevel med det unntak som fremkommer i femte ledd.

(5) Forsinkelsesrenter påløpt i trekkperioden beholder hovedstolens tidsprioritet under forutsetning av at renteoppgave, jf. § 14-5-1 bokstav f, sendes arbeidsgiver senest en måned etter at øvrige restanse er ferdig innbetalt.

(6) Løpende trekk beholder opprinnelig tidsprioritet ved forlengelse av trekkperioden.

(7) Hvis flere pålegg om trekk for samme skyldner mottas av arbeidsgiveren samme dag, gjennomføres påleggstrekket med den høyeste prosentsats eller beløp som er benyttet i noen av trekkene. Arbeidsgiveren fordeler det trukne beløp forholdsmessig på restansene etter deres størrelse.

(8) Trekk hos foreldre til dekning av ansvar for skatt ilagt hjemmeværende barn som arbeider i foreldrenes bedrift, skal alltid gjennomføres fremfor andre utleggstrekk etter denne forskrift.

§ 14-5-5. Korrigering av trekk

(1) Arbeidsgiveren skal foreta korreksjon når utleggstrekk ved en feil er beregnet for høyt eller når det er trukket i en godtgjørelse eller ytelse som ikke omfattes av trekkpålegget. Korreksjoner foretatt etter at trekkbeløpet er sendt den som har pålagt trekket, må gå fram av oppgjørsliste.

(2) Skatteoppkreveren/skattefogdkontoret skal foreta tilbakebetaling av trekkbeløp dersom skyldneren krever det og arbeidsgiver er avskåret fra å foreta korreksjon etter første ledd.

§ 14-5-6. Endringer i trekkpålegg

(1) Andre endringer i trekkpålegget enn det som følger av § 14-5-3 fjerde ledd og § 14-5-4, kan bare foretas av den som har gitt pålegget.

(2) Søknad om stansing, nedsetting eller annen endring av påleggstrekk sendes den skatteoppkreveren eller det skattefogdkontoret som har gitt pålegget. Søknaden skal uten ugrunnet opphold tas under behandling, og melding om avgjørelsen i saken skal straks sendes søkeren. Medfører avgjørelsen endringer i trekkpålegget, skal arbeidsgiveren underrettes.

(3) Skatteoppkreveren eller skattefogdkontoret som har nedlagt trekket skal av eget tiltak ta opp spørsmålet om regulering av trekket når vedkommende blir oppmerksom på at det er nedlagt et nytt trekk med bedre prioritet, jf. § 14-5-4 tredje ledd.

§14-5-7. Klage over trekkpålegg

Skyldneren eller arbeidsgiver kan klage til tingretten over pålagt trekk så lenge trekkperioden ikke er utløpt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26. Klagen settes fram for den skatteoppkreveren eller det skattefogdkontoret som har nedlagt trekket, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.

§ 14-5-8. Fritaking for utleggstrekk i feriegodtgjørelse mv.

Skatteoppkreveren/skattefogdkontoret bestemmer om og i tilfelle i hvilken utstrekning utleggstrekket skal stanses i ferietiden og før jul, og ellers når det utbetales feriegodtgjørelse.

§ 14-5-9. Underretning fra arbeidsgiver til den som har pålagt trekket

Arbeidsgiveren plikter straks å underrette den som har pålagt trekket dersom:
a) et trekkforhold opphører fordi skyldneren slutter. Foruten sluttdato, oppgis samlet beløp som måtte være trukket etter pålegget uten å være oppgjort, samt skyldnerens nye arbeidsgiver dersom dette er mulig,
b) arbeidsgiveren får pålegg om trekk for en skyldner som ikke har krav på eller regelmessig mottar lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som kan gjøres til gjenstand for påleggstrekk,
c) et mottatt trekkpålegg må stå tilbake for et bedre prioritert skatte- eller avgiftskrav. Om mulig bør arbeidsgiveren samtidig gi opplysning om fra hvilket tidspunkt trekket antas å kunne bli satt i verk.

§ 14-5-10. Unntak fra plikten til å foreta utleggstrekk

Fremmede makters utsendte konsulære tjenestemenn kan ikke pålegges å foreta utleggstrekk etter skattebetalingsloven §§ 14-4 og 14-5, jf. § 16-1.

§ 14-5-11. Særregler om gjennomføring av utleggstrekk i lotter og parter

For gjennomføring av utleggstrekk i lott eller part (prosenter) ved fiske eller fangsvirksomhet, unntatt hvalfangst på sydlige breddegrader, gjelder følgende særregler:
a) Som arbeidsgiver regnes den som selv eller ved fullmektig utbetaler eller på annen måte gir oppgjør for lott eller part eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas skattetrekk i (høvedsmann, rederi osv.) Hvis et båtlag ikke har noen bestemt leder, har den som selger og får oppgjør for fangsten, samme plikter som høvedsmann.
b) Bestemmelsene i § 5-8-2 om beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk i lotter og parter gjelder tilsvarende for utleggstrekk.
c) Arbeidsgiveren skal beregne utleggstrekk av lotten eller parten ved første lottoppgjør med avregning til lottakerne, og senest når fisket eller fangsten er slutt og oppgjør er mottatt for solgt fangst.
d) Et pålegg om trekk står ved makt så lenge lottakeren er medlem av båtlaget. Lottakeren skal alltid regnes for å være medlem av laget til det er gått et halvt år etter avslutningen av siste tur han deltok i.

§ 14-5-12. Fullmakt

(1) Den departementet gir fullmakt kan gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 14-4-1 til 14-5-11 når særlige hensyn krever det, og fastsette de nødvendige blanketter.

(2) Den departementet gir fullmakt kan fastsette særregler om gjennomføring av utleggstrekk ved fiske og fangstvirksomhet, herunder beregning av trekkgrunnlag og om trekkfritt minstebeløp av lott eller part.

Annen tvangsfullbyrdelse
§ 14-11. Stansning av kjøretøy

§ 14-11-1. Vedtak om stansning

(1) Varsel om stansning sendes sist registrerte eier. Med registrert eier forstås den som står som registrert eier av kjøretøyet i motorvognregisteret eller er ny eier i henhold til gyldig salgsmelding.

(2) Varsel om stansning kan gis samtidig med utsendelse av påkrav.

(3) Vedtak om stansning kan tidligst treffes ved utløpet av den frist som er satt i varslet etter første ledd.

§ 14-11-2.Inndragning av kjennemerker

(1) Tollvesenet kan uten varsel inndra kjennemerke på kjøretøy som er vedtatt stanset.

(2) Tollvesenet eller den som er gitt avskiltningsoppdrag, har rett til å inndra kjennemerker når kjøretøyet påtreffes.

(3) Kjennemerker som er inndratt skal straks sendes til nærmeste regionvegkontor.

§ 14-11-3.Betaling ved inndragning

(1) Skyldig avgift, tilleggsavgift og renter kan betales til den som foretar inndragningen ved frammøte i forbindelse med inndragningsarbeidet.

(2) I tillegg til skyldig avgift, tilleggsavgift og renter, må det betales et gebyr for å forhindre inndragning av kjennemerkene.

(3) Gebyret utgjør kr 900.

(4) Skyldig avgift, tilleggsavgift, renter og gebyr skal betales på stedet og det skal gis kvittering for innbetalt beløp.

§ 14-11-4.Utlevering av inndratte kjennemerker

Regionvegkontoret utleverer inndratte kjennemerker. Kjennemerkene kan bare utleveres dersom skyldig avgift, tilleggsavgift, renter og gebyr jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 2-11 er betalt.

§ 14-11-5. Medvirkning ved inndragningen

Kjøretøyets eier/bruker skal yte den hjelp som er nødvendig for inndragningsarbeidet og ikke hindre utføringen av arbeidet.

§ 14-11-6. Utfyllende bestemmelser

Toll- og avgiftsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om stansning av kjøretøy.

Kreditt og sikkerhetsstillelse – merverdiavgift, særavgifter og toll
§ 14-20. Tollkreditt og dagsoppgjørsordningen
A. Tollkreditt

§ 14-20-1.Søknad og innvilgelse av tollkreditt

(1) Tollregionen kan etter søknad på fastsatt blankett innvilge foretak kreditt for krav som oppstår i forbindelse innførsel eller utførsel av en vare.

(2) I søknaden skal foretaket angi forventet kredittbehov samt de opplysninger tollregionen finner nødvendige for å identifisere søkeren og vurdere dennes kredittverdighet.

(3) Foretaket må være registrert i Foretaksregisteret og registrert for merverdiavgift for å få innvilget tollkreditt. Tollregionen kan dispensere fra kravet om registrering når særlige omstendigheter tilsier det og det stilles sikkerhet etter § 14-20-4, med mindre det er ubetenkelig å innvilge kreditt uten sikkerhetsstillelse.

(4) Kreditt kan nektes innvilget bl.a. i de tilfeller som er nevnt i § 14-20-3.

(5) Tollregionen kan kredittvurdere foretaket, herunder dets ledelse/tillitsmenn.

§14-20-2.Oppebærelse av tollkreditt

(1)Tollkreditten kan kun benyttes av vareeier eller den som opptrer på hans vegne for deklarasjoner via elektronisk datautveksling.

(2) Deklarasjoner kan avvises dersom den fastsatt kredittgrensen overskrides.

(3) Tollkreditten må ikke benyttes i strid med kredittvilkårene, herunder ved innførsel av varer til, eller utførsel av varer fra, andre enn den som er innvilget slik kreditt.

(4) Endringer i foretakets navn, adresse, styresammensetning eller forhold som er opplyst i kredittsøknaden skal omgående meddeles tollregionen.

(5) Tollregionen kan foreta en løpende kredittvurdering av foretaket, herunder dets ledelse/tillitsmenn, så lenge kreditt er aktuelt.

§ 14-20-3.Tilbakekallelse av tollkreditt

(1) Innvilget tollkreditt kan omgående stoppes og tilbakekalles uten varsel når:
a. foretaket eller dets ledelse/tillitsmenn har disponert over en vare i strid med toll- og avgiftslovgivningen,
b. det er disponert over en innvilget tollkredittkonto i strid med skattebetalingsloven med forskrifter eller meddelt tillatelse, herunder ved mislighold av forfallsbestemmelsene,
c. det ikke gis opplysninger som omhandlet i § 14-20-2 fjerde ledd,
d. foretaket mangler lovpålagt styreformann eller revisor,
e. årsoppgjør og revisjonsinnberetning ikke er sendt Regnskapsregisteret i samsvar med aksje- og regnskapslovgivningens frister, eller pliktig aksjekapital ikke er innbetalt i samsvar med aksjelovgivningen eller
f. foretaket ikke lenger anses kredittverdig.

(2) Kredittverdigheten vurderes ut i fra tollregionens generelle tillit til foretaket, herunder foretakets betalingsvilje, betalingsevne og overholdelse av skatte-, toll- og avgiftsregelverket mv. samt tollregionens inndrivelesemuligheter.

§ 14-20-4.Sikkerhetsstillelse for tollkreditt

(1) Sikkerhetsstillelse kan kreves både ved innvilgelse av tollkreditt, mens tollkreditten består og ved eventuell gjenåpning av stengt tollkredittkonto. Sikkerhetsstillelsens størrelse og varighet fastsettes av tollregionen. Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeider en standard garantitekst som skal benyttes.

(2) I tilfeller der sikkerhet kreves, skal den stilles i form av selvskyldnerkausjon fra:
a. bank, forsikringsselskap og annet foretak som nevnt i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 første ledd nr. 1 til 3 eller
b. bank, forsikringsselskap eller tilsvarende foretak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i en annen stat som omfattes av det europeiske økonomiske samarbeidsområde eller,
c. annet kredittselskap som er godkjent av Toll- og avgiftsdirektoratet

(3) Dersom det viser seg at den stilte sikkerhet ikke gir tilstrekkelig dekning for fortsatt utkredittering, skal foretaket stille ytterligere sikkerhet.

§ 14-20-5.Godtgjørelse til statskassen ved bruk av tollkreditt

Foretak som er innvilget tollkreditt, skal betale godtgjørelse til statskassen på kr 75,- for hver innførselsdeklarasjon som blir belastet foretakets tollkredittkonto. Godtgjørelsen forfaller til betaling samtidig med tollkreditten.

§ 14-20-6.Utfyllende bestemmelser tollkreditt

Toll- og avgiftsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om tollkreditt.

B. Dagsoppgjør

§ 14-20-7.Søknad og innvilgelse av dagsoppgjør

(1) Tollregionen kan etter søknad på fastsatt blankett innvilge speditører tillatelse til å foreta samlet oppgjør for de deklarasjoner som er innlevert i løpet av en dag jf. skattebetalingslovens § 14-20.

(2) I søknaden skal foretaket angi forventet kredittbehov samt de opplysninger tollregionen finner nødvendige for å identifisere søkeren og vurdere dennes kredittverdighet.

(3) Speditøren må være registrert i Foretaksregisteret og registrert for merverdiavgift for å få innvilget tillatelse til å foreta dagsoppgjør. Tollregionen kan dispensere fra kravet om registrering.

(4) Tillatelse kan nektes innvilget bl.a. i de tilfeller som er nevnt i § 14-20-9.

(5) Tollregionen kan kredittvurdere speditøren, herunder dets ledelse/tillitsmenn.

§ 14-20-8.Oppebærelse av dagsoppgjør

(1) Deklarasjoner kan avvises dersom fastsatt kredittgrense overskrides.

(2) Innvilget tillatelse må ikke benyttes i strid med vilkårene.

(3) Endringer i foretakets navn, adresse, styresammensetning eller forhold som er opplyst i søknaden skal omgående meddeles tollregionen.

(4) Tollregionen kan foreta en løpende kredittvurdering av foretaket, herunder dets ledelse/tillitsmenn, så lenge tillatelse til å foreta dagsoppgjør er aktuelt.

§ 14-20-9.Tilbakekallelse av tillatelse til dagsoppgjør

(1) Tillatelse til å foreta dagsoppgjør kan omgående stoppes og tilbakekalles uten varsel når:
a. foretaket eller dets ledelse/tillitsmenn har disponert over en vare i strid med toll- og avgiftslovgivningen,
b. tillatelse til dagsoppgjør benyttes i strid med skattebetalingsloven med forskrifter eller meddelt tillatelse, herunder ved mislighold av forfallsbestemmelsene,
c. det ikke gis slike opplysninger som er fastsatt i § 14-20-8 tredje ledd,
d. foretaket mangler lovpålagt styreformann eller revisor,
e. årsoppgjør og revisjonsinnberetning ikke er sendt Regnskapsregisteret i samsvar med aksje- og regnskapslovgivningens frister, eller pliktig aksjekapital ikke er innbetalt i samsvar med aksjelovgivningen,
f. foretaket ikke lenger anses kredittverdig.

(2) Kredittverdigheten vurderes ut i fra tollregionens generelle tillit til foretaket, herunder foretakets betalingsvilje, betalingsevne og overholdelse av skatt-, toll- og avgiftsregelverket m.v. samt tollregionens inndrivelsesmuligheter.

§ 14-20-10.Sikkerhetsstillelse ved tillatelse til dagsoppgjør

(1) Sikkerhetsstillelse kan kreves ved innvilgelse av tillatelse til å foreta dagsoppgjør, mens dagsoppgjørsordningen består og ved ny tillatelse etter tidligere tilbakekalt tillatelse. Sikkerhetsstillelsens størrelse og varighet fastsettes av tollregionen. Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeider en standard garantitekst som skal benyttes.

(2) I tilfeller der sikkerhet kreves skal den stilles i form av selvskyldnerkausjon fra:
a. bank, forsikringsselskap og annet foretak som nevnt i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 første ledd nr. 1 til 3 eller,
b. bank, forsikringsselskap eller tilsvarende foretak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i en annen stat som omfattes av det europeiske økonomiske samarbeidsområde eller,
c. annet kredittselskap som er godkjent av Toll- og avgiftsdirektoratet

(3) Dersom det viser seg at den stilte sikkerhet ikke gir tilstrekkelig dekning for fremtidige dagsoppgjør, skal foretaket stille ytterligere sikkerhet.

§ 14-20-11. Utfyllende bestemmelser dagsoppgjør

Toll- og avgiftsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om dagsoppgjør.

§ 14-21. Sikkerhetsstillelse for særavgiftene

§ 14-21-1.Sikkerhetsstillelse for registrerte engangsavgiftspliktige

(1) Sikkerhet skal stilles i form av selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annet finansforetak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i Norge eller en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

(2) De nærmere krav til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av tollregionen. Normalt skal sikkerheten til enhver tid dekke avgiftskravet for en måned. Dersom nye omstendigheter eller opplysninger tilsier det, kan tollregionen stille ytterligere krav til sikkerhet.

(3) Avgiftspliktige som er en institusjon som nevnt i først ledd, skal ikke avkreves sikkerhet.

§ 14-21-2.Sikkerhetsstillelse for særavgiftene

(1) Tollregionen kan kreve at produsenter og importører av avgiftspliktige varer stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse kan stilles ved registrering av virksomheten eller senere.

(2) Ved vurderingen av om sikkerhet skal kreves, skal det blant annet tas hensyn til
a. om virksomheten gjentatte ganger har betalt avgiften for sent eller for øvrig har overtrådt avgiftsbestemmelsene,
b. om virksomheten har uoppgjorte restanser med hensyn til skatter, avgifter og toll,
c. om virksomheten, styret eller ledelsen kan anses kredittverdig.

(3) Sikkerheten skal stilles i form av selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annet finansforetak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i Norge eller en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

(4) De nærmere krav til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av tollregionen. Som hovedregel skal sikkerheten til enhver tid dekke avgiftskravet for to måneder. Dersom nye omstendigheter eller opplysninger tilsier det, kan tollregionen stille ytterligere krav til sikkerheten.

Kapittel 15 Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse – lempning

Departementet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattebetalingsloven kapittel 15.

Del V Forskjellige bestemmelser
Kapittel 16 Ansvarsregler
Ansvar for særavgifter
§ 16-42. Ansvar ved avgiftsfri levering av varer og tjenester

§ 16-42-1.Særlige regler om ansvar for avgift

(1) Ved levering av elektrisk kraft etter særavgiftsforskriften § 3-12-4, § 3-12-5, § 3-12-9, § 3-12-10, § 3-12-11, § 3-12-12, § 3-12-13 og mineralolje og smøreolje etter § 4-4-1 til § 4-4-3, er det mottaker som er ansvarlig for innbetaling av avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfritak.

(2) Ved levering av avgiftsfri teknisk etanol, er mottaker ansvarlig for innbetaling av avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfritak.

Kapittel 17. Rettergang

Departementet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattebetalingsloven kapittel 17.

Kapittel 18. Straff

Departementet har ikke hjemmel i skattebetalingsloven til å fastsette forskrifter.

Kapittel 19. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 19-1 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2007.

Merknader til forskriftsutkastet fra SKD til FIN pr. 5. juli 2006

Til kapittel 2 Innkrevingsmyndigheter og betalingsmottakere

Til § 2-1-1 Oppgjørssted for utenlandsk arbeidsgiver

Bestemmelsen inneholder særregler om oppgjørssted for utenlandsk arbeidsgiver, og viderefører gjeldende bestemmelser.

Første ledd viderefører § 9 nr. 1 i forskrift av 22.12.98 nr. 1263 og § 2 nr. 1 i forskrift av 01.12.97 nr. 1383.

Annet ledd viderefører henholdsvis § 9 nr. 2 og § 2 nr. 2 i forskriftene.

Tredje ledd viderefører henholdsvis § 9 nr. 3 og § 2 nr. 3 i forskriftene.

Fjerde ledd viderefører henholdsvis § 9 nr. 4 og § 2 nr. 4 i forskriftene.

Femte ledd viderefører henholdsvis § 9 nr. 5 og § 2 nr. 5 i forskriftene.

Til § 2-1-2 Oppgjørssted ved flytting

Bestemmelsen gir regler om oppgjørssted når arbeidsgiver flytter til annen kommune i løpet av trekkåret. Bestemmelsen gjelder generelt. Reglene i gjeldende forskrifter er harmonisert, og gir nå klarere uttrykk for at det er tidspunktet for når oppgaveplikten først oppstår for det enkelte år som er avgjørende.

Bestemmelsen svarer til § 10 i gjeldende forskrift av 22.12.98 nr. 1263 og § 3 i gjeldende forskrift 01.12.97 nr. 1383.

