Høring - Forskriftsregulering av obligatoriske nasjonale prøver

Høringsinstanser

Forskriftsregulering av obligatoriske nasjonale prøver – høringsbrev

Bakgrunn

Kvalitetsutvalget, som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. oktober 2001, fikk i oppdrag å vurdere grunnopplæringen med tanke på innhold, kvalitet og organisering. Utvalget har utarbeidet en delinnstilling, NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse, og en hovedinnstilling, NOU 2003: 16 I første rekke. I delinnstillingen foreslår utvalget å etablere et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen. Under behandlingen av statsbudsjettet 2003 sluttet Stortinget seg til å etablere et slikt nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, jf. St.prp.nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003).

Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering skal omfatte både offentlige og private/frittstående skoler som mottar statsstøtte. Systemet skal bidra til kvalitetsutvikling og legge til rette for informerte beslutninger på alle nivåer i opplæringssystemet. Blant annet skal det innhentes informasjon om elevenes læringsutbytte, læringsmiljø og læringsressurser. Som ledd i denne prosessen ble det i Ot.prp. nr. 80 (2002-2003) foreslått en forskriftshjemmel i opplæringsloven § 14-1 fjerde ledd og friskoleloven § 7-2 femte ledd. Lovforslaget ble vedtatt i Stortinget 17. juni i år. Forskriftshjemmelen lyder:

Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi dei opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova.

I løpet av første halvdel av 2004 tas det sikte på at skolene skal gjennomføre undersøkelser som gjelder læringsmiljø og læringsutbytte. Dette høringsbrevet gjelder læringsutbytte, dvs. gjennomføring av nasjonale prøver på 4., 7. og 10. klassetrinn og i første året av videregående opplæring. Forskriftsregulering på området læringsmiljø har vært ute til høring og omtales ikke i dette høringsbrevet.

Stortinget sluttet seg også til at det skulle etableres et nettsted med lett tilgjengelig informasjon om kvalitet i opplæringen, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003). Dette nettstedet, Skoleporten.no, er nå under utvikling og vil gradvis bli tatt i bruk våren 2004. Informasjon fra de ovennevnte prøvene skal publiseres i Skoleporten.no.

For å legge til rette for vurdering av grunnopplæringen blir fem hovedområder belyst på Skoleporten.no: Læringsmiljø, læringsutbytte, gjennomstrømming, ressurser og skolefakta.

Under læringsutbytte vil de nasjonale prøvene kartlegge grunnleggende ferdigheter, læringsstrategier, motivasjon og mestringsopplevelse i fag, mens elevmedvirkning og demokratiforståelse blir kartlagt av elevinspektørene.

Nærmere om nasjonale prøver

Fra og med våren 2005 vil det være obligatorisk gjennomføring av nasjonale prøver i lesing, skriving, matematikk og engelsk for alle elever på 4., 7. og 10. klassetrinn i grunnskolen og på første året av videregående opplæring. Det vil ikke bli utarbeidet egne prøver for elever med norsk som andrespråk. Det er under utarbeidelse et opplegg for nasjonale prøver i samisk og tegnspråk. Departementet har bestemt at de første nasjonale prøvene skal gjennomføres obligatorisk fra og med våren 2004. Prøvene våren 2004 skal omfatte lesing og matematikk på 4. og 10.trinn og engelsk på 10. trinn.

Formålet med de nasjonale prøvene er å kartlegge elevenes læringsresultater for å sette inn forbedringstiltak i opplæringen. De nasjonale prøvene vil være et viktig redskap og et hjelpemiddel i læring og undervisning. De nasjonale prøvene vil gi informasjon til elevene, læreren, skolene, skoleeierne, de nasjonale myndighetene og allmennheten som grunnlag for dialog og kvalitetsutvikling. Prøvene skal bli et godt redskap i kvalitetsvurderingen fordi de vil gjøre det mulig å kartlegge utviklingen til elever og skoler over tid.

Prøvene tar utgangspunkt i læreplanene, og den beste måten å forberede elevene på er å gi en opplæring som er i tråd med de læreplanmålene som prøvene skal dekke.

Det gis ikke karakterer på nasjonale prøver, men det vil bli gitt profiler innenfor ulike områder. Profilene vil gi informasjon om elevenes mestring av flere elementer i et fag, for eksempel elevenes evne til å lese og skrive, lytte og kommunisere i faget engelsk.

