Høring: Forslag om endringer i kreftregisterforskriften

Departementet foreslår en endring i kreftregisterforskriften slik at Kreftregisteret skal kunne registrere og behandle opplysninger om de registrertes fødested. Vi viser til brev fra Kreftregisteret 9. november 2017, der det fremgår at gjeldende regler gir utfordringer i den daglige driften av Kreftregisteret og at det er begrensede muligheter for å få kunnskap om sammenhengen mellom kreftforekomst og landbakgrunn.

Forslaget sendes på offentlig høring med frist til å avgi høringssvar innen 5. mars.

Departementet planlegger å revidere hele kreftregisterforskriften sammen med de andre forskriftene om lovbestemte registre. Formålet er blant annet å tilpasse forskriften til helseregisterloven som ble vedtatt i 2014 og EUs personvernforordning. Departementet har likevel valgt å fremme forslag om denne konkrete innholdsmessige endringen i forkant av den varslede generelle gjennomgangen.

1 Hjemmel for å registrere opplysninger om fødested i Kreftregisteret

1.1 Gjeldende rett

Kreftregisterets formål er å:

1. "innsamle og innenfor forskriftens rammer behandle data om krefttilfeller og kreftundersøkelser i Norge for å kartlegge kreftsykdommers utbredning i landet og belyse endringer over tid,
2. drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommenes årsaker, diagnose, naturlige forløp og behandlingseffekter for å fremme og utvikle kvaliteten på forebyggende tiltak og helsehjelp som tilbys eller ytes mot kreftsykdom, herunder følge opp enkeltpasienter og pasientgrupper,
3. gi råd og veiledning om helsehjelp mot kreftsykdommer,
4. gi råd og informasjon til øvrig forvaltning og befolkningen om tiltak som kan forebygge utvikling av kreftsykdom."

Opplysninger som er innsamlet og registrert i Kreftregisteret kan også "behandles til styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgs­forvaltningen, utarbeiding av statistikk og til forskning". Dette følger av kreftregisterforskriften § 1-3.

Forskriften § 1-2 regulerer hvilke personer som Kreftregisteret kan registrere opplysninger om. Kreftregisteret skal inneholde helseopplysninger om alle personer i Norge som har eller har hatt kreft, forstadier til kreft eller godartede svulster i sentralnervesystemet. Kreft­registeret kan også inneholde helseopplysninger om slektninger til personer i Norge som er disponert for eller har en arvelig kreftsykdom. Videre kan registeret inneholde helse­opplysninger om personer som har deltatt i undersøkelsesprogram for tidlig diagnose og kontroll for kreftsykdom.

Forskriften lister opp hvilke opplysningstyper som kan registreres og behandles på andre måter i registeret. Opplysninger om personer som har eller har hatt kreft, forstadier til kreft, eller godartede svulster i sentralnervesystemet er listet opp i § 1-7. Opplysningene kan behandles i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret. Det er listet opp i § 1-8 hvilke opplysninger om berørte slektninger til personer som har arvelig kreft, som  kan behandles. Opplysninger om personer som har deltatt i program for tidlig diagnose eller kontroll for konkret kreftsykdom er regulert i § 1-9.

Opplysningene kan behandles uten å innhente samtykke fra de registrerte. Registeret kan inneholde opplysningstyper som er listet opp, i den utstrekning behandlingen er nødvendig for å nå formålet med registeret. Blant annet kan registeret inneholde navn og fødsels­nummer, adresse og bostedskommune, og sivilstand. Fødested står ikke listet opp.

Opplysningstyper som ikke fremgår av listene, kan ikke samles inn og registreres med hjemmel i forskriften. Forskriften gir derfor ikke hjemmel til å samle inn og registrere opplysninger om fødested. Fødested kan imidlertid behandles og sammenstilles med helse­opplysninger med hjemmel i andre rettsgrunnlag enn Kreftregisterforskriften. Forhånds­godkjenning fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), jf. helseforsknings-loven § 33, kan være et slikt rettsgrunnlag.

Departementet foreslår at Kreftregisteret skal kunne registrere og behandle opplysninger om de registrertes fødekommune/fødeland. Dette kan tas inn som et nytt punkt 1.4 i romertall I i § 1-7, § 1-8 og § 1-9 om hvilke typer personopplysninger registeret kan omfatte.

Den foreslåtte endringen vil innebære at Kreftregisteret vil kunne innhente, registrere og på annen måte behandle opplysninger om fødested. Når forskriften gir Kreftregisteret tillatelse til å behandle opplysninger om fødested, kan denne typen opplysninger innhentes fra Folkeregisteret. Dette følger av helseregisterloven § 14. Opplysningene vil kunne brukes som bakgrunn for råd og veiledning, til å utvikle tiltak for å forebygge mot kreft, til å lage statistikk, til forskning, styring, kvalitetssikring osv, i samsvar med registerets formål i § 1-3. Opplysningene vil kunne utleveres til forskere og andre som har lov til å behandle opplysningene.

