Utkast til midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger - høring

Arbeids- og sosialdepartementet viser til vedlagte utkast til midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger. I lys av avholdt møte i referansegruppe med partene og varslet møte etter formell høring ber vi om eventuelle høringskommentarer innen 31. mai 2005.

Bakgrunn for forskriften

Barne- og familiedepartementet overtok 1. januar 2004 ansvaret for en rekke bo- og behandlingskollektiver som gir hjelp og omsorg til barn og ungdom med adferds- og rusproblemer. Institusjonene praktiserer medleverordninger som innebærer at arbeidstakerne både bor og arbeider sammen med institusjonens beboere i den tiden de oppholder seg på institusjonen. Det ble i forbindelse med den statlige godkjenningen avdekket at flere av kollektivene opererer med arbeidstidsordninger som ikke fullt ut er forenlig med arbeidsmiljøloven. De praktiserende arbeidstidsordningene er begrunnet i behovet for kontinuitet i arbeidet med klientgruppen. En omlegging av arbeidstidsordningene kan medføre et mindre egnet omsorgs- og behandlingstilbud til disse ungdommene. Det er på denne bakgrunn ønskelig å fastsette særlige arbeidstidsregler i forskrift for disse arbeidstakerne som gjør det mulig å videreføre hovedtrekkene i dagens omsorgs- og behandlingstilbud.

Arbeidstilsynet gir i dag, innenfor arbeidsmiljølovens rammer, dispensasjoner til en rekke institusjoner som praktiserer medleverordninger. Denne dispensasjonsadgangen foreslås ikke videreført i det forslag til ny arbeidsmiljølov som nå er lagt frem for Stortinget (Ot.prp. nr. 49 (2004-2005)). I tråd med hva Arbeidslivslovutvalget foreslo har Arbeids- og sosialdepartementet fremmet forslag som gir hjemmel til å fastsette egne arbeidstidsregler i forskrift for denne type arbeid, og som vil erstatte dagens dispensasjonsadgang.

En forskrift vil gi den nødvendige hjemmel til å videreføre hovedtrekkene i de arbeidstidsordninger som praktiseres i dag, men som ikke fullt ut er forenlig med arbeidsmiljøloven, og gi det nødvendige lovgrunnlag for en videreføring av de arbeidstidsordninger Arbeidstilsynet gir dispensasjon til i dag. En videreføring av arbeidstidsordningene i institusjoner som praktiserer medleverordninger, vil derfor være avhengig av forskrift med mindre fagforening med innstillingsrett inngår tariffavtale (arbeidsmiljøloven § 41 femte ledd) som tillater slike arbeidstidsordninger.

Hvem skal omfattes av forskriften?

Behovet for en særskilt regulering av arbeidstiden har oppstått i institusjoner som arbeider med barn og ungdom med adferds- og/eller rusproblemer. Begrunnelsen for å oppstille særlige arbeidstidsregler for denne gruppen arbeidstakere vil være omsorg- og behandlingsmessige prinsipper hvor det legges vekt på mest mulige stabile forhold som gir kontinuitet og forhindrer at klientene stadig må forholde seg til ulike voksenpersoner. Det forutsettes således at det er nødvendig for å ivareta de særlige behov for omsorg- eller behandling at arbeidstakerne i kortere eller lengre perioder bor og lever sammen med institusjonens brukere.

I arbeidet med et forskriftsutkast har det reist seg flere avgrensningsspørsmål. Ovennevnte problemstilling vil ikke bare være aktuelle i forhold til rus/adferdsproblematikken innenfor barnevernsinstitusjonene. Problemstillingen er parallell i forhold til de bo- og behandlingsinstitusjoner som sorterer under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og som relaterer seg til voksent klientell. Det tas sikte på at forskriften også skal komme til anvendelse på de arbeidstakere som arbeider på slike institusjoner.

Det har videre vært vurdert om behovet for omsorg- eller behandling kan nødvendiggjøre at arbeidstakerne i kortere eller lengre perioder bor og lever sammen med institusjonens brukere også i andre tilfeller enn der det er snakk om rus- og/eller adferdsproblematikk, og hvorvidt det er hensiktsmessig at en slik forskrift også skal fange opp disse tilfellene. Det kan f. eks. være aktuelt å la forskriften komme til anvendelse i institusjoner for psykisk utviklingshemmede eller på institusjoner med barn uten særlige behandlingsrelaterte behov, men som fordi de bor på institusjoner og er barn, vil ha et særlig omsorgsbehov.