Prøvene skal gjennomføres i overgangen mellom hovedtrinnene i grunnopplæringen; småskoletrinn/mellomtrinn, mellomtrinn/ungdomstrinn, ungdomstrinn/videregående opplæring, første år av videregående opplæring / videregående kurs. Dette gjøres for å kunne gi en vurdering av den opplæringen som er gitt på trinnet. Departementet vurderer det slik at profilene gir opplysninger om ferdigheter som er nødvendige for elevenes videre læring. Profilene skal derfor følge elevene fra et hovedtrinn til neste, fra en skole til en annen og fra en kommune/fylkeskommune til en annen. Profilene, som skal følge elevene, vil dessuten være et startgrunnlag på det neste trinnet. På den måten kan man også med tiden identifisere hovedtrinnenes bidrag til elevenes læring. De nasjonale prøvene skal også måle elevenes utvikling over tid.

De nasjonale prøvene skal ikke bare kartlegge elevenes kunnskaper og ferdigheter, men også elevenes evne til å bruke kunnskaper og ferdigheter i nye sammenhenger, etter mønster fra de internasjonale undersøkelsene PISA og PIRLS.

De nasjonale prøvene skal ved siden av å kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter også kartlegge deres læringsstrategier, motivasjon og mestringsopplevelse i de aktuelle fagene.

Elevenes resultater fra nasjonale prøver kan inngå som del av vurderingsgrunnlaget i fagene på de områder som dekkes av de nasjonale prøvene, på 10. trinn også som en del av grunnlaget for standpunktvurderingen.

Resultatene fra de nasjonale prøvene vil bli lagt ut på Skoleporten.no.

Fritaksretten

Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling skal omfatte offentlige skoler, skoler som er godkjent etter privatskoleloven/friskoleloven, og private skoler som er godkjent etter opplæringsloven.

De nasjonale prøvene skal, sammen med annen kunnskap om elevene, danne grunnlag for at skolen skal kunne gi best mulig tilpasset opplæring for den enkelte eleven. Det er viktig at alle elevene deltar i de nasjonale prøvene og i kartleggingen av læringsmiljøet. Departementet har derfor bestemt at det skal være obligatorisk å delta.

Departementet har imidlertid godkjent noen skoler etter privatskoleloven, friskoleloven og opplæringsloven som underviser etter en annen pedagogikk og en annen læreplan enn den offentlige skolen. Det foreslås derfor at det åpnes for å gi disse skolene mulighet for å legge prøvene til et annet trinn enn avslutningen av hovedtrinnene i de offentlige skolene, eller mulighet for å søke om fritak fra de nasjonale prøvene. Det vil være skoleeieren/departementet som avgjør om prøvene skal gjennomføres, og i tilfelle når.

Det er en målsetting at færrest mulig blir fritatt fra å gjennomføre de nasjonale prøvene, men departementet mener det er en svært liten gruppe elever som åpenbart ikke vil ha noe utbytte av nasjonale prøver, og som derfor bør fritas. Departementet foreslår derfor å åpne for en svært begrenset adgang til fritak fra de nasjonale prøvene for elever som åpenbart ikke vil ha utbytte av å gjennomføre slike prøver.

Det er ikke tilstrekkelig for fritak at eleven har spesialundervisning/individuell opplæringsplan. De aller fleste elever som får spesialundervisning / har individuell opplæringsplan, vil ha utbytte av å gjennomføre nasjonale prøver.

Det er en forutsetning for fritak at det foreligger en sakkyndig vurdering. Departementet foreslår derfor at vurderingen av om en elev vil ha utbytte av nasjonale prøver, gjøres av Pp-tjenesten. Departementet ser at dette innebærer å pålegge PP-tjenesten en tilleggsoppgave, men mener likevel at denne tjenesten, som skolenes/kommunenes sakkyndige, er den instans som er nærmest til å kunne vurdere om en elev vil ha utbytte av å gjennomføre nasjonale prøver. Vurderingen av om en elev vil ha utbytte av å gjennomføre nasjonale prøver skal knyttes til den sakkyndige vurderingen PP-tjenesten gjør etter opplæringsloven § 5-1. I noen tilfeller vil det være nødvendig at PP-tjenesten kommer med uttalelse på et senere tidspunkt.

Beslutningen om fritak bør tas av foreldrene, ikke av rektor. Departementet mener dette vil kunne bidra til å holde antallet fritak nede. Et eventuelt press på foreldrene fra skoleledere vil reduseres, ettersom det må ligge en sakkyndig vurdering til grunn for et eventuelt fritak

Departementet ber om at høringsinstansene særlig vurderer bestemmelsen om fritak.