Til § 2-1-3 Oppgjørssted for arbeidsgiveravgift fra statlige regnskapsførere og fra statens forvaltningsvirksomhet (statsforvaltningen)

Oppgjørsmåten for disse statlige instanser representerer et unntak fra hovedregelen. For å få best mulig sammenheng i regelverket, er de nærmere bestemmelsene om selve oppgjørsmåten fra slike statlige instanser plassert i forskrift til kapittel 9 om betalingsmåte.

Overføring av myndighet til Statens innkrevingssentral

Til § 2-7-1Årsavgift for motorvogn med tilhørende tilleggsavgift

Sammen med sktbl § 2-7 viderefører bestemmelsen § 5a i gjeldende lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

Til kapittel 4

Til § 4-1-1 Arbeidsgiver – fiske og fangst

Bestemmelsen presiserer hvem som regnes som arbeidsgiver i fiske og fangst. Bestemmelsen erstatter forskrift 05.06.2001 nr. 565 om gjennomføring av forskuddstrekk og påleggstrekk ved fiske og fangstvirksomhet.

Til kapittel 5

Forskuddsbetaling med senere avregning er en ordning som bare gjelder skatteområdet. Når det gjelder bestemmelser om fastsetting og gjennomføring av forskuddstrekk samt fastsetting av forskuddsskatt, foreligger i dag et omfattende og detaljert regelverk fordelt på over 20 forskrifter. De gjeldende forskriftene er fastsatt og endret til forskjellige tidspunkt gjennom en femtiårsperiode. Det har derfor vært nødvendig med en samordning og modernisering av språk og begrepsbruk innen dette området. I tillegg er innholdet i forskriftene gjennomgått med hensyn til om bestemmelsene fortsatt er aktuelle.

Innholdet i følgende forskrifter er helt eller delvis videreført:

Delegering Følgende forskrift antas dekket av lovteksten i ny skattebetalingslov §§ 1-1 annet ledd bokstav a og § 4-2 annet ledd:

  • 16.12.1997 nr 1395 Forskrift om samordning av bestemmelser om forskuddsutskriving og innkreving mv av trygdeavgift og skatt

Følgende forskrifter er ikke videreført i ny forskrift:

  • Forskrift 25.11.1956 nr 9826 om forskottstrekk med beregnet prosent hos lønnstakere som har tabellkort. Det antas at denne forskriften ikke lenger er aktuell.
  • Forskrift 28.04.1958 nr 9987 om fritaking for forskuddstrekk i godtgjørelse for havnelosing. Det antas at denne forskriften ikke lenger er aktuell. Det system for betaling av godtgjørelse for havnelosing som forskriften bygger på er avviklet.
  • Forskrift 02.04.1975 nr 9986 om minstegrense for forskuddstrekk i visse ytelser fra samnemnda for studiearbeid og tilknyttede organisasjoner m.v. Er uaktuell da den alminnelige grensen for forskuddstrekk nå er høyere enn særgrensen i denne forskriften.

Begrepsbruk

De begrep som er benyttet i skattebetalingsloven erstatter tilsvarende begrep i de gamle forskriftene så langt det passer. Forskriften er i tillegg forsøkt gjort kjønnsnøytral ved at bruken av ”han” om arbeidsgiver og skattyter er byttet ut med kjønnsnøytrale begrep eller ved litt omskrivning av teksten i de gamle forskriftene.

Skattebetalingsloven bruker begrepet ”skattyter” konsekvent. Det samme gjør skatteloven. Skattyter(en) vil da erstatte: (den) skattepliktige” – arbeidstaker(en) – lønnstaker(en) – mottaker(en) i betydningen ”mottaker av lønn mv” – pensjonist(en) i alle tilfelle hvor det ikke er behov for så skille mellom forskjellige typer personlige skattytere. Dette er fulgt opp i forskriften med unntak av at bruken av arbeidstaker er gjennomført i bestemmelser der det er virker naturlig.

Skattebetalingsloven § 5-5 bruker begrepet ”trekkpliktig inntekt” og § 5-6 ”ytelser som det skal foretas forskuddstrekk i”. Dette gjennomføres også i forskriften så langt det passer. ”Trekkpliktig inntekt” vil da erstatte: Lønn – godtgjørelser – pensjoner der ”trekkpliktig inntekt” dekker meningsinnholdet, og det ikke er behov for å skille mellom type ytelser.

Skattebetalingsloven § 5-1 bruker ”inntektsåret”. Det gjennomføres også i forskriften så langt det passer. ”Inntektsåret” vil da erstatte trekkåret der dette er brukt.

Skattebetalingsloven bruker ”forskudd”. Det gjennomføres også i forskriften både alene og i sammensetninger som ”forskuddsskatt” og ”forskuddstrekk”

Skattebetalingsloven bruker ”beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk”. Det gjennomføres også i forskriften så langt det passer. I gjeldende forskrifter brukes ”grunnlaget for beregning av forskuddstrekk”, ”trekkgrunnlaget”

Skattebetalingsloven bruker ”forskuddstrekk”. I enkelte forskrifter er det brukt ”skattetrekk”. I ny forskrift brukes ”forskuddstrekk” gjennomgående.

Skattebetalingsloven bruker begrepet kostnader, se § 5-6 (2). I Ot.prp. nr. 86 (1997-98) Ny skattelov foreslo Finansdepartementet at begrepet kostnad skulle brukes i alle sammenhenger med ett unntak utgiftsgodtgjørelse. I tillegg ble det brukt i kostutgift (§ 6-13 (2)). Dette er bare delvis fulgt opp i FSFIN og FSSKD. Utgift er brukt i de gjeldende forskriftene til skattebetalingsloven. I tillegg til utgiftsgodtgjørelse er det brukt i godt innarbeidede begrep som utgiftsrefusjon, merutgifter, reiseutgifter, bilutgifter, småutgifter. I forskriftsutkastet er det valgt å beholde disse begrepene og å bruke utgift om de kostnader/utgifter som omtales i tilknytning til disse begrepene.

Felles kommentar til §§ 5-1, 5-2, 5-3, 6-1 og 6-2

Forskrift 20. november 1956 nr. 9827 om fastsetting av forskudd på skatt

En del bestemmelser i forskriften er foreldet. Det har siden 1956 skjedd en rekke endringer i skatte- og ligningsloven som ikke er fulgt opp med oppdateringer av forskriften. Da forskriften i sin tid ble fastsatt, foregikk forskuddsutskrivningen manuelt på ligningskontorene både ved hovedutskrivningen før jul og ved endringer av skattekortene. Dessuten var ordningen med forskuddstrekk ny og behovet for detaljert veiledning stort. Instruks og veiledning til ligningskontorene vedrørende forskuddsutskrivning skjer nå hovedsakelig gjennom dataprogrammene for forskuddsutskrivning med veiledning og de årlige forskuddsmeldingene.

På bakgrunn av at forskuddsordningen nå er godt innarbeidet, de sentrale datasystemene styrer detaljene i forskuddsutskrivningen og at en del materielle og formelle regler, som bestemmelsene i denne forskriften bygger på, er betydelig endret, foreslås det at forskriftens omfang reduseres betydelig. Det foreslås at regler som gir skattyterne informasjon om hvorledes forskuddstrekket skal fastsettes, samt valg av skattekort tas med i den nye forskriften. Bestemmelsene er fordelt på §§ 5-1-3, 5-1-11 (5), 5-2-1, 5-2-2, 5-2-3, 5-2-10, 5-3-1, 5-3-2 og 6-3. Innholdet er oppdatert og tilpasset gjeldende regler om ligningssted, familiebeskatning og praktisk gjennomføring av forskuddsutskrivingen.

§ 5-1 Skattekort

Til § 5-1-1 Skattekorttyper

Viderefører F 14.09.1956 nr. 9866 § 2 og F 20.11.1956 nr. 9827 § 2.

Definerer skjema for skattekort og de forskjellige skattekorttyper. Talongen til skattekortet benevnes nå i nesten alle sammenhenger for Del 2. Siden skattekortet nå også har en Del 3 passer dette best. Det foreslås derfor at ”talong” erstattes av ”Del 2”. Del 3 kan også inneholde opplysning om utskrevet forskuddsskatt.

Benevnelsen ”Frikort med beløpsgrense” foreslås erstattet med ”Fribeløpskort”. Da blir det enklere å skille mellom frikort og frikort med beløpsgrense når disse kortene omtales i forskriftstekst eller i andre sammenhenger.

Til § 5-1-11 Arbeidsgivers behandling av skattekortet

Samler bestemmelsene om arbeidsgiverens behandling og oppbevaring av skattekort. Bestemmelsen tilsvarer §§ 4 nr. 1-3, 10 nr. 2, 14 nr. 3, 15 nr. 1 siste punktum i F 14.09.1956 nr. 9866 og § 11 nr. 4 siste punktum i F 20.11.1956 nr. 9827.

§ 5-2 Fastsetting av forskuddstrekkets størrelse

Til § 5-2-1 Tabellkort

Viderefører forskrift 20.11.1956 nr. 9827 §§ 5 nr. 1 og 7 nr. 1 og 2.

Henvisningen til trekkprosenten fastsatt i skattebetalingsloven § 5-5 (1) fører til at den lavere trekkprosenten for pensjonister fanges opp.

Til § 5-2-2 Prosentkort

Første ledd viderefører forskrift 20.11.1956 nr. 9827 §§ 8 nr. 1 og 9 nr. 2. Samtidig er bestemmelsen oppdatert i forhold til endringer i materielle skatteregler og eksemplene på tilfeller som kan føre til at prosentkort må velges, er oppdatert. Dette er ikke ment å skulle innebære noen endring fra gjeldende praksis.

Annet ledd viderefører forskrift 20.11.1956 nr. 9827 § 8 nr. 5.

Tredje ledd viderefører forskrift 20.11.1956 nr. 9827 §§ 7 nr. 3 og 8 nr. 3.

Fjerde ledd viderefører forskrift 20.11.1956 nr. 9827 § 13 nr. 1.

Til § 5-2-10 Spesielt om fordeling av forskudd for ektefeller som blir helt eller delvis lignet under ett.

Viderefører forskrift 20.11.1956 nr. 9827 § 10. Bestemmelsen er betydelig forenklet. Årsaken til det er de betydelige endringene i skattelovens bestemmelser om skattlegging av ektefeller som er vedtatt, senest ved lov av 25. juni 2004 nr. 42 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, uten at denne forskriftsbestemmelsen er blitt oppdatert. Forslaget er ment å være tilpasset bestemmelsene om ektefellebeskatning i skatteloven §§ 2-10, 2-11, 2-12 og 2-13.

§ 5-3 Fritak for forskuddstrekk og tilbakebetaling av innbetalt forskuddstrekk

Til § 5-3-2 Fribeløpskort

Viderefører aktuell del forskrift 20.11.1956 § 11 nr. 1, 3 og 4. Benevnes nå ”frikort med beløpsgrense”.

Til § 5-3-3 Ytelser til personer som ikke er bosatt i Norge eller midlertidig oppholder seg her

Viderefører forskrift 10.10.1956 nr. 9856 om fritaking for forskuddstrekk i visse ytelser som skal skattlegges i Norge eller i utlandet § 1 nr. 2.

§ 5-4 Plikt til å foreta forskuddstrekk

Til § 5-4-1 Plikt til å foreta forskuddstrekk i lønn mv. til sjøfolk bosatt i utlandet

Viderefører forskrift 05.12.1997 nr. 1261 om forskuddstrekk for sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt av sentralskattekontoret for utenlandssaker § 1.

Arbeidsgiver skal rapportere sjøfolk ansatt på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til det Maritime arbeidsgiver/arbeidstakerregister (MAA) i Mo i Rana, jf. forskrift 04.07.1991 nr. 454 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 8 (2). Ansatte om bord på fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel skal rapporteres etter ligningsloven § 6-10 nr. 1 b og nr. 2 til Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

Sjøfolk bosatt i utlandet får ikke utstedt skattekort, jf. skattebetalingslovforskriften§ 5-2-1 (1). Arbeidsgiver er pålagt å trekke skatt etter trekktabeller som sendes alle arbeidsgivere registrert i MAA. Trekktabellene har innarbeidet de fradrag sjøfolk har krav på, og er basert på 12 måneders jevnt trekk. Ved valg av tabell må arbeidsgiveren ta stilling til skatteklasse, om arbeidstakeren er trygdepliktig og om arbeidstakeren har rett på særskilt fradrag for sjøfolk, jf. skatteloven § 6-61.

For arbeidstaker som kun er trygdepliktig til Norge, skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk av folketrygdavgift på vanlig måte som for skatt. Trekket må foretas med den prosentsats som fastsettes i det årlige avgiftsvedtaket. For inntektsåret 2006 er dette vedtak 24.11.2005 nr. 1405 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006.

Til § 5-4-2 Fritak for trekkplikt for fremmede staters utsendte konsulære tjenestemenn.

Viderefører forskrift 27.09.1957 nr. 9988 om trekkplikt for fremmede makters representanter m.fl. første punktum.

Fremmede staters diplomatiske representasjoner og tjenestemenn har ikke plikt til å foreta forskuddstrekk eller påleggstrekk etter skattebetalingsloven. Bestemmelsen her gjelder for utsendte konsulære tjenestemenn, som fritas for å foreta forskuddstrekk og påleggstrekk, selv om de ikke har diplomatiske rettigheter. Honorære konsuler har derimot plikt til å foreta skattetrekk etter de gjeldende bestemmelser i lønn til hushjelper, kontorfolk osv. som er tilsatt og lønnet av dem privat, jf. Skattedirektoratets uttalelse inntatt i Utv. 1957 s. 447.

Til § 5-4-3 Minstegrenser for forskuddstrekk.

Bestemmelser om minstegrenser for gjennomføring av forskuddstrekk er samlet her.

§ 5-5 Forskuddstrekkets størrelse

Forskriftshjemmelen i femte ledd gir hjemmel til å fastsette de regler som er foreslått plassert til § 5-10 Gjennomføring av forskuddstrekk, se § 5-10-1.

Til denne paragrafen er det foreslått å plassere bestemmelser som utfyller bestemmelsene om trekk når skattekort ikke er levert. Viderefører forskrift 23.12.1976 nr. 9835 §§ 1, 2 og 3.

§ 5-6

Forskriftshjemmelen i tredje ledd gir hjemmel både til å begrense trekkplikten etter første og annet ledd og til å utvide trekkplikten til å gjelde andre ytelser enn nevnt i første ledd.

Forskriftsutkastet har også bestemmelser som presiserer hvilke ytelser det skal foretas forskuddstrekk i.

Her er bl.a. regler om begrensning i trekkplikten når det gjelder utgiftsrefusjoner og utgiftsgodtgjørelser inntatt. Hjemmelen for en del av bestemmelsene vedrørende utgiftsgodtgjørelser gis i § 5-8 (3), men da dette er viktige bestemmelser med nær tilknytning til hverandre og som tidligere har vært samlet i en forskrift, foreslås det at de fortsatt står samlet.

Til § 5-6-1 Sykepenger, lønn under sykdom mv.

Viderefører forskrift 23.12.1970 nr. 9857.

Bestemmelsen er oppdatert i samsvar med gjeldende regler for beskatning av sykepenger mv. Henvisningene til folketrygdloven er oppdatert og begrepsbruken samordnet med folketrygdlovens begrepsbruk.

Ved Lov 21.04.2001 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon) er både paragrafene og begrepene endret. Da loven ikke er trådt i kraft ennå, er forskriftsutkastet ikke oppdatert med disse endringene. Det innføres to nye begrep ”svangerskapspenger” i folketrygdloven § 14-4 og ”foreldrepenger” i folketrygdloven §§ 14-5 – 14-16.

”Foreldrepenger” avløser ”fødselspenger” og ”adopsjonspenger”. Ny forskrift § 5-6-1 (2) må endres til:

”(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for:

  1. omsorgspenger ved barns sykdom, se folketrygdloven §§ 9-5 til 9-9
  2. svangerskapspenger, se folketrygdloven § 14-4
  3. foreldrepenger, se folketrygdloven § 14-5 flg.”

Til § 5-6-2 Godtgjørelse til personlige skiferdrivere ved A/L Alta Skiferbrudd

Bestemmelsen viderefører forskrift 30.06.1999 nr. 764 om visse godtgjørelser det skal gjennomføres forskuddstrekk i og begrensninger i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk i visse godtgjørelser utenfor tjenesteforhold § 1. Denne forskriften var en direkte videreføring av F 28.11.1958 nr. 3 om skattetrekk i godtgjørelse for tømmer- og vedkjøring med transportmiddel som arbeidstakeren holder og i godtgjørelse for skiferleveranser fra A/L Alta Skiferbrudd og F 05.12.1958 nr. 9863 om gjennomføringen av skattetrekk i godtgjørelsen som A/L Alta Skiferbrudd utbetaler personlige skiferdrivere for levert skifer.

Dette er en særregel for forskuddstrekk hos næringsdrivende. Disse skattyterne vil kunne være merverdiavgiftspliktige. Fradrag for eventuell merverdiavgift etter § 5-6-3 må gjennomføres før fradraget i beregningsgrunnlaget etter § 5-6-2 (2).

Til § 5-6-3 Beregningsgrunnlag for forskuddstrekk når ytelsen er trekkpliktig og skattyteren er merverdiavgiftspliktig.

Viderefører forskrift 14.09.1956 nr. 9866 § 6.

Teksten er oppdatert og presiserer hva som må til av dokumentasjon mv. før arbeidsgiveren kan gjøre fradrag for merverdiavgift i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk.

Retningslinjene for hvem som er næringsdrivende er i utgangspunktet like etter avgifts- og skattelovgivningen. Både skatte- merverdiavgiftsregelverket skiller mellom inntekt opptjent i eller utenfor næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet avgrenses mot arbeid i en annens tjeneste (i tjenesteforhold) og mot oppdragsvirksomhet utenfor tjenesteforhold (frilanser). I alminnelighet gir vurderingene av om vedkommende driver næringsvirksomhet eller ikke, samme resultat etter alle regelsettene.

Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i særlige tilfeller kan forekomme at grensen mellom næringsvirksomhet og oppdragsvirksomhet utenfor tjenesteforhold trekkes forskjellig når det gjelder plikt til å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen og plikt til å betale merverdiavgift. Da vil samme godtgjørelse kunne bli belastet med både arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Det er derfor ønskelig at grensen trekkes likt i forhold til beskatning herunder fastsettelse av trygdeavgift, plikt til å betale arbeidsgiveravgift og for merverdiavgiftsplikt. Forskriftsbestemmelsen om fradrag for merverdiavgift kommer bare til anvendelse i de tilfellene hvor vurdering etter skatte- og trygdelovgivningen fører til at et oppdrag ikke anses som næringsvirksomhet, mens vurdering etter merverdiavgiftsloven fører til at anses som næringsvirksomhet.

Det er ikke alltid at det kan legges vekt på formelle forhold. Det at en person er registrert i merverdiavgiftsmanntallet, er ikke alene avgjørende for vurdering av plikten til å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift. Registreringen i merverdiavgiftsmanntallet kan være foretatt på sviktende grunnlag, eller den kan gjelde helt andre typer virksomhet. De faktiske forhold kan også ha endret seg etter registreringen. Det må derfor alltid foretas en konkret vurdering av om oppdragstakeren i det aktuelle oppdragsforholdet er å anse som næringsdrivende.

For transport av skogsvirke er det i forhold til hvilken hjemmel personinntekt skal fastsettes på grunnlag av, bestemt at godtgjørelsen skal behandles som næringsinntekt når utøveren har plikt til å beregne og betale merverdiavgift, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 12-2-7.

Til § 5-6-11 Utgiftsrefusjoner

Viderefører forskrift 14.10.1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 2.

Utgiftsrefusjoner og utgiftsgodtgjørelser er to forskjellige måter som arbeidsgiveren kan dekke arbeidstakerens utgifter på. Refusjon innebærer at arbeidsgiveren dekker utgiftene etter kvittering eller originalbilag. Utgiftsgodtgjørelse innebærer at arbeidsgiveren innenfor visse rammer, se §§ 5-6-12 flg., kan gi utgiftsdekning etter faste satser.

Ordlyden er endret for å presisere at begrensningen i trekkplikten bare gjelder utgifter som er pådratt i forbindelse med utførelse av arbeidet. Videre er kravene til dokumentasjonen av utgiftene er presisert i forskriftsteksten.

