Høring — forslag om utvidelse av opplysningsplikten ved markedsføring av lån

Høringsinstanser

Høring – forslag om utvidelse av opplysningsplikten ved markedsføring av lån

1. Innledning

Justisdepartementet sender med dette på høring et forslag om å utvide opplysningsplikten ved markedsføring av lån etter forskrift 11. februar 2000 nr. 101 om låneavtaler (låneavtaleforskriften) § 5. Forskriften er gitt med hjemmel i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 48 sjette ledd.

Forslaget går i korthet ut på at det skal opplyses om effektiv rente mv. ved all markedsføring av lånetilbud. Dette skal gjelde også i tilfeller hvor det ikke gis opplysninger om lånevilkår i annonsen som angir rentesats eller andre tall som gjelder lånekostnadene. Med uttrykket ”effektiv rente” siktes det til lånekostnader uttrykt som en årlig prosentandel av et lånebeløp, jf. låneavtaleforskriften § 3 tredje ledd.

Høringsfristen er 15. august 2006. Uttalelsene sendes til Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Vi ber om at uttalelsene om mulig også sendes elektronisk til følgende adresse: kaja.veel.midtbo@jd.dep.no.

Liste over adressatene er vedlagt brevet her. Vi ber om at adressatene selv forelegger høringsbrevet for eventuelle interesserte underliggende etater og organer. Flere eksemplarer av høringsbrevet kan fås ved henvendelse til Justisdepartementets lovavdeling, tlf. 22 24 53 62 eller 22 24 53 63.

2. Bakgrunn og gjeldende rett

I den senere tid har det vokst frem en form for markedsføring av lån der det bare angis at lån tilbys, uten at det gis noen opplysninger om kostnadene forbundet med låneopptaket. Dette gjelder i all hovedsak tilbud om forbrukslån. Et eksempel er annonser med tilbud om forbrukslån opp til et bestemt beløp som ikke inneholder informasjon om rente eller andre lånekostnader.

Fremveksten av slik såkalt ”nøytral” markedsføring representerer etter Justisdepartementets oppfatning en uheldig utvikling i lånemarkedet. Såkalt nøytral markedsføring av lånetilbud gir ikke potensielle lånekunder et adekvat grunnlag for å kunne vurdere den økonomiske realiteten i et eventuelt lånopptak.

Det er først i forbindelse med et konkret låneopptak at forbrukere har krav på opplysninger om lånekostnader mv., herunder om effektiv årlig rente, jf. finansavtaleloven § 46. Bestemmelsen lyder:

”§ 46. Långiverens opplysningsplikt

(1) Før det blir inngått avtale om nedbetalingslån, herunder annuitetslån, med en forbruker, skal långiveren skriftlig opplyse låntakeren om

a) effektiv årlig rente
b) nominell årlig rente, samt gebyrer og andre lånekostnader som skal belastes låntakeren
c) størrelsen, antall og forfallstid for innbetalinger i hele låneperioden, hvordan forholdet mellom avdrag, renter og andre kostnader ved hver innbetaling vil være samt det samlede beløp som skal betales
d) forbehold i avtalen om endring av renter, gebyrer og andre kostnader, jf. § 49
e) låntakerens rett til førtidig tilbakebetaling, samt kostnader m.v. som kan påløpe om retten brukes.

(2) Før det blir inngått avtale med en forbruker om rammekreditt, skal långiveren skriftlig gi låntakeren opplysninger som bestemt i første ledd bokstav b, d og e samt om

a) kredittens maksimumsbeløp
b) effektiv årlig rente ved ulike måter å utnytte lånet på.

(3) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt i første eller annet ledd skal være tilgjengelig for enhver låntaker før låneavtale inngås. Låntakeren kan også kreve å få tilsvarende opplysninger under låneforholdet. Beregningen av effektiv årlig rente skjer da med utgangspunkt i forholdene når slikt krav fremsettes av låntakeren.”

Ved markedsføring av lån hvor det opplyses om lånevilkår som angir rentesats eller andre tall som gjelder lånekostnadene, oppstiller forskrift 11. februar 2000 nr. 101 om låneavtaler § 5 en plikt til å opplyse om effektiv rente mv.:

”§ 5. Opplysningsplikt ved markedsføring

Ved enhver form for markedsføring (annonser o.l.) av lån hvor det gis opplysninger om lånevilkår som angir rentesats eller andre tall som gjelder lånekostnadene, skal det oppgis effektiv rente med angivelse av lånebeløp og låneprofil som ligger til grunn for beregningen, samt eventuell adgang til renteregulering og eventuelle etableringsgebyr. Opplysninger om effektiv rente skal fremstilles slik at opplysningene fremgår minst like tydelig som opplysninger om andre lånekostnader.”

