Høring - forslag til endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting — listeføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning

Høringsinstanser

Høring – forslag til endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting – listeføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning

1. Innledning og bakgrunn

Kultur- og kirkedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting (kringkastingsforskriften).

Det blir foreslått en utvidelse av kapittel 5 i kringkastingsforskriften for å kunne fasts­ette en liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, jf. kring­kastings­loven § 2-8. Det vises også til EØS-avtalens fjernsynsdirektiv (89/552/EØF, endret ved Parlaments- og rådsdirektiv 97/36/EF) artikkel 3a om begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning.

2. Gjeldende rett

Etter bestemmelsen i artikkel 3a i fjernsynsdirektivet kan medlemsstater sørge for at kringkastere ikke utnytter sin eventuelle enerett til tv-overføring av begivenheter som anses for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning (heretter omtalt som ”viktige begivenheter”) på en slik måte at betydelige deler av befolkningen forhindres i å følge disse begivenheter på gratis fjernsyn. Medlemsstatene kan utarbeide en liste over hvilke begivenheter dette skal gjelde.

Det er opp til medlemslandene selv å ta stilling til om man ønsker å innføre dette regulatoriske rammeverket på nasjonalt plan. Begivenhetene som eventuelt listeføres kan være både nasjonale og ikke-nasjonale. Fjernsynsdirektivet stiller krav om at prosessen med utforming av en liste skal skje på en klar og transparent måte og i tilstrekkelig god tid til å sikre etterlevelse i praksis, jf. artikkel 3a nr. 1. Listen må god­kjennes av EU-kommisjonen før den kan trå i kraft, jf. artikkel 3a nr. 2. For Norges del vil EFTAs overvåkingsorgan stå for en slik godkjenning.

I artikkel 3a nr. 3 stilles det opp en obligatorisk regel som medlemsstatene er forpliktet til å gjennomføre i intern rett. Medlemsstatene må sikre at egne kringkastere (dvs. fjernsynsselskap under medlemsstatens jurisdiksjon) ikke utnytter eneretter på en slik måte at en betydelig del av seerne i en annen medlemsstat forhindres i å følge begiven­heter som denne medlemsstaten har satt på en liste, så fremt listen er utformet og godkjent i samsvar med nr. 1 og nr. 2 ovenfor.

Fjernsynsdirektivets bestemmelser om lister er gjennomført i kringkastingsloven § 2-8, jf. Ot.prp. nr. 2 (1999-2000) 1Ot.prp. nr. 2 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (Endringer som følge av tillegg til EØS-avtalens fjernsynsdirektiv) jf. Innst. O. nr. 26 (1999-2000). Bestemmelsen i § 2-8 2Kringkastingsloven § 2-8 følger vedlagt gir hjemmel til å fastsette en norsk liste over viktige begivenheter. Utforming av en liste over viktige begivenheter etter fjernsynsdirektivets artikkel 3a nr. 1 er en ordning som medlemsstatene fritt kan velge om de vil benytte seg av. Kringkastingsloven § 2-8 gir Norge en mulighet til å bidra til å sikre at fjernsynsselskaper i andre land som er bundet av EØS-avtalen ikke utnytter eneretter til å overføre viktige begivenheter på en slik måte at en vesentlig del av befolkningen i Norge ikke kan se begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn.

Seks land har i dag lister over viktige begivenheter som er godkjent av EU-kommisjonen: Storbritannia, Østerrike, Belgia, Tyskland, Irland og Italia 3Danmark, som var det første landet som vedtok og fikk Kommisjonens godkjenning for en liste, trakk i 2002 sin liste som følge av at Danmark ved regjeringsskiftet i 2001 fikk en regjering som mente listen ikke kunne forsvares ut fra konkurransemessige hensyn.. Frankrike har også notifisert en liste over viktige begivenheter som har fått Kommisjonens god­kjen­ning, men listen er foreløpig ikke implementert. Det framgår av disse listene at det fortrinnsvis er store sportsarrangement, så som OL og fotball-VM/EM som er listeført. Det er kun fire begivenheter totalt som er av ikke-sportslig karakter, hhv. Musikk­festivalen i San Remo (Italia), Queen Elisabeth Music Competition (Belgia), og Wienerfilharmonikernes nyttårskonsert og operaballet i Wien (Østerrike).

