Høring - forslag til forskrift om reaksjoner ved overtredelse av akvakulturloven

Høring av forslag til forskrift om reaksjoner ved overtredelse av akvakulturloven

1. Innledning

Fiskeri- og kystdepartementet sender på høring ny forskrift om reaksjoner ved overtredelse av akvakulturloven.

Frist for merknader er 9. mars 2007.

Liste over høringsinstansene er vedlagt. Vi ber om at instansene selv forelegger høringsbrevet for underliggende etater og organer og koordinerer innspill fra disse.

2. Bakgrunn og formål

Akvakulturloven trådte i kraft 1. januar 2006. Lovens kapittel 7 får anvendelse ved overtredelse av akvakulturloven, eller forskrifter gitt i medhold av den. Det følger av kapittelet at forvaltningen kan, uavhengig av skyld, fastsette tvangsmulkt dersom forvaltningens pålegg ikke oppfylles innen en gitt frist. Sanksjonssystemet er videre bygget opp slik at uaktsomme eller forsettlige overtredelser kan sanksjoneres med administrative tiltak (overtredelsesgebyr), mens grovt uaktsomme og forsettelige overtredelser kan straffeforfølges.

Forskriftsforslaget utfyller lovens generelle regler på disse punkter, og gir nærmere regler om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. I de tilfeller det foreligger behov for skjerpet oppfyllelsespress, og i vurderingen av om forvaltningen skal iverksette tiltak for den ansvarliges regning, skal det tas hensyn til faren for skade på miljøet (jf. kap. 3 i akvakulturloven). Straffebestemmelsen omfattes ikke av forslaget.

Brudd på akvakulturregelverket kan få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Det er derfor viktig å sikre effektiv håndhevelse av bestemmelsene i regelverket. For å legge til rette for dette, foreslås standardiserte satser både for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Dette vil samtidig sikre en ensartet praksis i Fiskeridirektoratets regioner, forenkle saksbehandlingen og gi økt forutberegnlighet for næringen.

3. Delegasjon av myndighet

Myndigheten til å anvende bestemmelsene i forskriften er delegert direkte til Fiskeridirektoratets regionkontorer. Dette gjelder likevel ikke adgangen til å frafalle tvangsmulkt i § 7. Ordningen med direkte delegasjon er valgt fordi det er en enkel fremgangsmåte for forvaltningen, samtidig som det gir næringsutøverne informasjon om hvilken myndighet som har kompetanse etter forskriften.

Fremgangsmåten fraviker fra systemet i øvrige forskrifter gitt med hjemmel i akvakulturloven.

4. Nærmere om overtredelsesgebyr

Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon som anvendes som en reaksjon på uaktsomme og forsettelige overtredelser. Kravet om skyld innebærer at det oppstilles en terskel for når denne reaksjonstypen kan tas i bruk. Kan det ikke påvises uaktsomhet eller forsett hos den ansvarlige må myndighetene avstå fra å ilegge overtredelsesgebyr.

Et overtredelsesgebyr karakteriseres ved at forvaltningen pålegger den ansvarlige å betale et pengebeløp til det offentlige, på grunn av en overtredelse av lov, forskrift og enkeltvedtak. Mens tvangsmulkt bare har som formål å bringe et ulovlig forhold til opphør, har overtredelsesgebyret også som formål å hindre fremtidige overtredelser.

Ileggelse av overtredelsesgebyr er et enkeltvedtak som kan påklages til overordnet organ, i dette tilfelle Fiskeridirektoratet. Etter at klageadgangen er uttømt kan vedtaket også bringes inn for domstolen for prøvelse av vedtakets gyldighet.

I forslaget er regionkontorets kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr begrenset. Regionkontoret kan bare bruke overtredelsesgebyr ved brudd på de konkrete bestemmelsene som er angitt i forskriften. Innenfor rammene av loven kan imidlertid Fiskeri- og kystdepartementet eller Fiskeridirektoratet ilegge overtredelsesgebyr uavhengig av innskrenkingen som foreslås i forskriften. Dersom det er behov for at regionkontorene også kan ilegge overtredelsesgebyr ved andre overtredelser, vil departementet vurdere å endre opplistingen i forskriften.