Et krav om at det skal opplyses om effektiv rente ved skriftlig markedsføring av lånetilbud der det opplyses om kredittvilkår følger også av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-12 tredje ledd:

”Når det opplyses om kredittvilkår i brosjyrer, annonser eller annen skriftlig markedsføring av lånetilbud som nevnt i første ledd, skal det også opplyses om den effektive renten.”

Videre gjelder det en tilsvarende opplysningsplikt ved markedsføring av kreditt til forbrukere i forbindelse med kjøp av varer eller tjenester etter lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. (kredittkjøpsloven) § 6. Bestemmelsen lyder:

”§ 6. Opplysningsplikt ved markedsføring

Når det som ledd i næringsvirksomhet opplyses om kredittvilkår i annonse eller annen skriftlig markedsføring som helt eller delvis retter seg til forbrukerkjøper, skal det også opplyses om den effektive rente etter §§ 4 eller 5. Hvis det er den eneste hensiktsmessige fremgangsmåten, skal den effektive renten angis ved bruk av minst ett representativt eksempel. Gjelder tilbudet en bestemt vare, skal også kontantprisen og kredittkjøpsprisen opplyses.”

I tillegg setter lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) § 7 a omfattende krav til den informasjon som skal gis forbrukere ved fjernsalg av blant annet bank- og kredittjenester via for eksempel sms, internett og telefon.

I det nevnte regelverket om markedsføring av lån og kreditt inntrer plikten til å opplyse om effektiv rente mv. bare i tilfeller der det gis opplysninger om låne- eller kredittvilkår. Regelverket rammer ikke nøytral markedsføring der slike opplysninger ikke gis.

Justisdepartementet mener at gode grunner kan tale for å skjerpe regelverket på området slik at det stilles krav om at det skal opplyses om effektiv rente med angivelse av lånebeløp og låneprofil som ligger til grunn for beregningen, samt eventuell adgang til renteregulering og eventuelle etableringsgebyr, ved all markedsføring av lånetilbud og kredittvilkår. Forbrukerne vil dermed i større grad sikres informasjon som gjør det mulig for dem å vurdere om låneopptak er forsvarlig sett i forhold til deres økonomiske evne.

3. Forholdet til EUs arbeid med nytt forbrukerkredittdirektiv

Spørsmålet om å innføre opplysningsplikt om effektiv rente mv. ved såkalt nøytral markedsføring ved lov- og/eller forskriftstiltak må ses i sammenheng med EUs pågående arbeid med et nytt direktiv om forbrukerkreditt. Direktivet behandler bl.a. spørsmål om ansvarlig långivning. Direktivet skal avløse det gjeldende forbrukerkredittdirektivet 87/102/EØF endret ved direktivene 90/88/EØF og 98/7/EF. Finansavtaleloven med forskrifter og kredittkjøpsloven med forskrifter gjennomfører det gjeldende forbrukerkredittdirektivet i norsk rett.

Det forventes at det nye forbrukerkredittdirektivet vil bli endelig vedtatt i løpet av våren 2007. Dersom forslaget til nytt forbrukerkredittdirektiv blir vedtatt i sin nåværende form, vil det innenfor sitt virkeområde antakelig stenge for nasjonale regler som pålegger opplysningsplikt om effektiv rente mv. ved såkalt nøytral markedsføring av lån og kreditt overfor forbrukere.

Opplysningsplikt ved markedsføring av lån og kreditt er regulert i direktivforslaget (COM(2005) 483 final) artikkel 4:

”Article 4. Standard information for advertising

1. Any advertising concerning credit agreements indicating an interest rate or any figures relating to the cost of the credit to the consumer shall include standard information in accordance with this Article (‘the standard information’).

2. The standard information shall include, in the following order, and in a clear, concise and prominent way through a representative example:

[…]

(b) the annual percentage rate of charge

[…]

Bestemmelsen fastsetter en plikt til å gi visse opplysninger (”standard information”) ved markedsføring av kreditt og lån, jf. artikkel 3 første ledd bokstav c, herunder om effektiv rente (”annual percentage rate of charge”).