3. Departementets vurderinger

3.1 Behovet for en norsk liste

Utviklingen med en kraftig prisstigning på fjernsynsrettigheter til en rekke idretts­arrangement kan sammen med nye former for betalingsfjernsyn medføre at allmenn­kringkasterne taper i konkurransen om rettighetene til å vise fjernsynssendinger fra viktige begivenheter. Allmennkanalenes muligheter til å nå fram i prisdrivende bud­runder er begrenset. Resultatet blir at eksempelvis sendinger fra store idretts­arrange­ment kun tilbys av betalings-/abonnementskanaler. For publikum har dette hatt den konsekvens at deler av befolkningen ikke har hatt mulighet til å se disse begivenhetene på fjernsyn, fordi betalingsfjernsynskanalene ikke har hatt full befolkningsdekning. Med etableringen av det digitale bakkenettet for fjernsyn vil dekningsproblemet bli mindre. Fortsatt vil det imidlertid være et faktum at disse fjernsynsbegivenhetene kun blir tilgjengelige mot betaling 4Dette gjelder betaling som kommer i tillegg til ordinær kringkastingsavgift. Denne økonomiske terskelen kan medføre at deler av befolkningen blir forhindret fra å følge sendinger fra viktige begivenheter. Departementet ser det på bakgrunn av dette som hensiktsmessig å utarbeide en liste over viktige begivenheter i henhold til fjernsynsdirektivets artikkel 3a. Målet med listeføring er først og fremst å legge til rette for at enkelte viktige begivenheter fortsatt blir vist på vederlagsfritt fjernsyn også i framtiden. I praksis vil en liste innebære at rettighetshavere pålegges å tilby sine eksklusive visningsrettigheter av viktige begivenheter til kvalifiserte kringkastere. Den kvalifiserte kringkaster må betale et vederlag til rettighetshaveren.

Departementet legger til grunn at en kringkaster vil være kvalifisert til å sende listeførte begivenheter så fremt følgende kvalitetskrav er oppfylt: (a) fjernsynssendingen/tjenesten tilbys vederlagsfritt og lett tilgjengelig, og (b) tjenesten kan mottas av en betydelig del av seerne i Norge. Departementet tar mht. dekningskravet utgangspunkt i at det med en ”betydelig del av seerne” i Norge menes minst 90 prosent av seerne, jf. kringkastingsforskriften § 5-1. Dette vil i praksis si at NRK1 og TV 2 i dag er de eneste kvalifiserte kringkasterne for listeførte begivenheter. Ved overgangen til digitalt bakkenett for fjernsyn vil langt flere kringkastere oppfylle dette dekningskravet, siden bakkenettet muliggjør tilnærmet riksdekkende distribusjon for flere kringkastere. Dette kan også komme til å gjelde utenlandske så vel som norske kringkastere. På den annen side forventer mange at overgangen til digitalt fjernsyn også vil medføre at flere kringkastere blir betalingskanaler. Disse vil i så fall ikke oppfylle kravet om vederlagsfri distribusjon.

Departementet understreker at listeføringen ikke medfører et krav om at kvalifiserte kringkastere må erverve rettighetene til, og sende, listeførte begivenheter. Listen gir imidlertid de kvalifiserte kringkasterne en opsjon på å kjøpe senderettigheter fra en ikke-kvalifisert kringkaster som har ervervet enerettigheter til en begivenhet på listen.