Det er overtredelser av mer alvorlig karakter, med alvorlige konsekvenser som er valgt ut som overtredelser som kan ilegges overtredelsesgebyr av regionkontorene. Overtredelser av bestemmelser man som oftest ser i forbindelse med rømming og biomasseovertredelser er spesielt vektlagt. Dette er prioriterte områder for fiskerimyndighetene, hvor vi har et særlig fokus på kontroll og tilsyn.

For biomasseoverskridelser er utmålingen av overtredelsesgebyr basert på antall overskredne kilo produsert fisk multiplisert med en verdi fastsatt av Fiskeridirektoratet. Verdien vil publiseres på Fiskeridirektoratets hjemmesider, og tar utgangspunkt i gjeldende salgspriser. Det forutsettes en jevnlig oppdatering av verdien. Det viktigste hensynet bak utmålingen av biomasseoverskridelser, er at det skal være ulønnsomt å drive ulovlig.

Ved andre overtredelser er det vanskeligere å utmåle gebyret ut i fra hva en tjener på ulovligheten. I mange tilfeller, for eksempel ved overtredelser som fører til rømming, vil det foreligge et økonomisk tap for den ansvarlige. Det anses derfor som hensiktsmessig å fastsette gebyret etter forhåndsfastsatte utmålingsalternativ basert på folketrygdens grunnbeløp (G). I forslaget foreslås det at gebyret utgjør 1G, 3G, 6G eller 10G. Hvilket utmålingsalternativ som anvendes beror på graden av skyld, skadevirkningen av overtredelsen og om det foreligger gjentatte overtredelser/ overtredelser av flere bestemmelser.

Dersom det foreligger særlige grunner kan overtredelsesgebyret også fastsettes høyere enn de forhåndsfastsatte utmålingsalternativene. Bestemmelsen er en snever unntaksbestemmelse og forutsettes kun brukt på svært alvorlige overtredelser, for eksempel rømminger med stort skadeomfang.

Gebyret kan, etter forslaget, ikke settes lavere enn 1G. Grunnen til dette er at overtredelsesgebyr i praksis vil være aktuelt ved de mer alvorlige overtredelsene, hvor gebyr på 1G ikke fremstår som urimelig høyt.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) protokoll nr. 7 artikkel 4 oppstiller et forbud mot dobbeltstraff. På grunn av overtredelsesgebyrets likhet med straff skal det ikke kombineres med anmeldelse. Fiskeridirektoratet vil utarbeidet nærmere retningslinjer for når et forhold skal anmeldes og når forholdet bør møtes med overtredelsesgebyr.

5. Nærmere om tvangsmulkt

Tvangsmulkt fastsettes i forbindelse med pålegg og har som formål å motivere til at pålegget oppfylles.

Det foreslås at tvangsmulkt kan fastsettes som engangsmulkt eller dagmulkt. Dagmulkt antas å være den formen for tvangsmulkt som vil bli mest brukt i praksis. Engangsmulkt kan imidlertid være praktisk der det haster med å få gjennomført pålegget, for eksempel i tilfeller hvor det er gitt pålegg om gjenoppretting av forsvarlig teknisk stand på anlegget. Engangsmulkt kan imidlertid være vanskelig å praktisere, og forutsetter en skjønnsmessig fastsettelse i hvert enkelt tilfelle.

For å tilpasse mulktens størrelse til viktigheten av at pålegget gjennomføres, legges det opp til to forskjellige satser. Den ordinære tvangsmulkten vil p.t., med utgangspunkt i G per mai 2006, ligge på kr 2 584 per dag, mens forhøyet daglig tvangsmulkt vil ligge på kr 25 846 per dag.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

For næringen vil forslaget innebære at overtredelser av regelverket møtes med strengere økonomiske reaksjoner. For forvaltningen vil bruken av overtredelsesgebyr som ny reaksjonstype kunne medføre økt arbeidsbelastning, og behov for økt kompetanse innenfor dette området. Ordningen med faste satser antas imidlertid å være ressursbesparende for forvaltningen.

Med hilsen

Forslag til forskrift (pdf-format)

Forslag til forskrift (pdf-format)