Opplysningsplikten gjelder imidlertid bare der markedsføringen inneholder informasjon om rentesats eller andre tall relatert til lånekostnadene (”indicating an interest rate or any figures relating to the cost of the credit to the consumer”). Bestemmelsen oppstiller ingen plikt til å opplyse om effektiv rente mv. ved nøytral markedsføring. Ettersom direktivforslaget tar sikte på å innebære en totalharmonisering på dette punktet, kan ikke nasjonale regler om opplysningsplikt ha et mer vidtgående virkeområde enn det som vil følge av artikkel 4. Dersom forslaget til artikkel 4 blir vedtatt i sin nåværende form, er det derfor sannsynlig at det norske regelverket vil måtte endres på nytt etter direktivets ikrafttredelse.

Etter Justisdepartementets oppfatning er det uheldig at direktivforslaget bl.a. begrenser det nasjonale handlingsrommet på dette punktet. Departementet har igangsatt et arbeid med å søke å påvirke den videre EU-prosessen gjennom en nordisk kanal som eventuelt kan gi innspill til arbeidet med direktivforslaget i Rådet og Parlamentet.

Under enhver omstendighet vil en eventuell skjerpelse av opplysningsplikten nå kunne få virkning frem til det nye forbrukerkredittdirektivet gjennomføres i norsk rett. Departementet finner på den bakgrunn det ønskelig å endre låneavtaleforskriften § 5 som et foreløpig tiltak mens man avventer det endelige utfallet av EUs arbeid med det nye forbrukerkredittdirektivet, se nærmere punkt 4 nedenfor.

4. Nærmere om forslaget til endring av § 5 i forskrift om låneavtaler

Som det fremgår av punkt 2 ovenfor, er det flere bestemmelser i lov- og forskriftsverket som fastsetter en plikt til å opplyse om effektiv rente mv. ved markedsføring av lån og kreditt hvor det opplyses om vilkår som angir rentesats eller andre tall som gjelder lånekostnadene. Spørsmålet om opplysningsplikten bør utvides slik at den rammer også nøytral markedsføring, bør således i utgangspunktet utredes på et bredt grunnlag.

På bakgrunn av EUs arbeid med det nye forbrukerkredittdirektivet og usikkerheten om det endelige utfallet av denne saken, finner imidlertid Justisdepartementet i denne omgang det hensiktsmessig å foreslå en utvidelse bare av opplysningsplikten som er nedfelt i låneavtaleforskriften § 5. Departementet antar at forslaget vil redusere de uheldige virkningene av nøytral markedsføring av lån og kreditt i tilfredsstillende grad. Justisdepartementet tar samtidig sikte på i løpet av 2006 å nedsette et utvalg som blant annet skal ha som mandat å foreslå en gjennomføring av det forestående nye forbrukerkredittdirektivet i norsk rett. Utvalget vil også få i mandat å vurdere i hvilken grad de ulike reglene om opplysningsplikt ved markedsføring av lån og kreditt bør samordnes nærmere.

I punkt 6 nedenfor har Justisdepartementet utformet et konkret forslag til endring av låneavtaleforskriften § 5. Forslaget tar for det første sikte på å fjerne det nåværende vilkåret i § 5 første punktum for at opplysningsplikt om effektiv rente mv. skal inntre, nemlig at ”det gis opplysninger om lånevilkår som angir rentesats eller andre tall som gjelder lånekostnadene”. Det innebærer at opplysningsplikten vil gjelde ved enhver form for markedsføring av lån, uavhengig av om det samtidig gis informasjon om nominell rente eller andre lånekostnader.

Videre foreslår departementet at ordet ”lån” erstattes med ”lånetilbud” i § 5 første punktum. Forslaget tar ikke sikte på å innebære noen realitetsendring, men det vil etter departementets oppfatning for det første gi en mer treffende angivelse av hva som er gjenstand for markedsføring etter bestemmelsen. Videre vil forslaget bringe bestemmelsens ordlyd i bedre samsvar med språkbruken i finansieringsvirksomhetsloven § 2-12 tredje ledd som omhandler ”markedsføring av lånetilbud”, se punkt 2 ovenfor. Endelig tar forslaget sikte på å tydeliggjøre grensen mot virksomhet som ikke kan regnes som slik markedsføring fordi den ikke har tilknytning til noe lånetilbud. Etter gjeldende rett er denne avgrensningen ikke aktuell på bakgrunn av vilkåret om når opplysningsplikt om effektiv rente mv. inntrer. Når dette vilkåret foreslås fjernet, er det nødvendig å avgrense bestemmelsens virkeområde mot generell markedsføring av en finansinstitusjons navn og andre særlige kjennetegn, for eksempel ved trykking av institusjonens logo på klær eller utstyr til idrettsutøvere som ledd i sponsorvirksomhet.