3.2 Viktige begivenheter for norske seere

I fortalen til endringsdirektiv 97/36/EF pkt. 18-22 5En uoffisiell konsolidert versjon tilrettelagt av Kulturdepartementet er tilgjengelig på: http://odin.dep.no/kkd/norsk/regelverk/eu/regelverk/018001-990128/index-dok000-b-n-a.html er det angitt at begivenheter som listeføres må være av vesentlig samfunnsmessig betydning i alle medlemsstatene, i et bestemt medlemsland eller i en viktig del av et bestemt medlemsland. Begivenheten må være organisert av en organisasjon som har rett til å selge begivenhetene. I direktivets fortale er de olympiske leker samt VM og EM i fotball nevnt som eksempler på hvilke typer arrangementer som kan stå på en liste.

Ifølge EU-kommisjonens praksis ved godkjenning av lister gjelder det fire kriterier 6Kriterienes ordlyd varierer noe i de enkelte medlemsstatenes lister, men er innholdsmessig like. For en oversikt over andre lands lister, se: http://ec.europa.eu/comm/avpolicy/reg/tvwf/implementation/events_list/index_en.htm for hvordan medlemsstatene skal velge ut begivenheter. Minst to av følgende fire kriterier må normalt være oppfylt for at en begivenhet skal kunne godkjennes ført opp på et lands liste:

1. Begivenheten har tradisjonelt blitt sendt i vederlagsfritt fjernsyn og har vært fulgt av en stor del av fjernsynsseerne i den aktuelle medlemsstaten
2. Begivenheten har en særlig allmenn kulturell betydning for befolkningen i den aktuelle medlemsstaten som en del av medlemsstatens kulturelle identitet
3. Et nasjonalt lag deltar i en større internasjonal begivenhet
4. Begivenheten har en særlig allmenn betydning i den aktuelle medlemsstaten og ikke bare for de seerne som vanligvis følger aktiviteten.

Disse kriteriene må legges til grunn for utvelgelsen av begivenheter som er aktuelle for en norsk liste. For at begivenhetene på listen skal kunne godkjennes er det vesentlig å kunne dokumentere at den enkelte begivenhet har en særlig allmenn betydning for befolkningen, for eksempel ved at den vanligvis følges av en stor del av fjernsynsseerne. EU-kommisjonen har i sin praksis lagt vekt blant annet på seerandeler for å ta stilling til om en begivenhet er viktig nok til at den enkelte medlemsstat kan få begivenheten godkjent på sin liste. Ved utvelgelsen av begivenheter er det for øvrig et krav etter fjernsynsdirektivet at medlemsstaten må sørge for at reguleringen skal ha minimale konkurransemessige virkninger.

3.3 Mulige begivenheter på listen

Nedenfor er det angitt noen eksempler på fjernsynsbegivenheter som kan inngå i en norsk liste:

• OL, sommer- og vinterlekene i sin helhet
• VM og EM i fotball for menn og kvinner, semifinaler, bronsefinale og finale, samtalle kamper med norsk deltakelse, herunder kvalifiseringskamper.
• VM og EM i håndball for menn og kvinner, semifinaler, bronsefinale og finale, samtalle kamper med norsk deltakelse, herunder kvalifiseringskamper.
• Cupfinalen i fotball for menn og kvinner
• VM på ski, nordiske grener, menn og kvinner
• VM i alpint
• Holmenkollen Ski Festival
• VM i skiskyting, menn og kvinner
• VM på skøyter, menn og kvinner

Departementet ber om høringsinstansenes synspunkter på disse eksemplene, samt om eventuelle andre forslag til hva som bør stå på en norsk liste over viktige begivenheter. Ved notifisering av listen til EFTAs overvåkningsorgan må det ligge utdypende begrunnelser til grunn for alle begivenheter som er ført opp på listen. Departementet ber derfor om at det ved eventuelle supplerende forslag til listen gis en utførlig begrunnelse for hvert forslag, i tråd med ovennevnte kriterier.

Departementet foreslår at kringkastere som fyller vilkårene skal gis mulighet til å sende begivenhetene på denne listen som direktesendinger, men at kringkasteren også kan velge å sende begivenheter som etterfølgende opptak hvis kringkasterne finner det mer hensiktsmessig ut fra deres øvrige sendeplan.

