Høring - Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen - kvalitet, kompetanse og kapasitet

Høringsinstanser

Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen – kvalitet, kompetanse og kapasitet - høring av rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Helsedepartementet

Helseministeren oppnevnte høsten 2003 en arbeidsgruppe som ble gitt i oppgave å utarbeide forslag til en nasjonal strategi for hvordan utfordringene innenfor kreftomsorgen skal følges opp i årene fremover. Rapporten ”Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen – kvalitet, kompetanse og kapasitet” ble avgitt til Helsedepartementet i juni 2004.
Rapporten sendes med dette på høring til relevante instanser. Frist for innspill er satt til 20.des. d.å.
Innspillene bes (også) sendt elektronisk til kreftstrategi@hd.dep.no.

Rapporten kan lastes ned fra http://www.odin.dep.no/hd/norsk/publ/rapporter/bn.html.

Med vennlig hilsen

Vedlegg

- Liste over høringsinstanser

- Høringsnotat

- Rapport

1.Nasjonal kreftplan (1998-2003)

Ved behandlingen av St.prp. nr. 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om en 5-årig handlingsplan for styrking av kreftomsorgen, med en offentlig satsing på i overkant 2 mrd. kroner.

Målene for nasjonal kreftplan var blant annet å
- redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak,
- utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år,
- øke strålebehandlingskapasiteten ved å bygge ut til 36 strålemaskiner på landsbasis og
- øke tilgangen på helsepersonell.
Kreftplanen er evaluert av SINTEF, jf. ”Iverksetting av nasjonal kreftplan 1999-2003- evaluering”, juni 2004.

2.Arbeidsgruppens mandat

Som ledd i oppfølgingen av Nasjonal Kreftplan (1998-2003) oppnevnte helseministeren våren 2003 en arbeidsgruppe som ble gitt i oppgave å utarbeide forslag til en nasjonal strategi for den videre innsatsen på kreftområdet. Målsetningen var å gi alle aktører et signal om hvilke tiltak og satsninger som bør prioriteres og iverksettes på alle nivåer i helsetjenesten i årene fremover.

Arbeidsgruppens mandat var som følger:

• Gi en status for kreftomsorgen på bakgrunn av satsingen gjennom Nasjonal kreftplan,
• gjøre rede for hovedtrekk i kreftbildet framover,
• redegjøre for hvordan behandlingstilbudet innenfor spesialisthelsetjenesten bør tilpasses økningen av antall kreftpasienter og krav til kvalitet, jf den pågående diskusjon om struktur innen kirurgisk kreftomsorg,
• redegjøre for tiltak innenfor forebygging som kan bidra til å redusere forekomsten av kreft, jf. Folkehelsemeldingen,
• gi oversikt over fokusområder innenfor kreftforskning og redegjøre for behovet for nye satsingsområder,
• peke på behov for ordninger som kan stimulere til bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og gi eksempler på gode eksisterende samhandlingsmodeller, herunder livshjelp og lindrende behandling,
• foreslå tiltak som kan heve kvaliteten og øke tjenestetilbudet for kreftsyke i kommunene med fokus på samarbeid mellom bruker og helse- og sosialtjenesten i kommunen og
• peke på områder innenfor kreftomsorgen der det spesielt er behov for ny satsing innen behandling og utdanning.

Arbeidsgruppens tilråding: ”Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen – kvalitet, kompetanse og kapasitet” ble avgitt Helsedepartementet i juni 2004 og er med dette sendt på høring.

3.Forslag til tiltak

I rapportens kap. 3 er det formulert en rekke forslag til tiltak. I det følgende refereres noen av de mest sentrale forslagene:

• Det bør innledes et formalisert samarbeide mellom myndighetene og fagmiljøene med tanke på å videreutvikle nasjonale handlingsprogrammer for diagnostikk, behandling og oppfølging.
• Klinisk (pasientnær) forskning bør integreres i sykehusenes rutinefunksjoner for å bedre kvaliteten på diagnostikk og behandling.
• Det bør igangsettes et formalisert samarbeid mellom myndigheter og fagmiljøene for å videreutvikle obligatoriske, nasjonale kvalitetsregistre med forskningskvalitet.
• De regionale helseforetakene må klargjøre hvilke sykehus som kan påta seg et primært behandlingsansvar for en gitt diagnosegruppe og hvilke krav til infrastruktur, kompetanse og ferdigheter som må være tilgjengelig.
• Flerregionalt samarbeid og funksjonsdeling må i større grad tas i bruk, herunder bør det vurderes om flere kreftgrupper bør etableres som landsfunksjoner.
• Helseforetakene må ha ansvar for at spesialfunksjoner innen alle fagområder(diagnostikk og behandling) utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse og erfaring gjennom å legge til rette for relevant etter- og videreutdanning.
• Kommunene må tilpliktes å utarbeide planer for pasienter med langtkommet sykdom med forventet kort levetid med fokus på behov for sykehjemsplasser, avlastningssenger og bemanning.
• Kirurgiens sentrale betydning i behandling av kreft må gi sterke føringer for fagenes kapasitet og organisering.
• Det bør etableres et nasjonalt kompetansesenter for geriatrisk onkologi ved et regionsykehus/universitetssykehus med tanke på kompetansespredning og initiering av nasjonale handlings- og forskningsprosjekter.
• Bemanningen ved de regionale avdelingene som behandler barn med kreft må styrkes. Det haster med utdanning av nye spesialister.
• Det må systematisk samles kunnskap om langtidseffekter, langtidsbivirkninger og senskader etter kreftbehandling av barn og unge voksne.
• ansvar for å holde behandlingsinstitusjonene oppdatert når det gjelder ernæring av syke.
• Det må opprettes palliative team med basis i egne sykehusavdelinger/seksjoner som dekker sykehusets nedslagsfelt (ev. lokalt tilpassede ordninger).
• Palliasjon for alvorlig syke og døende må bli et eget fagområde med formalisert kompetanse.
• Forskning og kartlegging av langtidseffekter, langtidsbivirkninger og senskader som følge av kreftbehandling samt rehabilitering av barn og unge voksne bør bli et særskilt satsningsområde.
• Arbeidet med oppfølging og rehabilitering av pasienter med kreft må forankres i kommunene.
• Forebygging av kreft må ha fokus på røykekutt, sunt kosthold og fysisk aktivitet. I tillegg bør det iverksettes tiltak mot skadelig soling og uønsket radioaktiv stråling.
• De etablerte screeningprogrammer på livmorhalskreft og brystkreft bør fortsette, men ev. nye screeningprogrammer må dokumentere nytte på populasjonsnivå før innføring.

4.Om høringen

Helsedepartementet ber høringsinstansene om en generell vurdering av om rapportens forslag til nasjonal strategi anses som relevant og dekkende i forhold til behovene innen kreftomsorgen, og om de foretatte prioriteringene oppfattes som riktige. Helsedepartementet ønsker også tilbakemelding dersom høringsinstansene oppfatter de premisser som ligger til grunn for rapportens vurderinger som unyanserte eller feilaktige, eller dersom man synes viktige faktorer er nedvurdert eller uteglemt i fremstillingen.

Høringsinstansene bes for øvrig sortere sine innspill med utgangspunkt i følgende temaer som omhandles i strategien:

1. Forebygging: Sunn livsstil og tidlig diagnostikk

(kap.8 s. 73-88 og kap.3 s. 30-33)

2. Diagnostikk og behandling: Kvalitetssikring og funksjonsfordeling

(kap. 9 s. 89-146 og kap. 3 s. 22-26)

3. Lindrende behandling, senskader og rehabilitering: Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste

(kap. 7 s. 64-72, kap. 10 s 147-152, kap. 11 s. 153-172, kap. 3 s. 21, s.27-29)

4. Forskning og innføring av nye metoder

(kap. 12 s. 173-180, kap. 15 s. 192-198 og kap. 3 s. 12-15)

5. Nasjonale kvalitetsregistre

(kap. 13 s. 181-184 og kap. 3 s. 16)

6. Finansiering

(kap. 14 s. 185-191 og kap. 3 s. 20)

7. Helsepersonell: Kompetansebehov
(se kap. 16 s. 199-205 og kap. 3 s. 19)

Hvis høringsnotatet trenger egen innholdsfortegnelse, publiseres den som eget dokument til tilleggsspalten

Statlige, regionale og kommunale instanser:

Arbeids- og sosialdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet
Landets regionale helseforetak
Landets helseforetak
Kommunenes sentralforbund
Landets kommuner
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Rikstrygdeverket
Sosial- og helsedirektoratet
Statens helsetilsyn
Helsetilsynet i fylkene
Kreftregisteret
Norsk pasientregister
Statistisk sentralbyrå
Statens strålevern
Barneombudet
Landets pasientombud
Helseinstitusjoner/undervisnings- og forskningsinstitusjoner mm.:
Universitetene v/ de medisinske fakultetene
Høyskoler med radiografutdanning/videreutdanning i kreftsykepleie
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM)
Norges Forskningsråd
SINTEF Helse
Arbeidsgiver-/arbeidstakerorganisasjoner:
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Privatsykehusenes fellesorganisasjon (PRISI)
Helsetjenestens lederforbund
Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO)
Landsorganisasjonen (LO)
Norsk helse- og sosialforbund
Norsk helse- og sosial lederlag
Den norske lægeforening
Fagforbundet
Norges Farmaceutiske Forening
Norsk fysioterapeutforbund
Norsk psykologforbund
Norsk radiografforbund
Norsk sykepleierforbund
Pasient- /interesseorganisasjoner mm.
Funksjonshemmedes fellesforbund
Handikapforbundet
Kontor for pasienthjelp
Kreftforeningen
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norsk pasientforening
Norske kvinners sanitetsforening
Statens eldreråd
Kompetansesentre, fagråd o.l
Bioteknologinemda
Kompetansesenter for solide svulster hos barn (KSSB) v/ Rikshospitalet, Barneklinikken
Nasjonalt råd for ernæring
Nasjonalt råd for fysisk aktivitet
Nasjonalt råd for tobakksforebygging
Norsk forening for palliativ medisin
Norsk palliativ forening
Onkologisk forum v/ leder prof. Øyvind Bruland, Radiumhospitalet
Regionsykehusenes kompetansesentre for lindrende behandling
Senter for medisinsk genetikk og molykylærmedisin v/Haukland universitetssykehus
Andre:
Hospital Betanien
Diakonhjemmets sykehus
Lovisenberg diakonale sykehus v/ Hospice Lovisenberg
Diakonissehjemmets sykehus v/ Sunniva hospice
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus
Lillehammer Sanitetsforenings Revmatismesykehus