Høring - forslag om endring i samelovens kapittel 3

Høringsinstanser

Høring – forslag om endring i samelovens kapittel 3

1. Innledning

Kultur- og kirkedepartementet legger med dette frem forslag til endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), med høringsfrist 9. mars 2004.

Sameloven av 12. juni 1987 nr. 56 § 3-1 nr 1 har i dag følgende ordlyd:

”Med forvaltningsområdet for samisk språk menes kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord.”

Departementet foreslår en endring der det ikke lenger direkte i loven fastslås hvilke kommuner som utgjør området for samisk språk, men at Kongen i stedet gis myndighet til å avgjøre hvilke kommuner som skal komme inn under forvaltningsområdet. I tillegg foreslås en tilføyelse i § 3-1 (ny § 3-2 nr 1)der det defineres hva som menes med samisk språk.

2. Bakgrunn for forslaget

Sametingsrådet foretok i mai 2002 en undersøkelse der seks kommuner som i dag ligger utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, ble spurt om de ønsket å bli omfattet av samelovens språkregler. Kommunene var Tysfjord, Snåsa, Skånland, Evenes, Tjeldsund og Lavangen. Kommunene ligger i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms fylke. Høsten 2003 ble dessuten Storfjord kommune i Troms forespurt om de var interessert i å bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk.

Mens det fortsatt pågår utredninger og drøftelser i de øvrige kommunene, har Tysfjord kommune vedtatt at de ønsker å innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. En utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk krever en lovendring. Den 25. februar 2003 ble det derfor fattet et enstemmig vedtak i Sametingets plenum om å be Kultur- og kirkedepartementet legge frem et lovforslag om endring i sameloven § 3-1 slik at Tysfjord kommune kunne innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk.

3. Departementets forslag og vurderinger

Forslag til ny § 3-1 Forvaltningsområdet for samisk språk

Innenfor forvaltingsområdet for samisk språk skal enhver ha samiske språkrettigheter etter bestemmelsene i dette kapitlet.Kongen fastsetter i forskrift hvilke kommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk.

Hensikten med forslaget er å unngå at det må foretas lovendring ved eventuelle fremtidige endringer av forvaltningsområdet for samisk språk.

Samelovens kapittel 3 om samisk språk trådte i kraft 1. januar 1992. Bakgrunnen for lovforslaget var at bruken av samisk språk tidligere var i tilbakegang, og at dette truet hele den samiske kulturens eksistens. Formålet med samelovens språkregler er å sikre grunnlaget for samisk språk, og legge til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk. Loven skal videre sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk.

Enkelte bestemmelser i sameloven er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk, mens andre ikke stiller geografiske begrensinger. Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene, mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter.

I Ot.prp. nr. 60 (1989-90) Om samisk språk går det frem at hovedgrunnen for å opprette et forvaltningsområde for samisk språk var et ønske om å gjøre særlige regler om bruk av samisk gjeldende i områder der det samiske språket stod sterkest.
Gjennom Grunnloven § 110 a er staten pålagt å legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Aktiv og utvidet bruk av samisk språk er svært viktig for den videre utviklingen av den samiske kultur. Retten til å bruke, og få opplæring i eget språk er en av de grunnleggende og viktigste rettighetene som er etablert for den samiske befolkning (jfr. bl.a. St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken.

Deltakelse i forvaltningsområdet for samisk språk gir innbyggerne språklige rettigheter i kontakt med ulike offentlige organ. Det er svært sentralt at det enkelte organ settes i stand til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til loven.