Forholdet til personvernet

Resultatene fra de nasjonale prøvene vil, som nevnt tidligere, bli lagt ut på Skoleporten.no. Resultatene fra de nasjonale prøvene vil imidlertid ikke presenteres på individnivå, men på høyere nivåer som klassetrinn, skole, kommune, fylkeskommune og nasjonalt. På skoler med flere grupper per årstrinn vil resultatene presenteres samlet for trinnet og ikke være fordelt på de ulike klassene.

Skoler med klassetrinn eller grupperinger med få elever eller andre kjennetegn som gjør at enkeltelever kan gjenkjennes/identifiseres, vil ikke få offentliggjort sine resultater på nettet av hensyn til personvernet.

Selv om resultatene ikke presenteres for hver elev på Skoleporten.no, får selvsagt skolene en tilbakemelding om den enkelte elev. Dette er viktig informasjon for dialog, forbedring og utvikling av det pedagogiske arbeidet.

Stortinget bad departementet om å komme med en vurdering av personvernet i forbindelse med opprettingen av databaser med elevenes prøveresultater. Den 21. august 2003 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som vurderte dette. Det er redegjort for det i St.prp.nr. 1 (2003-2004).

Arbeidsgruppen konkluderte med at opplysninger om enkeltelevenes karakterer eller karakterutvikling fra nasjonale prøver er å anse som personopplysninger om elevene. Dersom opplysningene er anonymisert, anses de imidlertid ikke som personopplysninger, og faller følgelig utenfor personopplysningslovens virkeområde.

Departementet har også vurdert lærernes personvern i tilknytning til behandlingen av opplysninger i Skoleporten.no og mener at de opplysningene som skal publiseres, ikke vil representere personopplysninger om lærerne. Opplysningene fra nasjonale prøver for et klassetrinn vil for eksempel ikke være i strid med reglene om personvern for lærere, men være et uttrykk for resultatet av flere innsatsfaktorer som virker sammen, og som til sammen sier noe om kvaliteten på undervisningen ved den enkelte skolen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De nasjonale prøvene skal gjennomføres i vanlig skoletid og i vanlig arbeidstid for lærerne. Departementet vil bruke ekstra ressurser på eksterne eksperter i forbindelse med kompetanse-utvikling i vurdering og i forbindelse med vurdering av et utvalg av besvarelsene. Den administrative gjennomføringen er lagt til Læringssenteret med hjelp av fylkesmennene på regionalt statlig nivå. Skoleeierne får ansvaret på sitt nivå, og selve gjennomføringen er rektors ansvar.

Forskriftsregulering

Forslaget til ny § 2-4 i forskriften til opplæringsloven og § X-1 i forskrift til lov om frittstående skoler lyder:

I

Elevar i grunnskole og i vidaregåande opplæring skal ta del i nasjonale prøver innanfor områda lesing, skriving, matematikk og engelsk. Prøvene skal leggjast til 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen og første året av den vidaregåande opplæringa.

Skoleeigaren skal sørgje for at dei nasjonale prøvene innanfor lesing, skriving, matematikk og engelsk blir gjennomførte.

Elevar som ikkje vil ha utbytte av dei nasjonale prøvene, har etter sakkunnig vurdering og skriftleg samtykke frå foreldra, rett til fritak.

Skolar som gir undervisning etter alternative læreplanar i faga, kan etter søknad få fritak frå dei nasjonale prøvene eller få høve til å leggje prøvene til eit anna trinn.

II

Forskrifta trer i kraft…

Høringsfrist

Kommuner og fylkeskommuner som ønsker å uttale seg sender sin høringsuttalelse til utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i sitt fylke. Fylkesmannen foretar deretter en oppsummering for departementet. Øvrige høringsinstanser sender sin uttalelse direkte til departementet.

Vi ber om merknader innen 13. februar 2004.

Med hilsen

Finansdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Helsedepartementet
Fylkesmennene
Læringssenteret
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA)

Kommunene
Fylkeskommunene

Elevorganisasjonen
Kommunenes sentralforbund (KS)

Friskoleorganisasjonene
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Utdanningsforbundet
Skolenes landsforbund
Norsk Skolelederforbund
Norsk Lektorlag
Lærernes yrkesforbund
Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)
Noregs Mållag
Riksmålsforbundet
Sametinget
Landslaget for udelte og fådelte skoler (LUFS)
Barneombudet
Likestillingsombudet
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)
Norges Handikapforbund
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Opplæringsrådene
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)