Arbeids- og sosialdepartementet ber om innspill til hvordan virkeområdet for forskriften eventuelt kan presiseres nærmere for å sikre en presis nok og hensiktsmessig avgrensning. Departementet anser det i denne sammenheng som lite aktuelt å etablere noen form for godkjenningsordning eller tvisteløsningsorgan mht hvem forskriften skal omfatte. I likehet med annet regelverk på arbeidsmiljøområdet er det forskriften selv og dens kommentarer som skal avgrense virkeområdet. Det er videre viktig at høringsinstansene er oppmerksomme på at vedlagte forskriftsutkast skal omfatte både de institusjoner som i dag ligger innenfor Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang og de som ligger utenfor denne.

Hvilke former for medleverordninger skal reguleres i forskriften?

Det finnes ingen fullstendig oversikt over de enkelte arbeidstidsordninger som praktiseres ved de ulike kollektivene, og hvilke av disse som er forenlig med arbeidsmiljøloven og hvilke som faller utenfor. Det foreligger imidlertid en del informasjon som gjør det mulig å danne seg et grovt bilde av dagens situasjon og dermed sortere arbeidstidsordninger i tre hovedgrupper. Disse er imidlertid ikke uttømmende.

• Gruppe 1:

Arbeider ca 6-8 uker for deretter å ha fri i 1-2 uker. Arbeidstakerne har ofte også sin primære bolig og eventuell egen familie knyttet til kollektivet. I friperioden er arbeidstakerne fri til å reise bort hvis de ønsker, mange velger imidlertid å være på kollektivet fordi de har sin bolig/familie der.

• Gruppe 2:

Arbeidstakerne arbeider i ca 2 uker for deretter å ha om lag 2 uker fri. Arbeidstakerne har normalt sin primære bolig/egen familie utenfor kollektivet.

• Gruppe 3:

Arbeidstakerne arbeider opp mot 3-4 døgn i ett strekk for deretter å ha fri i ca 1 uke. Arbeidstakerne vil her ha sin primære bolig utenfor kollektivet/institusjonen.

Medleverordninger brukes her som en felles betegnelse på alle de tre ovennevnte grupperinger, men kan også omfatte arbeidsperioder som er av kortere varighet enn gruppe 3.

Alle de tre ovennevnte grupperinger går utover de generelle rammer i arbeidsmiljøloven og er i dag avhengig av dispensasjon fra Arbeidstilsynet eller at det inngås tariffavtale med hjemmel i § 41 femte ledd. Arbeidstilsynet kan gi dispensasjoner til arbeidstidsordninger som ligger innenfor gruppe 3. En arbeidstidsorganisering som innebærer at arbeidstakerne arbeider i flere uker i sammenheng (gruppe 1 og delvis gruppe 2), vil ligge utenfor Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang og således være i strid med arbeidsmiljøloven, med mindre det er inngått tariffavtale med hjemmel i § 41 femte ledd.

Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på at forskriften skal regulere alle medleverordninger, også de som i dag ligger innenfor Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang. Departementet viser til at dagens dispensasjonsadgang ikke foreslås videreført i forslag til ny arbeidsmiljølov, jf Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) og at en forskrift derfor er nødvendig dersom dagens medleverordninger skal videreføres, med mindre fagforening med innstillingsrett inngår tariffavtale som tillater dagens ordninger. Vedlagte utkast til forskrift vil imidlertid ikke gi mulighet til å videreføre alle de arbeidstidsordninger som i dag praktiseres. Forskriftsutkastet vil innebære en begrensning i å praktisere arbeidstidsordninger innenfor gruppe 1 og 2 ovenfor i de tilfeller arbeidstakerne ikke bor på institusjonen (jf. utkastet § 3 tredje ledd). Videre vil dagens adgang til å praktisere arbeidstidsordninger innenfor gruppe 1 begrenses der arbeidstaker ikke gir sitt samtykke til dette eller trekker tilbake et tidligere gitt samtykke (jf. utkastet § 3 fjerde ledd). Tariffavtaler kan også inneholde bestemmelser som ytterligere begrenser hvilke arbeidstidsordninger som kan etableres.