3.4 Fastsettelse av pris for senderettigheter og behovet for et konfliktløsningsorgan

Den foreslåtte regulering medfører at kvalifiserte kringkastere gis mulighet, mot betaling av et vederlag, til å sende fra begivenheter som andre i utgangspunktet har ervervet eksklusive rettigheter til. Denne reguleringen kan virke begrensende på konkurransen om senderettighetene til de aktuelle begivenhetene og kan dermed også redusere rettighetenes økonomiske verdi. Man kan forvente at det vil oppstå uenighet mellom partene om prisen på senderettighetene. Fjernsynsdirektivet har ingen bestemmelser om hvilke økonomiske betingelser som kvalifiserte kringkastere skal tilbys. Praksis i de andre land som har lister etter direktivets artikkel 3a er å legge opp til at partene selv kommer til enighet om en pris for overføring av senderettigheter. Markedspris, eller rimelig pris legges til grunn i tilfeller av uenighet. Hva som er å betrakte som markedspris vil komme an på hva slags rettigheter det er snakk om og verdien av disse for kringkasterne. Det britiske mediereguleringsorganet Ofcom 7Ofcom erstattet i 2003 blant annet ITC, som tidligere hadde dette ansvaret. Den nåværende Code er utformet av ITC og var sist revidert i 2002. Dette gjelder nå som Ofcoms policy på området. forholder seg til sin ”Code on sports and other listed events” når det gjelder prisvurdering, og ser blant annet på følgende faktorer:

• tidligere pris på begivenheten eller tilsvarende begivenheter
• tidspunkt på dagen for direktesending av begivenheten
• inntektene eller publikumspotensialet sett i sammenheng med direktesending av begivenheten (f.eks. muligheten for å selge reklame og sponsing, utsiktene til abonnementsinntekter)
• for hvilken periode rettighetene tilbys
• konkurransen i markedet
• andre faktorer som framstår som relevante for Ofcom under de gitte omstendigheter.

Det er ikke et eksplisitt krav etter direktivet at medlemsstatene skal opprette egne organer som skal bidra til å løse eventuelle priskonflikter mellom rettighetshavere og kringkastere som fyller vilkårene. EU-kommisjonen aksepterer ulike modeller for prisløsning, jf. at dette er løst på ulike måter i de medlemslandene som i dag har lister etter fjernsynsdirektivets artikkel 3a. I Irland kan en av partene anmode den irske High Court8Svarer i sivile saker til norsk lagmannsrett om en kjennelse som fastsetter den rimelige markedspris for en begivenhet dersom partene ikke kommer til enighet om en prisfastsettelse. For Østerrike og Storbritannias del har tilsynsorganene ansvar for å utforme en rimelig pris i tilfeller av priskonflikt (hhv. Bundeskommunikationssenat i Østerrike og Ofcom i Storbritannia). Det østerrikske tilsynsorganet har myndighet til å fastlegge en rimelig, markedsbasert pris på overdragelse av senderettigheter dersom partene ikke kommer til enighet. Ofcoms rolle er av rådgivende karakter, og de utarbeider en rimelig rettighetspris med utgangspunkt i faktorene som ble nevnt over. Dersom partene på tross av dette ikke kommer til enighet, vil saken havne i retten.

Kringkastingsloven § 2-8 gir hjemmel for å fastsette regler om løsning av priskonflikter om viktige begivenheter i forskrift. Når det gjelder fastsetting av pris for overføring av senderettigheter for begivenheter på en eventuell norsk liste, finner departementet det rimelig at markedsprisen for tilsvarende fjernsynssendinger bør danne utgangspunkt ved avtale om pris mellom partene, jf Ot.prp. nr. 2 (1999-2000) punkt 4.4.5. Dette er i tråd med praksis i andre land som har lister etter fjernsynsdirektivets artikkel 3a. Ved eventuelle priskonflikter som partene ikke er i stand til å løse selv, vil Medietilsynet kunne bli koblet inn for å gi en bedømmelse av hva som er å betrakte som rimelig pris. Medietilsynets rolle bør kun være rådgivende. Departementet legger opp til at Medietilsynet bør utforme retningslinjer for prisvurdering etter modell fra britiske Ofcom.