Til § 5-6-12 Regulativ- og tariffbestemte godtgjørelser etter Skattedirektoratets forskuddssatser og legitimasjonskrav

Viderefører forskrift 14.10.1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 3.

Når det gjelder legitimasjonskravene er det foretatt enkelte presiseringer, samordning mellom bestemmelsene i skattebetalingslovforskriften og i forhold til bokføringsforskriften § 5-9. Det er i tillegg foretatt noen endringer i ordlyden for å gjøre innholdet klarere.

Til § 5-6-16 Diverse godtgjørelser

Her er særbestemmelser om godtgjørelser som er unntatt fra trekkplikten samlet.

Bokstav a, b og c er videreføring av forskrift 08.04.1960 nr. 9855 om fritaking for forskuddstrekk i godtgjørelse til domsmenn, vitner m.fl. Sportelloven som det vises til i gjeldende forskrift er opphevet fra og med 1. mars 1983. Bestemmelsene om godtgjørelser er videreført i rettsgebyrforskriften som det vises til i forskriftsutkastet.

Til § 5-6-17 Visse pensjoner, stønader og andre ytelser

Viderefører F 07.01.1977 nr. 9861 om omfanget av plikten til å gjennomføre forskuddstrekk.

Henvisningene til folketrygdloven er oppdatert i forhold til gjeldende folketrygdlov.

Ved Lov 21.04.2006 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon) er både paragrafene og begrepene endret. Da loven ikke er trådt i kraft ennå, er forskriftsutkastet ikke oppdatert med disse endringene. Det innføres to nye begrep ”svangerskapspenger” i folketrygdloven § 14-4 og ”foreldrepenger” i folketrygdloven §§ 14-5 – 14-16. ”Foreldrepenger” avløser ”fødselspenger” og ”adopsjonspenger”. Ny forskrift § 5-6-17 bokstav a må endres til:

sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 8-34, 8-38, 14-4 og 14-5 som ytes på grunnlag av virksomhetsinntekt med mindre virksomhetsinntekten er trekkpliktig etter særlige bestemmelser.”

Bokstav f tilsvarer gjeldende forskrift nr. 6. Begrepet ”Egen pensjonsforsikring” er ikke lenger i bruk i skatteloven. Det er derfor foreslått derfor at det i denne sammenhengen erstattes med: ”utbetalinger under individuelle pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c. Da dekkes de nye pensjonsordningene. Ytelser som utbetales på grunnlag av innskudd foretatt etter den tidligere ordningen med ”Egen pensjonsforsikring etter skatteloven”, er fortsatt skattepliktig og anses omfattet av den nye ordlyden.

Til § 5-6-20 Godtgjørelse utenfor tjenesteforhold

Viderefører bestemmelsene i forskrift 30.06.1999 nr. 764 § 2.

Bestemmelsen gir regler om fritak for forskuddstrekk ved arbeid utenfor tjenesteforhold (ikke ansatt lønnsmottaker), når en vesentlig del av godtgjørelsen gjelder maskinhold eller materialer, eller at mottaker holder transportmiddelet.

Fritaket gjelder kun plikten til å gjennomføre forskuddstrekk. Arbeidsgiveren har også i disse tilfellene plikt til å beregne arbeidsgiveravgift av den delen av godtgjørelsen som er lønn, samt plikt til å sende inn lønnsoppgave.

Det antas at bestemmelsen har begrenset betydning. De fleste oppdragstakere som selv holder transpormidler, maskiner og/eller materialer i slikt omfang at en betydelig del av godtgjørelsen gjelder vederlag for denne bruken, vil bli ansett å være næringsdrivende. Da vil godtgjørelsen være skattepliktig etter skatteloven § 5- 30, og derved ikke omfattes av de ytelser det etter skattebetalingsloven § 5-6 skal foretas forskuddstrekk i. Disse skattyterne vil normalt også være momspliktige.

De fleste oppdragstakere/arbeidstakere som selv må holde maskiner mv. av mindre omfang og som ikke er næringsdrivende, får vederlaget for dette spesifisert som utgiftsgodtgjørelse, f eks skogsarbeidere som får motorsaggodtgjørelse. Da følger trekkplikten av vederlaget for arbeid (lønnen) de vanlige regler for trekk i lønn, mens eventuell trekkplikt i utgiftsgodtgjørelsen inntrer dersom den ikke omfattes av trekkfritakene etter forskriftsutkastet §§ 5-6-11 til 5-6-15.

Til § 5-6-40 Utfyllende bestemmelser

Viderefører forskrift 29.06.1956 nr. 2.

§ 5-7 Ytelser som det ikke skal foretas forskuddstrekk i

Det vises til at direktoratet i brev til departementet av 30. mars d.å. under punkt 2 har foreslått endring i § 5- 7 ved at ytelsene introduksjonsstønad og supplerende stønad til person med kort botid i Norge tas inn i første ledd bokstav b) i bestemmelsen.

Forskriftshjemmelen i annet ledd gir hjemmel til å gi nærmere regler om gjennomføringen av trekkfritak etter første ledd, til å frita andre ytelser eller til at fritak i visse tilfelle kan gis for andre tidsrom.

Til §§ 5-7-1 til 5-7-3

Viderefører F 14.09.1956 nr. 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk § 17.

§ 5-8 Nærmere om beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk

Bestemmelsen har flere forskriftshjemler. Annet ledd gir hjemmel til å gi regler om individuell verdsetting av naturalytelser, tredje ledd til å gi regler om at godtgjørelser som nevnt i § 5-6 annet ledd skal regnes som trekkpliktige med det beløp som fremkommer etter at godtgjørelsen er redusert med fradragsbeløp etter fastsatte satser og fjerde ledd til å gi regler om beregning av den lott eller part etter § 5-6 første ledd som skal legges til grunn for forskuddstrekket.

Til § 5-8-1 Drikkepenger

Viderefører F 14.09.1956 nr. 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk § 7. Ligningssjefen i bedriftskommunen er erstattet med ligningsmyndighetene. Dette er bare en tilpasning til gjeldende organisering av skatteetaten og skal ikke innebære noen endring av gjeldende rett.

Til § 5-8-2 Fiske og fangst – beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk i lotter og parter

Viderefører F 05.06.2001 nr. 565 om gjennomføring av forskuddstrekk og påleggstrekk ved fiske og fangstvirksomhet § 5 nr. 1 og 2, § 7 annet punktum og § 4 annet punktum. Paragraf 4 første punktum omfattes av skattebetalingsloven § 5-6 (1) c, § 5 nr. 3 av skattebetalingsloven § 5-9 (1) a og c og § 6 av skattebetalingsloven § 5-10 (1).

Til §§ 5-8-10 til 5-8-35

Viderefører F 21.06.1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelsen av naturalytelser ved forskuddstrekket kapitlene 2 til 4. Endringer i forskriften vedtatt 1. mars 2006 er hensyntatt.

§ 5-9 Fradrag i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk

Til §§ 5-9-1 og 5-9-2

Utfyllende bestemmelser om fradrag for fagforeningskontingent er i dag gitt i forskrift 27.05.1977 nr. 9984 om fradrag for fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk og ved ligningen. Paragraf 1-1 omhandler fagforeningskontingent som avkortes i lønnen. Bestemmelsen videreføres med hjemmel i skattebetalingsloven § 5-9 (1) c.

Paragrafene 1-2 og 1-3 omhandler fagforeningskontingent som den skattepliktige betaler direkte til fagforeningen. Det antas at endringen i lovteksten ikke er ment å skulle innebære noen endring av forskriften. Paragraf 5-9 (2) gir hjemmel til i forskrift å bestemme at det ved trekkberegningen skal gjøres andre fradrag i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk enn nevnt i første ledd.

Fagforeningen skal etter gjeldende forskrift uoppfordret sende oppgave til arbeidsgiver over fagforeningskontingent som den skattepliktige betaler direkte til fagforeningen. Fradragsberettiget del av kontingent i henhold til oppgaven skal så arbeidsgiver gjøre fradrag for i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk.

Ordningen med fradrag når arbeidsgiveren ikke skal foreta trekk for fagforeningskontingenten ved lønnsutbetalingen, er arbeidskrevende både for fagforeningen og arbeidsgiveren. Det antas derfor at denne muligheten i liten grad praktiseres. Fradragsbeløpet er lavt per måned. Manglende rapportering har derfor liten betydning for størrelsen på forskuddstrekket og ingen betydning for fradragsretten ved ligningen som avhenger av lønnsinnberetningen. Da opplysning om fagforeningstilknytning er en sensitiv opplysning etter personopplysningsloven § 2 (1) nr. 8 bokstav e, kan det være arbeidstakere som ikke ønsker at arbeidsgiveren skal informeres om fagforeningsmedlemskapet. I forskriftsutkastet er arbeidsgiverfradraget for fagforeningskontingent i de tilfellene kontingenten betales direkte til fagforeningen derfor gjort avhengig av en aktiv handling fra arbeidstakers side.

Forskrift 27.05.1977 nr. 9984 inneholder også bestemmelser om lønnsinnberetning og ligning. Disse passer ikke til skattebetalingslovens bestemmelser. De hører til ligningsloven § 6-2 nr. 3 bokstav a. Bestemmelsene om lønnsinnberetning i de tilfellene arbeidstakeren betaler fagforeningskontingent direkte til fagforeningen videreføres i forskrift til ligningsloven § 6-2.

Til § 5-9-10 Beløpsgrense for fradrag for sjøfolk

Skattebetalingsloven § 5-9 viderefører F 14.09.1956 nr. 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk § 9 med unntak av beløpsbegrensningen av arbeidsgiverfradraget. Den er videreført her.

§ 5-10 Gjennomføring av forskuddstrekk

Til §§ 5-10-1 til 5-10-10

Viderefører F 14.09.1956 nr. 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk § 10 nr. 1, §§ 11, 12, 13, 14 nr. 1 første og annet punktum og nr. 2 og § 16 nr. 2 og 3.

Til § 5-10-12 Sjøfolk bosatt i utlandet

Viderefører forskrift 05.12.1997 nr. 1261 om forskuddstrekk for sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt av sentralskattekontoret for utenlandssaker § 3.

Til § 5-10-20 Kvittering til skattyter for foretatt forskuddstrekk og annet trekk

Bestemmelsen erstatter med visse endringer § 5 i forskrift 22.12.1998 nr 1263. Gjeldende § 5 nr 2 er ikke ført videre, da det ikke bør være åpent for unntak fra plikten til å gi lønnskvittering. Da bestemmelsen i forskrift 22.12.1998 nr 1263 § 1 nr 2 om at forskriften generelt ikke gjelder skattetrekk i utbytte til utenlandske aksjonærer etter gjeldende skattebetalingslov § 5 ikke ønskes videreført, må unntak fremgå særskilt i de enkelte bestemmelser. Utkastet § 5-10-20 fjerde ledd regulerer et slikt unntak

Første ledd gir regler om arbeidsgivers plikt til å utstede lønnskvittering til arbeidstaker og hvilke opplysninger lønnskvitteringen skal inneholde mv.

Bestemmelsen viderefører§ 5 nr 1 i forskrift 22.12.1998 nr 1263, men detaljerer i større grad kravene til innhold i kvitteringen.

Annet ledd gir regler om arbeidsgivers plikter i forbindelse med utstedelse av lønns- og trekkoppgave til arbeidstakeren ved årets slutt. Bestemmelsen tilsvarer i hovedtrekk gjeldende § 5 nr 3.

Tredje ledd gir særregler for oppgjør for private arbeidsgivere som velger forenklet oppgjørsordning etter folketrygdlovens regler.

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 5 nr 4

Fjerde ledd er nytt og gir regler som lemper arbeidsgivers plikter etter denne paragrafen når det gjelder skattetrekk i utbytte til utenlandske aksjonærer, se omtale innledningsvis ovenfor i merknaden til denne paragrafen.

Bestemmelsen i femte ledd skal sikre at hensynet til personvern ivaretas ved oversendelse av dokumentasjon mellom arbeidsgiver og skattyter.

Femte ledd viderefører i oppdatert form § 5 nr. 5 i forskriften av 22.12.1998 nr 1263.

Til § 5-11-1 Bokføringspliktig arbeidsgiver

Bestemmelsen regulerer arbeidsgivers plikter mht føring av lønningsregnskap gjennom en henvisning til de regler som gjelder for bokføringspliktig arbeidsgiver i henhold til lov 19.november 2004 nr. 73 om bokføring med forskrift av 01.12. 2004 nr. 1558.

Til § 5-11-2 Arbeidsgiver som ikke har bokføringsplikt

Bestemmelsen gir regler om arbeidsgivers plikter knyttet til lønnsføringen for ikke bokførings-/regnskapspliktige arbeidsgivere.

Første ledd tilsvarer § 4 i forskrift av 22.12. 1998 nr 1263, men teksten er endret a) for å ta bort plikten til å bruke oppgjørsliste A, b) for å gjelde også for arbeidsgiveravgift. Det er tatt inn regulering av krav til lønnsføringen, når slik arbeidsgiver ikke er pålagt å føre lønnsregnskap i henhold til kravene i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring med forskrift av 01.12. 2004 nr. 1558.

Annet ledd gir regler om arbeidsgivers føring av lønnsliste når skattyter ikke har levert skattekort. Se for øvrig kommentar under første ledd.

Tredje til sjette ledd har regler som tilsvarer forskrift 19.11.2004 nr 73 om bokføring mv § 5-6, tredje til sjette ledd. Bestemmelsene gjøres med dette gjeldende også for arbeidsgivere som ikke omfattes av lov om bokføring. Det samme gjelder bestemmelsens tiende ledd som tilsvarer bokføringsloven § 13 annet ledd første punktum.

Syvende og åttende ledd tilsvarer i hovedsak henholdsvis § 4 nr 2 og nr 3 i forskrift 22.12.1998 nr 1263.

Niende ledd gir regler om tilrettelegging for innsyn i arbeidsgivers dokumentasjon og har nær sammenheng med arbeidsgiverkontrollen. Bestemmelsen setter tilsvarende krav om oppbevaring som det som gjelder for bokføringspliktig arbeidsgiver etter bokføringsloven § 13 annet ledd første punktum.

Til § 5-11-3 Særregler for innsending av terminoppgave for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

Bestemmelsen gir særregler som avviker fra hovedreglene om oppgavelevering i skattebetalingsloven § 5-11.

Første ledd gir anvisning på oppgavelevering på fastsatt blankett for arbeidsgivere uten teknisk mulighet til maskinell innlevering.

Annet ledd gir særregel for levering på fastsatt blankett for private arbeidsgivere.

I tredje ledd er det presisert at oppgjørslisten skal sendes sammen med trekkoppgjøret - dette følger av dagens skattebetalingslov § 12 nr. 1.

Fjerde ledd har regler om hvor oppgavene skal leveres.

Til § 5-11-4 Arbeidsgivers innsending av lønns- og trekkoppgave og årsoppgave for arbeidsgiveravgift

Bestemmelsen svarer til § 12 i forskrift 22.12.1998 nr 1263, og innebærer ingen realitetsendringer.

Til § 5-11-5 Skjerpet oppgjør

Første ledd viderefører direkte § 14 nr 1 i forskrift 22.12.1998 nr 1263. Gjeldende bestemmelse sier i nr. 1 siste punktum at «(s)kattefogden kan anmode skatteoppkreveren om å gi en bestemt arbeidsgiver pålegg om skjerpet oppgjør.» Denne setningen er det ikke nødvendig å videreføre, da skattefogden i tilfelle kan rette denne anmodningen til skatteoppkrever i kraft av sin instruksjonsmyndighet.

Annet ledd gjelder skjerpet oppgaveplikt for arbeidsgiver. Det anses naturlig å se denne som en variant av skjerpet oppgjør, og det foreslås av den grunn at den legges under vignetten skjerpet oppgjør. Begrepet oppgjør omfatter i alminnelighet både oppgave og betaling. Bestemmelsen i annet ledd viderefører gjeldende § 7 tredje ledd i forskrift av 22.12.1998 nr 1263 med noen mindre språklige endringer for å oppnå at bestemmelsen vil omfatte både trekk og avgift.

Bestemmelsens tredje til femte ledd tilsvarer gjeldende § 14 nr 2 til nr 4 i forskriften av 22.12.1998 nr 1263.

Sjette ledd viderefører § 16 i forskriften av 22.12.1998 nr 1263.

Til § 5-11-6 Fritak for plikten til å sende oppgave etter skattebetalingsloven § 5-11 nr. 1

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 7 nr 4 og nr 5 i forskrift av 22.12.1998 nr 1263, med innarbeidelse av bestemmelsene om terminoppgaver i § 5 i forskrift av 02.12.1997nr 1385. Det er foretatt en omformulering for at paragrafen skal gjelde både trekk og avgift. I sjette ledd har en tilføyd henvisning til folketrygdlovens § 23-2 femte ledd. Dette er gjort for å gjøre det klart at den forenklede oppgjørsordningen også kan benyttes ved privat pass av barn.

Til § 5-11-7 Unntak fra tidspunktet for oppgaveplikt etter skattebetalingsloven § 5-11 nr. 1 for arbeidsgivere innen fiske- og fangstvirksomhet

Opphevelsen av ordningen med sikringstrekk medfører at reglene om betaling av skatt på forskuddssToll- og avgiftsdirektoratetiet innen fiske og fangst nærmere tilpasses den ordinære forskuddsordningen. Det er likevel enkelte særordninger for arbeidsgivere innen fiske og fangst som det ikke ble gjort endringer i ved opphevelsen av reglene om sikringstrekk. Dette gjelder bl.a. fristen for innsending av terminoppgave og trekkoppgjør samt regelen om melding om inntaking i lag. I gjeldende forskrift 22.12.1998 nr 1263 er særordningene for fiske og fangst plassert i et eget kapittel VI. I nærværende forskriftsutkast er de gjenværende særregler ikke plassert samlet, men som unntak fra hovedreglene under de respektive kapitler hvor det fortsatt er aktuelt med særregler.

I nærværende bestemmelse reguleres oppgaveplikten for trekk og arbeidsgiveravgift samlet. Den viderefører særbestemmelsen om oppgave for trekk i forskrift 22.12.1998 nr 1263 § 23

Oppgaveplikt med frister for arbeidsgiveravgift har fremgått direkte av folketrygdloven § 24- 3 første ledd og forskr.hjemmel i § 24- 5, jfr forskrift 09.12.1997 nr 1387 om innsending av oppgjør for arbeidsgiveravgift ved fiske og fangst. § 24- 3 er nå endret ved at frister er gitt ved henvisning til ny lov § 5- 11 første ledd. Unntak som gjelder for oppgjør av trekk må gjelde tilsvarende for arbeidsgiveravgift. Bestemmelse for arbeidsgiveravgiften inkorporeres derfor i forskriften.

Foruten særregelen i denne bestemmelsen, finnes særregel knyttet til fiske og fangst i forskriften § 4-1-1 om hvem som anses som arbeidsgiver, § 5-10-11 om tidspunkt for gjennomføring av forskuddstrekk i lott eller part, § 5-13-1 annet ledd om melding til skatteoppkrever ved inntaking av medlem i lag og i § 10-10-1 om forfallsfrist ved betaling av trekk.

Til § 5- 13 Kontroll av arbeidsgivere

Melde- og opplysningsregler

Til § 5-13-1 Meldinger til arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret mv.

Annet ledd tilsvarer gjeldende § 24 i forskrift av 22.12.1998 nr. 1263. Tredje ledd tilsvarer § 17 i samme forskrift. Førstnevnte særregelen må videreføres så lenge arbeidsgivere innen fiske og fangst fortsatt skal være unntatt plikten til innmelding i arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret, jf. folketrygdlovens § 25-1 og § 3 nr. 2, 5. ledd i forskrift av 04.07.1991 nr. 454.

Til § 5-13-2 Opplysningsplikten

Bestemmelsen gir regler som pålegger opplysningsplikt for arbeidsgiver overfor skatteoppkrever i forbindelse med kontroll av arbeidsgiverpliktene.

Bestemmelsen svarer i det vesentlige til bestemmelsen i § 19 i forskrift av 22.12.98 nr. 1263 samt § 6 i forskrift av 02.12.1997nr. 1385. Ordlyden er imidlertid noe endret i forhold til gjeldende bestemmelser.

