Høring - gjennomføring av rådsforordningen om europeiske selskaper

Innledning

Den 8. oktober 2004 trer rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE) i kraft. Forordningen faller inn under EØS-avtalen artikkel 77, som gjelder selskapsretten. Forordningen er gjort bindende for Norge ved EØS-komiteens beslutning 25. juni 2002 (nr. 93/2002) om å innlemme den i EØS-avtalen, jf. vedlegg XXII punkt 10a. Den skal som sådan gjøres til en del av norsk rett, jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Med høringsbrevet tas det sikte på å redegjøre for forordningen og forslag om endringer i norsk rett som følge av den.

Forordningen inneholder regler for en ny selskapsform, europeiske selskap, forkortet SE etter betegnelsen ”societas europaea”. Formålet er å legge til rette for at et selskap skal kunne flytte sitt hovedkontor eller omorganiseres uten at det må oppløses og reetableres fordi flyttingen eller omorganiseringen vil innebære at en nasjonal grense innen EØS overskrides. Selskapsformen kan således betraktes som et tilbud til selskaper som ser mer enn én medlemsstat som sitt marked, om å lette deres muligheter til å drive grenseoverskridende virksomhet.

Et SE-selskap hjemmehørende i Norge vil være underlagt allmennaksjeloven og øvrige regler som kommer til anvendelse på virksomheten, med mindre noe annet følger av forordningen, vedtekter gitt i medhold av den eller særskilte lovbestemmelser om SE-selskap.

Forordningen suppleres av rådsdirektiv (EF) nr. 86/2001 av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (medarbeiderdirektivet). Dette direktivet skal settes i kraft samtidig med forordningen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for oppfølgningen og gjennomføringen av dette direktivet, og tar sikte på å sende ut et høringsbrev om saken før sommeren.

Kort om innholdet i forordningen og forholdet til nasjonal rett

Forordningen inneholder i avdeling I generelle regler. Selskapet må etter artikkel 4 nr. 2 ha en aksjekapital på minst 120 000 euro, som tilsvarer ca. 1 million norske kroner. Selskapet må være registrert i samme medlemsstat som det har sitt hovedkontor og forretningskontor i, jf. artikkel 7 og 12. I artikkel 8 slås det fast at et SE-selskaps forretningskontor kan flyttes til en annen medlemsstat uten at flyttingen medfører at det må oppløses og nystiftes.

Forordningen avdeling II regulerer uttømmende de ulike måtene et SE-selskap kan stiftes på. Det er ved fusjon, ved opprettelse av et holdingselskap eller datterselskap, eller ved omdanning.

For øvrig inneholder forordningen avdeling III regler om selskapsorganene, avdeling IV regnskapsregler og avdeling V regler om opphør av selskapsforholdet.

Reglene kan også deles inn etter hvilken rettsvirkning de har:
1. regler som direkte gir selskapene rettigheter og pålegger dem plikter. Disse skal uten videre gjøres til en del av norsk rett,
2. regler som pålegger medlemsstatene å iverksette nærmere bestemte tiltak, og
3. supplerende bestemmelser som medlemsstatene kan velge å gi nærmere regler om.

I Norge må forordningen gjøres til norsk rett gjennom en egen gjennomføringslov. Gjennom denne loven vil forordningen være den øverste rettskilden for SE-selskaper, jf. artikkel 9. Dernest kommer selskapsvedtekter gitt i medhold av forordningen. For øvrig skal et SE-selskap rette seg etter lovgivningen i den medlemsstaten det hører hjemme.

Forordningen suppleres av nasjonale regler om allmennaksjeselskaper, jf. artikkel 9 nr. 1 bokstav c punkt ii. Også nasjonale regler som regulerer den virksomheten SE-selskapet utøver, kommer til anvendelse, jf. artikkel 9 nr. 3. Bestemmelsen må forstås slik at særlovgivningen ved motstrid kan få forrang fremfor de mer generelle bestemmelsene i forordningen. Dette er en løsning som støttes av artikkel 10 som forbyr diskriminering av SE-selskaper i forhold til allmennaksjeselskaper med mindre det følger av forordningen.

Forordningen forutsetter at en rekke direktiver er gjennomført i nasjonal rett. Alle disse direktivene er gjort til en del av EØS-avtalen gjennom innlemmelse i vedlegg IX Finansielle tjenester og vedlegg XXII Selskapsrett, og er gjennomført i norsk rett.

Områder hvor forordningen krever gjennomføring i norsk rett

Forordningen stiller følgende krav til nasjonal lovgivning:
1. regler om registrering av selskapet (artikkel 12) og offentliggjøring (artikkel 13 og 14),
2. sanksjoner ved overtredelse av kravet om at selskapet skal ha forretningssted og hovedkontor i samme medlemsstat (artikkel 64 nr. 1 til 3).

Disse kravene er behandlet nærmere i punktene 3.1 og 3.2 nedenfor.

Medlemsstatene skal videre peke ut vedkommende myndigheter som skal påse at forordningen artikkel 8, 25, 26, 54, 55 og 64 overholdes (artikkel 68 nr. 2). Dette drøftes nedenfor i tilknytning til de respektive bestemmelsene.

Registrering og offentliggjøring i medhold av forordningen artikkel 12, 13 og 14

Artikkel 12 krever i nr. 1 at SE-selskaper skal registreres i det nasjonale registeret som er utpekt av statens lovgivning etter artikkel 3 i første selskapsdirektiv (68/151/EØF). I Norge er det Foretaksregisteret. Offentliggjøring i henhold til forordningen ifølge artikkel 13 skal skje etter nasjonale regler om dette. I Norge vil det si kunngjøring etter reglene i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) § 6-2. Forordningens regler om offentliggjøring av opplysninger gjelder først og fremst flytting av selskapet (i artikkel 8 nr. 2 og nr. 12) og ulike forhold i forbindelse med stiftelsen i avdeling II. For øvrig vil de nasjonale reglene om registrering også gjelde for SE-selskaper, jf. artikkel 9.

Registrering av SE-selskaper og sletting av slik registrering skal i tillegg offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende, jf. artikkel 14. I denne offentliggjøringen skal det opplyses om selskapets navn, registreringsnummer, registreringsdato og -sted, forretningskontor og virksomhet samt sted og dato for offentliggjøringen og opplysninger om hvor det er offentliggjort i medhold av artikkel 13. Flytting av forretningskontoret skal offentliggjøres på samme måte. Offentliggjøringen etter artikkel 14 er bare til orientering. Rettsvirkninger følger kun av offentliggjøring i henhold til nasjonal lovgivning.

Registrering av opplysninger utover det som følger av foretaksregisterloven, foreslås tatt inn i loven, jf. forslaget om endring av foretaksregisterloven § 2-1 og forslaget om en ny § 3-1 b i denne loven. Det samme gjelder kunngjøringsplikten som følger av artikkel 14, jf. forslaget om endring av foretaksregisterloven § 6-2.

Hovedkontor og forretningskontor i samme medlemsstat – inngrep ved manglende overholdelse, jf. forordningen artikkel 64 nr. 1 til 3

Forordningen krever at SE-selskapets forretningskontor skal ligge i Fellesskapet, og i samme medlemsstat som hovedkontoret, jf. artikkel 7. Norsk rett bygger på en tilsvarende ordning, jf. foretaksregisterloven § 1-2 og allmennaksjeloven § 2-2 første ledd nr. 3.

Etter artikkel 64 nr. 1 skal en medlemsstat treffe de nødvendige tiltak for å pålegge et SE-selskap å bringe forholdene i samsvar med kravet i artikkel 7. Manglende overholdelse skal lede til at selskapet blir avviklet, jf. artikkel 64 nr. 2. Etter artikkel 64 nr. 3 skal medlemsstaten fastsette en klageordning (”set up a judicial remedy” etter den engelske versjonen av forordningen) for overprøving av avgjørelsen. Et rettsmiddel som brukes mot tiltak innledet i medhold av artikkel 64 nr. 1 og 2, skal ha oppsettende virkning.

