Høring — Forslag til nye lovregler om interkommunalt samarbeid

Høringsinstanser

Høringsnotat om interkommunalt samarbeid

Vedlagt følger høringsnotat med forslag til lovendringer om interkommunalt samarbeid på alminnelig høring.

Vi ber om at høringsuttalelser er departementet i hende senest 28. oktober 2005.

Hovedinnholdet i høringsnotatet

Lovutredningsarbeidet som presenteres i dette høringsnotatet har i hovedsak dreid seg om å vurdere hvorvidt de rettslige rammebetingelsene for interkommunalt samarbeid er hensiktsmessige og tilstrekkelige. U fra dette er behovet for nye lovregler vurdert.

Arbeidet har utgangspunkt i en erkjennelse av at de rettslige rammebetingelsene for interkommunalt samarbeid om forvaltningsoppgaver og offentlige myndighetsutøvelse ikke er gode nok. Tilbudet av organisasjonsmodeller for denne delen av kommunenes virksomhet er ikke tilfredsstillende. Målet er å etablere interkommunale samarbeidsmodeller som i større grad enn i dag, gjør det forsvarlig å legge kommunale kjerneoppgaver og myndighetsutøvelse til andre kommuner og til interkommunale enheter.

Interkommunalt samarbeid om den delen av kommunenes virksomhet som er av forretningsmessig karakter anses tilfredsstillende regulert gjennom kommunenes adgang til å etablere selskaper og foretak.

Det foreslås en nærmere regulering av to modeller for interkommunalt samarbeid om forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse; en ”samkommunemodell” og en ”vertskommunemodell”.

”Vertskommunemodellen” dreier seg om den situasjon at en kommune overlater bestemte oppgaver og beslutningsmyndighet knyttet til oppgaven til en annen kommune (vertskommunen). Denne modellen innebærer ikke etablering av en egen juridisk person, det er tale om et avtalebasert samarbeid mellom to eller flere kommuner. Modellen har to varianter; en modell uten folkevalgt nemnd og en modell med slik nemnd. Forskjellen mellom de to ligger i at det vil være nødvendig å etablere en felles folkevalgt nemnd dersom en kommune ønsker å overlate saker av prinsipiell betydning til den andre kommunen. Dersom det bare er saker av ikke-prinsipiell betydning som skal delegeres, er det ikke nødvendig å etablere en felles nemnd. Beslutningsmyndigheten blir i så fall delegert til vertskommunens administrasjonssjef.

”Samkommunemodellen” er tenkt som et tilbud til de omfattende samarbeidstiltak, hvor det overlates betydelig beslutningsmyndighet til den interkommunale enheten. Samkommunen vil være en egen juridisk person, et eget interkommunalt forvaltningsorgan. Loven stiller krav om en grunnavtale, som utgjør fundamentet for samarbeidet. Representanter i det øverste styringsorganet – samkommunestyret – velges av og blant deltakerkommunenes kommunestyremedlemmer. Samkommunen skal ha en egen administrativ ledelse. Det blir stilt krav om 2/3 flertall i kommunestyret for at en kommune skal kunne delta i en samkommune. Bakgrunnen for dette er hensynet til mindretallet i kommunestyret. Samkommunens myndighet er fullt ut avhengig av hva deltakerkommunene delegerer til samkommunen.

Kommunene får sine oppgaver i særlover. Hittil har det vært nødvendig å søke etter en hjemmel i den enkelte lov dersom offentlig myndighetsutøvelse skal kunne legges til interkommunal enheter. Særlovene er ofte uklare med hensyn til dette. Det foreslås nå å ta inn en ”generalbestemmelse” i kommuneloven, som innebærer at all offentlig myndighetsutøvelse kan delegeres til en samkommune eller en vertskommune, med mindre det positivt er et forbud mot det i den aktuelle lov. Den eneste begrensning på hva som kan delegeres til en samkommune vil etter dette være de bestemmelser i kommuneloven – eller annen lov – som forbyr kommunestyret å delegere myndigheten til andre. Den samme begrensning vil også gjelde for vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. For vertskommunesamarbeid uten felles nemnd, vil det ligge en ytterligere begrensning i at det bare er saker uten prinsipiell betydning som kan legges til vertskommunen.

I høringsnotatet er det fremhevet flere svakheter knyttet til redusert folkevalgt innflytelse i interkommunale samarbeidsordninger. Departementet har likevel gått forholdsvis langt i å åpne for at det skal kunne legges beslutningsmyndighet til samkommunen og til en annen kommune i et vertskommunesamarbeid. Bakgrunnen for dette er at det bl.a. anses nødvendig for å kunne etablere større og mer bærekraftige fagmiljøer, særlig der små kommuner har vanskelig for å etablere slike miljøer hver for seg. Videre anses det forsvarlig å kunne åpne for så vidt omfattende delegasjon på bakgrunn av at det er lagt vekt på å sikre folkevalgt innflytelse i viktige saker, samt at det etableres et system for forvaltningsklage og lovlighetskontroll over vedtak fattet i både samkommuner og i vertskommuner.

Med hilsen

Hele høringsnotatet i PDF-format

Høringsinstanser
Kommuner
Fylkeskommuner
Fylkesmenn
Registrerte politiske partier
Fylkeslandbruksstyrene
Statens utdanningskontorer
Kommunerevisjoner
Fylkesrevisjoner
Sametinget
Departementene
Interne avdelinger i Kommunal- og regionaldepartementet
Sysselmannen på Svalbard
Longyearbyen lokalstyre
Riksrevisjonen
Norges bank
Riksarkivet
Statistisk sentralbyrå
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Sosial- og helsedirektoratet
Rusmiddeldirektoratet
Utdanningsdirektoratet
Aetat Arbeidsdirektoratet
Skattedirektoratet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Kystdirektoratet
Fiskeridirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Vegdirektoratet
Barneombudet
Forbrukerombudet
Likestillingsombudet
Sivilombudsmannen
Konkurransetilsynet
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Kredittilsynet
Mattilsynet
Kommunenes sentralforbund
Statskonsult
Kommunalbanken
Husbanken
Forbrukerrådet
Kommunal landspensjonskasse
Likestillingssenteret
FAFO
Norges forskningsråd
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Institutt for samfunnsforskning (ISF)
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
Rokkansenteret
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Fagforbundet
Finansnæringens hovedorganisasjon
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Kommunalansattes fellesorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk journalistlag
Norsk presseforbund
Norsk redaktørforening
Norsk sykepleierforbund
Næringslivets hovedorganisasjon
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Kulturminnevernets fellesorganisasjon
Private barnehagers landsforbund
Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring
Friluftsrådenes landsforbund
Norges bondelag
Norges idrettsforbund
Norges kommunerevisorforbund
Norsk bedriftsforbund
Norsk kommunalteknisk forening
Den norske tannlegeforening
Den norske lægeforening
Norsk pensjonistforbund
Norsk rådmannsforum
Utdanningsgruppens hovedorganisasjon
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske revisorforening
Juristforeningen
Kirkerådet
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Statens råd for funksjonshemmede
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Mental helse Norge
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Norges blindeforbund
Norges døveforbund
Norges handikapforbund
Norsk pasientforening
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner c/o Norges Handikapforbund
Elevorganisasjonen
Foreldreutvalget for grunnskolen
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring
Voksenopplæringsforbundet
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet
Kompetansesenteret for likestilling
Norsk forening for bolig- og byplanlegging
Innovasjon Norge
Offentlige familivernkontorers organisasjon
NORVAR – Norsk VA-verk forening