Til kapittel 6 Forskuddsskatt – personlige og upersonlige skattytere

Til § 6-3-1 Fastsetting av forskuddsskatt for personlige skattytere

Det vises til felles kommentarer til forskriftsbestemmelser til §§ 5-1, 5-2, 6-1 og 6-2 foran. Det vises særskilt til kommentarene til §§ 5-1-1 og 5-2-3.

Paragraf 6-3-1 er ny. Gjeldende forskrifter har ingen tilsvarende bestemmelse. Viderefører meningsinnholdet F20.11.1956 nr. 9827 § 4 annet punktum og F11.03.1957 nr. 9837 § 1 nr. 1. Tidligere fikk skattyter melding om utskrevet forskuddsskatt på egen blankett – forskuddsskatteseddel. Nå får skattyter melding om utskrevet forskuddsskatt ved inngangen til nytt inntektsår og ved endring av tidligere utskrevet forskuddsskatt på Del 3 av skattekortet.

Om fordeling av fastsatt forskuddsskatt på terminer og om forfallstidspunkt se skattebetalingsloven § 10-20 (1).

Til § 6-3-2 Melding om endring i utskrevet forskuddsskatt for personlige skattytere

Viderefører F 11.03.1957 nr. 9837 § 1. Det vises til kommentarene til § 6-3-1.

Om fordeling av fastsatt forskuddsskatt på terminer og om forfallstidspunkt ved endring av forskuddsskatt, se §§ 10-20-1 og 10-20-3.

Til § 6-5-1 Fastsetting av forskuddsskatt for upersonlige skattytere

Bestemmelsen er ny – parallelle regler til § 6-3-1.

Om fordeling av fastsatt forskuddsskatt på terminer og om forfallstidspunkt, se skattebetalingsloven § 10-20 (3).

Til § 6-5-2 Melding om endring i utskrevet forskuddsskatt for upersonlige skattytere

Viderefører forskrift 26.02.1975 nr. 9872 § 1. Upersonlige skattytere får ikke skattekort, bare forskuddsskatteseddel.

Om fordeling av fastsatt forskuddsskatt på terminer og om forfallstidspunkt ved endring av forskuddsskatt, se §§ 10-20-2 og 10-20-4.

Til § 6-5-3 Fastsetting av forskuddsskatt for upersonlige skattytere som kommer inn under petroleumsskatteloven

Viderefører bestemmelsene i forskrift 23.02 1977 nr. 1.

Til kapittel 7 Avregning

§ 7-1 Gjennomføringen av avregningen

Til § 7-1-1 Definisjoner

I § 1 i gjeldende avregningsforskrift av 07.10.2004 nr. 1317 er følgende begreper definert: avregning, skatteoppgjør, forskuddspliktig (personlig skattyter) og etterskuddspliktig (upersonlig skattyter). Av disse begrepene er det kun skatteoppgjør man har valgt å definere her. I forskriften av 2004 er det sondret mellom avregning for forskuddspliktige og avregning for etterskuddspliktige, men dette skillet er ikke opprettholdt i ny forskrift, slik at det nå er unødvendig å innta en definisjon av disse begrepene i forbindelse med avregningen. Når det gjelder begrepet avregning er definisjonen unnlatt fordi det fremgår direkte av loven § 7-1 hva som menes. En har imidlertid ønsket å definere tilleggsforskudd. Definisjonen er ikke tatt med i forskriften av 2004, men fremgår av § 21 i skattebetalingsloven av 1952.

Til § 7-1-2 Gjennomføringen av avregningen

Bestemmelsen gir en nærmere presisering av hvilke beløp som skal tas med i avregningen, det vil si komme til fradrag i den utliknede skatten. Bestemmelsen utfyller dermed lovens § 7-1 første ledd.

Første ledd svarer stort sett til § 3 første ledd i forskrift av 07.10.2004 nr. 1317, men slik at § 3 første ledd bokstav a (ordningen med overføring av små tilgodebeløp til senere avregninger) ikke er videreført. Dette siste er en konsekvens av at regelen i § 5 første ledd annet punktum og § 8 annet ledd annet punktum i gjeldende avregningsforskrift av 2004 ikke vil bli videreført.

I første ledd bokstav a annet punktum er inntatt ny uttrykkelig regel som gir unntak fra den etter ordlyden ubetingede godskrivingsregel i første punktum. Forslaget tar sikte på å dekke det som i rettspraksis og forvaltingspraksis er den regel som er utviklet på området. I tredje punktum forutsettes at Skattedirektoratet vil gi nærmere retningslinjer for anvendelsen av regelen om å nekte godskriving.

I § 7-1-2 første ledd bokstav e er ordet ektefelle strøket.

Til § 7-1-3 Tilordning av forskudd på riktig person

Bestemmelsen gir regler om hvilket skattesubjekt som skal tilordnes forskuddet.

Den klare hovedregel fremgår av første ledd, mens unntakene femgår i annet og tredje ledd. Unntakene vedrører de tilfeller hvor forskuddet er skrevet ut på et annet subjekt enn den som blir lignet for formuen eller inntekten. Tilfellene vil kunne forekomme i praksis, men det er sjelden tilfelle. Ved fordeling av skatten etter skatteloven § 2-13 foreligger forskuddet ferdig individualisert etter stiftelsesgrunnlaget, forskuddstrekk eller utskrevet forskuddsskatt.

Bestemmelsen tilsvarer § 4 i avregningsforskriften av 2004.

Til § 7-1-4 Avregning og oppgjør

Første ledd tilsvarer § 2 annet ledd i avregningsforskriften av 2004 .

Annet ledd tilsvarer § 5 (2) i avregningsforskriften av 2004 .

Tredje ledd tilsvarer § §5 (4), 6 (1) 2.pkt, 8 (3) 1.pkt. i avregningsforskriften av 2004 .

Til § 7-1-5 Skattepliktig utbytte til utenlandsk aksjonær

Dette gjelder skattepliktig utbytte etter skatteloven § 10-13, og første ledd tilsvarer andre punktum i denne bestemmelsen, men det er presisert at bestemmelsen også gjelder skatteoppgjøret. Tredje ledd presiserer at det (primært) er selskapet man forholder seg til og ikke skattyter.)

Til § 7-1-6 Avregning i konkurstilfeller

Spesiell regel om avregning i konkurs for personlig skattyter. Det er neppe behov for tilsvarende bestemmelse for upersonlige skattytere.

§ 7- 4 Avsluttende bestemmelser

Til § 7-4-1 Forhåndsavregning

Videreføring av bestemmelsen om avregning etter forhåndsligning i § 10 i gjeldende forskrift 07.10.2004 nr 1317. Bestemmelsen gir i motsetning til i gjeldende forskrift ikke selv beskjed om forfallstidspunkt for fastholdt skatt som ikke er forfalt, men viser til den aktuelle forfallsregelen i skattebetalingsloven § 10-51 bokstav d.

Til § 7-4-2 Foreløpig avregning

Videreføring av bestemmelsen om foreløpig avregning i § 11 i gjeldende forskrift 07.10.2004 nr 1317.

Til § 7-4-3 Ansvarsbeløp innbetalt av arbeidsgiveren etter skattebetalingsloven § 16-20

Bestemmelsen er tilnærmet den samme som § 14 i den tidligere avregningsforskrift av 30.04.1958 nr. 9990. Bestemmelsen er ikke tatt med i gjeldende avregningsforskrift av 2004.

Til § 7-4-4 Motregning av restanser ved avregningsoppgjøret

Regler om dekningsrekkefølge ved motregning er nå samlet under lovens kapittel 13 om motregning. Regelen om rekkefølge ved oppdekning av restanser i tilgodebeløp ved skatteavregningen i § 12 i gjeldende forskrift 07.10.2004 nr. 1317 er erstattet av ny bestemmelse i forskriften § 13-6-1. Det vises til kommentarene til denne.

Til § 7-4-5 Renter ved avregningen

For å lette tilgjengeligheten er det gitt henvisning til bestemmelsen om renter knyttet til skatteavregningen i lovens § 11-5.

Til kapittel 9 Betaling

Til § 9-1-1 Betaling via bank

Første ledd gir regler om at betaling skal skje til den bankkonto innkrevingsmyndigheten bestemmer. Videre gir bestemmelsen krav om KID ved elektronisk betaling.

Andre til fjerde ledd viderefører for skattekrav forskrift 8.11.2000 nr. 1101 § 3 for merverdiavgift §§ 3 og 4 i forskrift 23.12.1974 nr. 9, for arveavgift forskrift 08.11.2000 nr. 1100. Tilsvarende videreføres gjeldende rett for krav som hører under Toll- og avgiftsdirektoratets ansvarsområde. Gjeldende regler har mindre avvik hva gjelder toll, engangsavgift, omregistreringsavgift, vektårsavgift og årsavgift. Bestemmelsene har imidlertid samme materielle innhold.

Femte ledd gir bankene og deres avregningssentraler plikt til å registrere faktisk betalingsdato i bank for visse skatte- og avgiftskrav, slik at denne opplysningen følger transaksjonen videre til betalingsmottaker. Uten dette kravet ville bare valuteringsdatoen følge transaksjonen, og det er ikke tilstrekkelig. Bestemmelsen viderefører for skattekrav mv. under fellesinnkrevingen i hovedsak § 2 nr. 1 i Forskrift 29.12.1997 nr. 1435. For merverdiavgift og arveavgift viderefører den gjeldende praksis.

Til § 9-1-2 Oppgjør av arbeidsgiveravgift fra statlige regnskapsførere

Bestemmelsen gir regler om oppgjørsmåten for arbeidsgiveravgift fra statlige regnskapsførere og viderefører gjeldende § 1 nr. 2 i forskrift 01.12.1997 om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales.

Til § 9-1-3 Oppgjør av arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet (statsforvaltningen)

Bestemmelsen gir regler om oppgjørsmåten for arbeidsgiveravgift fra statsforvaltningen.

Bestemmelsen viderefører forskrift 27.11.2003 nr. 1398 om forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet §§ 1 og 4.

Til kapittel 10 Forfall

Til § 10-4-1Minste beløpsgrense for betaling og tilbakebetaling

Første ledd gjelder hovedstol skatt og avgift og gjelder for hver skatte- og avgiftsart isolert. Videre omfattes i kravet alle fastrenter som fastsettes sammen med skatte- og avgiftskravet, jfr §§ 11-2, 11-4 og 11-5. Forsinkelsesrenter etter §§ 11-1 og 11-3 er særlig regulert i forskriften § 10-4-2. Bestemmelsen er ikke til hinder for at beløp under beløpsgrensen hensyntas dersom det skjer en senere endring av fastsettelsen. I tilfelle vil det være kravet slik det gjenstår etter endringen som ikke pliktes betalt eller tilbakebetalt.

Bestemmelsen innebærer en utvidelse av ordningen med beløpsgrense for betaling og tilbakebetaling av skatte- og avgiftkrav, men viderefører blant annet gjeldende skattebetalingslov § 23 nr. 1 annet punktum, forskrift 09.09.1980 nr. 1 om minstegrenser for tilbakebetaling av toll, forskrift 04.07.1986 nr. 1433 om årsavgift § 5 siste ledd.

Unntaket i første ledd bokstav a viderefører gjeldende skattebetalingslov § 23 nr. 1 tredje punktum.

Unntaket i første ledd bokstav b er begrunnet i at det foreligger en minstegrense for avgiftsfri innførsel som pr. i dag er på 200 kroner.

For tilbakebetaling gjelder dette ikke, slik at beløpsgrensen kan gjelde, jf. annet ledd.

Tredje ledd bestemmer at beløpsgrensene for krav som betales i treminer, f. eks. forskuddsskatt, gjelder for den enkelte termin.

Regelen om at for mye betalt forskudd som utgjør kr 20 eller mer og mindre enn kr 100 skal overføres til godskriving ved avregningen for det løpende inntektsår foreslå ikke videreført.

Til § 10-4-2Minstegrense for forsinkelsesrenter

Bestemmelsen gjelder både forsinkelsesrenter etter § 11-1 og § 11-3.

Til § 10-4-3Avrunding

Bestemmelsen er ment å gjelde generelt for alle skatte- og avgiftskrav.

Det er også praksis for at hver termin ved endring i utskrevet forskudd på skatt etter §§ 10-20-2, 10-20-3 og 10-20-4, skal være i hele kroner. Likeledes avrundes arbeidsgiveravgift pr sone ned til nærmeste hele krone.

Til § 10-10-1 Forfallsfrist for forskuddstrekk ved fiske og fangst

Bestemmelsen viderefører bestemmelser i forskrift 22.12.1998 nr. 1263 kapittel VI.

Til § 10-10-2 Forfallsfrist for forskuddstrekk i beløp utbetalt i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav i konkurs mv.

Bestemmelsen viderefører forskrift 3.09.1981 nr. 9075 § 3.

Til § 10-10-3 Forfallsfrist for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra private arbeidsgivere

Første ledd svarer til § 5 nr. 4 i forskrift 02.12.97 og § 13 nr 2 i forskrift 22.12.98 nr. 1263.

Annet ledd svarer til § 5 nr. 5 i forskrift 02.12.97 nr. 1385 og innebærer ingen realitetsendring.

Tredje ledd svarer til § 13 nr. 3 i forskrift av 22.12.98 nr. 1263. Siste punktum tilsvarer innholdsmessig § 5 tredje ledd i forskrift av 23.12.88 nr. 1083 til ligningsloven.

Forskuddsskatt og restskatt

§ 10-20 Forskuddsskatt

Begrepet benyttes etter den nye skattebetalingsloven både for personlige (forskuddspliktige) og upersonlige (etterskuddspliktige) skattytere, og nedenfor er i det vesentlige videreført bestemmelser fra gjeldende forskrifter av henholdsvis 11.03.1957 nr. 9837 og 26.02.1975 nr. 9872.

§ 10-20-1 Forfall ved forhøyelse av forskuddsskatt for personlige skattytere

Første til tredje ledd viderefører § 2 nr. 1 til nr. 3 i forskrift 11.03.1957 nr. 9837. Foruten små språklige justeringer er beløpsgrensen i annet ledd forhøyet fra kr 1000 til kr 2000.

§ 10-20-2 Forfall ved forhøyelse av forskuddsskatt for upersonlige skattytere

Første og annet ledd viderefører § 2 nr. 1 og nr. 2 i forskrift 26.02.1975 nr. 9872.

§ 10-20-3 Forfall av nedsatt forskuddsskatt for personlige skattytere

Første til tredje ledd viderefører § 3 nr. 1 til nr. 3 i forskrift 11.03.1957 nr. 9837. Foruten små språklige justeringer er beløpsgrensen i annet led forhøyet fra kr 1000 til kr 2000.

§ 10-20-4 Forfall av nedsatt forskuddsskatt for upersonlige skattytere

Første og annet ledd viderefører § 3 nr. 1 og nr. 2 i forskrift 26.02.1975 nr. 9872.

§ 10-21 Restskatt

Til § 10-21-1 Forfall av utliknet skatt for konkurs- og administrasjonsbo for upersonlige skattytere

Viderefører i prinsippet forfallsbestemmelsen i annet punktum i Finansdepartementets bestemmelse av 14.11.1974 nr 1 om unntak fra reglene om forhåndsskatt. Videreføring innebærer det at slike boer fortsatt vil være undergitt en fullstendig etterskuddsordning for betaling av skatt.

§ 10-22 Petroleumsskatt

Til § 10-22-1 Melding om og forfall av terminskatt

Videreføring av § 2 i forskrift 05.09.1980 nr. 4 om utskriving, betaling og avregning av terminskatt mv.

Det er kun forfall- og rentereglene i denne forskriften som er medtatt. Følgende bestemmelser er berørt: §§ 2, 3, 5 og 6.

Forfall for innenlands særavgifter, toll og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel

Til § 10-40-1Forfall vektårsavgift for korttidsbruk av tilhenger

I henhold til forskrift om vektårsavgift § 7 tredje ledd er det fastsatt et særskilt forfall for krav oppstått ved korttidsbruk av tilhenger. Bestemmelsen foreslås forskiftfestet i tilknytning til skattebetalingsloven § 10-40.

Utgangspunktet for gjeldende bestemmelse i forskrift om vektårsavgift § 7 tredje ledd er at avgiften skal betales før kjøring tar til, med andre ord tilsvarende hovedregelen i skattebetalingslovens § 10-40 første ledd. Av praktiske årsaker er det imidlertid åpnet for å fravike dette. Eier av kjøretøyet vil ofte ikke være klar over at det er behov for slik korttidsbruk i så god tid at betaling kan skje før bruken tar til. Man har derfor akseptert at bruk meldes før kjøring finner sted. Det utstedes deretter tillatelse for X antall dager og giro sendes eier med kort betalingsfrist.

Til § 10-40-2Forfall ved endring av avgiftsgruppe – årsavgift

I henhold til forskrift om årsavgift § 3 skal det ved endring til høyere avgiftsgruppe beregnes avgift. Betaling skal skje på bakgrunn av utskrevet avgift fra tollregionen. Det foreslås at forfall settes til tre uker etter at kravet er utskrevet.

Til § 10-41-1Forfall dagsoppgjør

Det er til forskjell fra bestemmelsene om tollkreditt foreslått innarbeidet forfallsbestemmelser for dagsoppgjøret, da disse ikke fremgår direkte av skattebetalingsloven.

Til kapittel 11 Renter

På renteområdet innebærer den nye skattebetalingsloven betydelige endringer i forhold til dagens regler. For sammenholding av ny forskrift mot gjeldende forskriftsverk, vises generelt til forskriftsspeilet, særlig på skatteområdet. Forskriftsspeil fra ny til gamle (gjeldende) forskrifter følger vedlagt.

§ 11-1 Renter ved forsinket betaling

Til § 11-1-1 Unntak for årsavgift

Bestemmelsens første og annet ledd er en videreføring av gjeldende rett i henhold til § 4 i forskrift om årsavgift. Bestemmelsen har også regler om forfall for tillegget.

Til § 11-1-2 Utsettelse med forsinkelsesrenteberegning av forskuddsskatt

Bestemmelsen gir regler om utsatt renteberegning ved for sent innbetalt forskuddsskatt og ved deponering for skatt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven § 8-4. For å unngå senere korreksjoner vil utsettelse med renteberegningen være det normale, men ved sikring av kravet må forsinkelsesrenteberegning foretas.

Bestemmelsen svarer til forskrift 03.08.1994 nr. 786 § 1 nr. 1 og 2, og innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.

Til § 11-1-3 Beregning av forsinkelsesrenter for privat arbeidsgiver, samt veldedig eller allmennyttig organisasjon eller institusjon

Bestemmelsen gir regler om beregning av forsinkelsesrenter ved for sent innsendt oppgjør for skattetrekk og arbeidsgiveravgift fra privat arbeidsgiver eller en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon.

Bestemmelsen er den gjeldende § 8 i forskrift 03.08.1994 nr. 786, men endret slik at det fremgår utrykkelig at bestemmelsen også gjelder for arbeidsgiveravgift. En har også tilføyd henvisningen til folketrygdlovens § 23-2 sjette ledd for å gjøre det helt klart at den forenklede oppgjørsordningen også kan benyttes ved privat pass av barn.

Tilføyelsene innebærer derimot ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.

Til § 11-1-4 Beregning av forsinkelsesrenter når skatte- eller avgiftskravet blir dekket ved utleggstrekk

For skattekrav tilsvarer bestemmelsen § 3 i forskrift 03.08.1994 nr. 786 om gjennomføring av forsinkelsesrenteberegning og innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.

Til § 11-1-5 Beregning av forsinkelsesrenter ved fremskyndet forfall og ved skjerpet oppgjør

Bestemmelsen gir regler om forsinkelsesrenteberegningen ved fremskyndet forfall og ved skjerpet oppgjør.

Regler om fremskyndet forfall finnes i skattebetalingsloven §§ 10-20 fjerde ledd og 10-21 annet ledd. Fremskyndet forfall betegner den situasjon at krav på forskuddsskatt eller restskatt ikke betales ved forfall, slik at en eller flere senere terminer forfaller til betaling. I slike tilfeller kan skatteoppkreveren ta utlegg også for senere terminer når utlegg tas for misligholdte terminer.