Oppløsning og avvikling av allmennaksjeselskaper kan ved kjennelse besluttes av tingretten etter nærmere regler i allmennaksjeloven §§ 16-15 flg. Departementet er av den oppfatning at en tilsvarende fremgangsmåte overfor et SE-selskap som unnlater å overholde kravet i forordningen artikkel 7, vil være en tilfredsstillende oppfyllelse av kravet i artikkel 64 nr. 1 og 2. Denne løsningen forutsetter at allmennaksjeloven §§ 16-15 til 16-18 gis tilsvarende anvendelse for et SE-selskap som unnlater å etterkomme et varsel fra Foretaksregisteret om at kravene i forordningen artikkel 7 ikke er oppfylt. Det må dessuten lovfestes at et kjæremål over en slik kjennelse skal ha oppsettende virkning. En lovbestemmelse om dette er tatt inn i lovutkastet § 7.

Allmennaksjelovens regler om tvangsoppløsning gjelder overtredelser som Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret blir kjent med fordi overtredelsen gjelder registreringspliktige forhold. Forordningens artikkel 7 pålegger SE-selskapet å ha hovedkontor i samme medlemsstat som forretningskontoret. For at Foretaksregisteret skal kunne utføre sine oppgaver etter den foreslåtte § 7 i loven, antar departementet at det kan være behov for en regel om at opplysninger om selskapets hovedkontor også skal registreres i Foretaksregisteret. Forslag til en slik bestemmelse er tatt inn i forslaget til endring av foretaksregisterloven § 3-1 b.

I lovutkastet § 7 tredje ledd er Foretaksregisteret utpekt som rette myndighet etter forordningen artikkel 64 nr. 4.

Områder hvor nasjonale myndigheter kan gi nærmere regler om europeiske selskaper

Forordningen inneholder en rekke bestemmelser som gir nasjonale myndigheter mulighet til å velge å gi nærmere regler. Disse drøftes nærmere i det følgende etter samme systematikk som forordningen.

Forordningen del I – alminnelige bestemmelser

Krav til selskapets lokalisering

Selskaper som har sitt hjemsted og hovedkontor i en EØS-stat, kan delta i etableringen av et SE-selskap. En medlemsstat kan imidlertid åpne for at også et selskap som ikke har hovedkontor i en EØS-stat, kan delta i etableringen av et SE-selskap, jf. artikkel 2 nr. 5. Det settes imidlertid som vilkår at vedkommende selskap ”… er stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, har forretningskontor i denne medlemsstaten og har en reell og varig tilknytning til en medlemsstats økonomi”.

Departementet foreslår i § 3 i lovutkastet en regel som åpner for at et selskap med hovedkontor utenfor EØS-området, kan delta i etableringen av et SE-selskap. En slik adgang vil være i samsvar med anbefalingen i den preambulære bestemmelsen punkt 23. Denne løsningen er foreslått i dansk, finsk og svensk rett.

Forordningen artikkel 7 pålegger et SE-selskaps forretningskontor å være registrert og ha hovedkontor i samme medlemsstat. Det er opp til den enkelte medlemsstat å lovfeste et eventuelt ytterligere krav om at dette skal være på samme sted i medlemsstaten, jf. artikkel 7 annet punktum.

Det følger av foretaksregisterloven § 1-2 at et foretak med hovedkontor i Norge skal være registrert i Foretaksregisteret. Videre følger det av allmennaksjeloven § 2-2 første ledd nr. 3 at selskapet skal ha sitt forretningskontor i en kommune i riket. Noe ytterligere krav om samlokalisering er det ikke. Departementet foreslår heller ikke at det skal gjelde et slikt krav for SE-selskaper.

Særlig om regler til vern av minoritetsaksjonærer, kreditorer og samfunnsinteresser dersom SE-selskapet flytter

Flytteadgangen etter forordningen bygger på et kontinuitetsprinsipp, tilsvarende allmennaksjelovens regler om fusjon og fisjon. Departementet finner det naturlig å ta utgangspunkt i reglene om fusjon ved vurderingen av om minoritetsaksjonærer, kreditorer og samfunnsinteresser bør gis et særskilt vern hvis SE-selskapet flytter.

I artikkel 8 nr. 5 åpner forordningen for at en medlemsstat kan ”vedta bestemmelser med sikte på å sikre hensiktsmessig beskyttelse for mindretallsaksjeeiere som går imot flyttingen”.

Forordningen inneholder regler som skal sikre at de berørte interessene ivaretas i forbindelse med flyttingen. For så vidt gjelder aksjeeierne, er disse på sentrale punkter sammenfallende med den løsningen som følger av allmennaksjelovens regler om fusjon, se for eksempel reglene om informasjon om flytteplanen til aksjeeierne, jf. forordningen artikkel 8 nr. 2 og 4 sammenholdt med reglene i allmennaksjeloven § 13-12 første ledd. Etter begge regelsett kreves det videre at generalforsamlingens beslutning treffes med flertall som for vedtektsendring, se forordningen artikkel 8 nr. 6 jf. artikkel 59 sammenholdt med allmennaksjeloven § 13-3 annet ledd første punktum.

Det ligger likevel i sakens natur at aksjeeiere kan oppleve flytting som mer inngripende enn fusjon. Flytting innebærer at selskapet blir underlagt en annen medlemsstats lovgivning. Det kan dessuten føre til at selskapet ikke lenger kommuniserer med aksjeeierne på norsk, men for eksempel på gresk. Mulige tiltak for å beskytte minoritetsaksjonærene kunne for eksempel være å innføre et enda strengere flertallskrav eller en rett for aksjonærene til å tre ut av selskapet. Slike virkemidler kan imidlertid gjøre det vanskelig for et selskap å flytte, noe som igjen er i strid med formålet med forordningen.

Departementet foreslår ikke særskilte regler til vern av minoritetsaksjeeierne ved flytting, men vil gjerne ha høringsinstansenes synspunkter om dette.

Som et siste ledd i prosessen før selskapet kan flytte, må en domstol, notarius publicus eller en annen kompetent myndighet ha utstedt en attest som bekrefter ”fullføringen av alt arbeid med dokumenter og formaliteter”, jf. forordningen artikkel 8 nr. 8. Før en slik attest kan utferdiges, skal selskapet ”bevise at det med hensyn til fordringer som oppstår før offentliggjøringen av flytteplanen, samt interessene til kreditorer og innehavere av andre rettigheter (…) gir tilstrekkelig beskyttelse i samsvar med kravene fastsatt av medlemsstaten der SE-selskapet har sitt forretningskontor før flytting”, jf. artikkel 8 nr. 7. En medlemsstat kan velge å utvide denne beskyttelsen til å gjelde også for forpliktelser som er oppstått etter kunngjøringen av flytteplanene, jf. artikkel 8 nr. 2, men før selve flyttingen, jf. artikkel 8 nr. 7 annet ledd.

Kreditorenes krav vil bestå uavhengig av om selskapets forretningskontor flyttes til en annen medlemsstat. Den nye jurisdiksjonen kan likevel ha et dårligere kreditorvern enn det som gjelder etter norsk rett. Språkproblemer og økte geografiske avstander kan også vanskeliggjøre inndrivingen i praksis.

For å beskytte kreditorer i en slik situasjon foreslår departementet at allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-17 gis tilsvarende anvendelse ved flytting av et SE-selskap, jf. lovutkastet § 6. Det vil i praksis bety at når beslutningen om flytting er truffet, skal beslutningen meldes til Foretaksregisteret etter allmennaksjeloven § 13-14. Foretaksregisteret skal varsle kreditorene etter reglene i § 13-15, og selskapet må håndtere innsigelser fra kreditorene slik det kreves etter § 13-16. Når fristen for innsigelser er utløpt, og forholdet til kreditorene er avklart, skal selskapet gi melding til Foretaksregisteret etter § 13-17. Når Foretaksregisteret har mottatt slik melding, kan det utstede attesten etter artikkel 8 nr. 8.

De nevnte bestemmelsene i allmennaksjeloven vil gjelde alle fordringer som er oppstått før kunngjøringen. Således er den særskilte kompetanseregelen i artikkel 8 nr. 7 til en viss grad utnyttet.

Fra det tidspunktet flytting er besluttet foreslår departementet også en bestemmelse som pålegger et SE-selskap å føye ”under flytting” til sitt firma på brev, kunngjøringer og andre dokumenter. Forslaget bygger på den tilsvarende bestemmelsen i allmennaksjeloven § 16-5 første ledd som gjelder ved oppløsning av selskapet.