3.5 Definisjon av vederlagsfritt fjernsyn

Målet med reguleringen er å sikre seernes mulighet til å følge viktige begivenheter på vederlagsfritt fjernsyn. Dagens § 5-2 i forskriften inneholder følgende definisjon av begrepet ”vederlagsfritt fjernsyn”:

”Med vederlagsfritt fjernsyn menes fjernsynskanaler som kan mottas av befolkningen uten ekstra omkostninger. Kringkastingsavgift, årsavgift til kabelnett eller fellesantenneanlegg for å kunne motta kanaler i henhold til § 5-2 anses ikke som ekstra omkostninger.”

Departementet ser at denne definisjonen kan være uklar. Det bør fremgå klart av forskriften at ”vederlagsfritt fjernsyn” kun omfatter kanaler som er tilgjengelige for befolkningen uten krav om betaling av abonnementsavgift. I Norge er det kun bakkenettet som har en dekningsgrad på over 90 % og der kanaler vil være gratis tilgjengelig, det vil si uten betaling av abonnementsavgift. Enkelte kanaler, som for eksempel NRK, vil være gratis tilgjengelig på bakkenettet også etter digitaliseringen. Departementet foreslår derfor en forskriftsendring der det presiseres at kun fjernsyn som er tilgjengelig på bakkenettet uten krav om betaling av abonnementsavgift, anses som ”vederlagsfritt fjernsyn”.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å listeføre begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning vil ikke ha administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige. Tiltaket vil ha begrenset betydning for privat sektor siden markedspris vil bli lagt til grunn for inngåelse av avtaler om rettigheter.

5. Forslag til forskrift om endringer i forskrift 28. februar 1997 om kringkasting

I

I forskrift 28. februar 1997 nr 153 gjøres følgende endringer:

Ny paragraf 5-2 skal lyde:

”5-2 Vederlagsfritt fjernsyn

Med vederlagsfritt fjernsyn menes fjernsynskanaler som kan mottas av befolkningen på bakkenettet uten abonnementsavgift eller andre ekstra omkostninger utover teknisk mottakerutstyr og eventuell kringkastingsavgift.”

Ny paragraf 5-3 skal lyde:

Ӥ5-3 Liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning

(se eksempler over)

Begivenhetene på listen skal kunne sendes som direktesending på vederlagsfritt fjernsyn som når en betydelig del av seerne. Kringkasteren kan velge å sende begivenheten som etterfølgende opptak hvis kringkasteren finner det mer hensiktsmessig.”

Gjeldende paragraf 5-3 blir paragraf 5-4.

Ny paragraf 5-5 skal lyde:

”§ 5-5 Konfliktløsning

Dersom kringkastere ikke blir enige om prisen på en begivenhet etter § 5-3 kan en av partene be Medietilsynet om en rådgivende vurdering av prisspørsmålet. Partene plikter å gi Medietilsynet de opplysninger tilsynet krever for å kunne vurdere prisspørsmålet.”

Gjeldende paragraf 5-4 blir paragraf 5-6.

II

Forskriften gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

6. Høringsfrist m.v.

Vi ber om at høringsinstansene sender eventuelle merknader til Kultur- og kirke­departementet innen 19. mars 2007. En elek­tronisk kopi av høringsinstansenes brev bes sendt innen fristen til: postmottak@kkd.dep.no.

Adressatene oppfordres til å forelegge høringsnotatet for relevante underinstanser mv. som ikke står på adressatlisten.

Med hilsen

§ 2-8. Viktige begivenheter

En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn.

Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn.

Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS-avtalen har gjennomført bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.

