Høring — Lovgivning som tilrettelegger for verdiskaping og innovasjon i små bedrifter: Rapportene "Konkurs og en ny start — holdninger til konkurser og konsekvenser av konkurs" og "Rettsregler, SMB og innovasjon"

Høringsinstanser

Lovgivning som tilrettelegger for verdiskaping og innovasjon i små bedrifter: Rapportene "Konkurs og en ny start – holdninger til konkurser og konsekvenser av konkurs" og "Rettsregler, SMB og innovasjon"

Innledning

Regjeringen har som målsetning at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne skal derfor ha gode rammevilkår for å utvikle lønnsomme virksomheter.

Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Justisdepartementet og Finansdepartementet 1Finansdepartementet kun for ”Rettsregler, SMB og innovasjon”, har fått utarbeidet to uavhengige rapporter som begge har hatt fokus på hvordan regelverket/næringslovgivningen påvirker verdiskapingen i små bedrifter og hvordan regelverket kan tilrettelegges best mulig for dette formål.

I tillegg til å inneholde generelle drøftelser og vurderinger, har begge rapportene konkrete forslag til endringer i regelverkene, som de mener ikke er optimale ut fra de ovennevnte betraktninger.

Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar for å koordinere arbeidet med å tilrettelegge for best mulige rammevilkår for næringslivet, både som en del av departementets generelle arbeid og som en del av Et enklere Norge programmet. Ansvaret for regelverkene som diskuteres forvaltes i hovedsak av andre departementer, og da særlig av Justisdepartementet.

Oppfølgingen av rapportene vil skje i et samarbeid mellom ovennevnte departementer.

Rapporten ”Konkurs og en ny start – holdninger til konkurser og konsekvenser av konkurs:

Det å drive næringsvirksomhet, og særlig næringsvirksomhet som er innovativ og nyskapende, innebærer i mange tilfeller å ta en risiko. Dette medfører igjen at noen entreprenører vil kunne feile, med konkurs som konsekvens, uten at det trenger å ligge noe kriminelt bak. Det kan være forhold utenfor den næringsdrivendes kontroll (leverandører som ikke betaler osv.) som er årsaken til en konkurs. Det kan derfor være grunn til å se nærmere på om det bør gjøres noe for å gjøre det lettere for disse entreprenørene å starte opp igjen etter en konkurs, og/eller iverksette nye tiltak for å unngå en konkurs.

I forbindelse med arbeidet for å legge til rette for innovasjon og nyskaping, har EU de siste årene vært opptatt av problemstillinger knyttet til restrukturering av bedrifter som har vært under insolvens- eller konkursbehandling eller som har kommet seg opp igjen etter perioder med økonomiske vanskeligheter. Denne rapporten har sin bakgrunn i et prosjekt i regi av EU-kommisjonen der også Norge har deltatt.

Det er foretatt en undersøkelse som sammenligner norsk konkurslovgivning med EU-landenes konkurslovgivninger. Rapporten gir også en vurdering av om EUs anbefalinger kan overføres til Norge og eventuelt om det er andre endringer i konkurs- og næringslovgivningen som bør vurderes ut fra dette perspektivet.

Rapporten fremhever at Norge (på linje med EU landene) i hovedsak har et effektivt insolvenssystem. Videre er det stort sett de samme holdninger i Norge som i EU- landene til selskaper eller personer som har gått konkurs eller som driver virksomhet som er i krise. Det fremgår også av den norske rapporten at de anbefalinger og konklusjoner som fremkommer i EU rapporten stort sett har gyldighet også i Norge. Det vil si at en rekke av de forslag som EU har anbefalt også fremkommer i denne rapporten.

Forslagene omhandler både tiden før konkurs (for eksempel oppnevnelse av uavhengige kriserådgivere og en videreutvikling av revisors rolle overfor bedrifter i økonomiske vansker) og tiden etter en konkurs (for eksempel etablering av forenklede og mindre kostnadskrevende ordninger for gjeldsforhandlinger, gjerne utenfor rettsapparatet, men under kontroll av en ekstern rådgiver).