Regler om skjerpet oppgjør finnes i dag i forskrift 03.08.1994 nr. 786 om gjennomføringen av forsinkelsesrenteberegningen § 7. Skjerpet oppgjør innebærer at arbeidsgiver er pålagt å innbetale trukne beløp og sende spesifiserte oppgjør for trekket oftere enn vanlig.

Bestemmelsen tar sikte på å presisere at forsinkelsesrenter ikke skal starte å løpe før ordinære forfallstidspunkter i slike tilfeller. Bestemmelsen kodifiserer gjeldende praksis.

Til § 11-1-6 Forsinkelsesrenteberegning ved endring eller egenretting

Bestemmelsen gir regler om ny beregning av forsinkelsesrente når grunnlaget for rentekravet endres.

Første ledd tar sikte på å presisere at hele eller deler av kravet kan være oppstått tidligere, og at forsinkelsesrentene er i behold for den perioden hvor kravet tidligere har eksistert med betalingsplikt uten at det har blitt innbetalt. En opprettholder dermed for denne del de tidligere beregninger. Bestemmelsen er til dels ny og til dels en omskriving av § 4 nr. 1 i forskrift 03.08.1994 nr. 786, men innebærer ingen realitetsendringer i forhold til gjeldende rett. Beregnede forsinkelsesrenter av krav som ikke fastholdes, skal frafalles.

Dersom kravet har vært endret flere ganger, foretas renteberegning for hver renteperiode på grunnlag av det da eksisterende krav, men grunnlaget kan likevel ikke være høyere enn det endelige kravet. For den del av kravet som har eksistert i hele perioden fra opprinnelig forfallsdag og fram til forfallsdag for det endelige kravet, vil det løpe renter fra opprinnelig forfallsdag og inntil betaling skjer. Det skal bare beregnes renter for perioder hvor det har foreligget en betalingsplikt. Ved en nedsettelse vil det løpe renter av det nye kravet fra det tidspunktet hvor det treffes vedtak eller ved egenretting fra det tidspunkt hvor melding om endringen er kommet fram til skatte- eller avgiftsmyndighetene.

Første ledd gjelder også tidligere beregnede forsinkelsesrenter på renter etter skattebetalingsloven § 11-2, se nærmere om dette i kommentaren til § 11-2-2 fjerde ledd.

Annet ledd presiserer at man for upersonlige skattytere vil frafalle beregnede forsinkelsesrenter av den del av forskuddsskatten som overstiger to tredjedeler av utlignet skatt. Forsinkelsesavgift og tilleggsskatt inngår ikke i begrepet utlignet skatt slik det benyttes her.

Tredje ledd viderefører § 4 nr. 2 i forskrift 03.08.1994 nr. 786.

§ 11-2 Renter ved vedtak om endring eller egenretting

Til § 11-2-1 Renter av økning i skatte- eller avgiftkrav ved vedtak om endring mv.

Bestemmelsen er ny og spesifiserer grunnlaget for rentene etter skattebetalingsloven § 11-2.

Første ledd bestemmer at det ikke skal svares § 11-2 renter av tilleggsskatt, tilleggsavgift og forsinkelsesavgift, samt heller ikke av for mye utbetalt rentegodtgjørelse etter skattebetalingsloven §§ 11-3 og 11-4.

Annet ledd presiserer at endringen i § 11-5 rentene omfattes. Ved en økning i skatt vil dette normalt medføre enten høyere rentetillegg eller lavere rentegodtgjørelse. Endringen i § 11-5 renten vil dermed være en del av økningen i skatten.

Tredje ledd første punktum presiserer hva som menes med økning i skatt eller avgift dersom det bare har skjedd en økning.

Tredje ledd annet og tredje punktum gjelder hvis det har det vært minst en tidligere endring. I så fall er økningen differansen mellom det endelige krav og det til enhver tid gjeldende krav. Eksempel: Hvis skattekravet etter ordinær avregning er på kr 100 000 og det endres til kr 50 000 den 1. juli i året etter likningsåret, for deretter å endres til kr 150 000 den 1. november i samme år, vil økningen være kr 50 000 i perioden fra 1. januar og frem til og med 30. juni og kr 100 000 i perioden fra og med 1. juli frem til og med 31. oktober.

Fjerde ledd bestemmer at ved en økning i kravet vil tidligere beregnede renter etter skattebetalingsloven § 11-3 og § 11-4 ikke nødvendigvis fastholdes. Beregningsgrunnlaget for den tidligere renteberegningen må korrigereres slik at det bare beregnes renter på krav som er i behold etter den siste økningen. Eksempel: Foregående avregning viser en restskatt på kr 100 000, og skattyter har betalt inn kr 250 000 i restskatt. Det er beregnet § 11-4 renter av kr 150 000. Ny avregning viser at restskatten blir kr 150 000, og det medfører at bare § 11-4 rentene av kr 100 000 fastholdes.

Femte ledd bestemmer at dersom økningen helt eller delvis har eksistert tidligere, vil en måtte hensynta dette ved beregningen. Bestemmelsen har betydning i forhold til beregning av renter etter § 11-1. Tidligere beregnede renter av økningen vil derfor opprettholdes, og dersom det tidligere har påløpt forsinkelsesrenter etter § 11-1 av § 11-2 rentene, vil disse være i behold.

Sjette ledd fastslår at det ikke i samme periode både kan løpe rente etter skattebetalingsloven § 11-1 og § 11-2.

§ 11-2-2 Renteberegning ved endringer i flere terminer eller år

Skattedirektoratet ser det som uhensiktsmessig å foreta uavhengige renteberegninger for økninger og minkinger innen samme termin eller år. Av praktiske hensyn bør renteberegningen derfor ta utgangspunkt i samlet endring i terminen eller året.

Ved renteberegning over flere terminer med økninger i enkelte terminer og nedsettelser i andre oppstår spørsmålet om endringer med motsatt fortegn skal hensyntas, med andre ord om renten skal beregnes med grunnlag i en til enhver tid skyldig saldo. Skattedirektoratet vil foreslå at renten beregnes for hver enkelt termin, og at det ikke tas hensyn til endringer i andre terminer eller år. Skattedirektoratet antar at det gir en enklest mulig praktisering av regelverket.

§ 11-2-3. Renter ved restitusjonskontroll før utbetaling av merverdiavgift

Ved kontroll av merverdiavgiftsoppgave som viser avgift til gode før utbetaling vil staten ikke ha noe avsavnsbeløp for det påståtte utbetalingsbeløpet. Statens avsavnstap knytter seg eventuelt bare til beløp som etter vedtak blir å betale.

Eksempelvis mottas en merverdiavgiftsoppgave som viser at staten skal utbetale kroner 100.000. Oppgaven utbetales ikke. Den kontrolleres, og det gjøres vedtak om å øke skyldig avgift med 150.000. Istedenfor å ha avgift til gode, skylder den avgiftspliktige da kroner 50.000. Staten har ikke hatt noe avsavnstap for de første 100.000 av vedtaket, bare de neste 50.000 som skulle vært innbetalt.

Skattedirektoratet foreslår derfor at rente etter § 11-2 i slike tilfeller begrenser seg til beløp som blir å betale.

Til § 11-2-4. Renter ved fastsettelse av arveavgift etter ordinær forfallstid

Denne bestemmelsen er overflødig i forskriften dersom forslag til endring i loven kommer med, se brev fra SKD 31. mars d.å., dets punkt 6.

§ 11-3 Rentegodtgjørelse ved forsinket utbetaling

Til § 11-3-1 Beregningsgrunnlag

Bestemmelsen er ny og spesifiserer grunnlaget for rentene etter skattebetalingsloven § 11-3. Hele kravet skal renteberegnes. Renter etter skattebetalingsloven § 11-1 og 11-2 inngår i beregningsgrunnlaget bare i den grad de er blitt innbetalt.

Til § 11-3-2 Unntak for krav som godskrives tollkreditten

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett. For de som har tollkreditt skjer tilbakebetaling av tidligere for mye betalt avgift ikke ved tilbakebetaling, men ved at beløpet godskrives den løpende tollkreditt. Bestemmelsen i skattebetalingsloven § 11-3 passer dermed ikke for disse tilfellene.

§ 11-4 Rentegodtgjørelse ved utbetaling etter vedtak om endring eller egenretting

Til § 11-4-1 Beregningsgrunnlag

Første ledd spesifiserer grunnlaget for rentene etter skattebetalingsloven § 11-4.

Annet ledd presiserer at senest innbetalte beløp anses tilbakebetalt før tidligere innbetalinger. Annet punktum bestemmer når utleggstrekk anses innbetalt i forhold til renteberegningen.

Til § 11-4-2 Renter ved særskilt refusjon av avgift

Bestemmelsen viderefører § 6-5 første punktum i forskrift 11- desember 2001 om særavgifter (særavgiftsforskriften) om renter ved refusjon av avgift etter særavgiftsforskriften § 4-1-1, § 4-2-1 og § 4-3-1.

Til § 11-4-3 Unntak for årsavgift

Av ressursmessige hensyn foreslås det i tredje ledd at et eventuelt krav på tilbakebetaling av årsavgift ikke skal være rentebærende. Antall krav er relativt høyt mens de færreste tilbakebetalingskrav vil ha krav på rente som overstiger et minstebeløp på kroner 100. Det vil også i disse tilfellene være anledning til å gi kompensasjon etter lovens § 11-4 tredje ledd, særlige tilfeller.

Til § 11-4-4 Unntak for krav som er belastet tollkreditten eller kredittordningen for engangsavgift

Av ressursmessige hensyn foreslås det at det ikke gis rentegodgjørelse for krav som belastes tollkreditten eller kredittordningen for engangsavgift. Dette er i samsvar med gjeldende rett. Ved eventuelt utvikling av nye forvaltningssystemer på området vil spørsmålet om rentegodtjørelse også for denne type krav bli vurdert. Dersom et krav som normalt belastes tollkreditten eller kredittordningen for engangsavgift blir fastsatt av toll- og avgiftsetaten ved vedtak (det vil si ikke deklareres av den avgiftspliktige selv) og dette senere reduseres skal det imidlertid ytes rente. Bestemmelsen gjør alts unntak kun for krav som faktisk belastes tollkreditten eller kredittordningen for engangsavgift.

11-5 Rentegodtgjørelse og rentetillegg ved skatteavregningen

Til § 11-5-1 Rentegodtgjørelse for personlige skattytere

Bestemmelsen gir regler om rentegodtgjørelse i situasjoner hvor personlige skattytere får tilbakebetalt forskudd på skatt etter skattebetalingsloven § 7-1 tredje ledd. Hjemmel for renteplikt i disse tilfellene er skattebetalingsloven § 11-5 (1) siste pkt.

Bestemmelsen svarer til forskrift 26. februar 1999 nr. 272 om rentegodtgjørelse og rentetillegg av skatt mv § 1 første ledd bokstavene a, b og d. Det er foretatt visse språklige justeringer som ikke innebærer realitetsendringer.

Tredje ledd er ny, og påpeker at selve innbetalingstidspunktet er uten betydning når utskrevet forskuddsskatt dekkes ved utleggstrekk.

Til § 11-5-2 Rentegodtgjørelse til personlige skattytere ved forhåndsligning og ved tilbakebetaling av deponerte forskudd på skatt etter skattebetalingsloven § 8-4

Bestemmelsen gir regler om rentegodtgjørelse i situasjoner hvor skattyter får tilbakebetalt forskudd på skatt etter forhåndsligning og hvor skattepliktig får tilbakebetalt forskudd innbetalt etter skattebetalingsloven § 8-4. Hjemmel for renteplikt i disse tilfellene er skattebetalingsloven § 11-5 (1) siste pkt.

Bestemmelsen svarer i utgangspunktet til forskrift 26. februar 1999 nr. 272 om rentegodtgjørelse og rentetillegg av skatt mv. §§ 3 og 5 første og annet ledd. Begrensingen på maksimal rentegodtgjørelse på 2,8% er fjernet, da det ikke er grunnlag for å ha en slik begrensning. Det er videre presisert at innbetalingstidspunktet har betydning for renteberegningen ved tilbakebetaling av innbetalt tilleggsforskudd.

Til § 11-5-3 Rentegodtgjørelse til upersonlige skattytere

Bestemmelsen gir regler om rentegodtgjørelse når samlet forskuddsskatt innbetalt senest 30. april i året etter inntektsåret overstiger to tredjedeler av utlignet skatt. Forsinkelsesavgift og tilleggsskatt inngår ikke i begrepet utlignet skatt slik det benyttes her. Hjemmel for renteplikt i disse tilfellene er skattebetalingsloven § 11-5 (2) siste pkt.

Første ledd svarer til forskrift 26. februar 1999 nr. 272 § 1 første ledd bokstav c. Det er foretatt visse språklige justeringer. I relasjon til reglene om rentegodtgjørelse på for mye innbetalt forskuddsskatt er det uten betydning å skille mellom forskuddsskatt som er utskrevet og forskuddsskatt som ikke er utskrevet. I 1999-forskriften er beregningsgrunnlaget for rentegodtgjørelsen ”beløpet” som tilbakebetales. I utkastet er beregningsgrunnlaget angitt som det ”overstigende” (i forhold til to tredjedeler av utlignet skatt).

Annet ledd om rentegodtgjørelse ved avregning etter forhåndsligning er nytt i forhold til 1999-forskriften. Tilføyelsen er gjort for å klargjøre når det skal beregnes rentegodtgjørelse ved slik avregning for upersonlige skattytere. Bestemmelsen innebærer en kodifisering av gjeldende praksis.

Til § 11-5-4 Rentetillegg for personlige skattytere

Bestemmelsen gir regler om rentetillegg for restskatt. Hjemmel for renteplikt i disse tilfellene er skattebetalingsloven § 11-5 (1) første pkt. Det foreslås ingen realitetsendringer i forhold til gjeldende rett.

Bestemmelsen svarer til forskrift 26. februar 1999 nr. 272 om rentegodtgjørelse og rentetillegg av skatt m.v § 8, men tredje ledd om avrunding av beregningsgrunnlaget er fjernet, da det ikke lenger anses å være et behov for en slik regel.

Til § 11-5-5 Rentetillegg for upersonlige skattytere

Bestemmelsen gir regler om rentetillegg på restskatt for upersonlige skattytere. Hjemmel for renteplikt i disse tilfellene er skattebetalingsloven § 11-5 (2) første pkt.

Første ledd svarer til forskrift 26. februar 1999 nr. 272 § 9 og innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.

Annet ledd om rentetillegg ved avregning etter forhåndsligning er ny. Tilføyelsen er gjort for å presisere når det skal beregnes rentetillegg ved avregning etter forhåndsligning av etterskuddspliktige. Tilføyelsen innebærer at dagens praksis kodifiseres.

Til § 11-5-6 Beregningsgrunnlaget for renter etter skattebetalingsloven § 11-5

Bestemmelsen tilsvarer § 11 i forskrift 26. februar 1999 nr. 272.

Til § 11-5-7 Renteberegning ved restskatt og tilbakebetaling av skatt ved ny avregning for inntektsåret 1990 og tidligere år

Bestemmelsen tilsvarer forskrift 20. mars 1992 nr. 186 om gjennomføringen av renteberegning ved restskatt, resterende skatt og tilbakebetaling av skatt ved ny avregning eller avstemming for inntektsåret 1990 og tidligere år.

Det er foretatt visse språklige justeringer/presiseringer som ikke innebærer realitetsendringer.

§ 11-6 Rentesatser

Til § 11-6-1 Rentesats ved refusjon av avgift

Bestemmelsen viderefører § 6-5 annet punktum i forskrift 11- desember 2001 om særavgifter (særavgiftsforskriften). Toll- og avgiftsdirektoratet vil vurdere å redusere gjeldende rentesats, som en følge av at satsen ikke er revidert etter at det i forskrift om særavgifter åpnet for månedlige søknader om refusjon. Sist rentesatsen ble fastsatt var det kun adgang til kvartalsvise søknader.

§ 11-7 Forskrifter

Til § 11-7-1 Avrunding/bortfall av renter

Vi ser ikke lenger at det er noe behov for å avrunde grunnlaget. Den eneste av de følgende bestemmelsene vi foreslår videreført er derfor avrunding av rentebeløp til nærmeste hele krone. Disse reglene må uansett ses i sammenheng med de øvrige reglene om minstegrenser/bortfall som gis i henhold til § 10-4.

Til § 11-7-2 Utsatt beregning eller bortfall av renter

Bestemmelsen gir Skattedirektoratet hjemmel til å bestemme at beregning av renter etter skattebetalingsloven § 11-1, 11-2 og 11-5 i enkelte tilfeller skal utsettes eller at renter bortfaller.

For rentetillegg svarer bestemmelsen til forskrift 26. februar 1999 nr. 272 § 10 for rentetillegg. Etter bestemmelsen der er kompetansen til å treffe beslutning om utsatt beregning eller unnlatt innkreving av rentetillegg lagt til Finansdepartementet. Det foreslås at kompetansen delegeres til Skattedirektoratet. Utkastet § 11-5-6 innebærer ellers ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.

Forskrift 06.05.1994 nr 332 om renteberegning ved for sen innbetaling av skatt og oppgjør for skattetrekk § 4 har denne bestemmelsen:

”Er forsinkelsesrente av den samlede skatt eller av den enkelte skattetermin eller av det enkelte trekkoppgjør under kr 200, kan innkrevningsmyndigheten bestemme at rentene ikke skal kreves inn. For øvrig gjelder skattebetalingslovens alminnelige regler også for innkreving av forsinkelsesrenter etter denne forskrift.”

Første setning er ikke videreført direkte i forskriftsutkastet. Dessuten vurderer direktoratet å ta inn en bestemmelse i intern rutineveiledning om at renter under et visst beløp ikke skal kreves inn. Beløpsgrensen er ennå ikke fastsatt. Bestemmelsen andre setning er nå dekket av lovens § 1 tredje ledd bokstav a.

Del IV Særlige oppgjørsbestemmelser

Kapittel 13 Motregning

§ 13-6 Dekningsrekkefølge

Gjennomføring av motregning/ oppdekning ihht gjeldende skattebetalingslov § 24 er på skatteområdet forholdsvis detaljert regulert i særskilt bestemmelse om rekkefølge ved oppdekning av restanser i tilgodebeløp ved skatteavregningen i § 12 i gjeldende avregningsforskrift av 07.10.2004 nr. 1317.

For øvrige dekningsberettigede offentlige krav fra stat og/ eller kommune bestemmes prioritet ved den sedvanerettslige ordning med ”best i tid – best rett”.

Regler om dekningsrekkefølge ved motregning for offentlige krav med særskilt hjemmel foreslås nå samlet under nærværende bestemmelse til lovens kapittel 13 om motregning.

Til § 13-6-1 Dekningsrekkefølge ved motregning i til gode skatt

Som vist til foran i merknadene til forskriften § 7-4-4 erstatter forskriften § 13-6-1 gjeldende bestemmelser om motregning/ oppdekning av restanser ved bruk av tilgodebeløp etter skatteavregningen. Det samme gjelder motregning for restanser på andre krav omfattet av loven. Slike eksterne krav får i dag overveiende prioritet i henhold til sedvanerettsregulering gjennom ”best i tid best rett”.

Dekningsrekkefølgen foreslås fullt ut regulert i forskriften uavhengig av når motkrav måtte være meldt inn til dekning, så lenge det skjer tidsnok i forhold til det aktuelle motregningstilfelle. Dette samsvarer med det som gjelder ved motregning ”skatt mot skatt” i dag. Ved slik fastsatt rekkefølgeregulering også for øvrige motkrav vil en bl.a. unngå at motkrav meldes inn unødig tidlig for å unngå dårlig prioritetsplassering ved gjennomføring av motregningen. Ved fastsatt rekkefølge kan forventes at motregningserklæringer vil komme tettere i tid inn på aktuelt tidspunkt for effektuering av motregning, og vil dermed være basert på mer oppdaterte opplysninger om kravet. Med dette kan en unngå uheldige følger av eventuell svikt i manglende oppdateringer om endringer av motkravet før motregningstidspunktet.

Rekkefølgen er i hovedsak basert på at krav knyttet til det samme regnskap som hovedkravet vil stå fremst i rekken og at krav deretter er plassert i henhold til grad av nærhet til hovedkrav/ hovedkravsdebitor og/ eller til grad av privilegier det enkelte motkrav måtte være gitt i henhold til særskilt lovgivning.

