Høring - Forslag til ny lov om planteforedlerrett

Høringsnotat:

Høring: Forslag til ny lov om planteforedlerrett

Landbruks- og matdepartementet har nå utarbeidet høringsnotat med forslag til ny lov om planteforedlerrett.

Planteforedlerrett er en form for immateriell eiendomsrett som kan meddeles nye plantesorter. Den som har foredlet eller oppdaget og videreutviklet en plantesort eller som dennes rett er gått over til (sortseieren), kan etter søknad få enerett til å utnytte sorten i samsvar med loven. Det foreliggende forslaget innebærer at gjeldende planteforedlerlov, lov 12. mars 1993 nr. 32, oppheves og erstattes av ny lov.

I 1968 trådte Den internasjonale konvensjon om vern av nye plantesorter (UPOV-konvensjonen) i kraft. Erkjennelsen av at planteforedlere burde sikres utbytte av sitt sortsmateriale og at patentretten ikke var egnet til beskyttelse av plantesorter, var de viktigste årsakene til opprettelsen av konvensjonen. En rekke land er tilsluttet UPOV-konvensjonen og disse utgjør en internasjonal union for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Konvensjonen er revidert tre ganger; i 1972, 1978 og 1991. I forbindelse med vedtakelsen av gjeldende lov om planteforedlerrett tiltrådte Norge UPOV-konvensjonen av 1978. Forslaget til ny lov er imidlertid basert på UPOV-konvensjonen av 1991, noe som begrunnes nærmere i høringsnotatet. Det foreslås derfor at vedtakelse av ny lov samtidig innebærer Stortingets samtykke til tilslutning til denne konvensjonen.

Hovedpunktene i lovforslaget som skiller ny lov fra gjeldende lov er som følger:

1. Sortseierens rettigheter utvides. Sortseieren får enerett til de fleste former for kommersiell utnyttelse av plantesorten.
2. Som følge av pkt. 1 innskrenkes det såkalte ”farmer’s privilege”, som innebærer at jordbrukere fritt kan bruke egenprodusert såvare i egen virksomhet. UPOV-konvensjonen av 1991 åpner imidlertid for at det fastsettes nasjonale regler der ”farmer’s privilege” videreføres i en noe modifisert form. Konvensjonen gir således mulighet for nasjonal tilpasning på området, noe som gjenspeiles i lovforslaget.
3. Planteforedlerrettsbeskyttelsen av en sort utvides til også å omfatte såkalte ”essentially derived varieties”. Dette innebærer at en planteforedlerrett også gir sortseieren rettigheter i forhold til sorter som i hovedsak er utviklet fra den beskyttede sorten.
4. Planteforedlerrettens varighet utvides fra å være tjue år til å være tjuefem år. For trær og vinranker utvides beskyttelsestiden fra tjuefem år til tretti år. En slik utvidelse er ikke obligatorisk i henhold til UPOV-konvensjonen av 1991, men vil være i tråd med bl.a. EU-retten, svensk og finsk rett på området.
5. Det innføres en plikt for søker om planteforedlerrett til å opplyse om kilden til biologisk materiale som inngår i sorten det søkes om planteforedlerrett for. Brudd på denne plikten kan straffes etter straffeloven § 166, men kan ikke danne grunnlag for et avslag på en søknad om planteforedlerrett. UPOV-konvensjonen av 1991 inneholder ingen bestemmelser angående en søkers plikt til å gi opplysninger om kilden til biologisk materiale som inngår i sorten det søkes om planteforedlerrett for. Bestemmelsen om opplysningsplikt foreslås imidlertid som et ledd i oppfølgningen av Konvensjonen om biologisk mangfold og Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk.

Høringsnotatet med forslag til ny lov om planteforedlerett med vedlegg:

De som måtte ønske å få høringsnotatet tilsendt, kan henvende seg til departementet.

Departementet ber om innspill og kommentarer knyttet til lovforslaget.
Frist for uttalelser er 1. april 2005. Innspill som utarbeides elektronisk, bes oversendt både som brev og til følgende e-post adresse: postmottak@lmd.dep.no. Innspillene merkes med følgende referanse: ”200401333-/CWE”.

De uttalelsene som mottas vil bli lagt ut på et eget nettsted på Landbruks- og matdepartementets hjemmesider.

Eventuelle spørsmål som gjelder høringsnotatet kan rettes til:

Rådgiver Cathrin Welle, tlf. 22 24 92 77. E-post: cathrin.welle@lmd.dep.no.

Med hilsen