Høring – innspill til arbeidet med stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet

Høring – innspill til arbeidet med stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet

1. Innledning

Regjeringen har igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet. Det tas sikte på at meldingen skal fremlegges for Stortinget våren 2025. Samferdselsdepartementet inviterer nå alle relevante aktører, organisasjoner og enkeltpersoner til å gi innspill til meldingen.

Regjeringen la 27. januar 2023 frem Meld. St. 10 (2022- 2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi. Meldingen inneholder et eget kapittel om droner, og slår fast at regjeringen vil sikre en bærekraftig og samfunnstjenlig utvikling av dronevirksomheten innenfor rammer som ivaretar nasjonal sikkerhet. I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 fremgår det at Norge har en ledende posisjon på dronefeltet som regjeringen ønsker å opprettholde. Videre vises det i meldingen til at «En samfunnstjenlig og bærekraftig utvikling av dronevirksomheten er særlig avhengig av tilgang på luftrom, finansiering av infrastruktur og systemer, samt kompetanse og samfunnets aksept for et økt omfang av bruk av droner. Ivaretakelse av disse forholdene blir derfor viktig i planperioden». Stortinget har i Innst. 256 S (2023-2024) anmodningsvedtak nr. 581 bedt om at kommende stortingsmelding «omhandler hvordan droner utfordrer flysikkerheten og samfunnssikkerheten samtidig som den legger til rette for utvikling av ubemannet luftfart i Norge. En slik utvikling av ubemannet luftfart bør inkludere hele næringskjeden fra forskning og produksjon av droner, hensiktsmessig regelverksutvikling og en sikker luftfart på tvers av militær og sivil sektor».

Utviklingen på droneområdet går svært raskt. Droner benyttes til å utføre stadig mer komplekse oppgaver i samfunnet, og bruk av data innsamlet fra droner kan utløse store besparelser, for eksempel innen vedlikehold av bygningsmasse og infrastruktur, gjerne i kombinasjon med bruk av kunstig intelligens. Det er videre et stort antall privatpersoner i Norge som flyr droner for rekreasjon, inkludert hobbyformål som modellfly og fotografi. I tillegg har stadig flere turister med seg en drone når de besøker landet. Også innenfor «ny luftmobilitet» går utviklingen svært raskt. Ny luftmobilitet omfatter en rekke teknologier, systemer og luftfartøyer som sammen vil bidra til å forme fremtidens mobilitetsløsninger gjennom en ny type sikker, effektiv og bærekraftig lufttransport i både urbane områder, i distriktene samt på sokkelen. Dette inkluderer både avanserte dronekonsepter og vertikale start- og landingsfartøyer (VTOL). VTOL vil i første omgang flys med piloten om bord, men i økende grad bli automatisert og kunne fjernstyres, for til slutt å kunne bli autonome etter hvert som teknologiutviklingen og det regulatoriske landskapet åpner for dette. Satsingen på grønn omstilling av luftfarten for øvrig, omtalt i Meld. St. 14 (2023 – 2024) Nasjonal transportplan, kan i tillegg gi synergier i tilretteleggingen for ny luftmobilitet gjennom å styrke den faglige og regulatoriske tilretteleggingen, og utbygging av nødvendig infrastruktur ved lufthavnene.

Disse utviklingstrendene gir både muligheter og utfordringer innenfor en rekke sektorer. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for en samfunnsnyttig og bærekraftig vekst i dronesektoren, og sikre at vi forblir et foregangsland for ansvarlig og innovativ bruk av droner og ny luftmobilitet. Regjeringen ønsker derfor å adressere utviklingen innen droner og ny luftmobilitet gjennom en helhetlig politikk som ser helhetlig på rammebetingelsene for næringen.

2. Spørsmål til høringsinstansene

Formålet med høringen er å samle innspill fra et bredt spekter av interessenter for å sikre en dekkende og kunnskapsbasert stortingsmelding. Samferdselsdepartementet ønsker særlig å få innspill på følgende områder:

• Regulering og sikkerhet: Hvordan bør reguleringen av droner og ny luftmobilitet tilpasses for å ivareta både sikkerheten og innovasjon? Hva kreves for en sikker samordning (integrering) av droner med den bemannede luftfart?
• Teknologisk utvikling: Hva er de mest lovende teknologiske innovasjonene innen droner og ny luftmobilitet? Hvordan kan Norge dra nytte av disse teknologiene?
• Kunstig intelligens: Hvordan kan kunstig intelligens (KI) brukes i droner og ny luftmobilitet? Hvilke muligheter og utfordringer bringer KI med seg, spesielt i forhold til autonom drift, personvern, sikkerhet og effektivitet?
• Klima, miljø og bærekraft: Hvordan kan droner og nye luftfartskonsepter påvirke bærekraft i transportsektoren, og eventuelt i andre sektorer? Hva er potensielle klima- og miljøpåvirkninger, inkludert støy og at luftfarten kan øke i omfang og komme tettere på naturen og friluftslivinteresser enn tidligere, og hvordan kan disse håndteres?
• Personvern og privatlivets fred: Hvilke utfordringer knyttet til personvern og privatlivets fred kan droner og ny luftmobilitet medføre? Hvordan kan utfordringene håndteres?
• Utvikling av norsk dronenæring og markedet for dronetjenester og ny luftmobilitet: Hva er de viktigste tiltakene for å videreutvikle markedet for dronetjenester og ny luftmobilitet i Norge og styrke næringen? Hvordan kan det tilrettelegges for vekst og innovasjon i næringen, og hvilke rammebetingelser bør legges til grunn for å tiltrekke investeringer og kompetanse til sektoren?
• Forskning og utvikling (FoU): Hva er de viktigste områdene for forskning og utvikling innen droner og ny luftmobilitet? Hvordan kan FoU-innsatsen styrkes for å fremme innovasjon og teknologiutvikling? Hvordan kan offentlig støtte og samarbeid med private aktører bidra til fremdrift i dette feltet?
• Samarbeid mellom offentlig og privat sektor: Hvordan kan offentlig og privat sektor samarbeide effektivt for å fremme innovasjon og implementering av droner og ny luftmobilitet? Hvilke partnerskapsmodeller og samarbeidsformer kan være mest effektive og/eller hensiktsmessige?
• Samarbeid mellom forvaltningsnivåer: Hvordan kan samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer (nasjonalt, regionalt og lokalt) forbedres for å støtte utviklingen og implementeringen av droner og ny luftmobilitet? Hvilke koordineringstiltak er nødvendige for å sikre en helhetlig tilnærming?
• Samfunnsøkonomiske effekter: Hvilke økonomiske og samfunnsmessige effekter kan forventes av utbredelsen av droner og ny luftmobilitet? Hvordan kan det sikres at de økonomiske gevinstene fordeles rettferdig?
• Infrastruktur og integrasjon: Hva er behovene for ny infrastruktur for å støtte droner og ny luftmobilitet? Hvordan kan disse teknologiene integreres med eksisterende transportsystemer?
• Samfunnssikkerhet, kriminalitet og beredskap: Hvordan kan droner og ny luftmobilitet påvirke samfunnssikkerheten og beredskapen? Hvilke tiltak bør iverksettes for å håndtere potensielle trusler eller kriminalitet som kan oppstå som følge av økt bruk av disse teknologiene?
• Mobilitet: Hvordan kan ny luftmobilitet bidra til økt tilgjengelighet for frakt og mennesker, og hva er de meste aktuelle bruksområdene?

Listen av spørsmål over er ikke uttømmende. Departementet oppfordrer til å kommentere forhold utover dem nevnt over dersom de anses som relevante. Vi forventer ikke at alle opplistede spørsmål må besvares av hver enkelt høringsinstans.

3. Høringsfrist

Høringssaken er tilgjengelig på Samferdselsdepartementet sine nettsider (regjeringen.no/id3057156).

Departementet ber om at høringssvar blir sendt elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringssvar (funksjonen "send inn høringssvar" på denne siden). Ved særskilte behov for innsending på en annen måte, kan høringssvar alternativt sendes på e-post til postmottak@sd.dep.no, eller alternativt til departementets postadresse. Alle høringssvar er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert på høringssaken.

Frist for skriftlige innspill er 30. november 2024.

Med hilsen

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Abelia
Airlift AS
Agder Fylkeskommune
Akademikerne
Akershus Fylkeskommune
Arbeidsgiverforeningen Spekter
ATM Norge
Avinor AS
Avinor Flysikring AS
Bane Nor
Barneombudet
Bellona
Besteforeldrenes klimaaksjon
Bristow Norway AS
Buskerud Fylkeskommune
Cicero – senter for klimaforskning
CHC Helikopter Service AS
Datatilsynet
Den Norske Turistforening
DHL
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Direktoratet for samfunnsikkerhet og beerdskap
Enova SF
European Helicopter Center AS Fagforbundet
Fellesforbundet
Finnmark fylkeskommune
Flyplassalliansen
Forbrukerrådet
Fornybar Norge
Forsvaret
Forsvarets forskningsinstitutt
Framtiden i våre hender
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Green Flyway
Gullknapp Arendal lufthavn
Handelshøyskolen BI
Haugesund lufthavn
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Hovedorganisasjonen Virke
Hovedredningssentralen
Hørselhemmedes Landsforbund
IKT Norge
Innlandet fylkeskommune
Innovasjon Norge
Kartverket
Kjeller Aero Senter AS
Konkurransetilsynet
KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Kystverket
Landbruksdirektoratet
Landsorganisasjonen i Norge
Lederne
Luftfartstilsynet
Lufthavndrift AS
Lufttransport
Miljødirektoratet
Møre og Romsdal fylkeskommune
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Natur og Ungdom
Naturvernforbundet
Nelfo
NITO
NHO Logistikk og Transport
NHO Luftfart
NHO Reiseliv
NHO Transport
NORCE
Nord universitet
Nordic Unmanned ASA
Nordland Fylkeskommune
Norges Blindeforbund
Norges forskningsråd
Norges Handelshøyskole
Norges Handikapforbund
Norges Luftsportforbund
Norges miljø-og biovitenskapelige universitet
Norges miljøvernforbund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norse Atlantic Airways
Norsk flygelederforening
Norsk flygerforbund
Norsk flyoperatør forbund
Norsk flytekniker organisasjon
Norsk forening for ubemannede luftfartøy (UAS Norway)
Norsk friluftsliv
Norsk industri
Norsk luftambulanse AS
Norwegian Air Shuttle ASA
Notodden Lufthavn AS
Nye Veier
Næringslivets Hovedorganisasjon
Offshore Norge
Oslo Economics
Oslo Kommune
OsloMet - storbyuniversitetet
Parat luftfart
Politidirektoratet
Posten Bring AS
Post Nord
Pilot Flight Academy
PST
Regelrådet
Rogaland Fylkeskommune
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner - SAFO
Sokkeldirektoratet
Solakonferansen
Sametinget
SAS Norge AS
SINTEF AS
SIVA - Selskapet for industrivekstSjøfartsdirektoratet
Skypal
SMB Norge
Standard Norge
Statens Havarikommisjon
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens vegvesen
Statistisk sentralbyrå
Statkraft SF
Statnett SF
Statsbygg
Sunnhordland Lufthavn AS
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
Telemark Fylkeskommune
Tolletaten
TORP Sandefjord Lufthavn AS
Transportøkonomisk institutt
Troms Fylkeskommune
Trøndelag Fylkeskommune
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Vestfold Fylkeskommune
Vestland Fylkeskommune
Widerøes Flyveselskap AS
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Zero Emission Resource Organisation
Østfold Fylkeskommune

Listen er ikke uttømmende og andre aktører som ikke er nevnt oppfordres til å gi innspill.