Forskriften § 13-6-1 regulerer rekkefølgen ved motregning overfor til gode skatt ved skatteavregningen, som utgjør det største motregningstilfellet. For skattekravene erstatter og viderefører i hovedsak ny forskrift den gjeldende regulering i § 12 i forskrift 07.10.2004 nr. 1317om gjennomføring av avregning. Forskriften vil for øvrige krav være ny og vil erstatte den dekningsrekkefølge som har vært basert på den sedvanerettslige motregningslæren ved ”best i tid best rett”.

Som i dag vil motregning for renter og omkostninger først gjennomføres etter at alle hovedstoler innenfor henholdsvis ”interne” og ”eksterne” krav er dekket, se første ledd hhv bokstavene g) og n).

Etter annet ledd første punktum vil fortsatt eldre krav dekkes foran yngre innenfor samme prioritet. Bestemmelsen viderefører § 12 annet ledd første punktum i gjeldende avregningsforskrift.

Etter annet ledd annet punktum endres gjeldende anvisning på forholdsmessig dekning der likt berettigede motkrav kreves dekket fra to eller flere kommuner. For praktiske formål synes slik forholdsmessig dekning tungvint, og det foreslås at en først dekker det ene, bestemt ved at ”det minste” søkes oppgjort i sin helhet først. Annet punktum erstatter og endrer dermed § 12 annet ledd annet punktum i forskrift 07.10.2004 nr. 1317. Etter ny bestemmelse i tredje punktum vil dette bare gjelde der prioritet innenfor prioritetsplasseringen ikke kan avgjøres ved alder – eldre foran yngre.

Til § 13-6-2

Bestemmelsen anviser generelt at ”eksterne” motregningsberettigede krav også i forhold til øvrige ”regnskaper”vil stå etter restanser innenfor det regnskapet hvor hovedkravet oppstår – dvs så langt hovedkrav og motkrav befinner seg hos ”samme innkrevingsmyndighet”. Det er videre naturlig at eventuelle restanser av innførselsmerverdiavgift som innkreves av toll- og avgiftsmyndighetene kan dekkes i eventuelle tilgodebeløp ved det ordinære merverdiavgiftsoppgjøret. Rekkefølgen i § 13-6-1 får for øvrig tilsvarende anvendelse.

Til kapittel 14 Tvangsfullbyrdelse og sikkerhetsstillelse

Utlegg

§ 14-4 Utleggstrekk

Generelt til § 14-4 og § 14-5:

Forskriftsforslaget under skattebetalingsloven §§ 14-4 og 14-5 erstatter bl.a. gjeldende påleggstrekksforskrift på skatteområdet – forskrift 03.12.2002 nr 1352 om påleggstrekk gitt med hjemmel i gjeldende skattebetalingslov § 33.

Påleggstrekk som begrep er i loven generelt erstattet6 med utleggstrekk.

Gjeldende påleggstrekksforskrift er sammenholdt med bestemmelsene i ny skattebetalingslov §§ 14- 4 og 14-5, og er i nødvendig utstrekning videreført. Skattefogdkontoret er generelt tatt inn i alle bestemmelser som omhandler aktuell innkrevingsmyndighet i forhold til forskriften.

Bestemmelser fra gjeldende påleggstrekksforskrift som ikke videreføres i nærværende forskrift:

§ 3 nr. 1 første ledd, nr. 2 og § 5 nr. 2 videreføres ikke, da disse bestemmelsene nå er dekket av ny lovs. § 14-4 (2) a og b.

§ 3 nr. 1 annet ledd videreføres ikke fordi dagens ordning med utleggstrekk ved fiske og fangstvirksomhet etter § 33 nr. 1 annet punktum ikke er videreført i ny lov. (Se Ot.prp. 83 (2004-2005) side 126.)

§ 3 nr. 3 og § 7 videreføres ikke fordi dagens ordning med avtaletrekk etter skattebetalingsloven § 34 ikke videreføres.

§ 4 nr. 2 videreføres ikke fordi den samme begrensningen følger av dekningsloven § 2-7.

§ 5 nr. 1 (den såkalte 60 % regelen) foreslås ikke videreført, ut fra hensynet til mest mulig like regler for utleggstrekk nedlagt etter skattebetalingsloven og trekk nedlagt av den ordinære namsmann. I de tilfeller trekk nedlegges av ordinær namsmann gjelder ikke en tilsvarende begrensning. Kriteriet blir da utelukkende om lønnen overstiger det som ”med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand”, jf. dekningsloven § 2-7.

§ 6 nr. 3 (om rekommandert brev ) videreføres ikke, fordi skattebetalingsloven § 33 nr. 2 første punktum om underretning om påleggstrekk ikke er videreført, se Ot.prp. 83 side 127. Reglene i tvangsloven § 7-21 annet ledd første punktum skal anvendes.

Til § 14-4-1 Virkeområde

Bestemmelsen erstatter § 1 i forskrift 03.12.2002 nr 1352.

Til § 14-4-2 Definisjoner

Bestemmelsen erstatter § 2 i forskrift 03.12.2002 nr 1352. Det er imidlertid ikke nødvendig i forskrift å videreføre definisjon av ” avgift” og ” skatt”, slik nevnte § 2 gjør. Bestemmelsene om utleggstrekk gjelder ihht lovens § 14-4 første ledd alle skatte- og avgiftskrav som skatteoppkreverne og skattefogdkontorene har innkrevingsansvaret for.

Til § 14-4-3 Nærmere om beregning av utleggstrekk

Første ledd viderefører § 10 nr 1 første punktum i forskrift 03.12.2002 nr 1352.

Annet ledd viderefører § 4 nr 1 i forskrift 03.12.2002 nr 1352.

Tredje ledd viderefører § 9 nr 1 i forskrift 03.12.2002 nr 1352.

Fjerde ledd viderefører § 9 nr 2 i forskrift 03.12.2002 nr 1352.

§ 14-5 Gjennomføring av utleggstrekk

Det vises til generell samlet merknad ovenfor til § 14-4 og § 14-5.

Til § 14-5-1 Innholdet i trekkpålegget

Første ledd viderefører § 6 nr 1 i forskrift 03.12.2002 nr 1352.

Annet ledd viderefører § 6 nr 2 i forskrift 03.12.2002 nr 1352.

Tredje ledd viderefører § 6 nr 4 i forskrift 03.12.2002 nr 1352.

Til § 14-5-2 Tidspunktet for gjennomføring av utleggstrekk

Første ledd viderefører § 8 nr. 1 i forskrift 03.12.2002 nr. 1352.

Annet ledd viderefører § 8 nr. 2 i forskrift 03.12.2002 nr. 1352.

Til § 14-5-3 Oppgave over foretatt utleggstrekk nedlagt av skatteoppkrever

Bestemmelsen viderefører § 15 nr. 2 i gjeldende forskrift 22.12.1998 nr. 1263. Samme forskrifts § 15 nr. 1 anses dekket i loven § 14-5 annet ledd.

Til § 14-5-4 Trekkprioriteten

Bestemmelsen viderefører § 10 nr. 1 til nr 5 i forskrift 03.12.2002 nr. 1352 med unntak av § 10 nr. 1 første punktum, som er dekket i nærværende forskrifts § 14-4-3 første ledd ovenfor .

Til § 14-5-5 Korrigering av trekk

Første og annet ledd viderefører henholdsvis § 11 nr 1 og nr. 2 i forskrift 03.12.2002 nr. 1352.

Til § 14-5-6 Endringer i trekkpålegg

Første til tredje ledd viderefører henholdsvis § 12 nr 1, nr 2 og nr. 3 i forskrift 03.12.2002 nr. 1352.

Til § 14-5-7 Klage over trekkpålegg

Bestemmelsen viderefører § 13 i forskrift 03.12.2002 nr. 1352.

Til § 14-5-8 Fritaking for utleggstrekk i feriegodtgjørelse mv.

Bestemmelsen viderefører § 14 i forskrift 03.12.2002 nr. 1352.

Til § 14-5-9 Underretning fra arbeidsgiver til den som har pålagt trekket

Bestemmelsen viderefører § 15 i forskrift 03.12.2002 nr. 1352.

Til § 14-5-10

Bestemmelsen viderefører forskrift 18.07.1957 nr. 9847 om trekkplikt for fremmede makters representanter m.fl. - annet punktum i forskriften.

Til § 14-5-11

Bestemmelsen viderefører de regler som gjelder påleggstrekk i gjeldende forskrift 05.06.2001 nr.565 om gjennomføring av forskuddstrekk og påleggstrekk ved fiske og fangstvirksomhet . Bokstav a) er en videreføring av gjeldende forskrift § 1 (om hvem som er arbeidsgiver).

Bokstav b) er en videreføring av gjeldende forskrift § 10.

Bokstav c) er en videreføring av gjeldende forskrift § 11, jf. § 6.

Bokstav d) er en videreføring av § 12 i gjeldende forskrift.

Stansning av kjøretøy

Til § 14-11-1. Vedtak om stansning

Bestemmelsen viderefører i store trekk gjeldende § 6 i forskrift om årsavgift og § 12 i forskrift om vektårsavgift. Den foreslåtte bestemmelsen vil også dekke omregistreringsavgift, engangsavgift og mineraloljeavgift til fremdrift av motorvogn som ikke har forskriftsbestemmelser om forhåndsvarsel mv i dag.

Til § 14-11-2 Inndragning av kjennemerker

Bestemmelsen viderefører forskrift om Tollvesenets avskilting m.m. § 1 .

Det foreslås at gjeldende forskriftens benevnelse i § 1 ”Tollregionen” byttes ut med ”Tollvesenet”. Den enkelte tollregion er allerede i skattebetalingsloven § 14-11 gitt kompetanse direkte til å utføre avskiltingsoppdraget.

Da avskiltingsinstruksen ikke gir et eget avskiltingsgrunnlag foreslås at henvisningen til ”arbeidsinstruks for Tollvesenets tjenestemenn ved avskilting” tas ut. At avskiltingsoppdrag kan gis til ” politi, lensmenn eller annen offentlig myndighet” fremgår nå direkte av skattebetalingsloven § 14-11. Likelydende angivelse i forskriftes § 1 kan derfor tas ut. Videre foreslås det at henvisningen i forskriftens § 1 til ”Toll- og avgiftsdirektoratets nærmere bestemmelse” tas ut, da én delegasjonsbestemmelse for Tollvesenets stansingsrett synes tilstrekkelig. Av redaksjonelle hensyn er forskriftens §§ 1 og 2 slått sammen til en bestemmelse som i forskriftsutkastet angis som følger; § 14-11-2 Inndragning av kjennemerker.

Til § 14-11-3 Betaling ved inndragning

I relasjon til gjeldende forskrift § 3 foreslås det at betaling ”kontant” byttes ut med betaling ”på stedet” da også betalingskort kan godtas der dette er tilgjengelig. Gjeldende forskrift § 3 angis i forskriftsutkastet som § 14-11-3 Betaling ved inndragning.

Til § 14-11-4 Utlevering av inndratte kjennemerker

I gjeldende forskrift § 4 foreslås det en henvisning til påskiltingsgebyret i § 2 - 11 i forskrift om bruk av kjøretøy. Dette for å synliggjøre at dette gebyret er et annet enn gebyret som omtales i foranstående bestemmelse. Videre foreslås at bestemmelsens henvisning til ”eventuell telleravlesning” tas ut, da slik avlesning i dag ikke foretas. Gjeldende forskrift § 4 angis i forskriftsutkastet som § 14-11-4 Utlevering av inndratte kjennemerker.

Til § 14-11-5 Medvirkning ved inndragningen

I § 5 i gjeldende forskrift videreføres i sin helhet. Bestemmelsen angis i forskriftsutkastet som § 14-11-5 Medvirkning ved inndragning.

Til 14-11-6Utfyllende bestemmelser

Delegasjonshjemmelen i gjeldende forskrift § 6 foreslås endret ved at passusen” denne forskrift” erstattes med ”bestemmelsene om stansing av kjøretøy”. Endringen foreslås da bestemmelsene ikke lenger skal fremgå av en enkelt forskrift, men inngå som en del av et større forskriftsverk. Bestemmelsen angis i forskriftsutkastet som § 14-11-6 Utfyllende bestemmelser.

Tollkreditt

Til § 14-20-1 Søknad og innvilgelse av tollkreditt

Første ledd

Tilsvarer tollovforskriften punkt 5.5.1 Da det i praksis kun er foretak som får innvilget tollkreditt foreslås det at ”og enkeltpersoner” tas ut av bestemmelsen. Videre foreslås det at passussen ”som innfører og /eller utfører varer ” tas ut og at det i stedet henvises til skattebetalingslovens § 14-20 som angir hva det kan gis kreditt for. ”Påløpne omkostninger” er tatt ut i det godtgjørelse til statskassen er det eneste som i praksis kreves. Det henvises til relevante bestemmelser i skattebetalingsloven for så vidt gjelder bruk av tollkreditten for andre krav enn det som følger av

§ 14-20.

Annet ledd

Praksis i dag er at søker på fastsatt blankett angir et kredittbehov. Krav om angivelse av kredittbehov foreslås forskriftsfestet i annet ledd. Krav om angivelse av ansvarlig styre leder, styrets sammensetning tas ut da tollregionen kan innehente disse opplysningene i Foretakregisteret ved behov. Det foreslås at bestemmelsen angir at tollregionen selv kan vurderer hva som trengs for å identifisere foretaket og vurdere dennes kredittbehov.

Tredje ledd

Bestemmelsen er endret ved at lovhenvisning til Foretaksregisteret og registreringsplikten for merverdiavgift er tatt ut. Øvrig henvisninger til foretaksregisteret og merverdiavgiftsmantallet er kortet ned til ”krav om registrering”.

Femte ledd

Det foreslås at gjeldende praksis med løpende kredittvurdering av foretak fremgår eksplisitt av forskriften.

Til 14-20-2 Oppebærelse av tollkreditt

Det foreslås å endre utformingen av gjeldende rett slik at bruken av tollkreditt reguleres i egen bestemmelse. I dag fastsettes det en kredittgrense på bakgrunn av foretakets kredittbehov. Dette fordi ingen skal ha ubegrenset kreditt. Deklarasjoner som medfører en overskridelse av kredittgrensen avvises i dag i TVINN systemet. Gjeldende praksis foreslås forskriftsfestet.

Det foreslås at gjeldende forskrifts ”andre” forhold tas ut da det er tilstrekkelig å angi ”forhold” som er opplyst i kredittsøknaden og fordi styresammensetning ikke oppgis i søknaden.

Til § 14-20-3 Tilbakekallelse av tollkreditt

Bestemmelsen viderefører tollovforskriften punkt 5.5.2 med følgende endringer:

Første ledd bokstav b, ”i strid med tollovgivningen” er byttet ut med i strid med ”skattebetalingsloven med forskrifter”.

Bokstav c, oppdatert henvisning til ny forskift § 14-20-2 fjerde ledd.

Bokstav e, oppdatert henvisning da det nå foreligger to aksjelover, - derav ”aksje- og regnskapslovgivningen” og ”aksjelovgivningen”.

Bokstav f, det foreslås at begrepet kredittverdig beskrives nærmere da dette har vært et tilbakevendende tema i klagesaker. Bestemmelsen gir ytre rammer for hva tollregionen kan legge vekt på i sin vurdering av om foretaket anses som kredittverdig. Det er viktig å tilkjennegi at det er tollregionens vurdering som skal legges til grunn. At andre måtte ha en annen oppfatning av kredittverdigheten er av underordnet betydning. I tollregionens vurdering vil det i tillegg til de krav som stilles til økonomisk styrke også måtte legges vekt på den tillit som tollregionen har til foretaket. Egendeklarasjonssystemet bygger nettopp på et tillitsforhold mellom tollvesenet og deklarant. Svekket tillit vil naturlig måtte tas med i en vurdering i forholdet til betaling av utestående forpliktelser hos tollvesenet. I vurderingen om selskapet har tilstrekkelig tillit vil kriterier som betalingsvilje, betalingsevne inngå. Videre om foretaket overholder de plikter som fremgår av toll- skatt- og avgifts relevant regelverk. Til slutt vi det måtte legges vekt på tollvesenets inndrivelsesmuligheter. Dette fordi der inndrivelsesmulighetene er dårlig, dvs at krav ikke med enkelhet kan drives inn, vil kredittrisikoen være stor.

Å kreve inn penger fra personer med hjemting/verneting i utlandet vil være svært ressurskrevende. Dette fordi en ved innkrevingen må skaffe seg kjennskap til utenlandsk rett og fordi det særskilte vern offentligrettslige krav i dag har etter nasjonallovgivning ikke er anvendbart. Som eksempel på slikt særskilt vern kan nevnes tvangsgrunnlag i lov, særskilt lovbestemt prioritet ved konkurs, utvidet beslagsrett etter dekningsloven og tildelt særnamskompetanse.

Til § 14-20-4 Sikkerhetsstillelse for tollkreditt

I tråd med gjeldene praksis er det foreslått å forskriftsfeste krav om bruk av standard garantitekst utarbeidet av TOll- og avgiftsdirektoratet. Krav om standard garantitekst sikrer ensartet praksis og utelukker private garantifabrikasjoner som vil være egnet til å svekke tollvesenets kreditorposisjon.

Til § 14-20-5 Godtgjørelse til statskassen ved bruk av tollkreditt

Godtgjørelsens forfallstidspunkt er omformulert noe uten at det er foretatt realitetsendring.

Til § 14-20- 6 Utfyllende bestemmelser tollkreditt

Det foreslås at Toll- og avgiftsdirektoratet ved behov kan gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av tollkredittordningen. Toll- og avgiftsdirektoratet har behov for å kunne lage bestemmelser som til enhver tid tilkjennegir hvilke vurderinger tollregionene skal foreta ved krav for eksempel sikkerhetsstillelse herunder hvorledes begrepene betalingsvilje og betalingsevne skal forstås. Videre fastsettes kriterier for tollregionenes vurderinger knyttet til kredittrisiko og inndrivelsesmuligheter for ulike norske og utenlandske foretak m.v. Utfyllende retningslinjer vil sikre en ensartet praktisering av tollkredittordningen.

Dagsoppgjør

Dagsoppgjørsordningen har ikke tidligere vært forskriftsfestet. Av opplysnings- og likebehandlingshensyn foreslås det nå at gjeldende praksis forskriftsfestes.

Forskriftsbestemmelsene er bygget opp etter samme mal som tollkredittordningen og har i det alt vesentligste det samme innhold.

Til § 14-20-7 Søknad og innvilgelse av dagsoppgjør

Når det gjelder krav om registrering i § 14-20-7 er det gjort avvik fra tilsvarende bestemmelse for tollkreditten. Ved dispensasjon fra kravet til registreringsplikt anses det for dagsoppgjør ikke nødvendig å kreve ”særlige omstendigheter” og sikkerhetsstillelse med mindre det finnes ubetenkelig. Dette fordi kredittiden er kortere. Kredittrisikoen er dermed vesentlig lavere ved dagsoppgjør enn ved tollkreditt.

Til § 14-20-7 til og med § 14-20-11

Når det gjelder kommentarer til §§ 14-20-7 til og med § 14-20-11 vises til tilsvarende bestemmelser for tollkreditt.

Sikkerhetsstillelse for særavgifter

Til § 14-21-1 Sikkerhetsstillelse for registrerte engangsavgiftspliktige

Bestemmelsen viderefører det materielle innholdet i gjeldende regelverk knyttet til sikkerhetsstillelse i forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsvgift på motorvogner.

Til § 14-21-2Sikkerhetsstillelse for særavgiftene

Bestemmelsen viderefører det materielle innholdet i gjeldende regelverk knyttet til sikkerhetsstillelse i forskrift 11- desember 2001 om særavgifter (særavgiftsforskriften) § 6-7.

Ansvar for avgiften

Til § 16-42 Særlige regler om ansvar for avgift

Bestemmelsen viderefører forskrift om forskrift 11- desember 2001 om særavgifter (særavgiftsforskriften) § 6-9 andre ledd. Forslaget innebærer at også mottaker av elektrisk kraft i henhold til særavgiftsforskriften §§ 3-12-5 og 3-12-12 skal kunne gjøres til hovedskyldner for avgiften, da det ikke er grunnlag for en forskjellsbehandling knyttet til disse brukerne.

Vedlegg 1

Endringer i andre forskrifter under Toll- og avgiftsdirektoratets ansvarsområde

Forskrifter 30. januar 1976 om oppkreving av lageravgift for bruk av tollvesenets pakkhus og opplagssteder

§ 4 endres til kr 100.