Begrensninger i arbeidstidsdirektivet

Direktiv 2003/88/EF fastsetter visse rammer for hvordan arbeidstiden kan organiseres. Det gjelder ingen generelle unntak for de arbeidstakere som arbeider ved ovennevnte bo- og behandlingskollektiver. Sentralt i forhold til disse arbeidstakerne er blant annet direktivets minimumskrav for den daglige og ukentlige hvile, begrensninger i nattarbeidets varighet og begrensninger i den maksimale ukentlige arbeidstiden.

Direktivets krav til blant annet daglig (11 timer sammenhengende) og ukentlig (35 timer sammenhengende) hvile og begrensninger i nattarbeidets varighet kan fravikes ved lov/forskrift (artikkel 17.2) i virksomheter som kjennetegnes ved nødvendigheten av å sikre vedvarende tjenester eller produksjon, særlig når det dreier seg om tjenester knyttet til mottakelse, behandling og/eller pleie som gis av sykehus eller lignende institusjoner, døgninstitusjoner og fengsler (artikkel 17.3 c) i)). Unntak fra direktivets krav forutsetter at arbeidstakerne tildeles kompenserende hvileperioder, eller at det i særlige tilfeller der tildeling av slike kompenserende hvileperioder av objektiver grunner ikke er mulig, det sørges for et annet passende vern av de berørte arbeidstakerne (artikkel 17.2).

Det følger av en dom avsagt av EF-domstolen (C-151/02 Norbert Jaeger) at all den tid arbeidstaker må oppholde seg på arbeidsplassen er å regne som arbeidstid i forhold til direktivets rammer. Dette gjelder også der arbeidstaker i arbeidsperioden har lengre perioder hvor vedkommende er fritatt fra arbeidsplikt og f eks kan sove. I en annen dom fra EF-domstolen (C-303/98 Simap) uttales det at når en lege har beredskapsvakt hjemme, vil bare den tid vedkommende blir kalt ut, anses som arbeidstid.

Den maksimale ukentlige arbeidstiden skal, over en periode på 4 mnd, i gjennomsnitt ikke overstige 48 timer (artikkel 6 og 16). Artikkel 22 (opt-out bestemmelsen) åpner for at nasjonalstaten kan unnlate å anvende begrensningen til 48 timer i uken. Dette forutsetter blant annet at den enkelte arbeidstaker samtykker til dette og vedkommende ikke lider noen skade hvis slikt samtykke ikke gis.

EU-kommisjonens forslag om endringer i arbeidstidsdirektivet

På bakgrunn av de konsekvenser ovennevnte dommer fra EF-domstolen kan få for medlemslandenes mulighet for å organisere arbeidstiden på en fleksibel måte i de tilfeller det dreier seg om passivt arbeid, og fordi blant annet artikkel 22 inneholder en klausul om at bestemmelsen skal vurderes på nytt etter en viss tid, har EU-kommisjonen lagt frem forslag om endringer i arbeidstidsdirektivet. Forslaget åpner blant annet for at de passive perioder på arbeidsstedet ikke behøver å telle med i det antall timer som arbeides. Videre foreslås det begrensninger/presiseringer i adgangen til å avtale en arbeidstid utover 48 timer (opt-out bestemmelsen). Det er stor uenighet om forslaget fra EU-kommisjonen og det er derfor usikkerhet knyttet til hva som vil bli det endelige resultatet og fra hvilket tidspunkt disse endringene vil være på plass.

Vurdering av arbeidstidsdirektivet i forhold hvilke arbeidstidsordninger som kan fastsettes i institusjoner som praktiserer medleverordninger

Arbeidstiden for arbeidstakerne i institusjoner som praktiserer medleverordninger, vil inneholde lange perioder med passiv tjeneste. Dette vil imidlertid være uten betydning i forhold til direktivets rammer hvor all tid arbeidstaker må oppholde seg på institusjonen (arbeidsstedet) vil være å anse som arbeidstid og derfor fullt ut skal regnes med. Institusjoner som praktiserer medleverordninger vil imidlertid omfattes av opplistingen i artikkel 17.3.c.i), slik at det vil være anledning til i forskrift å fastsette unntak fra de aktuelle bestemmelsene i direktivet.