Forordningen artikkel 8 nr. 14 åpner for at medlemsstatene kan lovfeste at ”flytting av et forretningskontor som vil føre til endring i lovgivningen som får anvendelse, ikke [skal] tre i kraft dersom vedkommende myndighet i denne medlemsstaten har innsigelser mot flyttingen innen tomånedersfristen nevnt i nr. 6. Slike innsigelser kan bare være basert på offentlighetens interesse”.

Det er ikke sagt noe nærmere i forordningen om hvordan begrepet ”offentlighetens interesse” skal forstås. Det er imidlertid nærliggende å se hen til hvordan begrepet er forstått i Rådsforordning (EØF) nr. 2137/85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper, se forordningen artikkel 14 nr. 4, hvor det brukes på samme vis som i forordningen om det europeiske selskap. I Ot.prp. nr. 72 (1994-95) Lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) (EØFG-loven) under punkt 4.17 på s. 19 uttalte Nærings- og energidepartementet følgende om begrepet:

”Forordningen gir ikke noen nærmere definisjon av begrepet offentlige interesser. Uttrykket er imidlertid ment som en referanse til EØS-avtalens unntaksbestemmelser, jf. artiklene 28 nr. 3, 33, 43 og 112 som bl.a. omhandler unntak av hensyn til ”offentlig moral”, ”offentlig orden” og ”offentlig sikkerhet”. Bestemmelsene er etter sin ordlyd snevrere i sitt anvendelsesområde. EF-domstolen har i sin praksis tolket bestemmelsene restriktivt slik at det skal relativt mye til før de kan påberopes. Den enkelte stat står således ikke fritt til å bestemme hva som er å anse som offentlige interesser.”

Adgangen til å gi slike regler for europeiske økonomiske foretaksgrupper ble ikke benyttet. I begrunnelsen vises det bl.a. til at nasjonal lovgivning uansett flytting av sete fortsatt vil regulere selve virksomheten. Innsigelsesrett i tillegg var det følgelig ikke behov for.

Heller ikke ved flytting av SE-selskaper mener departementet at det er behov for en slik generell innsigelsesrett. I tillegg til den vurdering som ble foretatt i relasjon til europeiske økonomiske foretakgrupper, legger departementet vekt på at det ikke er noen slik innsigelsesadgang i dag overfor allmennaksjeselskaper i sammenlignbare situasjoner, dvs. ved fusjon, fisjon eller oppløsning og avvikling.

Departementet foreslår imidlertid en innsigelsesadgang der sektorlovgivningen inneholder en slik ordning i dag. Finansielle foretak er gjennomgående underlagt særskilte begrensninger ved fusjon, avvikling og nystarting. Reguleringen skyldes hensynet til den finansielle stabiliteten, allmennhetens tillit og en god kunde- og investorbeskyttelse. Kontinuitet i tilsynsarbeidet er også viktig.

Departementet foreslår derfor i lovutkastet § 6 annet ledd at følgende krav om tillatelse av Kongen skal gjelde tilsvarende når et SE-selskap som omfattes av vedkommende lov, har besluttet å flytte selskapet til en annen medlemsstat:

• lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 31
• lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 3-6 første ledd
• lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner §§ 2a-14 og 3-6
• lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. § 2-4
• lov 13. desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak § 7-2

Ved skjønnsutøvelsen må det tas tilbørlig hensyn til de særskilte omstendighetene som gjør seg gjeldende ved flytting av et SE-selskap, herunder at adgangen til å flytte forretningskontoret er en sentral egenskap ved denne selskapsformen.

Stiftelse

Forordningen artikkel 2 inneholder en oppregning av på hvilke måter et SE-selskap kan stiftes. Generelt sett gjelder at deltakende selskaper må ha tilknytning til minst to medlemsstater. Også et selskap som ikke har hjemsted i EØS, foreslås gitt anledning til å delta dersom det har tilstrekkelig tilknytning til en medlemsstat, jf. artikkel 2 nr. 5 og nærmere om dette i punkt 4.1.1.

Stiftelse ved fusjon

Forordningen artikkel 17 til 31 inneholder nærmere regler om stiftelse av et SE-selskap ved fusjon. Fusjon vil bare kunne skje mellom to eller flere selskaper som hører under minst to forskjellige medlemsstaters lovgivning, og som er organisert som et selskap som omfattes av bilag I til forordningen, jf. artikkel 2 nr. 1. Deltakende selskaper fra Norge må dermed være organisert som allmennaksjeselskap.

Allmennaksjeloven gjelder ikke ved fusjon mellom et selskap som er underkastet norsk rett og et selskap som er underkastet utenlandsk rett. Det følger av forordningen artikkel 18 at for forhold som ikke er regulert i forordningen, skal hvert selskap som deltar i stiftelsen av et SE-selskap ved fusjon, være regulert av de nasjonale regler om fusjon av allmennaksjeselskaper. Allmennaksjeloven kapittel 13 vil dermed gjelde for et norsk selskap som deltar i fusjonen. I lovutkastet § 4 første ledd første punktum er det foreslått en regel som slår fast dette.

Før fusjonen kan gjennomføres og et SE-selskap stiftes må retten, notarius publicus eller en annen kompetent myndighet i medlemsstaten hvor det enkelte deltakende selskapet er hjemmehørende, utstede en attest, jf. forordningen artikkel 25 nr. 2. Denne skal bekrefte at ”de dokumenter og formaliteter som går forut for fusjonen, er fullført”. En medlemsstat kan gjøre utstedelsen av en slik attest betinget av at det ikke er gjort innsigelser begrunnet i ”offentlighetens interesse”, jf. artikkel 19.

Vilkåret ”offentlighetens interesse” er det samme som i artikkel 8 nr. 14 og må forstås på samme måte. Heller ikke her mener departementet det er behov for en generell innsigelsesadgang. Det vises til nærmere redegjørelse for dette i punkt 4.1.2 ovenfor. I den lovgivningen som regulerer virksomheten selskapet driver med, kan det imidlertid være regler som innebærer at deltakelse i en fusjon må godkjennes av en offentlig myndighet, jf. for eksempel forretningsbankloven § 31, forsikringsvirksomhetsloven § 3-6 og finansieringsvirksomhetsloven §§ 2a-14 og 3-6.

Det foreslås i lovutkastet § 4 annet ledd at Foretaksregisteret også her utpekes som kompetent myndighet til å utstede attest som nevnt i artikkel 25 nr. 2.

Forordningen artikkel 24 nr. 2 åpner for at en medlemsstat kan ”vedta bestemmelser med sikte på å sikre hensiktsmessig beskyttelse for mindretallsaksjeeiere som har gått imot fusjonen”. Denne problemstillingen er også drøftet ovenfor i tilknytning til spørsmålet om behovet for et særskilt vern ved flytting, se punkt 4.1.2. Under henvisning til vurderingene der, foreslår departementet heller ingen særskilte regler for denne situasjonen, men vil gjerne ha høringsinstansenes synspunkter.

Før det nye SE-selskapet kan registreres skal det også kontrolleres at fusjonen er lovlig gjennomført, se forordningen artikkel 27 nr. 2 og henvisningen til artikkel 26. Det skal gjøres av den myndighet i vedkommende medlemsstat som i dag har denne oppgaven når det gjelder nasjonale fusjoner. Det er derfor naturlig at også denne oppgaven legges til Foretaksregisteret, jf. lovutkastet § 4 annet ledd.

Stiftelse av et SE-holdingselskap

Et SE-selskap kan også stiftes som et holdingselskap, jf. forordningen artikkel 2 nr. 2. Minst to av selskapene som tar initiativ til stiftelsen, må høre under to forskjellige medlemsstaters lovgivning. Selskaper som nevnt i vedlegg II til forordningen kan delta. I Norge vil det si både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Nærmere regler om fremgangsmåten ved stiftelse av et SE-holdingselskap er nedfelt i artiklene 32 til 34.

Forordningen inneholder ingen legaldefinisjon av begrepet ”holdingselskap”. Artikkel 32 nr. 2 siste punktum krever imidlertid at holdingselskapet skal ha minst 50 % av stemmene i hvert av datterselskapene.

I likhet med det som gjelder ved flytting og fusjon, åpner forordningen i artikkel 34 for at en medlemsstat kan ”vedta bestemmelser beregnet på å sikre beskyttelse for mindretallsaksjeeiere som går imot operasjonen, kreditorer og arbeidstakere”.

Aksjeeiere som går imot opprettelsen av holdingselskapet, kan etter forordningen ikke tvinges til å bytte om sine aksjer med aksjer i holdingselskapet. Utover dette inneholder forordningen ingen særskilte regler til beskyttelse av minoritetsaksjonærer. Det gjør heller ikke allmennaksjeloven. Departementet legger etter dette til grunn at det heller ikke er behov for særskilte regler til beskyttelse av minoritetsaksjonærer når holdingselskapet er et SE-selskap.

Når det gjelder beskyttelse av kreditorer og arbeidstakere, går departementet heller ikke inn for særskilte regler. Det er det samme selskapet som er deres debitor/arbeidsgiver også etter opprettelsen av holdingselskapet, med mindre noe annet blir avtalt.

Spesiallovgivningen inneholder en rekke bestemmelsen om konsernforhold, se for eksempel finansieringsvirksomhetsloven og børsloven. Departementet legger til grunn at disse bestemmelsene kommer tilsvarende til anvendelse så langt de passer der morselskapet er et SE-selskap.

Stiftelse av et SE-datterselskap

Regler om denne stiftelsesformen følger av forordningen artikkel 2 nr. 3 og artikkel 35 og 36. Artikkel 2 nr. 3 bestemmer at et SE-datterselskap kan stiftes av alle selskaper som omfattes av EF-traktaten artikkel 48 annet ledd, jf. EØS-avtalen artikkel 34 annet ledd som lyder:

”Ved selskaper skal forstås selskaper i sivil- eller handelsrettslig forstand, herunder også kooperative selskaper, samt andre juridiske personer i offentlig- eller privatrettslig forstand, unntatt dem som ikke driver ervervsmessig virksomhet.”

Minst to av selskapene som skal stifte SE-selskapet, må høre under forskjellige medlemsstaters lovgivning, eller ha et datterselskap som hører under en annen medlemsstats lovgivning eller en filial i en annen medlemsstat.

For øvrig skal datterselskapet stiftes i henhold til de nasjonale regler som gjelder for stiftelse av et datterselskap. Her vil det si allmennaksjeloven og eventuelle andre regler som måtte komme til anvendelse, for eksempel regler om stiftelse av finansielle foretak.

Omdanning av et allmennaksjeselskap til SE-selskap

Den siste formen for stiftelse av et SE-selskap er ved omdanning av et allmennaksjeselskap som har sitt forretningskontor og hovedkontor i en medlemsstat, og som i minst to år har hatt et datterselskap som hører under en annen medlemsstats lovgivning, jf. artikkel 2 nr. 4.

Omdanning er nærmere regulert i artikkel 37. Beslutningen skal treffes av generalforsamlingen og være gjennomført i en medlemsstat før selskapet kan flytte til en annen medlemsstat.

Allmennaksjeloven kapittel 15 har særskilte regler om omdanning, men bare om omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap. Departementet foreslår en regel om at disse reglene skal supplere forordningens regler så langt de passer, jf. lovutkastet § 5.

I artikkel 37 nr. 8 åpnes det for at en medlemsstat kan sette som vilkår for omdanning at ”det organ i selskapet som skal omdannes der arbeidstakernes innflytelse er organisert, med kvalifisert flertall eller enstemmighet har gitt sin tilslutning”. En slik vetorett for enkeltmedlemmer eller en minoritet av styret eller bedriftsforsamlingen er ukjent etter allmennaksjeloven, som altså ikke har noen tilsvarende ordning ved forskjellige selskapsrettslige omorganiseringer som berører de ansatte. Departementet foreslår etter dette at man ikke benytter adgangen etter artikkel 37 nr. 8.

SE-selskapets organisasjon

Generalforsamlingen er øverste myndighet i et SE-selskap. I vedtektene skal det fastsettes om ledelsen av selskapet skal utføres av et ledelsesorgan (ett-nivåsystemet), eller av et ledelsesorgan og et kontrollorgan (to-nivåsystemet), jf. forordningen artikkel 38.

Allmennaksjeloven har ikke regler om selskapets ledelse som er parallelle med forordningens regler. Etter allmennaksjeloven skal ethvert selskap ha et styre, som har ansvaret blant annet for forvaltningen av selskapet, jf. §§ 6-1 og 6-12. Etter § 6-2 skal selskapet ha en daglig leder, som står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet. Selskaper med flere enn 200 ansatte skal også ha en bedriftsforsamling, hvis det ikke er inngått en avtale med de ansatte etter reglene i § 6-35 annet ledd.

To-nivåsystemet

Det følger av artikkel 38 at hvis selskapet organiseres etter to-nivåsystemet, skal selskapet ha et kontrollorgan og et ledelsesorgan.

Forordningen har nærmere regler om to-nivåsystemet i artikkel 39 til 42. I disse artiklene gis det regler om sammensetningen av de to organene, hvem som velger dem, organenes oppgaver og enkelte saksbehandlingsregler. Reglene er likevel forholdsvis knappe, og i flere av bestemmelsene er det åpnet for at det kan fastsettes særskilte regler i nasjonal rett. Dessuten følger det av artikkel 39 nr. 5 at dersom det ikke finnes bestemmelser om et to-nivåsystem etter medlemsstatens lovgivning for allmennaksjeselskaper, ”kan staten vedta hensiktsmessige tiltak angående SE-selskaper”. Departementet mener det kan være behov for utfyllende regler i forhold til forordningen, og foreslår at adgangen etter artikkel 39 nr. 5 benyttes til å gi slike regler.

Forordningens regler om ledelsesorganet har størst likhetstrekk med allmennaksjelovens regler om styret, mens kontrollorganet har størst likhetstrekk med bedriftsforsamlingen. Departementet antar at allmennaksjelovens regler om disse organene gir en hensiktsmessig regulering av ledelsesorganet og kontrollorganet. Departementet foreslår derfor en bestemmelse i lovutkastet § 9 første ledd som slår fast at for ledelsesorganet gjelder allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende, og at for kontrollorganet gjelder allmennaksjelovens regler om bedriftsforsamlingen tilsvarende.

Henvisningen innebærer at reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 om blant annet valg av medlemmer til ledelsesorganene, krav til medlemmene av ledelsesorganene, saksbehandlingsregler og kompetanseregler gjelder tilsvarende så langt de passer, og såfremt forordningen ikke selv har egne regler om dette som må anses å gå foran allmennaksjelovens regel. Det vil imidlertid ikke bare være allmennaksjeloven kapittel 6 som supplerer forordningen når det gjelder ledelsesorganene, men også andre bestemmelser i allmennaksjeloven som har anvendelse på SE-selskapet, og som gir styret eller bedriftsforsamlingen eller medlemmene av disse organene kompetanse, rettigheter eller plikter. Blant annet vil kapittel 17 om erstatningsansvar og kapittel 19 om straff gjelde tilsvarende.

Etter artikkel 39 nr. 1 første punktum skal ledelsesorganet være ansvarlig for ledelsen av SE-selskapet. Det følger av annet punktum at en medlemsstat kan fastsette at en administrerende direktør eller flere administrerende direktører skal ha ansvar for den daglige ledelsen på samme vilkår som for allmennaksjeselskaper. Allmennaksjeloven krever som nevnt at et selskap skal ha en daglig leder (administrerende direktør), og departementet foreslår at dette også skal gjelde for SE-selskapet, jf. lovutkastet § 9 første ledd tredje og fjerde punktum.

Artikkel 39 nr. 2 bestemmer at medlemmene av ledelsesorganet skal oppnevnes og avsettes av kontrollorganet. En medlemsstat kan likevel kreve eller tillate at kompetansen til å oppnevne og avsette medlemmer til ledelsesorganet skal legges til generalforsamlingen. Etter allmennaksjeloven § 6-37 første ledd hører det under bedriftsforsamlingen å velge medlemmer til styret, og departementet kan ikke se behov for å fastsette andre regler om dette for SE-selskapet.

Artikkel 39 nr. 3 bestemmer at ingen på samme tid kan være medlem av både ledelsesorganet og kontrollorganet. En slik regel følger også av allmennaksjeloven § 6-36 annet ledd. Etter forordningens bestemmelse – som her vil gå foran allmennaksjeloven - kan et medlem av kontrollorganet ved forfall likevel ivareta vervet som medlem av ledelsesorganet. Lengden på denne perioden kan begrenses i nasjonal rett, jf. artikkel 39 nr. 3 siste punktum. Formålet bak bestemmelsen om at ingen samtidig kan være medlem av ledelsesorganet og kontrollorganet, taler etter departementets oppfatning for at adgangen til å fastsette en tidsbegrensning benyttes. I Sverige er det foreslått en grense på to måneder. I mangel av andre holdepunkter i norsk rett foreslås en tilsvarende frist her, jf. lovutkastet § 9 tredje ledd.

Hvor mange medlemmer ledelsesorganet skal ha, skal vedtektsfestes, jf. artikkel 39 nr. 4. En medlemsstat kan fastsette en øvre og/eller nedre grense. Allmennaksjeloven § 6-1 første ledd bestemmer at styret skal ha minst tre medlemmer, men dersom selskapet har bedriftsforsamling, skal styret ha minst fem medlemmer. Om det bør stilles tilsvarende krav til SE-selskaper, er drøftet nærmere nedenfor i tilknytning til behandlingen av artikkel 40 nr. 3, som har regler om antallet medlemmer av kontrollorganet.

Artikkel 40 nr. 1 bestemmer at kontrollorganet skal føre tilsyn med ledelsesorganets arbeid, og at kontrollorganet ikke selv skal utøve ledelsen av SE-selskapet. Dette er i samsvar med prinsippet i allmennaksjeloven § 6-37 annet ledd. Gjennom henvisningen i lovutkastet § 9 første ledd vil de øvrige reglene i allmennaksjeloven § 6-37 om bedriftsforsamlingens oppgaver supplere forordningens regel.

Det følger av artikkel 40 nr. 2 at det er generalforsamlingen som skal velge medlemmene til kontrollorganet (”bedriftsforsamlingen”). Allmennaksjeloven § 6-35 tredje og fjerde ledd innebærer for allmennaksjeselskaper at også de ansatte skal velge medlemmer til bedriftsforsamlingen. For SE-selskaper vil spørsmålet om de ansattes medbestemmelsesrett være regulert av forskriften som skal fastsettes etter lovutkastet § 8, og som gjennomfører rådsdirektiv 2001/86/EF om utfylling av vedtekten for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse. For å unngå tvil om forholdet mellom forordningen og allmennaksjeloven § 6-35 er det foreslått en bestemmelse som slår dette fast i lovutkastet § 9 annet ledd.

Artikkel 39 nr. 4 åpner som nevnt for at medlemsstatene kan stille krav til antallet medlemmer i ledelsesorganet. På samme måte åpner artikkel 40 nr. 3 for at medlemsstatene kan stille krav til antall medlemmer i kontrollorganet. Etter allmennaksjeloven § 6-1 første ledd skal styret ha minst tre medlemmer, men dersom selskapet har bedriftsforsamling, skal styret ha minst fem medlemmer. Bedriftsforsamlingen skal etter § 6-35 første ledd ha minst 12 medlemmer.

Et SE-selskap som er organisert etter to-nivåsystemet, vil etter lovutkastet ha en slags ”bedriftsforsamling”, men ikke i den forstand at bedriftsforsamlingen nødvendigvis tjener som et organ for de ansattes medinnflytelse. (Det vil bero på om det er fastsatt noe om dette etter reglene i forskriften etter lovutkastet § 8.) Selv om kontrollorganet etter lovutkastet skal følge allmennaksjelovens alminnelige regler om bedriftsforsamlingen, er det dermed ikke sammenlignbart med en bedriftsforsamling etter allmennaksjeloven. Når det gjelder ledelsesorganet, foreslår departementet at det alminnelige kravet til allmennaksjeselskaper om minst tre styremedlemmer (jf. allmennaksjeloven § 6-1 første ledd første punktum) skal gjelde, jf. lovutkastet § 9 fjerde ledd. Når det gjelder kontrollorganet, foreslås i lovutkastet § 9 annet ledd første punktum en regel om minst fem medlemmer. Siden de ansatte ikke uten videre skal velge medlemmer til kontrollorganet, antar departementet at det ikke er behov for å stille krav om et så høyt antall medlemmer som det som gjelder for bedriftsforsamlingen i allmennaksjeselskaper.

Det følger av forordningen artikkel 41 nr. 3 at kontrollorganet kan kreve at ”ledelsesorganet gir informasjon av enhver art som det trenger for å føre tilsyn i samsvar med artikkel 40 nr. 1”. Denne kompetansen kan en medlemsstat i tillegg gi hvert enkelt medlem av kontrollorganet. Etter allmennaksjeloven § 6-37 annet ledd kan hvert av medlemmene og observatørene på møte i bedriftsforsamlingen kreve opplysninger om selskapets drift i den utstrekning de finner det nødvendig. Departementet mener at det samme bør gjelde for SE-selskaper, og har foreslått en regel som slår dette fast i utkastet § 9 tredje ledd.

For selskaper etter finanslovgivningen reiser spørsmålet om nærmere regler for kontrollorganet særskilte problemer. For selskaper som faller inn under forretningsbankloven, forsikringsvirksomhetsloven og finansieringsvirksomhetsloven kreves det for eksempel at medlemmene av styret skal velges av representantskapet, mens tilsynet med virksomheten utføres av kontrollkomiteen.

Banklovkommisjonen har i NOU 1998:4 Finansforetak m.v. foreslått å oppheve ordningen med representantskap og kontrollkomité. Forslaget går ut på at generalforsamlingen skal velge medlemmer av styret, og kan velge å opprette et tilsynsutvalg til å føre tilsyn med virksomheten.

Forordningen artikkel 9 nr. 3 bestemmer at dersom arten av den virksomhet som utøves av et SE-selskap ”er regulert av særbestemmelser i nasjonal lovgivning, får denne lovgivningen fullt ut anvendelse på SE-selskapet”. Bestemmelsen er uklar på den måten at den ikke gir noen holdepunkter for i hvilken grad slik særlovgivning i nasjonal rett går foran forordningens regler. Bestemmelsen sikter antakelig i hvert fall til konsesjonsbestemmelser, kapitalkrav og andre regler om virksomhetsutøvelsen, mens det virker mer tvilsomt om den også innebærer at særlovgivningens regler om organisering skal gjelde for et SE-selskap som driver virksomhet som omfattes av vedkommende lov. På grunn av bestemmelsens generelle utforming legger departementet til grunn at dette er tilfellet, men det skal erkjennes at spørsmålet er usikkert.

Ett-nivåsystemet

Det følger av forordningen artikkel 38 at for et selskap som er organisert etter ett-nivåsystemet, skal selskapet ha et administrasjonsorgan. Nærmere regler om ett-nivåsystemet og administrasjonsorganet er gitt i artiklene 43 til 45, som i den norske oversettelsen av forordningen bruker benevnelsen ”ledelsesorganet”. Departementet bruker i det følgende benevnelsen ”administrasjonsorganet”, som er den terminologien som er brukt i artikkel 38 og i andre språkversjoner av forordningen. Denne benevnelsen er også brukt i lovutkastet for å skille organet fra ”ledelsesorganet” etter to-nivåsystemet.

Også forordningens regler om ett-nivåsystemet er knappe. I likhet med det som er foreslått for to-nivåsystemet, foreslår departementet at forordningens regler suppleres med allmennaksjelovens regler om selskapets ledelse, jf artikkel 43 nr. 4. I lovutkastet § 10 første ledd foreslås at allmennaksjelovens regler om styret gjelder tilsvarende for selskaper som er organisert etter ett-nivåsystemet. Reglene blir da de samme som for allmennaksjeselskaper uten bedriftsforsamling.

Etter artikkel 43 nr. 1 annet punktum kan medlemsstatene fastsette at SE-selskapet skal ha en administrerende direktør på samme vilkår som det som gjelder for allmennaksjeselskaper. Departementet foreslår en regel om dette, i likhet med det som gjelder for allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 6-2 første ledd. Det vises til lovutkastet § 10 annet ledd.

Det følger av forordningen artikkel 43 nr. 2 annet punktum at en medlemsstat kan fastsette krav til antall medlemmer i administrasjonsorganet. Departementet foreslår samme krav som det som gjelder for allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 6-1 første ledd første punktum, det vil si minst tre medlemmer.

Artikkel 43 nr. 3 bestemmer at medlemmene av administrasjonsorganet skal oppnevnes av generalforsamlingen. Departementet foreslår i utkastet § 10 tredje ledd en regel om at medlemmene velges av generalforsamlingen, hvis ikke noe annet følger av forskriften etter utkastet § 8. Reglene i allmennaksjeloven § 6-4 om de ansattes rett til å velge styremedlemmer vil dermed ikke gjelde for europeiske selskaper.

Felles regler for ett-nivå- og to-nivåsystemet

Forordningen artikkel 47 inneholder regler om at en juridisk person kan være medlem av et av selskapets organer med mindre noe annet følger av nasjonale regler. Etter norsk rett er det bare fysiske personer som kan være medlemmer av et allmennaksjeselskaps selskapsorganer, og dette vil også gjelde for et europeisk selskap.

Artikkel 48 nr. 1 åpner for at medlemsstatene kan gi kontrollorganet i to-nivåsystemet kompetanse til å kreve at visse disposisjoner av ledelsesorganet skal ha dets godkjennelse. Med hjemmel i samme artikkel nr. 2 åpnes det for at en medlemsstat kan lovfeste minstekrav til hva som skal være nedfelt i selskapets vedtekter. Departementet foreslår ikke noe særskilte regler om dette. Etter den alminnelige henvisningen til allmennaksjeloven i lovutkastet § 9 første ledd vil reglene i allmennaksjeloven § 6-37 fjerde ledd gjelde.

Generalforsamlingen

Forordningen inneholder i artikkel 52 til 60 nærmere regler om generalforsamlingen. Departementet legger til grunn at disse bestemmelsene utfylles av reglene i allmennaksjeloven, jf. forordningen artikkel 53. I den grad det skulle oppstå motstrid, går reglene i forordningen foran.

Artikkel 54 nr. 1 har regler om hvor ofte det skal holdes generalforsamling. Departementet ser ikke grunn til å benytte adgangen etter annet punktum til å fastsette særskilte regler for nystiftede SE-selskaper. Reglene bør være de samme som for allmennaksjeselskaper.

Det følger av artikkel 54 nr. 2 at det når som helst kan innkalles til generalforsamling av ledelsesorganet, administrasjonsorganet, kontrollorganet eller et annet organ i samsvar med nasjonal lovgivning for allmennaksjeselskaper. Forordningen synes ikke å skille mellom kompetanse til å beslutte at det skal holdes ekstraodinær generalforsamling, og innkallingskompetanse, slik allmennaksjeloven §§ 5-7 og 5-8 gjør. Forordningens regel går foran allmennaksjeloven, og innebærer at kontrollorganet (”bedriftsforsamlingen”) i motsetning til det som gjelder etter allmennaksjeloven § 5-8 første ledd, kan foreta innkalling til generalforsamling.

Artikkel 54 nr. 2 innebærer også at det skal utpekes en nasjonal myndighet som skal kunne innkalle til generalforsamling. I likhet med det som gjelder etter allmennaksjeloven § 5-8 annet ledd, foreslår departementet at myndigheten legges til skifteretten, jf. lovutkastet § 11.

Det følger av artikkel 55 nr. 1 at aksjeeiere som sammen eier minst 10 prosent av et SE-selskaps tegnede kapital, kan anmode selskapet om å innkalle til generalforsamling og fastsette dagsorden for denne. Medlemsstatene kan imidlertid fastsette en lavere terskel på samme vilkår som den som gjelder for allmennaksjeselskaper. Departementet forslår at allmennaksjeloven § 5-7 annet ledd får anvendelse i stedet for forordningens bestemmelse, jf. lovutkastet § 11 annet ledd.

Etter artikkel 55 skal medlemsstaten utpeke en myndighet til å innkalle til generalforsamling dersom det ikke er holdt generalforsamling i rett tid. I likhet med det som gjelder etter allmennaksjeloven § 5-8 annet ledd, foreslår departementet at myndigheten legges til tingretten, jf. lovutkastet § 11 annet ledd.

I artikkel 56 har forordningen regler om aksjeeiernes rett til å kreve saker behandlet på generalforsamlingen. Etter forordningens regel har aksjeeiere som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen en slik rett, men det kan fastsettes andre regler i medlemsstatenes lovgivning i samsvar med det som gjelder for allmennaksjeselskaper. Departementet foreslår at allmennaksjeloven § 5-11 får anvendelse, jf. lovutkastet § 11. Dette innebærer at enhver aksjeeier har rett til å kreve å få behandlet saker på generalforsamlingen.

Vedtektsendringer skal etter artikkel 59 nr. 1 treffes med flertall ”som ikke kan være mindre enn to tredeler av de avgitte stemmene, med mindre lovgivningen for allmennaksjeselskaper i medlemsstaten der et SE-selskaps forretningskontor ligger, krever eller tillater et større flertall”. Departementet forstår bestemmelsen slik at flertallskravene i allmennaksjeloven §§ 5-18 flg. gjelder i stedet for det kravet forordningens regel fastsetter, siden disse er strengere, og at strengere flertallskrav enn forordningens kan fastsettes i vedtektene. Artikkel 59 nr. 2 åpner for at en medlemsstat kan fastsette at vedtektsendringer på nærmere bestemte vilkår skal kunne fattes med simpelt flertall. Departementet kan ikke se at det er grunn til å utnytte denne muligheten.

Valuta

Et SE-selskap skal kunne angi sin egenkapital i euro, se forordningen artikkel 67 nr. 1, jf. artikkel 4 nr. 1. Det samme gjelder for selskapets regnskaper, jf. artikkel 67 nr. 2.

De medlemsstatene som Den økonomiske og monetære union (ØMU) ikke gjelder for, kan i tillegg velge å la de nasjonale reglene om aksjeselskaper gjelde tilsvarende for så vidt gjelder angivelse av selskapskapital, jf. artikkel 67 nr. 1 og utformingen av selskapets regnskaper, jf. artikkel 67 nr. 2. Departementet foreslår i lovutkastet § 12 en regel om at et europeisk selskap kan fastsette sin aksjekapital i norske kroner, og at årsregnskapet i så fall også skal føres i norske kroner.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ved lovforslaget legges det til rette for at allmennaksjeselskaper kan velge å organisere selskapet som et SE-selskap. I det alt vesentligste kommer fremdeles nasjonale regler til anvendelse. Forskjellen viser seg først og fremst når selskapet eventuelt ønsker å flytte forretningskontoret til en annen medlemsstat. Dette kan etter forslaget gjennomføres uten å bryte den selskapsrettslige kontinuiteten. For selskapet antas dette å medføre både administrative og økonomiske besparelser fremfor å gå veien om oppløsning og avvikling i Norge og nyetablering i en medlemsstat.

For Foretaksregisteret innebærer den nye selskapsformen at det må utvikles nye rutiner for registrering av SE-selskaper. Utover dette er det ikke grunn til å tro at arbeidsmengden vil øke merkbart. Organiseringen av et selskap som et SE-selskap, er et alternativ til organisering som allmennaksjeselskap, og det totale antallet registreringspliktige selskaper forventes dermed å være relativt upåvirket av lovforslaget.

Siden denne selskapsformen er et alternativ til allmennaksjeselskap, er det heller ikke grunn til å anta at lovforslaget vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for andre offentlige organer som berøres, for eksempel tingretten. De oppgaver som etter forslaget legges til tingretten, forventes å la seg løse innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Merknader til de enkelte paragrafer

Til § 1

Med denne bestemmelsen gjøres forordningens regler – med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen – til norsk lov. Se nærmere om dette i punkt 1.

Til § 2

Bestemmelsen gjelder det nærmere rangforholdet mellom forordningen og allmennaksjeloven. Dette er også nedfelt i forordningen artikkel 9. Se nærmere om dette i punkt 2.

Forordningen skal etter EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a ”som sådan” gjøres til en del av norsk rett. Dette innebærer at man i den norske gjennomføringsloven ikke kan foreta tilpasninger til norsk rett eller omformulere bestemmelsene med sikte på klargjøringer, hvis ikke forordningen selv gir medlemsstatene adgang til å fastsette egne nasjonale regler. Som det fremgår av gjennomgangen av forordningens regler foran, gir den en forholdsvis knapp selskapsrettslig regulering av SE-selskapet, og den bestemmer at reglene skal utfylles med de regler i nasjonal rett som gjelder for allmennaksjeselskaper. I tillegg åpnes det på flere punkter for at medlemsstatene kan fastsette egne regler som avviker fra reglene i forordningen. Som det fremgår av punkt 4, foreslår departementet at denne muligheten til en viss grad benyttes, og slike regler er tatt inn i lovutkastet. Forordningens system innebærer – i større grad enn det som ellers er vanlig i forordninger – at det vil være en vekselvirkning mellom gjennomføringsloven, forordningen og nasjonal rett ellers (i dette tilfellet først og fremst allmennaksjeloven). Dette kan gjøre lovstoffet vanskelig tilgjengelig, fordi det krever at man forholder seg til i hvert fall tre regelsett samtidig.

Allmennaksjeloven vil imidlertid også for SE-selskapet utgjøre en form for basisregulering av selskapsrettslige forhold. På de punkter forordningen har selskapsrettslige regler vil disse gå foran reglene i allmennaksjeloven. I den grad forordningen åpner for at det kan fastsettes særskilte nasjonale regler, og slike regler er tatt inn i gjennomføringsloven, vil disse reglene igjen gå foran forordningens regel (og eventuelt allmennaksjelovens regel).

For å unngå tvil om forholdet mellom forordningens regler, der den åpner for at det fastsettes avvikende regler i nasjonal lovgivning, og lovutkastets alminnelige henvisninger til allmennaksjeloven har departementet utformet lovforslaget slik at slike avvikende bestemmelser direkte kommer til uttrykk i den foreslåtte gjennomføringsloven. Departementet antar at det ellers kan oppstå tvil om en regel i allmennaksjeloven, som følger av den alminnelige henvisningen til allmennaksjelovens regler, innebærer at det er fastsatt en slik særskilt nasjonal regel med avvikende løsning fra forordningen som forordningen flere steder åpner for.

Utkastet § 2 annet punktum slår fast at regler om allmennaksjeselskaper i lovgivningen ellers og i forskrifter også gjelder for SE-selskaper. Bestemmelsen skal forstås slik at når en bestemmelse i lov eller forskrift gjelder for allmennaksjeselskaper, gjelder den også for SE-selskaper. Av hensyn til oversiktligheten i lovverket har departementet ikke foreslått at alternativet ”europeisk selskap” tas inn i samtlige bestemmelser i lovverket som gjelder for allmennaksjeselskaper. I lovutkastet § 14 om endringer i andre lover er det derfor bare foreslått endringer i arbeidstvistloven, foretaksregisterloven og lov om enerett til foretaksnavn.

Til § 3

Bestemmelsen er gitt i medhold av forordningen artikkel 2 nr. 5. Der er det også nedfelt nærmere krav til under hvilke omstendigheter et selskap som har sitt hovedkontor utenfor EØS-området, kan delta i stiftelsen av et SE-selskap. Se nærmere om dette i punkt 4.1.1.

Til § 4

Første ledd fastslår at reglene i allmennaksjeloven skal supplere reglene om fusjon i forordningen, jf. forordningen artikkel 2 nr. 1 og del II, avsnitt 2. Allmennaksjelovens regler gjelder ellers bare ved fusjon mellom norske selskaper. Bakgrunnen for forslaget er behandlet i punkt 4.2.1.

I annet ledd utpekes Foretaksregisteret som kompetent myndighet til å utstede attest som nevnt i forordningen artikkel 25 nr. 2 og artikkel 26 nr. 2. Før slik attest kan utstedes skal registeret påse at selskapet har oppfylt de nærmere krav som følger av forordningen og lovgivningen, se nærmere om dette i punkt 4.2.1.

Til § 5

Bestemmelsen utfyller forordningens regler om omdanning, jf. artikkel 2 nr. 4 jf. artikkel 37 om omdanning. Allmennaksjelovens regler om omdanning gjelder ellers bare ved omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap. Se nærmere om dette i punkt 4.2.4.

Til § 6

Utkastet § 6 gjelder flytting av et SE-selskap til et annet EØS-land, og forslagene er nærmere behandlet i punkt 4.1.1.

Bestemmelsen i første ledd er forankret i forordningen artikkel 8 nr. 7 og utformet etter mønster av allmennaksjeloven § 16-5 første ledd. Hensikten er å styrke kreditorvernet i forbindelse med flytting av et SE-selskap.

Annet ledd første punktum gir kreditorene samme beskyttelse ved flytting som ved fusjon. Bestemmelsen er gitt i medhold av forordningen artikkel 8 nr. 7. Annet punktum innebærer at for selskaper som driver virksomhet som reguleres av de nevnte lovene, gjelder det ved flytting krav om godkjenning av offentlig myndighet på samme måte som ved fusjon, avvikling, osv.

Tredje ledd utpeker Foretaksregisteret som kompetent myndighet i henhold til forordningen artikkel 8 nr. 8.

Til § 7

Første ledd innebærer en oppfyllelse av kravet i forordningen artikkel 64 nr. 2. Se nærmere om dette i punkt 3.2. Annet ledd oppfyller kravet i forordningen artikkel 64 nr. 3 annet punktum, se nærmere også om dette i punkt 3.2.

Til § 8

Bestemmelsen gir hjemmel til å gi nærmere regler til oppfyllelse av de krav som er nedfelt i rådsdirektiv (EF) nr. 86/2001 av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse, jf. forordningen artikkel 1 nr. 4 og nærmere omtale i punkt 1. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget til § 7 nr. 2 annet ledd nytt tredje punktum i arbeidstvistloven, inntatt i lovforslaget § 14 nr. 1.

Til § 9

Bestemmelsen gjelder SE-selskaper som er organisert etter to-nivåsystemet, jf. forordningen artikkel 38, jf artikkel 39 til 42. Bakgrunnen for bestemmelsen er nærmere behandlet i punkt 4.3.1.

Første ledd gir allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende anvendelse på ledelsesorganet, og allmennaksjelovens regler om bedriftsforsamlingen tilsvarende anvendelse på kontrollorganet. Allmennaksjelovens regler vil imidlertid ikke gjelde i den grad forordningen har avvikende regler, eller andre bestemmelser følger av gjennomføringsloven. Når det gjelder kontrollorganet, er det for eksempel å merke seg at reglene om representasjon fra de ansatte etter allmennaksjeloven § 6-35 fjerde ledd ikke gjelder, jf. utkastets annet ledd annet punktum.

Henvisningen til allmennaksjelovens regler om bedriftsforsamlingen har ikke noe å si for kontrollorganets navn. Det er ikke nødvendig å kalle organet en ”bedriftsforsamling”, men reglene om bedriftsforsamlingen vil gjelde uansett. Det samme er tilfellet for selskapets daglige leder, jf. første ledd tredje og fjerde punktum. Det vil ikke være noe i veien for å bruke for eksempel benevnelsen ”administrerende direktør”. Bestemmelsen om daglig leder har bakgrunn i forordningen artikkel 39 nr. 1.

Annet ledd har bakgrunn i artikkel 40 nr. 2 og 3.

Tredje ledd første punktum har bakgrunn i artikkel 41 nr. 3, mens annet punktum har bakgrunn i artikkel 39 nr. 3.

Artikkel 39 nr. 4 er bakgrunnen for fjerde ledd.

Til § 10

Bestemmelsen gjelder SE-selskaper som er organisert etter ett-nivåsystemet, jf. artikkel 38, jf. artikkel 43 til 45. Forslaget er behandlet i punkt 4.3.2, og har sin bakgrunn i forordningen artikkel 43.

Som ved to-nivåsystemet etter § 9, er det foreslått at SE-selskapet skal ha en daglig leder, jf. annet ledd. Allmennaksjelovens regler er gitt tilsvarende anvendelse for SE-selskapets daglige leder, uavhengig av hva slags tittel vedkommende gis.

Til § 11

Utkastet § 11 gjelder generalforsamlingen i SE-selskapet. Reglene utfylles av allmennaksjelovens regler og forordningen. Se nærmere punkt 4.3.4.

Første ledd har bakgrunn i artikkel 54 nr. 2 og artikkel 55 nr. 3, mens annet ledd har bakgrunn i artikkel 55 nr. 1. Når det gjelder tredje ledd, vises til artikkel 56 i forordningen.