Forskrift 18. juni 1987 nr. 510 om renter på tollkreditt

Oppheves

Forskrift 15. desember 1967 nr. 8962 til tolloven

Pkt. 5.5, kap 9. og pkt 2.4.1 annet ledd oppheves

Forskrift (nr. 12) 12. desember 1975 nr. 2

Kapitlene 4 og 5 oppheves.

Forskrift 9. september 1980 nr. 1 om minstegrenser for tilbakebetaling av toll

Oppheves

Forskrift 2. juli 1986 nr. 1430 om omregistreringsavgift

§ 3 skal lyde:

§ 3 Kontroll av innbetalt avgift

Regionvegkontoret skal påse at riktig avgift er betalt før omregistrering og utlevering av vognkort.

§ 4 tredje og fjerde ledd oppheves

Forskrift 4. juli 1986 nr. 1433 om årsavgift

§ 2

Første ledd skal lyde:

(1) For kjøretøy som pr. 1. januar står registrert i motorvognregisteret blir avgiften fakturert av tollregionen. Det samme gjelder for årsprøvekjennemerke. Faktura sendes eier eller bruker. Dersom avtale om eFaktura er opprettet innen 30. januar i avgiftsåret, sendes e- Faktura til den som har opprettet avtalen. Avgiften skal betales selv om krav ikke mottas.

Annet ledd oppheves.

Nytt annet ledd skal lyde:

(3) I henhold til § 6 i lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter er eieren ansvarlig for avgiften. Med eier forstås i denne forskrift den som står registrert som eier av kjøretøyet i motorvognregisteret, eller er ny eier i henhold til gyldig salgsmelding. Det er et vilkår at slik salgsmelding er registrert innkommet til Regionvegkontoret. Registreringsdato for salgsmelding anses avgiftsmessig som dato for eierskifte. For årsprøvekjennemerker anses den som er tildelt kjennemerke som eier.

Fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

Femte til åttende ledd oppheves.

§ 3

Overskriften skal lyde:

§ 3 Avgiftsberegning ved registrering mv. etter 1. januar.

Første ledd skal lyde:

(1) For kjøretøy som registreres etter 1. januar og for årsprøvekjennemerke som tildeles etter samme dato, oppstår avgiftsplikten ved registreringen eller tildelingen. Det samme gjelder for kjøretøy som i løpet av året går over fra avgiftsfritt til avgiftspliktig kjøretøy. Regionvegkontoret skal påse at riktig avgift er betalt til korrekt konto før registreringen eller tildelingen.

§ 4

Oppheves

§ 5 tredje ledd skal lyde:

(3) Halv avgift skal også beregnes for kjøretøy som registreres i annet halvår. Det samme gjelder for årsprøvekjennemerker som tildeles i annet halvår.

Femte ledd oppheves.

§§ 6 og 7 oppheves

§ 9

Første ledd oppheves.

Forskrift 15. desember 1989 om Tollvesenets avskilting m.m.

Oppheves.

Forskrift 23. desember 1993 nr. 1338 om avgift på flyging av passasjerer

Oppheves

Forskrift 1. september 1999 nr. 1000 om lempning

Oppheves

Forskrift 29. juni 2000 nr. 688 om vektårsavgift

§ 2

Overskriften skal lyde:

§ 2 Utskrivning av avgift.

Tredje til og med sjette ledd oppheves.

§ 4

Nr. 2 annet ledd skal lyde:

(2) Medfører en slik endring at tillatt totalvekt blir lavere enn grensen for vektårsavgiftsplikt, skal det gis fritak for vektårsavgiften fra den termin endringen skjer. I stedet skal det beregnes årsavgift etter reglene i Stortingets vedtak om årsavgift § 3. Det betyr at det skal beregnes full årsavgift dersom endringen skjer i første halvår, og halv årsavgift ved endring i annet halvår.

§ 7 annet ledd skal lyde:

(2) Det skal i slike tilfeller svares en døgnavgift tilsvarende 2 % av full vektårsavgift for den aktuelle kjøretøykombinasjon, likevel ikke mindre enn kr 35. Avgiften skal beregnes pr. påbegynt døgn tillatelsen gjelder for. Avgiftsbeløp avrundes nedover til nærmeste hele krone.

Ttredje ledd oppheves

§ 8 første ledd skal lyde:

(1) For avgiftspliktige dieseldrevne motorkjøretøyer skal det, i tillegg til vektgradert årsavgift etter kapittel II, beregnes avgift på bakgrunn av hvilket avgasskravnivå kjøretøyet oppfyller.

§ 10 første ledd skal lyde:

(1) Tollregionen kan gi fritak for ordinær vektårsavgift for reservebusser. Med reservebuss menes buss som ikke er i daglig bruk, men som benyttes ved særlige anledninger. Fritak gis for det enkelte kjøretøy. Når kjøring skal finne sted, må det sendes melding om dette til tollregionen. For kjøretøy som innvilges fritak skal det i stedet beregnes døgnavgift på to prosent av full vektårsavgift.

§§ 12 og 13 oppheves

§ 14 første ledd og tredje ledd oppheves

Forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner

§ 1-1 skal lyde:

Forskriften her gjelder beregning og kontroll av engangsavgift for motorvogner som er avgiftspliktige etter Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1-4 skal lyde:

Avgift skal være betalt før registrering kan finne sted.

§ 5-3 første ledd og overskrift skal lyde:

§ 5-3 Meldingsfrist ved endring i avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag

Ved endring i avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag skal eier eller den som på eierens vegne har rådighet over motorvognen, gi melding til Regionvegkontoret og Tollvesenet innen tre dager.

§ 7-2 nr. 5 skal lyde:

5. virksomheten ikke lenger kan stille sikkerhet etter Fiansdepartementets forskrift til skattebetalingsloven § 11-21-1

§ 7-5, 7-6, 7-8 og 8-1 oppheves.

Forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter

§ 5-6 annet ledd skal lyde:

(2) Tollregionen skal tilbakekalle registreringen om vilkårene i § 5-3 ikke lenger er oppfylt, eller den registrerte ikke lenger oppfyller sine forpliktelser etter denne forskrift eller forskrift.

§ 6-2, § 6-3, § 6-4, § 6-5, § 6-7,§ 6-8 og § 6-9 oppheves.

§ 7-1 femte ledd skal lyde:

(5) Direktoratet kan fastsette forskrifter til presisering, utfylling og gjennomføring av denne forskriften, herunder beregning, tilbakebetaling og kontroll mv. Direktoratet kan videre fastsette forskrifter om vilkår for avgiftsfritak, herunder krav til dokumentasjon og minstegrenser for fritak.

Merknader til endringer i andre forskrifter under Toll- og avgiftsdirektoratets ansvarsområde

Forskrifter 30. januar 1976 om oppkreving av lageravgift for bruk av tollvesenets pakkhus og opplagssteder

§ 4 økes til kr 100.

Forskrift 18. juni 1987 nr. 510 om renter på tollkreditt

Foreslås opphevet da den erstattes av lovens rentebestemmelser med tilhørende forskrifter.

Forskrift 15. desember 1967 nr. 8962 til tolloven

Pkt. 5.5, kap 9. og pkt 2.4.1 annet ledd foreslås opphevet da de videreføres i lovens generelle bestemmelser samt forskrift.

Forskrift (nr. 12) 12. desember 1975 nr. 2

Kapitlene 4 og 5 foreslås opphevet da de videreføres i forskrift.

Forskrift 9. september 1980 nr. 1 om minstegrenser for tilbakebetaling av toll

Foreslås opphevet

Forskrift 2. juli 1986 nr. 1430 om omregistreringsavgift

Til § 3

Bestemmelsen første ledd første punktum og andre ledd foreslås opphevet, og erstattet av forskrifter til skattebetalingsloven § 9-1.

Bestemmelsen foreslås derfor endret, slik at Regionvegkontorets plikt til kontroll av betaling før omregistrering fortsatt fremkommer av fastsettelsesregelverket.

Til § 4

Bestemmelsen tredje og fjerde ledd foreslås opphevet, og erstattet av forskrifter til skattebetalingsloven § 9-1.

Forskrift 4. juli 1986 nr. 1433 om årsavgift

Til § 2

Bestemmelsens første ledd siste setning foreslås opphevet, da den erstattes av skattebetalingsloven § 10-40. Videre innarbeides i forslaget regulering av betaling med e-faktura.

Bestemmelsens andre ledd foreslås opphevet, da den erstattes av skattebetalingsloven § 10-2.

Tredje ledd siste punktum foreslås opphevet, da bestemmelsen fremkommer av forskriftsforslaget § 10-40-2.

Bestemmelsens femte til og med åttende ledd foreslås opphevet, da de erstattes av tilsvarende regler i forskrift til skattebetalingsloven § 9-1.

Til § 3

Bestemmelsens første ledd tredje punktum oppheves, videreføres i forskrifter til skattebetalingsloven § 10-4.

Til § 4

Bestemmelsen foreslås opphevet og videreført i

Til § 5

Bestemmelsens tredje ledd foreslås endret slik at det klart fremkommer at regelen er knyttet til beregning av avgiften, og ikke til betaling.

Femte ledd foreslås opphevet og videreført i forskrift til skattebetalingsloven § 10-4-1

Til § 6

Bestemmelsen foreslås opphevet og videreført i forskrift til skattebetalingsloven § 14-11.

Til § 7

Bestemmelsens foreslås opphevet, da den erstattes av skattebetalingsloven § 16-11 første ledd.

Til § 9

Bestemmelsens første ledd foreslås opphevet, da disse typetilfellene løses ved de generelle reglene i skattebetalingsloven kapittel 13.

Forskrift 15. desember 1989 om Tollvesenets avskilting m.m.

Forskriften foreslås opphevet i sin helhet, og innarbeidet som forskrifter til skbt. § 14-11.

Forskrift 23. desember 1993 nr. 1338 om avgift på flyging av passasjerer

Forskriften foreslås opphevet i sin helhet som en følge av at avgiftsplikten har bortfalt.

Forskrift 1. september 1999 nr. 1000 om lempning

Forskriften foreslås opphevet da den erstattes av skattebetalingslovens kapittel 15.

Forskrift 29. juni 2000 nr. 688 om vektårsavgift

Til § 2

Overskriften foreslås endret slik at det klart går frem at dette gjelder utskrivning av avgift. Bestemmelsens tredje til og med sjette ledd foreslås opphevet, da de erstattes av tilsvarende regler i forskrift til skattebetalingsloven § 9-1

Til § 4

I bestemmelsens nr. 2 andre ledd andre og tredje setning gjøres kun redaksjonelle endringer.

Til § 7

Bestemmelsens andre ledd endres, slik at bestemmelsen knyttet til forfall videreføres i forskriftens § 10-40-2.

Bestemmelsens tredje ledd foreslås opphevet.

Til § 8

Bestemmelsens første ledd endres slik at det klart fremkommer at regelen er knyttet til beregning av avgiften, og ikke til betaling. Videre foreslås andre setning tatt ut, da denne er overflødig.

Til § 10

Bestemmelsens første ledd endres slik at det klart fremkommer at regelen er knyttet til beregning av avgiften, og ikke til betaling.

Til § 12

Bestemmelsen er innarbeidet i forskriftsbestemmelser knyttet til lovens § 14-11.

Til § 13

Bestemmelsen foreslås opphevet, da den er innarbeidet i skattebetalingsloven kapittel 11 med tilhørende forskrifter.

Til § 14

Bestemmelsens første og tredje ledd foreslås opphevet, da de erstattes av tilsvarende regler i skattebetalingsloven § 16-40.

Forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner

Til § 1-1

Bestemmelsen foreslås endret slik at virkeområdet for forskriften blir korrekt angitt.

Til § 1-4

Bestemmelsen foreslås opphevet i sin nåværende form, da første ledd videreføres i skattebetalingsloven § 2-4 tredje ledd og resterende ledd erstattes av skattebetalingsloven § 9-1 med tilhørende forskrifter.

Det foreslås forskriftsfestet at avgift må være betalt, før kjøretøy som meldes til registrering av ikke registrerte avgiftspliktige, kan registreres.

Til § 5-3

Bestemmelsen foreslås endret slik at det klart fremgår at dette er en fastsettelsesbestemmelse.

Til § 7-2

Henvisningen i nr. 5 endres slik at den korrekt viser til forskriftens § 11-21-1

Til § 7-5

Bestemmelsen foreslås opphevet, da den er innarbeidet i skattebetalingsloven § 2-4 andre ledd

Til § 7-6

Bestemmelsen foreslås opphevet, da den er innarbeidet i skattebetalingsloven §§ 2-4 annet ledd, 10-40 første ledd bokstav c, 10-2 og 9-2

Til § 7-8

Bestemmelsen foreslås opphevet. Videreføres i forskrift til skattebetalingsloven § 14-21.

Til § 8-1

Bestemmelsen foreslås opphevet, da den er innarbeidet i skattebetalingsloven kapittel 11 med tilhørende forskrifter.

Forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter

Til § 5-6

Bestemmelsens andre ledd endres, slik at virksomheter også kan avregistreres ved brudd på skattebetalingslovens bestemmelser.

Til § 6-2

Bestemmelsen foreslås opphevet, da første ledd videreføres i skattebetalingsloven § 2-4 andre ledd og andre ledd erstattes av skattebetalingsloven § 9-1 med tilhørende forskrifter.

Til § 6-3

Bestemmelsen foreslås opphevet, da den er innarbeidet i skattebetalingsloven §§ 10-40, 10-2 og 9-2.

Til § 6-4

Bestemmelsen foreslås opphevet, da den er innarbeidet i skattebetalingsloven kapittel 11 med tilhørende forskrifter.

Til § 6-5

Bestemmelsen foreslås opphevet, da den videreføres i forskrift til skattebetalingsoven § 11-4

Til § 6-7

Bestemmelsen foreslås opphevet, da den er innarbeidet i skattebetalingsloven § 14-21 med tilhørende forskrifter.

Til § 6-8

Bestemmelsen foreslås opphevet, da den er innarbeidet i skattebetalingsloven § 14-11 med tilhørende forskrifter.

Til § 6-9

Bestemmelsen foreslås opphevet. Bestemmelsens første ledd første setning følger direkte av lov om særavgifter § 4. Bestemmelsens første ledd andre setning følger direkte av Til skattebetalingslovens § 16-41. Bestemmelsens andre ledd og tredje ledd foreslås videreført i forskrift til skattebetalingsloven § 16-42.

Til § 7-1

Bestemmelsens femte ledd foreslås endret, slik at virkeområdet for forskriftfullmakten blir korrekt angitt, som en følge av at innkrevingsbestemmelsene ikke lenger følger av særavgiftsforskriften.

Vedlegg 2

Forskriftsspeil fra ny forskrift til gjeldende forskrifter på områder som hører under Skattedirektoratet.

Ny samlet skattebetalings-forskrift

Gjeldende forskrifter

§ 2-1-1 første ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 9 nr. 1
F. 01.12.1997 nr. 1383 § 2 nr. 1

§ 2-1-1 annet ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 9 nr. 2
F. 01.12.1997 nr. 1383 § 2 nr. 2

§ 2-1-1 tredje ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 9 nr. 3
F. 01.12.1997 nr. 1383 § 2 nr. 3

§ 2-1-1 fjerde ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 9 nr. 4
F. 01.12.1997 nr. 1383 § 2 nr. 4

§ 2-1-1 femte ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 9 nr. 5
F. 01.12.1997 nr. 1383 § 2 nr. 5

§ 2-1-2

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 10
F. 01.12.1997 nr. 1383 § 3

§ 2-1-3

F. 01.12.1997 nr. 1383 § 1 nr. 2
F. 27.11.2003 nr. 1398, jf. utk. ny forskrift

§§ 9-1-3 og 9-1-4.

§ 4-1-1

F. 05.06.2001 nr. 565 § 1

§ 5-1-1

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 2 nr. 1 annet punktum

§ 5-1-1

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 5 nr. 3

§ 5-1-1 annet ledd bokstav a

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 2 nr. 2
F. 20.11.1956 nr. 9827 § 2 nr. 2
F. 20.11.1956 nr. 9827 § 8 nr. 6 første punktum

§ 5-1-1 annet ledd bokstav b

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 2 nr. 3
F. 20.11.1956 nr. 9827 § 2 nr. 3

§ 5-1-1 annet ledd bokstav c

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 2 nr. 4

§ 5-1-1 annet ledd bokstav c og d

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 2 nr. 4

§ 5-1-1 annet ledd bokstav d

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 2 nr. 5

§ 5-1-2

F. 05.12.1997 nr. 1261 § 2

§ 5-1-3 første ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 3 nr. 1

§ 5-1-3 annet ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 4 nr. 1

§ 5-1-3 tredje ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 4 nr. 2

§ 5-1-3 fjerde ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 4 nr. 3

§ 5-1-10 første ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 3 nr. 1

§ 5-1-10 annet ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 3 nr. 2

§ 5-1-11 første ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 4 nr. 1

§ 5-1-11 første ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 4 nr. 2

§ 5-1-11 annet ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 10 nr. 2 første til tredje punktum og femte punktum

§ 5-1-11 tredje ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 14 nr. 3

§ 5-1-11 fjerde ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 15 nr. 1 tredje punktum

§ 5-1-11 femte ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 15 nr. 2 annet punktum
F. 20.11.1956 nr. 9827 § 11 nr. 4 siste punktum

§ 5-1-11 sjette ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 4 nr. 3

§ 5-2-1 første ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 5 nr. 1

§ 5-2-1 annet ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 7 nr. 1

§ 5-2-1 annet ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 7 nr. 2

§ 5-2-2 første ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 8 nr. 1

§ 5-2-2 annet ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 8 nr. 5

§ 5-2-2 annet ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 7 nr. 3

§ 5-2-2 tredje ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 8 nr. 3

§ 5-2-2 fjerde ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 13 nr. 1

§ 5-2-3 første ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 9 nr. 1

§ 5-2-3 annet ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 9 nr. 2

§ 5-2-10

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 10

§ 5-2-10

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 7 nr. 3

§ 5-3-1 første ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 11 nr. 1

§ 5-3-1 annet ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 15 nr. 1 første og annet punktum

§ 5-3-2 første ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 11 nr. 1

§ 5-3-2 annet ledd

Ny

§ 5-3-2 tredje og fjerde ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 11 nr. 3 og 4

§ 5-3-2 fjerde ledd

F. 20.11.1956 nr. 9827 § 11 nr. 1

§ 5-3-2 femte ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 15 nr. 2 første punktum

§ 5-3-3

F. 10.10.1956 nr. 9856 § 1 nr. 2

§ 5-4-1 første ledd

F. 05.12.1997 nr. 1261 § 1 første ledd

§ 5-4-1 annet ledd

F. 05.12.1997 nr. 1261 § 1 annet ledd

§ 5-4-2

F. 27.09.1957 nr. 9988 første punktum

§ 5-4-3 første ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 18 nr. 1

§ 5-4-3 første ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 18 nr. 2

§ 5-4-3 annet ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 18 nr. 4

§ 5-4-3 tredje ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-4 fjerde ledd

§ 5-4-4

F. 03.09.1981 nr. 9075 § 1

§ 5-4-4

F. 03.09.1981 nr. 9075 § 2

§ 5-5-1

F. 23.12.1976 nr. 9835 § 1 nr. 1

§ 5-5-2 første ledd

F. 23.12.1976 nr. 9835 § 2 nr. 1 og nr. 2 første punktum

§ 5-5-2 annet ledd

F. 23.12.1976 nr. 9835 § 1 nr. 2

§ 5-5-2 tredje ledd

F. 23.12.1976 nr. 9835 § 1 nr. 3

§ 5-5-2 fjerde ledd

F. 23.12.1976 nr. 9835 § 3 nr. 1

§ 5-5-2 femte ledd

F. 23.12.1976 nr. 9835 § 1 nr. 4, § 2 nr. 2 annet punktum

§ 5-5-2 femte ledd

F. 23.12.1976 nr. 9835 § 3 nr. 2

§ 5-5-10

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 14 nr. 2 fjerde punktum

§ 5-6-1 første ledd

F. 23.12.1970 nr. 9857 nr. 1

§ 5-6-1 annet ledd

F. 23.12.1970 nr. 9857 nr. 2

§ 5-6-2

F. 30.06.1999 nr. 764 § 1

§ 5-6-3

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 6 nr. 3

§ 5-6-10

F. 21.06.1993 nr. 546 § 1-2

§ 5-6-11 første ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 2 første ledd