Oversetting av lover og forskrifter til samisk

I henhold til § 3-2 skal lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen oversettes til samisk. I Ot.prp.nr. 60 (1989-1990) Samisk språk sies det at det ikke er nødvendig at de aktuelle lovene eller forskriftene gjelder utelukkende for samer, men at det må foreligge en spesiell tilknytning til den samiske befolkningen. Det sies videre at bestemmelsen som utgangspunkt må gjelde lover og forskrifter som i større grad enn andre har spesiell interesse for den samiske befolkningen, og da først og fremst regler som gjelder samisk kultur- og samfunnsliv. Det bør tillegges vekt hva Sametinget mener har særlig interesse for den samiske befolkningen. Skjema til bruk overfor lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Det samme gjelder kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet. Kostnadene forbundet med oversettingen må dekkes av de respektive organ.

Rett til svar på samisk

I henhold til sameloven § 3-3 har den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ, (jf § 3-1 nr. 3)i forvaltningsområdet rett til svar på samisk. Dette gjelder både ved muntlig og skriftlig henvendelse. Når det gjelder regionale offentlige organ (jf § 3-1 nr. 4) har man ved skriftlige henvendelser rett til skriftlige svar på samisk.

Utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet

Sameloven § 3-4, jf. domstolloven § 136, angir detaljerte regler om rett til bruk av samisk i domstolene. I forvaltningsområdet for samisk språk har enhver rett til å henvende seg til domstolen både muntlig og skriftlig på samisk, og til å tale samisk i rettsmøter og gjennomføre forhandlinger på samisk. Domstolen er forpliktet til å sørge for oversettelser av prosesskrifter, skriftlige bevis, rettsbøker mv både til norsk og samisk.

Med rettsvesen siktes det her til politi, lensmennene, påtalemyndighetene, domstolene, fengselsvesenet og kriminalomsorg i frihet (jfr. Ot.prp. nr 60 (1989-90) pkt 4.5.1.).

Indre Finnmark tingsrett hadde oppstart 2. januar 2004 med offisiell åpning juni dette år, og tar sikte på å rekruttere samiskspråklig personale. Domstolen skal betjene de fem kommunene som i dag utgjør forvaltningsområdet for samisk språk i Finnmark fylke. I St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden heter det at ”den forpliktelse som følger av Grunnloven 110 a kan etter departementets syn ivaretas ved andre konkrete tiltak enn å opprette en domstol i Indre Finnmark, men opprettelsen av domstolen vil etter departementets syn best ivareta denne forpliktelsen.” Rettssaker i kommuner utenfor Finnmark fylke vil måtte behandles i de respektive domstoler hvor lovens forpliktelser blir oppfylt ved tolking og oversetting.

Bruk av samisk i helse- og sosialinstitusjoner

I henhold til § 3-5 har den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet rett til å bli betjent på samisk. Opplæring i samisk må gis til de tilsatte slik at samiskkyndig personale kan stå for kontakten med de samiskspråklige pasientene.

Bruk av samisk i Kirken

§ 3-6 gir enhver rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet. Loven er begrenset til å gjelde Den norske kirke og er ikke ment å omfatte frittstående kirkesamfunn.

Rett til utdanningspermisjon

Sameloven § 3-7 gir tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet rett til permisjon med lønn for å lære seg samisk når organet har behov for slik kunnskap. Det er utarbeidet forskrifter med detaljerte bestemmelser for gjennomføringen av retten til utdanningspermisjon.

Opplæring i samisk

I henhold til § 3-8 skal enhver ha rett til opplæring i samisk. Det er utarbeidet forskrifter for selve gjennomføringen av bestemmelsen. I lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 66 (Opplæringslova) går det fram at i samisk distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. I samisk distrikt inngår bl.a. det samiske forvaltningsområdet etter sameloven § 3-1. Hvilke kommuner som omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk vil få betydning for definisjonen av samisk distrikt i opplæringsloven § 6-1 tredje strekpunkt..

Bestemmelsene i §§ 3-9 til 3-11

Bestemmelsene omhandler samisk i den kommunale forvaltning, en forskriftshjemmel om utvidelse av bestemmelsenes virkeområde og regler om klage dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i dette kapitlet.

