Høring - forslag til ny lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven)

Høring - forslag til lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven)

Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til lov om forebygging og reduksjon av matsvinn på høring.

Hovedinnhold

Forslag til lov om forebygging og reduksjon av matsvinn har som formål å fremme bedre ressursutnyttelse i verdikjeden for mat gjennom å forebygge og hindre at mat går ut av verdikjeden. Det foreslås at loven skal gjelde for alle offentlige og private virksomheter som produserer, distribuerer, omsetter eller serverer næringsmidler i Norge. Samtidig er det ønskelig at loven skal gjelde virksomheter av en viss størrelse og en bruk av mat som tilsier at det er potensiale for en reduksjon av matsvinn av betydning. Departementet ber om høringsinnspill om hva som er naturlige avgrensninger av lovens virkeområde, det vil si hvilke virksomheter som skal omfattes.

Det foreslås å lovfeste et krav om at virksomhetene skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger og tiltak for å sikre at næringsmidler i størst mulig grad skal inntas av mennesker eller subsidiært gå til dyrefôr. Det foreslås samtidig en plikt for virksomhetene til å offentliggjøre en redegjørelse for de aktsomhetsvurderingene og tiltak de har gjort. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettside eller på annet egnet måte. Det vil bli utarbeidet utfyllende regelverk som kan supplere og utfylle lovkravet.

Det foreslås videre å lovfeste krav om at virksomheter som produsere eller omsetter næringsmidler, unntatt virksomheter som omsetter næringsmidler til forbruker, skal iverksette tiltak for å donere overskudd av næringsmidler, der det er forholdsmessig ut fra virksomhetenes art og størrelse, transportmuligheter og tilgjengelig mottaksapparat. Bestemmelsen omfatter næringsmiddelindustrien og grossistleddet, men ikke dagligvarehandel og andre virksomheter som omsetter direkte til forbruker, eksempelvis kiosk, bensin og servicehandel (KBS). Restauranter, kafeer, kantiner og andre virksomheter som serverer næringsmidler vil heller ikke være omfattet. Mottakeren kan for eksempel være matsentralene eller andre veldedige organisasjoner, men det foreslås ingen mottaksplikt. Det er en rekke forhold som vil måtte adresseres og utredes i det videre arbeidet, for eksempel behov for en nærmere avgrensing hvem som skal være omfattet av kravet, hvem som kan være mottakere av de donerte næringsmidlene og regulering av ansvarsforhold og overgang av risiko knyttet til mattrygghet. Det vil bli utarbeidet utfyllende regelverk som kan supplere og utfylle lovkravet.

Videre foreslås det å lovfeste krav om at virksomheter som omsetter næringsmidler direkte til forbruker skal iverksette tiltak for nedprising og aktiv markedsføring av næringsmidler med kort holdbarhet. dvs. Det foreslås at kravet skal omfatte både dagligvarebutikker, kiosk, bensin og servicehandel (KBS). Virksomheter som serverer næringsmidler vil ikke være omfattet. Mange dagligvareaktører har allerede innført systematisk nedprising av varer, men det er ønskelig å stimulere til økt bruk av dette tiltaket slik at varene i større grad blir solgt til forbruker. Også her vil det kunne være behov for en nærmere avgrensning av hvem som skal være omfattet av kravet og det vil bli utarbeidet underliggende regelverk som skal supplere og utfylle lovkravet. 

For å sikre effektiv håndheving av den foreslåtte loven, foreslås det bestemmelser om tilsyn, håndheving og sanksjoner. Det foreslås bestemmelser om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, men ikke bestemmelser om straff.

I og med at loven og underliggende forskrifter vil supplere hverandre, vil loven ikke tre i kraft før utfyllende regelverk er utredet og utarbeidet. Loven og forskriftene vil derfor tre i kraft samtidig.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er kun gjort foreløpige vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser i dette høringsnotatet. Endelig utforminger av bestemmelsene og avgrensinger vil skje etter nærmere utredning og fastsettes i forskrift og det må gjøres grundigere vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene i denne prosessen.

Formålet med lovforslaget er å forebygge og redusere matsvinnet. Redusert matsvinn antas å ville ha positive økonomiske konsekvenser for berørte virksomheter ved at de i mindre grad kaster mat de har kjøpt inn, men som ikke har blitt solgt. Dermed vil virksomhetene kunne ha mindre økonomisk tap.

Redusert matsvinn vil også kunne ha negative økonomiske konsekvenser. De generelle virkningene av redusert matsvinn vil føre til at forbrukerne har behov for å kjøpe færre matvarer og dermed bidra til reduserte kostnader for dette leddet av verdikjeden. For dagligvare/kiosk, bensin, service- og grossistleddet innebærer redusert matsvinn også redusert salg og omsetning, i tillegg til reduserte varekostnader. For berørte virksomheter vil redusert omsetning kunne bety redusert overskudd, både i dagligvareleddet og i leverandørkjeden for de varegruppene hvor matsvinnet reduseres.

De økonomiske og administrative konsekvensene for offentlige og private virksomheter ved innføring av et aktsomhetskrav vil variere både på tvers av næringer, med størrelse på virksomheten og hvor modne virksomhetene er i arbeidet med å forebygge matsvinn. Kravet om et lovfestet aktsomhetskrav innebærer at virksomhetene blir pålagt flere administrative plikter. Hvor store disse kostnadene vil være avhenger av hvordan kravene blir utformet og hvem som omfattes av dem. Det forventes at den økte ressursbruken vil være størst det første året aktsomhetskravet trer i kraft, og så gradvis avta mot år 3, når de forventer at rutiner og systemer skal være etablert og aktsomhetsvurderingene skal være integrert som en del av virksomhetens generelle arbeid.