§ 5-6-11 annet ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 5

§ 5-6-11 tredje ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 2 annet ledd

§ 5-6-11 fjerde ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 2 fjerde ledd

§ 5-6-11 femte ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 2 tredje ledd

§ 5-6-11 sjette ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3 syvende ledd

§ 5-6-12 første ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3 første ledd

§ 5-6-12 annet ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 5

§ 5-6-12 tredje ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3 annet ledd

§ 5-6-12 fjerde ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3 tredje ledd

§ 5-6-12 femte ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3 fjerde ledd

§ 5-6-12 sjette ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3 femte ledd

§ 5-6-12 syvende ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3 sjette ledd

§ 5-6-12 åttende ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 3 åttende ledd

§ 5-6-13 første ledd-femte og syvende ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 4

§ 5-6-13 sjette ledd

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 5

§ 5-6-14

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 6

§ 5-6-15

F. 14.10.1976 nr. 9830 § 7

§ 5-6-16 bokstav a-c

F. 08.04.1960 nr. 9855 nr. 1 til 3

§ 5-6-16 bokstav d

F. 21.12.1956 nr. 9833 første ledd

§ 5-6-16 bokstav e

F. 21.12.1956 nr. 9833 annet ledd

§ 5-6-17

F. 07.01.1977 nr. 9861 § 1-1

§ 5-6-18

F. 10.10.1956 nr. 9856 § 1 nr. 1

§ 5-6-19

F. 10.10.1956 nr. 9856 § 1 nr. 3

§ 5-6-20

F. 30.06.1999 nr. 764 § 2

§ 5-6-40

F. 29.06.1956 nr. 2

§ 5-7-1 første ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 17 nr. 1

§ 5-7-1 annet ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 17 nr. 3

§ 5-7-1 tredje ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 17 nr. 4

§ 5-7-1 fjerde ledd

F. 16.04.1962 nr. 4923 nr. 1

§ 5-7-2

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 17 nr. 5

§ 5-7-3 første ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 17 nr. 6

§ 5-7-3 annet ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 17 nr. 7

§ 5-7-3 tredje ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 17 nr. 8

§ 5-8-1

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 7

§ 5-8-2 første ledd

F. 05.06.2001 nr. 565 § 5 nr. 1

§ 5-8-2 annet ledd

F. 05.06.2001 nr. 565 § 5 nr. 2

§ 5-8-2 tredje ledd

F. 05.06.2001 nr. 565 § 7 annet punktum

§ 5-8-2 fjerde ledd

F. 05.06.2001 nr. 565 § 4 annet punktum

§ 5-8-2 femte ledd

F. 05.06.2001 nr. 565 § 2

§ 5-8-10

F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-1

§ 5-8-11

F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-2

§ 5-8-12

F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-3

§ 5-8-13

F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-4 første til tredje ledd

§ 5-8-14

F. 21.06.1993 nr. 546 § 2-5

§ 5-8-20 første og annet ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-1

§ 5-8-20 tredje ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 1 tredje punktum

§ 5-8-21 første og annet ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 1

§ 5-8-21 annet ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 2

§ 5-8-21 tredje og fjerde ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 7

§ 5-8-22 første og fjerde ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 3

§ 5-8-22 annet og fjerde ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 5

§ 5-8-22 tredje ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 8

§ 5-8-23 første og annet ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 4

§ 5-8-23 første ledd, fjerde til sjette ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 6

§ 5-8-23 tredje ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 7

§ 5-8-24

F. 21.06.1993 nr. 546 § 3-2 nr. 9

§ 5-8-30 første til tredje ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 4-1

§ 5-8-30 fjerde ledd

F. 21.06.1993 nr. 546 § 4-2

§ 5-8-31

F. 21.06.1993 nr. 546 § 4-3

§ 5-8-32

F. 21.06.1993 nr. 546 § 4-4

§ 5-8-34

F. 21.06.1993 nr. 546 § 4-6

§ 5-8-35

F. 21.06.1993 nr. 546 § 4-7

§ 5-9-1

F. 27.05.1977 nr. 9984 § 1-1

§ 5-9-2 første ledd

F. 27.05.1977 nr. 9984 § 1-2

§ 5-9-2 annet ledd

F. 27.05.1977 nr. 9984 § 1-3

§ 5-9-10

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 9 bokstav d annet punktum

§ 5-10-1 første ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 10 nr. 1

§ 5-10-1 annet ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 11 nr. 1

§ 5-10-1 tredje ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 11 nr. 2

§ 5-10-1 fjerde ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 11 nr. 3

§ 5-10-1 femte ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 12

§ 5-10-1 sjette ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 10 nr. 2 fjerde punktum

§ 5-10-2 første ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 13 nr. 1

§ 5-10-2 annet ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 13 nr. 2

§ 5-10-2 tredje ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 13 nr. 3

§ 5-10-3

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 14 nr. 1 første og annet punktum

§ 5-10-4

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 14 nr. 2 første punktum

§ 5-10-5

F. 05.12.1997 nr. 1261 § 3

§ 5-10-10 første ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 16 nr. 2

§ 5-10-10 annet ledd

F. 14.09.1956 nr. 9866 § 16 nr. 3

§ 5-10-11

F. 05.06.2001 nr. 565 § 6

§ 5-10-20 første til femte ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 5 (nr. 2 i § 5 er ikke videreført, se merknader)

§ 5-11-1

Av informasjonshensyn er det tatt med en bestemmelse om at reglene i bokføringsloven gjelder for arbeidsgivere med bokføringsplikt.

§ 5-11-2 første og annet ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 4 (ikke alt herfra er videreført, se merknader.

§ 5-11-2 tredje til sjette ledd

Tilsvarer forskrift av 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring mv § 5-6 tredje til sjette ledd.

§ 5-11-2 sjuende til niende ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 4 (ikke alt herfra er videreført, se merknader)

§ 5-11-2 niende ledd

Kommer fra forskrift 06.05.1999 nr. 544. Innholdet er nå inntatt i regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56.

§ 5-11-2 tiende ledd

Tilsvarer bokføringsloven § 13 annet ledd første punktum

§ 5-11-3 første til fjerde ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 11 (ikke direkte videreført, se merknader)

§ 5-11-4 første og tredje ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 12

§ 5-11-4 annet ledd

F. 23.12.1988 nr. 1083 § 1
F. 19.12.1986 nr. 2229 § 6

§ 5-11-5 første ledd samt tredje til femte ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 14

§ 5-11-5 annet ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 7 nr. 3

§ 5-11-5 sjette ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 16

§ 5-11-6 første og annet ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 7 nr. 4 og 5

§ 5-11-7 første og tredje punktum

F. 22.12.1998 nr. 1263 kap. VI (bestemmelser om fiske og fangst er ikke videreført i eget kapittel, men innplassert sammen med de generelle regler som unntak fra disse, se merknader)

§ 5-11-7 annet punktum

Folketrygdloven § 24-3 første ledd og forskr.hjemmel i § 24-5, jf. F. 09.12.1997 nr. 1387

§ 5-13-1 første til tredje ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 §§ 17 og 24

§ 5-13-2 første til femte

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 19
F. 02.12.1997 § 6

§ 6-2-1

F. 14.11.1974 nr. 1

§ 6-3-1

Ny

§ 6-3-2

11.03.1957 nr. 9837

§ 6-3-3

11.03.1957 nr. 9837

§ 6-5-1

Ny

§ 6-5-2

F. 26.02.1975 nr. 9872

§ 6-5-3 første ledd

F. 23.02.1977 nr. 1 § 1 og § 2 første ledd

§ 6-5-3 annet ledd

F. 23.02.1977 nr. 1 § 3 første ledd

§ 6-5-3 tredje ledd

F. 23.02.1977 nr. 1 §§ 2 og 3 begges annet ledd

§ 7-1-1

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 1
Lov 21.11.1952 nr. 2 § 21

§ 7-1-2

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 3 bokstavene b til f
F. 07.10.2004 nr. 1317 § 8 første ledd første punktum

§ 7-1-3 første ledd

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 4 første ledd

§ 7-1-3 annet ledd

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 4 annet ledd

§ 7-1-3 tredje ledd

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 4 tredje ledd

§ 7-1-4 første ledd

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 2 annet ledd

§ 7-1-4 annet ledd

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 5 annet ledd
F. 07.10.2004 nr. 1317 § 8 annet ledd første punktum

§ 7-1-4 tredje ledd

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 5 fjerde ledd
F. 07.10.2004 nr. 1317 § 6 første ledd annet punktum
F. 07.10.2004 nr. 1317 § 8 tredje ledd første punktum
F. 07.10.2004 nr. 1317 § 8 fjerde ledd

§ 7-1-5

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 7

§ 7-4-1

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 10

§ 7-4-2

F. 07.10.2004 nr. 1317 § 11

§ 7-4-3

Tilsvarer § 14 i den tidligere avregningsforskrift av 30.04.1958 nr. 9990. Bestemmelsen er ikke tatt med i gjeldende avregningsforskrift 07.10.2004 nr. 1317.

§ 7-4-4

F. 07.10.2004 nr. 1317 med henv til § 13-6-1 (dvs § 12)

§ 7-4-5

Ny bestemmelse med henvisning til hjemmel for å beregne rentetillegg og rentegodtgjørelse i lov 17.06.2005 nr. 67 § 11-5

§ 9-1-1 første til fjerde ledd

F. 08.11.2000 nr. 1101 § 3 første til fjerde ledd
F. 23.12.1974 nr. 9 (Nr. 65) §§ 3 og 4

§ 9-1-2

F. 01.12.1997 nr. 1383 § 1 nr. 2

§ 9-1-3 første til tredje ledd

F. 27.11.2003 nr. 1398 §§ 1 og 4

§ 10-4-1

F. 23.12.1974 nr. 9 (Nr. 65) §§ 1 og 2

§ 10-4-2

F. 23.12.1974 nr. 9 (Nr. 65) § 8

§ 10-4-3

F. 23.12.1974 nr. 9 (Nr. 65) § 8

§ 10-10-1

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 23 nr. 2

§ 10-10-2

F. 03.09.1981 nr. 9075 § 3

§ 10-10-3 første ledd

F. 02.12.1997 nr. 1385 § 5 nr. 4

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 13 nr. 2

§ 10-10-3 annet ledd

F. 02.12.1997 nr. 1385 § 5 nr. 5

§ 10-10-3 tredje ledd

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 13 nr. 3.

§ 10-10-3 tredje ledd

F. 23.12.1988 nr. 1083 § 5 tredje ledd

§ 10-20-1

F. 11.03.1957 nr. 9833 § 2

§ 10-20-2

F. 26.02.1975 nr. 9872 § 2

§ 10-20-3

F. 11.03.1957 nr. 9833 § 3

§ 10-20-4

F. 26.02.1975 nr. 9872 § 3

§ 10-21-1

Bestemmelse 14.11.1974 nr. 1

§ 10-22-1

F. 05.09.1980 nr. 4 § 2

§ 11-1-1

F.04.07.1986 nr. 1433 om årsavgift § 4.

§ 11-1-2 første ledd

F.03.08.1994 nr. 786 § 1 nr. 1

§ 11-1-2 annet ledd

F.03.08.1994 nr. 786 § 1 nr. 2

§ 11-1-3

F.03.08.1994 nr. 786 § 8

§ 11-1-4

F.03.08.1994 nr. 786 § 3

§ 11-1-5

F.03.08.1994 nr. 786 § 7 (skjerpet oppgjør), for fremskyndet forfall er det en kodifisering av gjeldende praksis

§ 11-1-6 første ledd 1.-3.pkt.

F.03.08.1994 nr. 786 § 4 nr. 1.

§ 11-1-6 første ledd siste pkt.

F.03.08.1994 nr. 786 § 6

§ 11-1-6 annet ledd

F.03.08.1994 nr. 786 § 4 nr. 1

§ 11-1-6 tredje ledd

F.03.08.1994 nr. 786 § 4 nr. 2

§ 11-2-1

Ny

§ 11-2-2

Ny

§ 11-2-3

Ny

§ 11-2-4

Ny

§ 11-3-1

Ny

§ 11-4-1

Ny

§ 11-4-2

Særavgiftsforskriften § 4-1-1, § 4-2-1 og § 4-3-1

§ 11-5-1 første ledd a

F.26.02.1999 nr. 272 § 1 a og § 2 første ledd. Dette med negativ skatt er nytt og en kodifisering av gjeldende praksis.

§ 11-5-1 første ledd bokstav b

F.26.02.1999 nr. 272 § 1 b og § 2 første ledd

§ 11-5-1 annet ledd

F.26.02.1999 nr. 272 § 1 bokstav d

§ 11-5-1 tredje ledd

Ny, kodifisering av gjeldende praksis.

§ 11-5-2 første og annet ledd

F.26.02.1999 nr. 272 § 3 første ledd

§ 11-5-2 tredje ledd

F.26.02.1999 nr. 272 § 3 første ledd bokstav b siste punktum. Noe endret.

§ 11-5-2 fjerde ledd

F.26.02.1999 nr. 272 §§ 3 annet ledd og 5 første ledd

§ 11-5-3 første ledd

F.26.02.1999 nr. 272 § 1 bokstav c

§ 11-5-3 annet ledd

Ny, kodifisering av gjeldende praksis

§ 11-5-4

F.26.02.1999 nr. 272 § 8 første og annet ledd

§ 11-5-5 første ledd

F.26.02.1999 nr. 272 § 9

§ 11-5-5 annet ledd

Ny, kodifisering av gjeldende praksis

§ 11-5-6

F.26.02.1999 nr. 272 § 11

§ 11-5-7

F.20.03.1992 nr. 186

§ 11-7-1

F.26.02.1999 nr. 272 § 6 annet ledd

§ 11-7-2

F.26.02.1999 nr. 272 § 10
F.03.08.1994 nr. 332 § 5

§ 14-4-1

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 1

§ 14-4-2

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 2

§ 14-4-3 nr. 1

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 10 nr. 1 første punktum

§ 14-4-3 nr. 2

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 4 nr. 1

§ 14-4-3 nr. 3

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 9 nr. 1

§ 14-4-3 nr. 4

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 9 nr. 2

§ 14-5-1 nr. 1

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 6 nr. 1

§ 14-5-1 nr. 2

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 6 nr. 2

§ 14-5-1 nr. 3

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 6 nr. 4

§ 14-5-2 nr.1

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 8 nr. 1

§ 14-5-2 nr. 2

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 8 nr. 2

§ 14-5-3

F. 22.12.1998 nr. 1263 § 15

§ 14-5-4 nr. 1

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 10 nr. 1 annet punktum

§ 14-5-4 nr. 2

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 10 nr. 2

§ 14-5-4 nr. 3

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 10 nr. 3

§ 14-5-4 nr. 4

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 10 nr. 4

§ 14-5-4 nr. 5

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 10 nr. 5

§ 14-5-5

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 11

§ 14-5- 6

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 12

§ 14-5-7

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 13

§ 14-5-8

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 14

§ 14-5-9

F. 03.12.2002 nr. 1352 § 15

§ 14-5-10

F. 27.09.1957 nr. 9988 om trekkplikt for fremmede makters representanter m.fl. 

Administrasjonsavdelingen

Her

Finansavdelingen

Her

Finansmarkedsavdelingen

Her

Skatteøkonomisk avdeling

Her

Økonomiavdelingen

Her

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Postboks 8019 Dep

0030 OSLO

Barne- og likestillingsdepartementet

Postboks 8036 Dep

0030 OSLO

Fiskeri- og kystdepartementet

Postboks 8118 Dep

0032 OSLO

Justis- og politidepartementet

Postboks 8005 Dep

0030 OSLO

Kommunal- og regionaldepartementet

Postboks 8112 Dep

0032 OSLO

Nærings- og handelsdepartementet

Postboks 8014 Dep

0030 OSLO

Olje- og energidepartementet

Postboks 8148 Dep

0033 OSLO

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Postboks 8004 Dep

0030 OSLO

Samferdselsdepartementet

Postboks 8010 Dep

0030 OSLO

Akademikerne

Akersgt. 16

0158 OSLO

Aksjonærforeningen i Norge

Postboks 1963 Vika

0125 OSLO

Arbeidsdirektoratet

Postboks 8127 Dep

0032 OSLO

Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer

Rådhusgaten 25

0158 OSLO

Bedriftsforbundet

C.J. Hambros pl. 5

0164 OSLO

Bilimportørenes Landsforening

Postboks 71 Økern

0508 OSLO

Datatilsynet

Postboks 8177 Dep

0034 OSLO

Den Norske Advokatforening

Kr. Augustsgt. 9

0164 OSLO

Den norske Revisorforening

Postboks 5864 Majorstua

0308 OSLO

Direktoratet for sjømenn

Postboks 8105 Dep

0032 OSLO

Domstoladministrasjonen

7485 TRONDHEIM

Etatsansattes Landsforbund

Lakkeg. 3

0187 OSLO

Fagforbundet

Boks 7003 St. Olavsplass

0130 OSLO

Finansforbundet

Schweigaardsgt. 14

0185 OSLO

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)

Postboks 2473 Solli

0202 OSLO

Finansieringsselskapenes Forening
Finansieringsselskapenes Servicekontor

Postboks 2330 Solli

0201 OSLO

Fiskebåtredernes Forbund

Røysegate 15

6003 ÅLESUND

Folketrygdfondet

Haakon VII's gate 6

0161 OSLO

Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnkreving

Postboks 1265 Vika

0111 OSLO

Forbrukerrådet

Rolf Wickstrømsvei 15

0486 OSLO

Forbrukerombudet

Rolf Wickstrømsvei 15

0486 OSLO

Handelshøyskolen BI

Elias Smiths vei 15

1337 SANDVIKA

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Postboks 2483 Solli

0202 OSLO

KS (Kommunenes Sentralforbund)

Postboks 1378 Vika

0114 OSLO

Landsorganisasjonen i Norge

Youngsgaten 11

0181 OSLO

Lindorff

Postboks 283 Skøyen

0212 OSLO

Ligningsutvalget

C. Sundtsgate 15

5004 BERGEN

NAVO (Norges Arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning)

Postboks 1511 Vika

0117 OSLO

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Postboks 99 Sentrum

0101 OSLO

Norges Bondelag

Schweigaardsgaten 34

0191 OSLO

Norges Handelshøyskole

Hellevn. 30

5035 BERGEN

Norges Juristforbund

Kristian Augustsgt. 9

0164 OSLO

Norges kommunerevisorforbund

Postboks 1417 Vika

0115 OSLO

Norges Rederiforbund

Postboks 1452 Vika

0116 OSLO

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Øvre Vollgt 9

0158 OSLO

Norsk Pensjonistforbund

Møllergt. 37

0179 OSLO

Norsk Øko-Forum

Postboks 2853 Tøyen

0608 OSLO

Norske Finansanalytikeres Forening

Postboks 1276 Vika

0111 OSLO

Norske Inkassobyråers Forening

Postboks 311

3201 SANDEFJORD

NTL-Skatt

Folkets Hus Rom 504
Youngsgt. 11

0181Oslo

Næringslivets Hovedorganisasjon

Postboks 5250 Majorstua

0303 OSLO

Riksrevisjonen

Postboks 8130 Dep

0032 OSLO

Sivilombudsmannen

Postboks 3 Sentrum

0101 OSLO

Senter for statlig økonomistyring

Postboks 6622 Etterstad

0607 OSLO

Skattedirektoratet

Postboks 6300 Etterstad

0603 OSLO

Skatteetatens Landsforening

Lakkegata 3

0187 OSLO

Skattebetalerforeningen

Postboks 213 Sentrum

0103 OSLO

Skatterevisorenes Forening v/Steinar Berggren
Oslo fylkesskattekontor

Fred Olsensgt. 11

0152 OSLO

Sparebankforeningen i Norge

Universitetsgaten 8

0164 OSLO

Statens innkrevingssentral

Postboks 455

8601 MO I RANA

Statistisk sentralbyrå

Postboks 8131 Dep

0033 OSLO

Toll- og avgiftsdirektoratet

Postboks 8122 Dep

0032 OSLO

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Brugaten 19
Postboks 9232 Grønland

0134 OSLO