På grunn av de særegne arbeidstidsordninger som disse arbeidstakerne har, vil det normalt ikke være mulig å gi kompenserende hvile der f eks den daglige hvilen fravikes. Unntak fra kravet om kompenserende hvile kan imidlertid tillates i særlige tilfeller dersom slike kompenserende hvileperioder av objektive grunner ikke er mulig og dersom det sørges for et passende vern. Medleverordningen må sies å være en slik særlig ordning som omfattes av dette alternativet. Det vises til at medleverordningen innebærer at det ikke vil være mulig å gi arbeidstakerne kompenserende hvile nettopp fordi det vil bryte med de særlige omsorgs- eller behandlingsprinsipper som begrunner medleverordningen.

Annet passende vern må i disse tilfeller gis til erstatning. Det særegne med medleverordningen, nettopp at arbeidstakerne forutsettes å skulle bo og leve sammen med institusjonens brukere, vil normalt gi arbeidstakerne et annet passende vern fordi det gir mulighet for hvile, søvn og fritidssysler. Variasjonene i praktiseringen av medleverordningene innenfor de ulike institusjonene er imidlertid så store at det kan være nødvendig å oppstille visse minimumskrav i tillegg som sikrer arbeidstakerne noe mer regelmessighet i form av hvile og søvn.

I den utstrekning det skal tillates arbeidstidsordninger som innebærer en arbeidstid som går utover 48 timer i gjennomsnitt, må direktivets opt-out bestemmelse implementeres. Alle tre ovennevnte grupperinger forutsetter en gjennomsnittlig arbeidstid som går utover 48 timer. En gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid utover 48 timer vil således være betinget av individuelt samtykke fra den enkelte arbeidstaker og at ingen arbeidstaker må lide noen skade av at vedkommende ikke er villig til å gi slikt samtykke.

Ovennevnte dommer fra EF-domstolen gjelder typisk i forhold til de arbeidstakere hvor det klart kan skilles mellom arbeidstakers bolig og arbeidssted, og kan ikke anvendes direkte i forhold til de arbeidstakere som også bor på institusjonen. I disse tilfeller vil det ikke være mulig å fullt ut skille arbeidstid og reell fritid. Det må derfor anses som forenlig med direktivet at de arbeidstakerne som også bor på institusjonen, i en viss utstrekning kan være tilgjengelig utover det som strengt tatt vurderes som arbeidstid.

Nærmere om innholdet i forskriften

Vedlagte utkast til forskrift er utformet innenfor ovennevnte skisserte ramme som arbeidstidsdirektivet fastsetter. Forskriften tar sikte på å gjøre det mulig å etablere fleksible arbeidstidsordninger som ivaretar både institusjonens behov for stabilitet og kontinuitet og arbeidstakers krav til forsvarlige arbeidstidsordninger. Det er tatt hensyn til forhold som vi, ut fra enkelte undersøkelser, vet er uttalt av arbeidstakere som viktig for at medleverordning skal fungere.

Dels fordi det er stor variasjon i hvordan de ulike medleverordningene praktiseres, og dels fordi vi mangler tilstrekkelig kunnskap om detaljene i dagens medleverordninger, er det vanskelig å fastsette absolutte regler og rammene for disse. I tillegg til høringsinstansenes kommentarer og synspunkter til de foreslåtte bestemmelsene, ber vi derfor om synspunkter på hvorvidt det utover de foreslåtte bestemmelsene er nødvendig med ytterligere regulering. Vi ber spesielt om kommentarer til hvorvidt det er nødvendig med en egen bestemmelse som begrenser arbeidsperiodens lengde, slik at det f eks ikke er mulig å arbeide utover en sammenhengende uke. Et alternativ til en begrensning i arbeidsperiodens varighet kan være å vurdere ytterligere krav til hvile/friperioder innenfor arbeidsperioden der denne er av en viss varighet, f eks overstiger en uke. Videre kan det være aktuelt å fastsette minimumskrav til lengden på friperioden mellom to arbeidsperioder.

Evaluering av medleverordninger som praktiseres i barnevernsinstitusjoner

På bakgrunn av den situasjonen som foreligger med mange forskjellige arbeidstidsordninger som praktiseres i de ulike bo- og behandlingskollektivene, usikkerhet knyttet til hvilken innvirkning disse har på arbeidstakernes helse og velferd, samt mangelfulle kunnskap om betydningen av disse arbeidstidsordningene i forhold til institusjonens behandlingsopplegg, er det behov for en større evaluering på området. Barne- og familiedepartementet har tatt initiativ til en evaluering av de arbeidstidsordningene som praktiseres på bo- og behandlingskollektiver innenfor deres område. Evalueringen skal blant annet ta sikte på å belyse følgende områder og problemstillinger:

• Kartlegge ulike arbeidstidsordninger i barneverninstitusjonene for å gi en totaloversikt over ulike arbeidstidsordninger som praktiseres. Oversikten skal gi en beskrivelse av hvordan turnusen er lagt opp, og om det er mange fri- og hvilepauser i løpet av dagen, og muligheter for søvn.
• Gjennomgå arbeidstidsordningenes betydning for det behandlingsmessig resultat, samt vurdere hvorvidt de ulike arbeidstidsordningene gir ulikt behandlingsmessig resultat.
• Evaluere de ulike arbeidstidsordningenes innvirkning på de ansattes helse og velferd.
• Vurdere hvilke faktorer som må være tilstede for at arbeidstidsordninger skal ivareta de ansattes helse og velferd.

Evalueringen skal være ferdigstilt 1. mars 2006 og vil således ikke få direkte betydning i forhold til dette forskriftsarbeidet. Det arbeides for at kartleggingsdelen (første punktet), eller deler av denne, skal være ferdigstilt på et tidligere tidspunkt, slik at det kan bidra til justeringer av forskriftsutkastet underveis.

Midlertidig forskrift

Resultatene av ovennevnte evaluering og eventuelle endringer som blir gjort i arbeidstidsdirektivet, kan gjøre det nødvendig å vurdere forskriften på nytt. Det tas derfor sikte på at vedlagte utkast skal være en midlertidig forskrift inntil en nærmere avklaring av disse forholdene har funnet sted.

Med hilsen

Ragnhild Nordaas (e.f.)
avdelingsdirektør

Cecilie R. Sæther
rådgiver

Vedlegg:
Høringsliste
Utkast til forskrift med kommentarer

 

Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger - utkast

 

§ 1 Virkeområde

Denne forskriften gjelder arbeid ved institusjoner hvor det er nødvendig at arbeidstaker oppholder seg i lengre sammenhengende perioder, for å ivareta institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver (medleverordninger).

Forskriften gjelder ikke arbeid som utføres ved sykehus, alders-, pleie- eller sykehjem.

Arbeidsmiljøloven kap. X gjelder med de presiseringer og unntak som følger av denne forskrift.

 

§ 2 Daglige hvileperioder

Arbeidstaker skal i løpet av en periode på 24 timer, ha minst to sammenhengende hvileperioder, der arbeidstaker bortsett fra tilfeldige eller kortvarige avbrytelser, er fritatt fra arbeid. Hvileperiodene skal være på henholdsvis to og åtte timer hvorav den lengste skal plasseres mellom kl. 2200-0800.

Arbeidstaker skal gis mulighet for tilsvarende kompenserende hvile der det har vært vesentlige forstyrrelser i hvileperioden. Er nattehvilen blitt vesentlig forstyrret, skal det i tillegg til kompenserende hvile, sørges for at arbeidstaker den påfølgende natten kan sove uforstyrret.

Første og andre ledd kan fravikes ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerens tillitsvalgte i institusjoner som er bundet av tariffavtale.

 

§ 3 Samlet ukentlig arbeidstid

Den samlede ukentlige arbeidstiden må ikke overstige 48 timer i løpet av en periode på 7 dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 6 uker.

Den enkelte arbeidstaker kan gi sitt skriftlige samtykke til en samlet ukentlig arbeidstid utover 48 timer, likevel ikke mer enn 60 timer i uken. Den avtalte ukentlige arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 6 uker.

Arbeidstakere som har sin bolig på eller i tilknytning til institusjonen, kan gi sitt skriftlige samtykke til å være tilgjengelig utover 60 timer i uken.

Arbeidstaker kan trekke tilbake tidligere gitt samtykke til en arbeidstid utover 48 timer. Arbeidsgiver plikter da, innen en periode på 3 måneder, å tilby arbeidstaker en annen arbeidstidsordning innenfor rammene i første ledd.

 

§ 4 Unntak i særlige tilfeller

Det kan gjøres unntak fra §§ 2 og 3 i inntil ett døgn dersom det på grunn av sykdom eller andre ekstraordinære forhold, er nødvendig for å sikre en forsvarlig drift ved institusjonen. Unntak forutsetter at arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvile.