Kravene til innholdet av de opplysninger som skal gis, foreslås opprettholdt i tilnærmet uendret form. Det skal fortsatt opplyses om ”effektiv rente med angivelse av lånebeløp og låneprofil som ligger til grunn for beregningen, samt eventuell adgang til renteregulering og eventuelle etableringsgebyr”, jf. § 5 første punktum.

Som en konsekvens av den foreslåtte endringen av § 5 første punktum, foreslår departementet en justering av annet punktum i § 5, som krever at opplysninger om effektiv rente skal fremstilles slik at de fremgår like tydelig som opplysninger om andre lånekostnader. Som lånekostnader regnes avdrag, renter, provisjoner, gebyrer og øvrige utgifter som låntakeren skal betale for lånet, jf. låneavtaleforskriften § 3 første ledd. Ettersom kravet om at det skal opplyses om effektiv rente etter forslaget skal gjelde også der andre lånekostnader ikke oppgis, foreslår departementet at kravet til at opplysningene om effektiv rente skal fremstå like tydelig som opplysninger om andre lånekostnader skal gjelde så langt slike opplysninger gis. Det kan være grunn til å se nærmere på innholdet i opplysningsplikten, herunder det nevnte kravet som er nedfelt i § 5 annet punktum, i forbindelse med en bredere revisjon av reglene, se foran om det planlagte lovutvalget.

I hovedsak har finansinstitusjoner og andre institusjoner som ervervsmessig yter lån til forbrukere, opplysningsplikt ved markedsføring etter § 5, jf. nærmere låneavtaleforskriften § 1 og finansavtaleloven § 44 første ledd. Det følger videre av låneavtaleforskriften § 2 første punktum at § 5 er ufravikelig til fordel for låntakere. Bestemmelsens virkeområde er dermed ikke begrenset til å gjelde markedsføring overfor forbrukere.

Departementet antar imidlertid at det i hovedsak er slik markedsføring bestemmelsen vil ha praktisk betydning for. Om bestemmelsens virkeområde bør snevres inn til bare å gjelde markedsføring rettet mot forbrukere, vil kunne vurderes av utvalget som planlegges nedsatt.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet antar at forslaget ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, verken for det offentlige eller for aktørene i næringslivet. Departementet ber om høringsinstansenes syn.

6. Forslag til endring av § 5 i forskrift om låneavtaler

Forskrift 11. februar 2000 nr. 101 om låneavtaler endres slik:

§ 5 skal lyde:

§ 5. Opplysningsplikt ved markedsføring

Ved enhver form for markedsføring (annonser o.l.) av lånetilbudskal det oppgis effektiv rente med angivelse av lånebeløp og låneprofil som ligger til grunn for beregningen, samt eventuell adgang til renteregulering og eventuelle etableringsgebyr. Gis det opplysninger om andre lånekostnader, skal opplysningene om effektiv rente fremstilles slik at de fremgår minst like tydelig som opplysningene om andre lånekostnader.

Med hilsen

Departementene
Regjeringsadvokaten
Datatilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Kredittilsynet
Statens institutt for forbruksforskning
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Institutt for rettsvitenskap, Universitetet i Tromsø
Autoriserte Bruktbilhandleres Landsforbund
Bilimportørenes Landsforening
Dagligvareleverandørenes forening
De norske Bokklubbene as
Den Norske Advokatforening
Den norske Bokhandlerforening
Den norske Dommerforening
eforum.no
Elektronikkforbundet
Elektronikk Importør Foreningen
Energibedriftenes Landsforening
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Hobby- og Leketøyhandlernes Forening
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Konkurransetilsynet
Kontor- og datateknisk Landsforening (IKT-Norge)
Landsorganisasjonen i Norge
Markedsføringsforeningen i Oslo
Møbelhandlernes Landsforbund
Norges Automobilforbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Båtbransjeforbund
Norges Eksportråd
Norske Elektroleverandørers Landsforening
Norges Elektriker- og kraftstasjonsforbund
Norges grossistforbund
Norges Håndverkerforbund
Norges Jernvarehandlerforbund
Norges Juristforbund
Norges Kooperative Landsforening
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Markedsføringsforbund
Norges Rederiforbund
Norges Zoohandleres Bransjeforening
Norsk forening for bygg- og entrepriserett
Norsk Kennel Klubb
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Inkassobyråers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Rettspolitisk forening
Sparebankforeningen i Norge
Teknologibedriftenes Landsforening
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund