Høring — Handlingsplan for fysisk aktivitet

Høringsinstanser

Høringsbrev – forslag til tiltak for fysisk aktivitet på arbeidslivsområdet

Som ledd i arbeidet med Handlingsplan for fysisk aktivitet har Arbeids- og sosialdepartementet utarbeidet et høringsbrev med forslag til en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven vedrørende tiltak for økt fysisk aktivitet på arbeidslivsområdet (vedlagt). (se under høringsnotat)

Helse- og omsorgsdepartementet vil innkalle til møte i referansegruppen for handlingsplanen torsdag 11. november (kommer som egen sak). Det inviteres med dette til et høringsmøte om forslag til ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven i forkant av møtet i referansegruppen. Høringsmøtet vil finne sted torsdag 11. november d.å. kl. 11.00 – 12.00 i Akersgt. 42 (Høyblokken), møterom 101. I tillegg til referansegruppens medlemmer inviteres også de øvrige høringsinstansene til å delta på høringsmøtet. Dersom det eventuelt skulle være ytterligere merknader til det som fremkommer på høringsmøtet, bes det om at disse skriftlig er departementet i hende innen torsdag 25. november d.å.

Med hilsen

Vedlegg: 1

• Innledning og bakgrunn

I forbindelse med Stortingets behandling av Stortingsmelding nr 16 (2002 - 2003): Resept for et sunnere Norge, ble det fattet et anmodningsvedtak hvor regjeringen ble bedt om å utarbeide en handlingsplan, med konkrete tiltak, for økt fysisk aktivitet for å bedre folkehelsen. En slik handlingsplan er nå i ferd med å bli utarbeidet gjennom et samarbeid mellom flere departementer, hvor Arbeids- og sosialdepartementet er et av de deltakende departementene. Det er opprettet en referansegruppe for dette arbeidet under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet, der blant annet partene i arbeidslivet deltar.

Selv om den enkelte samfunnsborger har og fortsatt skal ha ansvaret for sin egen helse, er det likevel en rekke forhold som ligger utenfor den enkeltes kontroll og som har betydning i forhold til muligheten for å drive fysisk aktivitet og gjennom dette holde seg i god fysisk form. Samfunnet må derfor ta ansvar for å legge forholdene til rette for at befolkningen enkelt skal kunne ta de helsefremmende valgene. Handlingsplanen vil derfor inneholde tiltak på flere samfunnsområder. Arbeidslivet er pekt ut som en viktig arena. På arbeidsplassen vil man nå en stor del av den voksne befolkningen, og det er også et sted hvor denne gruppen tilbringer mye av sin tid. Dette vil derfor være et naturlig sted å arbeide med forebyggende tiltak for å motvirke effektene av den generelle inaktiviteten hos befolkningen.

For å få virksomhetene til å sette inaktivitet på dagsorden og gjennom dette kunne få positive resultater i form av bedret folkehelse, lavere sykefravær og økt trivsel, vil Arbeids- og sosialdepartementet foreslå en bestemmelse i den nye arbeidsmiljøloven som pålegger arbeidsgiver å vurdere fysisk aktivitet som et ledd i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er lagt opp til at det fremlagte forslaget skal inntas som et eget ledd i helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelsene i den nye arbeidsmiljøloven. Fordi dette forslaget ikke var påtenkt da NOU 2004:5 med Arbeidslivslovutvalgets forslag var på alminnelige høring, sendes det nå på høring med en begrenset høringsfrist, og med invitasjon til et høringsmøte.

• Departementets vurdering og forslag

Arbeidslivslovutvalget har lagt frem forslag om en bestemmelse i den nye arbeidsmiljøloven som stiller krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Bestemmelsens innhold er hentet henholdsvis fra dagens arbeidsmiljølov § 14 og fra forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Det fremlagte forslaget vil bli inntatt som et eget ledd i denne bestemmelsen.

Departementets forslag er følgende: ”Arbeidsgiver skal vurdere fysisk aktivitet for arbeidstaker, som et ledd i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.”.

Arbeidsgivers plikt vil gå ut på å vurdere tilbud om fysisk aktivitet som ett av tiltakene i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Etter ordlyden i bestemmelsen skal arbeidsgiver vurdere fysisk aktivitet for arbeidstakerne, men det stilles ikke krav om hvor eller på hvilken måte den fysiske aktiviteten eventuelt skal foregå. Som utgangspunkt må arbeidsgivers vurdering av om, og i tilfelle hvilke tiltak som skal iverksettes, ha som siktemål å redusere effekten av inaktivitet på arbeidsplassen. Generelt kan fysisk aktivitet defineres som det å bevege seg og bruke kroppen. Det er med andre ord en definisjon som favner vidt, og mange former for aktiviteter vil kunne omfattes.

Departementet ønsker ikke å konkretisere hvilke tiltak dette i så fall skal være. Det vil det være opp til den enkelte virksomhet selv å vurdere. Hva som vil være egnede og realistiske tiltak vil kunne variere fra virksomhet til virksomhet. For eksempel vil ikke alle virksomheter ha praktisk anledning til å tilby fysisk aktivitet på selve arbeidsplassen. Ettersom vurderingen skal inngå i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, vil det også være et krav om at vurderingen skal skje i samarbeid med representanter for de ansatte.

Rettslig sett vil bestemmelsen først og fremst være en viktig ”signal-/bevisstgjøringsbestemmelse” som skal bidra til at arbeidsgiverne setter inaktivitet på dagsorden, og at man gjennom fokus på dette vil kunne oppleve gunstige effekter, både i forhold til den generelle folkehelsen og i form av økt trivsel, bedre arbeidsmiljø og mindre sykefravær i den enkelte virksomhet.

Bestemmelsens krav vil være oppfylt dersom arbeidsgiver kan dokumentere at fysisk aktivitet er tatt inn som vurderingstema i forbindelse med virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er med andre ord ikke en betingelse at tiltak om fysisk aktivitet faktisk er iverksatt, den foreslåtte bestemmelsen gir kun plikt til å vurdere mulige tiltak. Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet vil således ikke kunne gi pålegg om at konkrete tiltak skal gjennomføres på grunnlag av den foreslåtte bestemmelsen i ny arbeidsmiljølov.

• Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil ha konsekvenser for virksomhetene, ved at det faktisk må foretas en vurdering av om og i tilfelle hvilke tiltak som skal settes i verk i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet på dette området. Ettersom vurderingen skal inngå som en del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet virksomhetene allerede er pålagt å gjøre, antas det likevel at konsekvensene knyttet til denne vurderingen vil være relativt små.

Departementet legger videre til grunn at forslaget vil kunne føre til økte utgifter for virksomhetene i den utstrekning det på bakgrunn av vurderingene som gjøres iverksettes tiltak for fysisk aktivitet. Hvor store utgiftene vil være vil ha sammenheng med hvilke tiltak som iverksettes. På den annen side vil det å arbeide for å hindre inaktivitet kunne forebygge helseskader, øke trivselen og således kunne redusere sykefraværet, noe som også vil komme virksomhetene til gode.

På sikt antas det at resultatene av det forebyggende arbeidet som gjøres i virksomhetene for å redusere inaktivitet, vil kunne gi seg utslag i en bedre folkehelse og blant annet redusert sykefravær. Slik sett vil det offentlige på sikt kunne få innsparinger gjennom reduserte utgifter til helse- og omsorgssektoren og folketrygden.