Vi ber om synspunkter på gyldigheten for Norge av de ulike vurderinger som er gjort, samt innspill til de enkelte forslagene som foreligger, særlig i rapportens kapittel 4 og 5. Vi imøteser også synspunkter på hvordan de foreslåtte tiltakene evt. kan finansieres, for eksempel hvem som bør betale for en uavhengig kriserådgiver osv.

Til orientering nevnes for ordens skyld at forslagene om varelagerpant og minstedekning ved tvangsakkord ble vurdert i forbindelse med konkursreformen i 1999. Stortinget gikk da imot opphevelse. Også spørsmålet om begrenset offentlighet ved gjeldsforhandlinger ble vurdert i forbindelse med konkursreformen i 1999. Hovedregelen om offentlighet ble innført etter dette.

Rapporten ”Rettsregler, SMB og innovasjon”

Det har de siste årene vært gjennomført eller satt i gang lovarbeid knyttet til aksjelovene, konkursloven, panteloven, og på regnskaps-, revisjons-, børs og verdipapirområdet – som blant annet har hatt som formål å legge forholdene bedre til rette i forhold til næringslivets behov. Det har imidlertid ikke vært foretatt noen generell utredning av lovgivningen ut fra et mer overordnet innovasjonsperspektiv og hvor formålet er å få en ny innsikt i lovgivningens betydning for innovasjon og verdiskapning og utrede problemstillingene fra en annen vinkel enn det som gjøres i tradisjonelle lovutvalg.

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2001 fattet Stortinget vedtak om at regjeringen skulle ta initiativ til en uavhengig og tverrfaglig utredning av næringslovgivningen for små og mellomstore bedrifter med sikte på forbedringer som kan stimulere til næringsutvikling og nyskaping. Regjeringen har lagt fram en handlingsplan for en helhetlig innovasjonspolitikk, og har i tillegg fulgt opp Stortingets vedtak fra 2001 i form av den vedlagte uavhengige utredningen.

Rapporten (utarbeidet av ECON Analyse AS m.fl.) fremhever at verdiskaping sjelden er et hovedmål ved utformingen av de viktigste rettsreglene for næringsvirksomhet. På tross av dette er ECON av den oppfatning at regelverket i hovedsak er hensiktsmessig utformet. Men det er likevel enkelte områder hvor lovverket ikke er egnet til å fremme verdiskaping eller innovasjon i små bedrifter. De peker på behov for økt fleksibilitet i insolvensretten slik at antall konkurser reduseres og flere selskaper kan drives videre. Videre mener de at det bør vurderes innført en ny selskapsform for helt små selskaper. Etter deres oppfatning bør også fremtidige lovarbeider med relevans for næringslivet ha større fokus på verdiskapingsperspektivet.

Vi gjør oppmerksom på at innstillingen til arbeidslivslovsutvalget nylig har vært på høring og at det derfor ikke er behov for å kommentere ytterligere den delen av rapporten som omhandler disse reglene.

Vi ber om synspunkter på de generelle vurderingene i rapporten, bl.a. hvorvidt dette stemmer med den erfaring adressatene har. Vi ber særlig om synspunkter på hvorvidt ECONs vurderinger samsvarer med praksis.

Avslutning

Vi ber om at eventuelle merknader sendes oss, gjerne elektronisk til postmottak@nhd.dep.no innen 1. november 2004. Vi ber også om at adressatene videresender rapportene til eventuelle underliggende organer eller foreninger som ikke står på listen. Ved eventuelle spørsmål kan departementet v/Tone Molvær Berset kontaktes på telefon 22246619 eller tmb@nhd.dep.no.

Med hilsen

Departementene
Brønnøysundregistrene
Forbrukerrådet
Konkursrådet
Oslo Tingrett
Skattedirektoratet
SSB
Økokrim
NHO
Bedriftsforbundet
HSH
NARF
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen
Rederiforbundet

Økonomiforbundet
LO
Akademikerne
YS
Advokatforeningen
Utdanningsforbundet
Initiativ for ny SMB-lov v/Per Bugge-Asperheim, Postboks 3212 Solli, 0201 Oslo
Marketing & Trade, Postboks 249, 2391 Moelv