Konsekvensene for krav om å iverksette tiltak for hhv. donasjon og nedprising vil avhenge av den nærmere utformingen av plikten og hvem som omfattes. Det er behov for en grundig vurdering av dette i forbindelse med fastsettelse av underliggende regelverk.

Utarbeidelse av underliggende regelverk vil innebære ressursbruk for det offentlige. Innføring av de nye lovkravene innebærer også behov for å føre tilsyn med at aktørene som omfattes etterlever kravene. Oppgavene med tilsyn av aktsomhetskravet vil kunne knytte seg til veiledning, tilsyn og sanksjonering. Veiledning kan omfatte kursvirksomhet, utarbeidelse av veiledningsmateriell og besvarelser av henvendelser fra virksomhetene.

Høring

Høringssvar sendes inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Ved tekniske problemer kan innspill, med referanse 24/2156, i stedet sendes på e-post til postmottak@lmd.dep.no. Fristen for å sende inn innspill er 20. januar 2025. 

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater, tilsluttede virksomheter eller samarbeidende organisasjoner.

Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova og blir publisert på regjeringen.no. Spørsmål til Landbruks- og matdepartementet kan sendes til postmottak@lmd.dep.no.

Med hilsen

Høringsnotat matsvinnlov.pdf

Alle departementer
Alle fylkeskommuner
Alle statsforvaltere
Akademikerne
Animalia
Asker kommune
Avfall Norge
Avinor AS
Bama
Bergen kommune
Biogass Norge
Bjerknessenteret for klimaforskning
Bunnpris
Bærum kommune
CICERO Senter for klimaforskning
Circular Norway
Coop
Dagligvarehandelens miljøforum AS
Dagligvareleverandørenes forening
Dagligvaretilsynet
Debio/DebioInfo
Den norske turistforening
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Drammen kommune
Emballasjeforeningen
Emballasjegjenvinning AS
Energi Norge
Enova SF
Fagpressen
Fellesforbundet
Fiskebåt
Fiskeridirektoratet
Folkehelseinstituttet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forbruksforskningsinstiuttet SIFO Oslo Met
Forskningsstiftelsen Fafo
Forsvarsbygg
Fortum Oslo Varme AS
Framtiden i våre hender
Fredrikstad kommune
Fridtjof Nansens Institutt
Gartnerhallen SA
Green House
Greenpeace
Grønt punkt
Handel og Kontor i Norge
Handelshøyskolen BI
Hanen
Havforskningsinstituttet
Helsedirektoratet
Hold Norge Rent
Hovedorganisasjonen Virke
Hurtigruten AS
Huseiernes landsforbund
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Sørøst-Norge
Industri Energi
Infinitum
Innovasjon Norge
Jernbanedirektoratet
Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund
Kommunesektorens organisasjon (KS)
Konkurransetilsynet
Kornbøndenes interesseorganisasjon
Kristiansand kommune
Kunnskapsdirektoratet
Kystrederiene
Landbruksdirektoratet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lektorlaget
Lillestrøm kommune
Matsentralen Norge
Mattilsynet
Mepex
Miljødirektoratet
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og ungdom
Naturvernforbundet
NHO Logistikk og Transport
NHO Luftfart
NHO Mat og drikke
NHO Reiseliv
NHO Service og handel
NHO Sjøfart
NHO Transport
Nofima AS
Nord universitet
Norges bondelag
Norges Bygdekvinnelag
Norges fiskarlag
Norges forskningsråd
Norges handelshøyskole
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges kystfiskarlag
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges miljøvernforbund
Norges rederiforbund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
NorgesGruppen
Norsirk AS
Norsk bioenergiforening (NoBio)
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norsk felleskjøp
Norsk fjørfelag
Norsk frukt & grønt
Norsk industri
Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio)
Norsk institutt for naturforskning
Norsk klimastiftelse
Norsk landbruksrådgiving
Norsk landbrukssamvirke
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN)
Norsk sau og geit
Norsk senter for sirkulærøkonomi
Norske landbrukstjenester
Norske sjømatbedrifters landsforening
Norsus
NORSØK
Nortura SA
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Oslo kommune
OsloMet - storbyuniversitetet
Pelagisk Forening
Q
Regelrådet
Rema
Rørosmeieriet
Sandnes kommune
SINTEF
SINTEF Industri
SINTEF Ocean
Sirkel
Sjøfartsdirektoratet
Sjømat Norge
Skolenes landsforbund
Spire
Statistisk sentralbyrå
Stavanger kommune
Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning
Stiftelsen Miljøfyrtårn
Stiftelsen Miljømerking
Stiftelsen Miljømerking i Norge
Stiftelsen Norsk Mat
Svalbards Miljøvernfond
Sysselmannen på Svalbard
TINE SA
Transportøkonomisk institutt
Tromsø kommune
Trondheim kommune
TYR Norsk kjøttfeavlslag
Unio
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Veterinærinstituttet
Virke
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
WWF-Norge
ZERO - Zero Emission Resource Organisation
Økologisk Norge
Kystverket
Private barnehagers landsforbud
Kirkens Bymisjon
Blåkors
Sirk Norge