Organisering av samisk språkarbeid

Sametinget vedtok i mai 2000 at deres underliggende råd Samisk språkråd skulle omorganiseres og legges under Sametinget. Sameloven § 3 -12 ble derfor endret. Det er i dag Sametinget som har ansvaret for å arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk. Departementet har imidlertid det overordnede ansvaret for samelovens språkregler.

4. Samiske språk

Forslag til ny § 3-2 nr. 1 (erstatter gjeldende § 3-1 nr. 1 om forvaltningsområdet)

”Med samisk menes: nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og østsamisk/skoltesamisk. Retten til å få svar på samisk, til å bli betjent på samisk av lokale offentlige helse- og sosialinstitusjoner, og til å få utført individuelle kirkelige tjenester på samisk etter §§ 3-4 første ledd, 3-6 og 3-7 gjelder det av de samiske språkene som er mest utbredt i den aktuelle kommunen innenfor forvaltningsområdet”.

Som fremhevet i Ot.prp. nr. 114 (2001-2002) om endring av sameloven § 3-12, der oppgaven til det tidligere Samiske språkråd ble overført til Sametinget, finnes det flere samiske språk. Som samisk regnes nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og østsamisk/skoltesamisk.

Europarådet har i sin andre rapport av 3. september 2003 om oppfølging av Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk uttrykt bekymring for sørsamisk og lulesamisk og oppfordrer norske myndigheter til å sette i verk tiltak for å styrke språkenes posisjon. Opplæringsloven av 17. juni 1998 nr 61 § 6-1 inkluderer, i tillegg til nordsamisk, lule- og sørsamisk i sin definisjon av samisk.

Det går frem av Ot.prp. nr. 60 (1989-90) at man i arbeidet med proposisjonen opprinnelig gikk inn for at det skulle være en egen bestemmelse om at ”samisk” eller ”samisk språk” skulle være ensbetydende med nordsamisk. Det ble imidlertid ikke foreslått en slik regel. Det ble likevel pekt på at de kommunene som omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk, lå i det nordsamiske området. Det var derfor urimelig å pålegge offentlige organer i området å kommunisere på lule- og sørsamisk i tillegg til nordsamisk. Men for de reglene som gjaldt hele landet ville det i prinsippet ikke være noen forskjell mellom nord-, lule- og sørsamisk i forhold til de foreslåtte reglene.

I den grad Kongen i medhold av ny § 3-1 skulle bestemme at forvaltningsområdet også skal omfatte kommuner utenfor det nordsamiske området, vil det være av betydning å fastslå at samisk ikke bare innbefatter nordsamisk, men også de tre øvrige samiske språkene.

Departementet har på denne bakgrunn kommet til at samelovens språkkapittel bør inneholde en definisjon av hva som i loven menes med samisk og at denne bør omfatte så vel lulesamisk som nordsamisk, sørsamisk og østsamisk/skoltesamisk.

Med presiseringen i ny § 3-2 nr. 1 andre punktum mener departementet at de ulike kommunene innenfor forvaltningsområdet må oppfylle sine forpliktelser i forhold til det språket som er mest dominerende i sin kommune. Hensikten er ikke at alle lokale offentlige organ i forvaltningsområdet skal ha språkberedskap på samtlige samiske språk. For regionale offentlige organ som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter flere av kommunene i forvaltningsområdet, er det ikke unaturlig å forutsette at de betjener henvendelser på de samiske språk som er utbredt innenfor tjenestekretsen.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Sametinget har siden 1993 forvaltet en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet til kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Ordningen ble etablert i 1985, og ga da et tilskudd til samisk tolketjeneste. Kommunaldepartementet forvaltet ordningen til den i 1993 ble overført til Sametinget som også er delegert myndighet til å fastsette retningslinjer. Midler til kommuners og fylkeskommuners utgifter til tospråklig forvaltning bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kapittel 540, post 50 Sametinget.