Fra kringkastingsforskriften:

Kapittel 5 - Utnyttelse av rettigheter til fjernsynsoverføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning

§ 5-1. Betydelig del av fjernsynsseerne

Med betydelig del av fjernsynsseerne menes 90 prosent av seerne.

§ 5-2. Vederlagsfritt fjernsyn

Med vederlagsfritt fjernsyn menes fjernsynskanaler som kan mottas av befolkningen uten ekstra omkostninger. Kringkastingsavgift, årsavgift til kabelnett eller fellesantenneanlegg for å kunne motta kanaler i henhold til § 5-2 anses ikke som ekstra omkostninger.

§ 5-3. Rapportering av erverv

En kringkaster som erverver eneretter til hele eller deler av begivenheter som finnes på andre EØS-lands lister over viktige begivenheter som er godkjent av EU-kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan og publisert i EF-Tidende skal straks rapportere ervervet til Medietilsynet.

§ 5-4. Kringkasters forpliktelser i forhold til andre EØS-lands lister over viktige begivenheter

Kringkastere kan kun utnytte senderettigheter i et annet EØS-land i samsvar med de regler dette EØS-landet har notifisert til og fått godkjent av EU-kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan.

FraEØS-avtalens fjernsynsdirektiv:

Article 3(a)

1.

Each Member State may take measures in accordance with Community law to ensure that broadcasters under its jurisdiction do not broadcast on an exclusive basis events which are regarded by that Member State as being of major importance for society in such a way as to deprive a substantial proportion of the public in that Member State of the possibility of following such events via live coverage or deferred coverage on free television. If it does so, the Member State concerned shall draw up a list of designated events, national or non-national, which it considers to be of major importance for society. It shall do so in a clear and transparent manner in due and effective time. In so doing the Member State concerned shall also determine whether these events should be available via whole or partial live coverage, or where necessary or appropriate for objective reasons in the public interest, whole or partial deferred coverage.

2.

Member States shall immediately notify to the Commission any measures taken or to be taken pursuant to paragraph 1. Within a period of three months from the notification, the Commission shall verify that such measures are compatible with Community law and communicate them to the other Member States. It shall seek the opinion of the Committee established pursuant to Article 23a. It shall forthwith publish the measures taken in the Official Journal of the European Communities and at least once a year the consolidated list of the measures taken by Member States.

3.

Member States shall ensure, by appropriate means, within the framework of their legislation that broadcasters under their jurisdiction do not exercise the exclusive rights purchased by those broadcasters following the date of publication of this Directive in such a way that a substantial proportion of the public in another Member State is deprived of the possibility of following events which are designated by that other Member State in accordance with the preceding paragraphs via whole or partial live coverage or, where necessary or appropriate for objective reasons in the public interest, whole or partial deferred coverage on free television as determined by that other Member State in accordance with paragraph 1.

A-pressen

Barne- og likestillingsdepartementet

Barneombudet

Familie og Medier

FIFA – Fédération Internationale de Football Association

Finansdepartementet

FIS – Fédération Internationale de Ski

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

GET

Institutt for journalistikk

Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

Institutt for medievitenskap, UiB

IOC – the International Olympic Committee

Justis- og politidepartementet

Konkurransetilsynet

Kreativt Forum

Kringkastingsringen

Kunnskapsdepartementet

Mediebedriftenes Landsforening

Medietilsynet

MTG

Norges Fotballforbund

Norges Håndballforbund

Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité

Norges Markedsføringsforbund

Norges Skiforbund

Norkring

Norsk Journalistlag

Norsk Kabel-TV Forbund

Norsk kulturråd

Norsk Medieforskerlag

Norsk Presseforbund

Norsk Redaktørforening

NORWACO

NRK

NTV AS

Nærings- og handelsdepartementet

Orkla Media AS

Post- og teletilsynet

Sametinget

Samferdselsdepartementet

Schibsted ASA

Telenor Broadcast AS

TV 2 AS

TVNorge AS

UEFA – the Union of European Football Associations

Utenriksdepartementet