Høring - gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1024 om åpne data og viderebruk av informasjon i offentlig sektor i norsk rett

Formålet med direktivet

Formålet med dette regelverket er å fremme bruken av offentlige data og å stimulere til innovasjon av produkter og tjenester. Direktivet fastsetter et sett med minimumsregler for viderebruk, og ordninger for å fremme slik viderebruk. Endringene bidrar også til å tilpasse direktivet til den teknologiske utviklingen, og bringer samtidig den rettslige rammen à jour med utviklingen innen digitale teknologier, eksempelvis kunstig intelligens.

Hovedinnholdet i høringsnotatet

Flere av endringene i det nye åpne data-direktivet følger allerede av offenleglova med forskrift. Eksempelvis gjelder det åpne data-direktivets utvidelse av virkeområde til å omfatte noen offentlige foretak innen forsynings- og transportsektoren, og også offentlig finansierte forskningsdata. Selv om disse er omfattet av virkeområdet i dagens offentleglov, er det likevel behov for justeringer i offentlegforskrifta, da åpne data-direktivet har etablert enkelte særregler for noen typer dokumenter (data), som eksempelvis forskningsdata.

Andre typer av informasjon (data), som direktivet innfører særregler for, er dynamiske data og såkalte datasett med høy verdi. Høringsnotatet omhandler derfor også forslag til lov- og forskriftsendringer som etablerer slike særregler. For dynamiske data foreslås det å innføre en ny definisjon av slike data samt særregler om hvordan slike data skal gjøres tilgjengelig.

For datasett med høy verdi foreslås det å innføre særregler som både angår muligheten til å ta betalt for slike data, men også for hvordan informasjonen (dataene) skal gjøres tilgjengelig (leveringskrav).

Hvilke datasett som skal anses som datasett med høy verdi, skal fastsettes ved gjennomføringsrettsakt i EU. Denne er forsinket, men EU-kommisjonen har signalisert vedtakelse i løpet av året. Det foreslås at Kongen kan gi forskrift om hvilke datasett som har høy verdi.

Høringsnotatet foreslår på bakgrunn av endringer i åpne data-direktivet endrede betalingssatser for tilgang til offentlig informasjon (data) som det kan tas betalt for. Det foreslås bl.a. at kostnader knyttet til anonymisering av personopplysninger, og tiltak som treffes for å verne kommersielt fortrolige opplysninger, kan tas med i beregningsgrunnlaget der det er relevant, men da  begrenset til kostnader som går utover organets ordinære arbeid. Adgangen til å ta betaling for anonymisering, der det er relevant, vil gjelde alle virksomheter som er omfattet av offentleglova.

Det foreslås også å endre betalingssatsene for geodata og eiendomsinformasjon regulert i offentlegforskrifta § 4 femte ledd. Det nye direktivet innskjerper satsene for offentlige organer uten inntjeningskrav, og det foreslås derfor at betalingssatsene for slike organer endres slik at inntektene ikke kan overstige de faktiske kostnadene ved reproduksjon og formidling av informasjon, samt anonymisering dersom det er relevant. Forslaget innebærer en innsnevring av hvilke kostnader som omfattes av marginalkostbegrepet etter offentlegforskrifta § 4 femte ledd der det ikke foreligger inntjeningskrav. Berørte organer bes om mulig å gjøre rede for ev. virkninger av en slik endring.

Det understrekes at implementeringen i norsk rett skal følge de ordinære reglene for implementering av EU-regelverk i tråd med utredningsinstruksen, og skje på ordinær måte med vedtak i EØS-komiteen. Prosessen innebærer en mulighet for tilpasningstekst, men det vil etter vår vurdering bli svært vanskelig å få gjennomslag for en tilpasning når det gjelder grunnlag for gebyrer. EU ønsker med denne reguleringen en harmonisering av slike gebyrsatser på tvers av landene.

Offentlige organer med inntjeningskrav etter offentlegforskrifta § 4 sjette ledd vil etter forslaget bare kunne kreve betalt for datasett med såkalt høy verdi i en overgangsperiode på to år fra ikrafttredelsen i Norge av den nevnte gjennomføringsrettsakten. Det foreslås i tråd med direktivet at det skal publiseres en fullstendig liste på internett over offentlige organer som kan kreve betaling utover marginalkostnaden. Det gjøres oppmerksom på at denne bestemmelsen vil slå inn også for geodata etter § 4 femte ledd, dersom det foreligger inntjeningskrav.

Offentlig finansierte forskningsdata som faller inn under direktivets artikkel 10, skal være vederlagsfrie dersom de er offentliggjort av forskere, forskningsutøvende organisasjoner eller forskningsfinansierende organisasjoner gjennom ett sentralt datalager i institusjonen eller et emnebasert datalager, noe som gjenspeiles i forslaget.

Det nye direktivet presiserer at offentlige organer ikke skal kunne utøve sin rett som databaseprodusent etter artikkel 7 nr. 1 i direktiv 96/9/EF (databasedirektivet) til å hindre eller avgrense viderebruk utover de grensene som følger av det nye åpne data-direktivet. Dette er ikke ment å endre rettstilstanden, men departementet foreslår likevel at det tas inn en slik presisering i offenleglova § 7, men ber samtidig høringsinstansene om synspunkter på om presiseringen alternativt bør vurderes tatt inn i en annen lov.

Det gjøres oppmerksom på at høringsforslaget også omfatter andre mindre endringer enn de som er nevnt her.

Avklaringer og frist for tilbakemelding

For eventuelle spørsmål eller ytterligere avklaringer kan det tas kontakt med utredningsleder Espen Dennis Kristoffersen på edk@kdd.dep.no eller telefon 22 24 49 14 frem til 1. Juni. Deretter kan det tas kontakt med Baran Farsijani på baran.farsijani@kdd.dep.no eller telefon 22 24 72 22. Frist for tilbakemelding er mandag 5. juli 2022 kl. 15.

Høringsuttalelser bør fortrinnsvis avgis digitalt under «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alternativt kan høringssvar sendes Kommunal- distriktsdepartementet, fortrinnsvis på e-post til: postmottak@kdd.dep.no. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

Med hilsen

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Les høringsnotatet her(PDF)

Uoffisiell oversettelse av direktivet(PDF)