Fra 1993 fordelte Sametinget årlig 16,65 mill. kroner til formålet. I 2002 og 2003 ble tospråklighetstilskuddet over Sametingets budsjett styrket med til sammen 15,2 mill. kroner. Sametinget forvaltet i 2003 34, 5 mill. kroner til språktiltak hvorav 31, 2 mill. kroner ble tildelt forvaltningsområdet for samisk språk – til kommunenes og fylkeskommunenes tospråklig forvaltning, til språksenter og til særskilte språkprosjekter. Det er tilført ytterligere 7 mill. kroner i tospråklighetsmidler i budsjettet for 2004 over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Det er vanskelig å forutse de økte økonomiske konsekvensene knyttet til dette forslaget generelt, men det må påregnes økonomiske utgifter knyttet til en utvidelse av språkområdet. Dersom en legger Sametingets tildelingskriterier til grunn, vil kostnadsrammene avhenge både av hvor mange kommuner som ønsker å delta i forvaltningsområdet for samisk språk, og hvilke kommuner dette er.

Det er Sametingets plenum som forvalter tospråklighetsmidlene. Tildelingen som avsettes i forbindelse med statsbudsjettet, fordeles til de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, og de to fylkeskommunene Finnmark og Troms.

Sametingsrådet fremmer tildelingsforslag til Sametingets plenum. For 2004 ble det etablert en fordelingsnøkkel som vil gi et beløp både til fylkeskommunene og kommunene i forvaltningsområdet. I tillegg gis et beløp som fordeles til kommunene i forhold til folketallet, antall elever med samisk i grunnskolen og antall manntallsførte i samemanntallet. 450 000 kroner blir avsatt til hvert språksenter og 2,6 mill. kroner blir avsatt til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Sametingets språkavdeling har regnet på fordelingen av tospråklighetsmidlene dersom kommunene Lavangen, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Snåsa kommune, samt Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommune blir innlemmet i forvaltningsområdet. Sametingets språkavdeling forutsetter en økning på 10 mill. kroner til disse nye kommunene.

Så langt er det bare Tysfjord kommune som har søkt om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunal- og regionaldepartementet forutsetter at eventuelle utgifter knyttet til dette i 2004 dekkes innenfor den allerede tildelte rammen. Økonomiske konsekvenser, fra og med 2005, av en eventuell ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet tas opp i de ordinære budsjettprosessene.

En innlemming av Tysfjord kommune i forvaltningsområdet for samisk språk vil ha minimale økonomiske konsekvenser hva angår retten til opplæring i og på samisk for alle i grunnskolealder i Tysfjord (opplæringslova § 6-2 første ledd jf § 6-1 tredje strekpunkt ). Tysfjord kommune har ifølge Utdannings- og forskningsdepartementet allerede etablert opplæring i og på samisk, jf opplæringsloven § 6-2 andre ledd den såkalte ”ti-seks” regelen.

6. Innlemming av nye kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk

For at en kommune skal kunne innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk, vil det måtte fremmes en kgl. res. om innlemmelse der reglene i forvaltningsloven kapittel 7 om forskrifter kommer til anvendelse. Foreløpig er det kun aktuelt for Tysfjord kommune. Departementet legger til grunn at det ved kgl.res. også vedtas at det samiske forvaltningsområdet omfatter de kommunene som i dag inngår i området.

Forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser både for Tysfjord kommune og Nordland fylkeskommune.

Den lulesamiske befolkningen utgjør i dag ca 2000 på norsk side med hovedvekt i Tysfjord kommune. Det er vanskelig å anslå hvor mange det er som aktivt bruker det samisk. Andelen av personer som benytter samisk vil sannsynligvis øke dersom kommunen blir en del av forvaltningsområdet.

Med utgangspunkt i Sametingets fordelingsnøkkel vil Tysfjord kommune få en tildeling på om lag 2 mill. kroner dersom dagens folketall, elevtall, og manntallsførte legges til grunn.

7. Internasjonale forpliktelser

Flere internasjonale konvensjoner om minoriteter og urfolk som Norge har bundet seg til, vil være med og verne om samisk språk og kultur. Det gjelder FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter fra 1966 art. 27, ILO-konvensjonen nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater fra 27. juni 1989 og Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk av 5. november 1992.

ILO konvensjonens del VI gjelder utdanning, språk og kommunikasjon. Art. 28 gjelder ”rett” til opplæring i sitt opprinnelige språk dersom dette er praktisk mulig. Artikkelen innebærer også en plikt for styresmaktene til å ta vare på og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språkene for vedkommende kultur.

Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakta)ble utformet av Europarådet 5. nov. 1992, og samtykke til ratifikasjon ble gitt ved kgl. res. av 1. okt. 1993. Avtalen trådte i kraft 1. mars 1998. Minoritetsspråkpakta inneholder bestemmelser som forplikter Norge til å legge til rette og redusere barrierene for bruk av regions- eller minoritetsspråk innenfor områder som: utdanning, domsmyndighet, administrative myndigheter og offentlige tjenester, media, kulturaktiviteter og kulturanlegg, økonomiske og sosiale liv.

8. Forslag til lovendring

I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold blir det gjort følgende endringer:

Ny § 3-1 Forvaltningsområdet for samisk språk

Innenfor forvaltingsområdet for samisk språk skal enhver ha samiske språkrettigheter etter bestemmelsene i dette kapitlet. Kongen fastsetter i forskrift hvilke kommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk.

Av lovtekniske grunner er reglene om forvaltningsområdet for samisk språk foreslått som egen lovbestemmelse. Forskriftshjemmelen i andre punktum passet etter departementets syn ikke inn i en bestemmelse som angir legaldefinisjoner, jf gjeldende § 3-1. Dette innebærer at gjeldende § 3-1 blir ny § 3-2 og gjeldende § 3-2 blir § 3-3 osv.

Ny § 3-2 nr. 1 skal lyde (erstatter gjeldende § 3-1 nr. 1 om forvaltningsområdet):

”Med samisk menes: nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og østsamisk/skoltesamisk. Retten til å få svar på samisk, til å bli betjent på samisk av lokale offentlige helse- og sosialinstitusjoner, og til å få utført individuelle kirkelige tjenester på samisk etter §§ 3-4 første ledd, 3-6 og 3-7 gjelder det av de samiske språkene som er mest utbredt i den aktuelle kommunen innenfor forvaltningsområdet”.

Høringsnotatet ligger på ODIN under adressen http://www.dep.no/kkd/. Vi ber om at notatet sendes til aktuelle underliggende organer eller andre berørte institusjoner som ikke finnes på høringslisten. Vi ber om at høringsuttalelsene også sendes elektronisk til e-postadressen postmottak@kkd.dep.no.

Med hilsen

Departementene

Sametinget

Norske Samers Riksforbund

Samenes landsforbund

Samenes folkeforbund

Norske reindriftssamers landsforbund

Østsamene i Neiden

Skoltene i Norge

Nordisk samisk språknemnd

Nordisk samisk institutt

Reindriftsadministrasjonen

Finnmark fylkeskommune

Troms fylkeskommune

Nordland fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Hedmark fylkeskommune

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Troms

Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Hedmark

Universitetet i Tromsø

Samisk høyskole

Norsk Språkråd

Aja språksenter

Samisk språksenter, Porsanger

Samisk språksenter i Skånland/Evenes

Samisk språksenter i Arran, Drag i Tysfjord

Samisk språksenter i Tana

Samisk språksenter i Ulfsfjord, Troms

Isak Saba senter, Nesseby

Kommunene i Finnmark

Kommunene i Troms

Kommunene i Nordland

Kommunene i Nord-Trøndelag

Kommunene i Sør-Trøndelag

Kommunene i Hedmark