Til § 12

Utkastets § 12 er behandlet i punkt 4.4.

Til § 13

Bestemmelsen overlater ikraftsettingen til Kongen. Siden forordningen trer i kraft 8. oktober 2004, tas det sikte på en ikraftsetting av loven så nær dette tidspunktet som mulig.

Til § 14

Som nevnt i merknaden til § 2, foreslår departementet ikke at alternativet ”europeisk selskap” tas inn i samtlige bestemmelser i lovverket som gjelder for allmennaksjeselskaper. Det er derfor foreslått endringer i bare tre lover.

Nr. 1 Endringer i arbeidstvistloven

Med denne bestemmelsen avgrenses Arbeidsrettens kompetanse mot tvister om arbeidstakernes rettigheter i SE-selskaper. Det ville ellers være tvilsomt om slike avtaler falt innenfor legaldefinisjonen av tariffavtaler. Bestemmelsen er i tråd med det som gjelder for det tilsvarende regelverket om europeiske samarbeidsutvalg. Bestemmelsen er forankret i forordningen artikkel 1 nr. 4. Se også den foreslåtte § 8 i SE-loven som hjemler adgang til å gi nærmere regler om arbeidstakernes innflytelse i et SE-selskap.

Nr. 2 Endringer i foretaksregisterloven

Ved endringen i foretaksregisterloven § 2-1 gjøres SE-selskaper registreringspliktige i Foretaksregisteret. Det følger av forordningen artikkel 12 at medlemsstatene er forpliktet til å foreta slik registrering, jf. punkt 3.1.

Det foreslås en ny § 3-1 b om registrering av SE-selskaper. Hvilke opplysninger som skal registreres, følger av ulike bestemmelser i forordningen. Bestemmelsen er forankret i forordningen artikkel 13, se nærmere om dette i punkt 3.1.

Nr. 3 Endringer i lov om enerett til foretaksnavn

Ved denne tilføyelsen gjennomføres i norsk rett kravet i forordningen artikkel 11 nr. 1 og 2.

Forslag til lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10A (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001)(SE-loven)

§ 1

EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning nr. 2157/2001) om vedtektene for det europeiske selskap (SE) gjelder som lov med den tilpasning som følger av vedlegg XXII protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2

For et europeisk selskap med forretningskontor i Norge gjelder reglene i allmennaksjeloven tilsvarende så langt de passer, og såfremt ikke noe annet følger av forordningen, vedtekter gitt i medhold av forordningen eller loven her. Det samme gjelder øvrige regler gitt i eller i medhold av lov som gjelder for allmennaksjeselskaper.

§ 3

Et selskap som ikke har sitt hovedkontor i en EØS-stat, kan delta i stiftelsen av et europeisk selskap etter de regler som følger av forordningen artikkel 2 nr. 5.

§ 4

Ved stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon etter forordningen artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 17 til 31, gjelder allmennaksjelovens regler om fusjon tilsvarende så langt de passer for et norsk allmennaksjeselskap som deltar i fusjonen, jf. forordningen artikkel 18.

Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten som nevnt i forordningen artikkel 25 nr. 2, og til å kontrollere lovligheten av fusjonen etter forordningen artikkel 26.

§ 5

Ved omdanning av et allmennaksjeselskap til et europeisk selskap etter forordningen artikkel 2 nr. 4, jf. artikkel 37, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 15 tilsvarende så langt de passer.

§ 6

Når flytting er besluttet etter forordningen artikkel 8, skal et europeisk selskap ved sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene ”under flytting”.

Ved flytting av et europeisk selskap gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-17 om gjennomføring av fusjon tilsvarende så langt de passer. For selskaper som driver virksomhet som faller inn under de lover som er nevnt i nr. 1 til 5, gjelder også følgende bestemmelser tilsvarende:
1. lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 31,
2. lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 3-6 første ledd,
3. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner §§ 2a-14 og 3-6,
4. lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. § 2-4,
5. lov 13. desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak § 7-1.

Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten som nevnt i forordningen artikkel 8 nr. 8.

§ 7

Når et europeisk selskap ikke lenger oppfyller kravene i forordningen artikkel 7, gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 16-15 til 16-18 om oppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten tilsvarende så langt de passer.

Et kjæremål over kjennelse om oppløsning når et europeisk selskap ikke lenger oppfyller kravene i forordningen artikkel 7, har oppsettende virkning.

Foretaksregisteret skal foreta slike underretninger som er nevnt i forordningen artikkel 64 nr. 4.

§ 8

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om ansattes innflytelse i et europeisk selskap, jf. forordningen artikkel 1 nr. 4, herunder om avgjørelse av tvister.

§ 9

For et europeisk selskap som er organisert etter to-nivåsystemet etter forordningen artikkel 39 til 42, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 og andre regler i allmennaksjeloven om selskapets ledelse så langt de passer, og såfremt noe annet ikke følger av forordningen. For ledelsesorganet gjelder allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende, og for kontrollorganet gjelder allmennaksjelovens regler om bedriftsforsamlingen tilsvarende. Selskapet skal ha en daglig leder. For den daglige lederen gjelder allmennaksjelovens regler om daglig leder tilsvarende.

Kontrollorganet skal ha minst fem medlemmer. Medlemmene velges av generalforsamlingen etter forordningen artikkel 40 nr. 2, hvis ikke noe annet følger av forskrift etter § 8 i loven her.

Hvert av medlemmene av kontrollorganet kan kreve opplysninger om selskapets drift etter regelen i allmennaksjeloven § 6-37 annet ledd annet punktum. Et medlem av kontrollorganet som ivaretar vervet til et medlem av ledelsesorganet etter forordningen artikkel 39 nr. 3, kan gjøre dette for en tidsperiode som ikke må være lenger enn to måneder.

Ledelsesorganet skal ha minst tre medlemmer.

§ 10

For et europeisk selskap som er organisert etter ett-nivåsystemet etter forordningen artikkel 43 til 45, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 og andre regler i allmennaksjeloven om selskapets ledelse så langt de passer, og såfremt noe annet ikke følger av forordningen. For administrasjonsorganet gjelder allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende.

Selskapet skal ha en daglig leder. For den daglige lederen gjelder allmennaksjelovens regler om daglig leder tilsvarende.

Administrasjonsorganet skal ha minst tre medlemmer. Medlemmene velges av generalforsamlingen etter forordningen artikkel 43 nr. 3, hvis ikke noe annet følger av forskrift etter § 8 i loven her.

§ 11

Tingretten er kompetent myndighet til å innkalle generalforsamlingen etter forordningen artikkel 54 nr. 2 og artikkel 55 nr. 3.

Aksjeeiere som representerer minst en tjuedel av aksjekapitalen, kan kreve at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling etter reglene i allmennaksjeloven § 5-7 annet ledd.

For aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen gjelder allmennaksjeloven § 5-11.

§ 12

Et europeisk selskap kan fastsette sin aksjekapital i norske kroner, og skal i så fall også føre årsregnskapet i norske kroner.

§ 13

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

§ 14

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister skal § 7 nr. 2 annet ledd nytt tredje punktum lyde:

Tvister som knytter seg til tariffavtaler med et europeisk selskap behandles etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SE-loven.

2. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd nytt nr. 2 skal lyde:
2. Allmennaksjeselskaper , herunder europeiske selskaper

Ny § 3-1 b skal lyde:
§ 3-1 b. (europeiske selskaper)
For et europeisk selskap skal registeret i tillegg til opplysninger som nevnt i § 3-1a, inneholde opplysninger som er registreringspliktige etter rådsforordning (EØF) nr. 2157/2001. Registeret skal også inneholde opplysning om hvor selskapet har sitt hovedkontor.

§ 6-2 nytt annet ledd skal lyde:
Registerfører skal i tillegg påse at opplysninger om et europeisk selskap som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes EØS-avdeling etter rådsforordning (EØF) nr. 2157/2001 artikkel 14, oversendes Kontoret for europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner innen en måned etter offentliggjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

Nåværende annet til femte ledd, blir nye tredje til sjette ledd.

3. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. § 2-2 skal nytt sjette ledd lyde:
Foretaksnavn for europeisk selskap skal inneholde ordene europeisk selskap eller forkortelsen SE.

Nåværende sjette til tolvte ledd blir nye syvende til trettende ledd.