Departementet viser til at forskriftene for Hjerte- og karregisteret og Kommunalt pasient- og brukerregister, som er de to nyeste lovbestemte helseregistrene, åpner for å registrere føde­sted. Etter hjerte- og karregisterforskriften § 1-4 kan "fødested" registreres (jf. romertall I om identifikasjonsopplysninger). Etter forskrift om Kommunalt pasient- og brukerregister § 2-1 kan "fødekommune/fødeland" registreres, jf. bokstav b om demografiske og sosio­økonomiske opplysninger.

Angivelse av fødested vil kunne avsløre den registrertes etniske opprinnelse eller bakgrunn. Dette regnes som en sensitiv personopplysning etter personopplysningsloven § 2 nr. 8 og EUs personvernforordning artikkel 9. Forordningen skal etter planen erstatte person­opplysnings­­loven, jf. Justisdepartementets høringsnotat 6. juli 2017. Den foreslåtte forskriftsendringen vil gi tilstrekkelig rettsgrunnlag etter person­opplysnings­loven § 9 første ledd bokstav g eller h, og etter forordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav h, i eller j.

Departementet har vurdert at personvernulempen for den enkelte av at denne typen opplysninger blir registrert i Kreftregisteret, klart oppveies av fordelene med en slik registrering.

Registrering av fødested i Kreftregisteret er nødvendig fordi det er behov for utarbeide kreftstatistikk inndelt etter geografisk region, både for å forstå utfordringer i innvandrer­grupper og for å forstå totaltallene. Vi vet at en persons fødested, typisk hvilket land den registrerte er født i, har sammenheng med kreftforekomst. I de senere årene har vi likevel strevd med å kunne forklare en del av utviklingen fordi vi har manglet informasjon om de kreftrammedes føde­sted. Vi har for eksempel sett en økning i leverkreft og skjoldbrusk­kjertel­kreft, og en økning av prostatakreft i Oslo. Det er grunn til å tro at noe av denne økningen har sammen­heng med økt innvandring. Vi mangler imidlertid mye kunnskap om hvordan fødested og kreft­forekomst henger sammen.

Dersom Kreftregisteret vil ha kunnskap om sammenhengen mellom fødested og kreft, må det etter gjeldende regler etableres konkrete forskningsprosjekter, søkes om godkjenninger fra REK og kjøpes nødvendige data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som sammenstilles med kreftopplysninger. Denne fremgangsmåten begrenser imidlertid hva tallene kan brukes til. Behandlingen må være innenfor formålet til hvert forskningsprosjekt. Data fra SSB kan bare brukes i en kortvarig periode og kan ikke brukes til å følge utviklingen over tid. Dette gjør det vanskelig for Kreftregisteret å bruke registeret til rapportering og overvåking i samsvar med formålet til Kreftregisteret på dette området, jf. forskriften § 1-3. Det er også kostbart for Kreftregisteret å innhente data fra SSB til konkrete prosjekter.

Kreftregisteret har som ledd i kreftstrategien fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utføre tiltak for å bedre oppmøtet i screeningprogrammene (Mammografiprogrammet og Livmorhals-programmet) blant innvandrerbefolkningen. Kreftregisteret kjenner imidlertid ikke til den registrertes fødeland. Forskriftsendringen vil legge bedre til rette for å kunne gjennomføre dette oppdraget, ved at det kan gis tilpasset informasjon på bakgrunn av kjennskap til fødeland.

2 Hjemmel for tilgang til data fra Norsk Pasientregister

Departementet viser til at Kreftregisteret i brevet 9. november 2017 også foreslår en meldeplikt for Norsk pasientregister til Kreftregisteret. Kreftregisteret viser til at Norsk pasientregister inneholder flere relevante og nødvendige variabler knyttet til utredning, diagnostisering og oppfølging av kreftpasienter og at dette er opplysninger som Kreftregisteret kan inneholde. En meldeplikt vil bety at Kreftregisteret vil kunne bruke disse variablene som grunnlagsdata. Tilgang til grunnlagsdata fra Norsk pasientregister vil ifølge Kreftregisteret være ressurs­besparende ved at det vil kunne redusere dobbeltregistreringen for helsepersonell. Kreftregisteret viser også til at Norsk pasientregister har meldeplikt til Hjerte- og kar­registeret.

Departementet vil vurdere dette spørsmålet i sammenheng med den varslede gjennom­gangen av helseregisterforskriftene. En slik endring må vurderes nærmere før det kan fremmes forslag, blant annet siden det er tale om nye plikter for Norsk Pasientregister. Videre må forslaget vurderes i lys av at Kreftregisteret er bygget opp annerledes enn Hjerte- og karregisteret. Hjerte- og karregisteret er et fellesregister, dvs. at det består av et basis­register med data blant annet fra Norsk pasientregister, og underliggende diagnose­spesifikke medisinske kvalitetsregistre plassert ulike steder i landet. Det må også vurderes nærmere hvilke opplysninger som skal meldes og på hvilken måte.

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Høringsnotatet er innarbeidet i høringsbrevet (se over)

ACOS AS
ACTIS
Akademikerne
AKAN
Aleris AS
Apotekforeningen
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Aruna Innerlife faglige forbund
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barne-, ungdoms- og familieetaten
Barnekreftforeningen
Barneombudet
Bioteknologirådet
Blå Kors Norge
Borgestadklinikken
CGM (Compugroup Medical Norway AS)
Datatilsynet
De fylkeskommunale eldrerådene
DELTA
Den nasjonale forskningsetiske komitè for medisin og helsefag (NEM)
Den nasjonale forskningsetiske komitè for naturvitenskap og teknologi (NENT)
Den nasjonale forskningsetiske komitè for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)
Den Norske Advokatforening
Den norske jordmorforening
Den Norske Kinesiologiforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Den rettsmedisinske kommisjon
Departementene
Diabetesforbundet
DIPS ASA
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for nødkommunikasjon
EEG-Laboratoriet AS
Europabevegelsen
Fagforbundet
Fampo
Fellesorganisasjonen FO
Folkehelseinstituttet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forskerforbundet
Forskningsstiftelsen FAFO
Forsvarsgruppen av 1977
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkesråd for funksjonshemmede
Fürst medisinske laboratorium AS
Gatejuristen – Kirkens Bymisjon
Gynlab AS
Helhetsterapiforbundet
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsedirektoratet
Helsetjenestens Lederforbund
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
Hørselshemmedes Landsforbund
IKT Norge
Infodoc
Informasjonssenteret Hieronimus
Innovasjon Norge
Institutt for helse og samfunn HELSAM
Institutt for samfunnsforskning
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kirkens Bymisjon
Kommuneadvokaten i Oslo
Konkurransetilsynet
Kreftforeningen
Kreftregisteret
Kriminalomsorgen, regionkontorene
KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Laboratorium for Patologi AS
Landets distriktspsykiatriske sentra
Landets fylkeskommuner
Landets fylkesmenn / Sysselmannen på Svalbard
Landets fylkestannleger
Landets helseforetak
Landets høyskoler (m/helse fagl. utdannelse)
Landets kommuner
Landets pasientombud
Landets private sykehus
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Landsforeningen Alopecia Areata
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
LAR Nett Norge
Legeforeningens forskningsinstitutt
Likestillings- diskrimineringsombudet
Marborg
Medborgernes Menneskerettighets Kommisjon
Medi 3 Molde AS
Medtek Norge
MENIN
Menneskeverd
MS – forbundet
Munn- og halskreftforeningen
NA Anonyme Narkomane
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin – NAKOS
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
Nasjonalt senter for e-helseforskning
Norges Farmaceutiske Forening
Norges forskningsråd
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges kristelige legeforening
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Naprapatforbund
Norges Optikerforbund
Norges Parkinsonforbund
Norges Røde Kors
Norsk Audiografforbund
Norsk Biotekforum
Norsk Cøliakiforening
Norsk eHelse Forum v/IKT-Norge
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Forbund for autoriserte feldenkraispedagoger
Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin
Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte (Norilco)
Norsk Forening for Tuberøs Sklerose
Norsk Forum for terapeutiske samfunn
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helse- og Velferdsforum
Norsk helsenett SF
Norsk Helsesekretærforbund
Norsk Homøopatisk pasientforening
Norsk Immunsviktforening
Norsk Intravenøs Forening
Norsk Karakteranalytisk Institutt
Norsk OCD forening, ANAKE
Norsk Ortopedisk Forening
Norsk Osteopatforbund
Norsk Osteoporoseforening
Norsk Palliativ Forening
Norsk Pasientforening
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)
Norsk Presseforbund
Norsk Radiografforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske Rosenterapeuters Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Opus Systmer AS
PARAT
PARAT Helse
Pensjonistforbundet
Personskadeforbundet
Personvernnemnda
Regjeringsadvokaten
Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO)
Rettspolitisk forening
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Ringvoll klinikken
Rokkansenteret
Røntgeninstituttenes forening
Rådet for psykisk helse
Sametinget
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)
Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo
Siemens
SINTEF Helse
SPEKTER
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statstjenestemannsforbundet
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Organdonasjon
Stiftelsen Rettferd for taperne
Stiftelsen Støttecenter mot Incest – Oslo
Stoffskifteforbundet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Tieto
Tromsøundersøkelsen
Turner Syndrom foreningen i Norge
UNIO
Utdanningsforbundet
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
VID Vitenskapelig høgskole
Virke
Visma
Voksne for Barn
Volvat Medisinske Senter AS
We shall overcome
Yngre legers forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)