 

Kommentarer til forskriften

 

Til § 1

Første ledd

Forskriften omfatter det arbeid som nødvendiggjør lengre opphold for å ivareta institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver. Andre arbeidstakere som arbeider på institusjonen i kortere perioder, f eks terapeuter på dagtid, administrasjon, renhold og lignende vil falle utenfor forskriftens anvendelsesområde. Her vil de alminnelige arbeidstidsregler i arbeidsmiljøloven komme til anvendelse.

Lengre sammenhengende perioder vil normalt være minimum ett døgn, men kortere perioder kan også tenkes. Det avgjørende vil være om lengden på arbeidsperioden er nødvendig ut fra et omsorgs- eller behandlingsperspektiv, for eksempel at samme person er tilstede når klientene legger seg og står opp. Medleverordninger vil dekke både medleverskap og medleverturnus/langturnus.

Omsorgsoppgaver vil normalt være forbeholdt arbeid med barn/ungdom eller der det er særlige forhold knyttet til adferd/rus eller psykiske problemer som nødvendiggjør at arbeidstaker må oppholde seg i lengre sammenhengende perioder for å sikre tilstrekkelig stabilitet og kontinuitet. I mange tilfeller vil det ikke fullt ut være mulig å skille mellom hva som er omsorgsoppgaver og hva som er behandlingsoppgaver. Særlig i forhold til adferd/rus og psykiske problemer vil det være flytende grenser. Arbeidstakere som arbeider med voksne fysisk funksjonshemmede, vil normalt falle utenfor forskriftens virkeområde fordi det her ikke vil være særlige omsorgs- eller behandlingsbehov som nødvendiggjør at den samme arbeidstaker skal være der i lengre perioder.

Forskriften er ikke til hinder for at arbeidstakeren, i den perioden som vedkommende oppholder seg på institusjonen, også utfører annet arbeid som ikke direkte er knyttet til omsorg eller behandling.

Andre ledd

Andre ledd avgrenser eksplisitt mot arbeid som utføres ved sykehus, alders-, pleie- eller sykehjem. Tradisjonelt arbeid ved slike institusjoner vil normalt falle utenfor forskriftens anvendelsesområde etter først ledd fordi det ikke dreier seg om særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver som nødvendiggjør at samme arbeidstaker oppholder seg i lengre sammenhengende perioder. Avgrensningen vil f eks tydeliggjøre at arbeid med psykiatriske pasienter som er innlagt på sykehus vil falle utenfor forskriftens anvendelsesområde.

Tredje ledd

Det presiseres at arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven kommer til anvendelse med de unntak og presiseringer som følger av forskriften. Praktisk viktig er det at § 41 femte ledd kommer til anvendelse slik at fagforening med innstillingsrett kan inngå tariffavtale som tillater arbeidstidsordninger som går utover de rammer som fastsettes i forskriften. Forskriften gjør bare unntak fra enkelte av bestemmelsene i arbeidstidskapitlet. De øvrige bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kommer fullt ut til anvendelse slik at blant annet kravet til forsvarlig arbeidstidsordninger i arbeidsmiljøloven § 12 vil kunne begrense adgangen til å utnytte fullt ut de rammer som forskriften i utgangspunktet åpner for.

 

Til § 2

Første ledd

Arbeidstid vil være den tid arbeidstaker står til disposisjon/er tilgjengelig for arbeidsgiver. Hvileperiodene vil være å anse som arbeidstid dersom arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver og skal derfor fullt ut tas med ved beregningen av samlet ukentlig arbeidstid. Dersom arbeidstaker ikke skal være tilgjengelig (ikke risikere å bli tilkalt) og fritt kan forlate institusjonen i hvileperioden, vil det normalt anses som fritid og dermed ikke telle med ved beregningen av den samlede ukentlige arbeidstid. Forutsetningen må imidlertid være at det er tale om faste friperioder som gir en viss forutsigbarhet og derfor oppleves som reell fritid. Kortere perioder enn to timer vil normalt ikke anses som fritid og skal derfor ikke trekkes i fra ved beregning av arbeidstiden.

Andre ledd

Dersom det er vanskelig å oppfylle kravet om kompenserende hvile der det har vært vesentlige forstyrrelser i hvileperioden med den bemanningen som er, må arbeidsgiver etablere et vikarsystem som gjør det mulig å tilkalle ekstrabemanning på kort tid. Bestemmelsen kan imidlertid fravikes i inntil ett døgn i ekstraordinære situasjoner, jf. forslagets § 4.

Tredje ledd

Det åpnes for at det lokalt kan avtales unntak fra kravene om daglige hvileperioder. De ordninger som avtales må imidlertid være forsvarlig slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, jf. arbeidsmiljøloven § 12.

 

Til § 3

Første ledd

6 ukers gjennomsnittsberegningsperiode gir anledning til å arbeide 12 dager sammenhengende, men det skal da være helt fri i litt over 4 uker i etterkant. Videre gir det mulighet for å arbeide f. eks gjentagende 4 dager på, 7 dager fri, 2 dager på, 8 dager fri.

Andre ledd

Arbeidsmiljøloven § 12 fastsetter krav til at arbeidstidsordningene skal være forsvarlige og vil kunne innebære en begrensning i adgangen til å avtale en arbeidstid utover 48 timer i gjennomsnitt. Hvorvidt ordningen anses forsvarlig vil være avhengig av hvordan arbeidstidsordningen ellers er lagt opp blant annet i forhold til hvileperioder og eventuelle perioder med fritid innenfor arbeidsperioden. At arbeidstaker har gitt samtykke til å arbeide utover 48 timer i gjennomsnitt, utelukker ikke at Arbeidstilsynet kan gripe inn å begrense eller forby adgangen til slikt arbeid, dersom de finner dette uforsvarlig.

60 timer som kan gjennomsnittsberegnes over 6 uker, gir anledning til å arbeide 15 dager sammenhengende, men da med etterfølgende fri i nesten 4 uker. Andre ledd gir videre mulighet for å praktisere langturnus med f. eks. gjentagende arbeid i 3 dager, 7 dager fri, 4 dager på, 7 dager fri.

Tredje ledd

For arbeidstakere som har sin bolig på eller i tilknytning til kollektivet, vil mye av tiden arbeidstakeren oppholder seg på institusjonen bestå av fritid uten at det fullt ut er mulig å skille mellom arbeidstid og fritid. Tredje ledd gir derfor i disse tilfellene anledning til å samtykke til å være tilgjengelig utover grensen på 60 timer. Hva som kan avtales av tilgjengelighet utover 60 timer vil bero på hva som anses å være forsvarlig ut fra en helhetsvurdering av hvordan arbeidstidsordningene er lagt opp (pauser, hvileperioder, uforstyrret søvn, perioder med fritid), hvordan kollektivets klienter fungerer etc.

Samtykket til å være tilgjengelig utover 60 timer gjelder bare for de arbeidstakere som bor på eller i tilknytning til kollektivet. Som et minimum for å oppfylle forskriftens krav må være at arbeidstaker disponerer egen boenhet som vedkommende har en eksklusiv bruksrett til i den tiden vedkommende arbeider ved institusjonen. Det vil si at ingen andre benytter boenheten i de perioder arbeidstaker ikke oppholder seg på institusjonen, og at arbeidstaker står fritt til å være på institusjonen og benytte boenheten også i de perioder vedkommende ikke er i arbeid. Videre må arbeidstaker ha mulighet til å ha egen familie boende hos seg.

Fjerde ledd

Arbeidstaker kan trekke tilbake tidligere gitt samtykke til en arbeidstid utover 48 timer. Arbeidsgiver plikter da å tilby en annen arbeidstidsordning som ligger innenfor grensene i første ledd, dvs en arbeidstidsordning som ikke går utover 48 timer i gjennomsnitt over en periode på 6 uker. Det er ingenting i veien for at arbeidstaker delvis kan trekke tilbake samtykke til å arbeide utover 48 timer for eksempel en reduksjon fra 60 til 55 timer.

 

Til § 4

Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil i de tilfeller der det tar noe tid før arbeidsgiver klarer å få på plass vikarer som kan steppe inn ved f eks sykdom eller der det skjer uforutsette ting som gjør det nødvendig med forsterket bemanning og det derfor ikke er mulig å oppfylle forskriftens krav til hvileperioder.

 

• Akademikerne
• Arbeidsgiverforeningen NAVO
• Barne- og familiedepartementet
• Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
• Direktoratet for arbeidstilsynet
• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
• Helse- og omsorgsdepartementet
• Justis- og politidepartementet
• KS
• Landsorganisasjonen i Norge
• Moderniseringsdepartementet
• Næringslivets hovedorganisasjon
• Samarbeidsforum for norske kollektiver
• Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund