Høring - Ny forskrift om preferensielle opprinnelsesregler inntatt i Norges frihandelsavtaler

Høringsinstanser

Ny forskrift om preferensielle opprinnelsesregler inntatt i Norges frihandelsavtaler - høring

Finansdepartementet har utarbeidet forslag til ny forskrift om preferensielle opprinnelsesregler inntatt i Norges frihandelsavtaler. Formålet med forskriften er å gi bedre tilgjengelighet og oversikt over gjeldende rett på området. Forslaget sendes nå på høring. For en nærmere gjennomgang av forskriftsforslaget vises det til vedlagte høringsnotat.

Med opprinnelsesregler menes regler som definerer vilkårene for at en vare skal kunne sies å ha opprinnelse i et bestemt land. Preferensielle opprinnelsesregler definerer vilkårene for å oppnå en gunstigere tollbehandling enn den ordinære tollbehandling et land pålegger varer. Preferansen gis normalt i form av lavere toll eller tollfrihet.

Høringsfrist settes til 1. september 2003.

Finansdepartementet ber om at den enkelte høringsinstans vurderer oversendelse av dette brevet til berørte underinstanser, medlemsorganisasjoner mv.

Gjeldende rett/bakgrunn for forslaget

Ved inngåelse av en frihandelsavtale gir Stortinget sitt samtykke til ratifikasjon av avtalen ved behandlingen av en Stortingsproposisjon om avtalen. I henhold til fast praksis kunngjøres iverksetting og eventuelle endringer formløst i meldinger og rundskriv fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Tollsatsene i den enkelte avtale kunngjøres i den norske tolltariffen. Reglene knyttet til innførsel av opprinnelsesvarer i den enkelte frihandelsavtale gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, jf tolltariffens innledende bestemmelser (tib.)§ 2 nr. 3. Med inkorporasjon menes vedtakelse av en lov- eller forskriftsbestemmelse som fastsetter at konvensjonen/den internasjonale avtalen skal være en del av norsk rett.

Norge har i dag alene eller som en del av samarbeidet med EFTA (European Free Trade Association), inngått 19 frihandelsavtaler. Frihandelsavtalene stiller krav til at den nasjonale retten skal ha sanksjoner mot utstedelse av uriktige opprinnelsesbevis, men inneholder ellers ikke krav til hvordan gjennomføringen i nasjonal rett skal skje.

Finansdepartementet er av den oppfatning at implementering gjennom henvisning i kombinasjon med formløs kunngjøring ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til oversiktlighet og tilgjengelighet for brukerne av reglene. Etter flere tiårs bruk av et stadig økende antall frihandelsavtaler, viser erfaringen at de som benytter seg av frihandelssystemet har behov for oversikt over opprinnelsesregelverket i sin helhet. Norges ordinære tollsatser er generelt sett lave/minimale (bortsett fra på landbruksvarer og visse tekstilvarer) slik at frihandel for norske importører etter hvert har mindre interesse. Men det er ikke desto mindre viktig for Norges handelsrelasjoner at norske eksportører er godt informert om bruken av avtalene. Departementet mener derfor at en ny forskrift som har samme materielle og prosessuelle innhold som opprinnelsesreglene i våre frihandelsavtaler, vil skape den nødvendige oversikten for brukerne både i forhold til import- og eksportsituasjonen.

Departementet vil presisere at denne forskriften omfatter bruken av regler knyttet til hele varespekteret som er dekket av Norges frihandelsavtaler. Parallelt med forskriftsarbeidet er vi som kjent inne i en dialog med fiskerinæringen i forhold til praktiseringen av opprinnelsesreglene knyttet til fisk og fiskevarer. Vi har valgt å se gjennomgangen av disse reglene som en separat prosess. Prosessen med vurdering av reglene for fisk berører også i noen grad tolkningen av generelle opprinnelsesregler, og har vært en påminner om viktigheten av et tilgjengelig regelverk og best mulig informasjon omkring dette regelverket.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til ny forskrift om opprinnelsesregler er primært en kodifisering av gjeldende rett og antas derfor ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for forvaltningen.

Forslaget vil ikke ha provenyvirkninger.

Vedlagt følger høringsnotat, forskriftsutkast og høringsliste.

Med hilsen

Innledning

De fleste land Norge har inngått frihandelsavtale med pålegger ordinær toll på varer i tråd med sine forpliktelser gjennom WTO (World Trade Organization). Frihandelsavtaler gir adgang til handel som nyter godt av lavere tollsatser enn de ordinære tollsatsene avtalepartene pålegger varer, eventuelt full tollfrihet. Slik gunstig tollbehandling er gitt samlebetegnelsen preferansetoll. Brukerne av en frihandelsavtale vil oppnå preferansetoll dersom kravene til opprinnelse i henhold til avtalen er oppfylt. Kravene til opprinnelse er nedfelt i egne opprinnelsesprotokoller til den enkelte avtale.

Opprinnelsesprotokollene gir regler av både prosessuell og materiell art for bruken av systemet, i tillegg til administrative bestemmelser som regulerer samarbeidet mellom import- og eksportstaten. Sett fra et legalitetssynspunkt har reglene til dels svært ulik karakter, noe som gjør at kravene til gjennomføringen av dem vil være ulike. Videre berøres aktørenes rettigheter og plikter, i hovedsak importør og eksportør, i ulik grad.

Fra importørens ståsted innebærer bruken av en frihandelsavtale at vedkommende oppnår et fritak fra den ordinære tollplikten ved innførsel av varer med opprinnelse fra en av partene til avtalen. Et fritak fra et lovbestemt inngrep må ha hjemmel som er av minst samme trinnhøyde som inngrepet. Som det fremgår av høringsbrevet er reglene for bruk av frihandelssystemet ved innførsel gjennomført ved inkorporasjon i plenarvedtak, tolltariffens innledende bestemmelser (tib.) § 2 nr. 3. Videre er det gitt ytterligere detaljer om tollbehandlingen og tollkontrollen ved import av opprinnelsesvarer i tolloven, herunder tollovforskriften, se beskrivelsen av forslaget under. Dagens gjennomføring av opprinnelsesreglene knyttet til innførsel er dermed i tråd med både trinnhøyde- og legalitetsprinsippet.

Eksportørens rettsstilling er ikke berørt i samme grad som importørens ved bruk av en frihandelsavtale. Vedkommende har muligheten til å selge en vare som såkalt opprinnelsesvare dersom visse vilkår er oppfylt. Men selve retten til en gunstigere tollbehandling vil alltid oppstå på importørens hånd ved innførsel til importlandet. Med utgangspunkt i legalitetsprinsippet er det etter departementets oppfatning ikke påkrevet å gjennomføre reglene knyttet til eksportørens bruk av frihandelssystemet ved lov/forskrift. Det samme gjelder de prosessuelle reglene i opprinnelsesregelverket og reglene vedrørende samarbeidet mellom avtalepartene.

Departementets forslag

Departementet anser det viktig å gjøre opprinnelsesregelverket oversiktlig og tilgjengelig. Dagens samlede regelverk av opprinnelsesregler fremstår som fragmentarisk og en bruk av det nødvendiggjør oppslag i flere ulike rettskilder. Forskriften vil kunne fungere som en inngangsport til bruken av en hvilken som helst frihandelsavtale. Den vil omfatte alle regler av generell art knyttet til innførsels- og utførselssituasjonen i tillegg til generelle prinsipper og regler om administrativt samarbeid mellom avtalepartene. Når det gjelder de spesielle reglene om avtalens vareomfang og regler for når den enkelte vare kan sies å være tilstrekkelig bearbeidet jf. avtalens prosessliste, vil det føre for langt å innlemme disse i forskriften. Se kommentar til § 1-1 under. Informasjon om de spesielle reglene må fortsatt hentes i den enkelte frihandelsavtale.

Forskriften vil samle det generelle opprinnelsesregelverket i en rettskilde, og har i så måte likhetstrekk med en fellesforskrift. Hjemmel for forskriften vil være tib. § 2 nr. 3 og tolloven § 15. Forslaget er ikke ment å skulle endre gjeldende rett. Departementet anser det likevel ønskelig å kodifisere regler av ulovfestet karakter på bakgrunn av langvarig praksis. I tillegg er det innenfor rammen av våre internasjonale forpliktelser foreslått visse nasjonale tilpasninger.

Utkastet til forskrift som blir lagt fram i høringen har av opplysningshensyn en innholdsfortegnelse og fotnoter.

Struktur

Det er foreslått en oppdeling i 4 kapitler. Det skilles mellom avtaleovergripende regler, kapittel 2, og regler som er avtalespesifikke, kapittel 3. På den måten kan også fremtidige avtaler med avvikende regler innlemmes på en smidig måte.

• Kapittel 1, innledende bestemmelser, som viser hva forskriften regulerer og som inneholder definisjoner av sentrale uttrykk
• Kapittel 2, generelle opprinnelsesregler som samsvarer med de europeiske opprinnelsesprotokollene
• Kapittel 3, avvikende opprinnelsesregler, som omfatter særlige opprinnelsesregler som avviker fra reglene under kapittel 2
• Kapittel 4, avsluttende bestemmelser om forskriftens iverksettingstidspunkt

Departementet foreslår å bruke toleddede paragrafer i forskriften. På den måten blir hvert kapittel i større grad en selvstendig enhet, og det kan gjøres endringer i et kapittel uten at det forutsetter endringer i hele forskriften. I kapittel 2 er det foreslått deloverskrifter. Deloverskriftene tilsvarer opprinnelsesprotokollenes inndeling, og vil i første rekke gi informasjon om hva slags type regler som følger. Også kapittel 3 har deloverskrifter som gir informasjon om hvilken avtale unntaksreglene er knyttet til.

Regelutforming

Regelverket om opprinnelse er omforent mellom partene til frihandelsavtalene Norge har inngått. Flere av avtalene kom i stand noen tiår tilbake og det er internasjonal enighet om at utformingen både av reglene bør forenkles.

Departementet anser seg bundet av den utformingen opprinnelsesregelverket har i dag, noe som fører til at visse bestemmelser i forskriften kan være tunge å forstå. Vi har imidlertid søkt å gjøre visse rent språklige forenklinger, se avsnittet om språklig utforming. I tillegg er det gjort forenklinger slik at bestemmelser som utvider anvendelsesområdet ikke blir introdusert som unntaksregler. Dette gjelder eksempelvis reglene om kumulasjon.

Kumulasjon

De fleste avtalene Norge/EFTA har inngått er knyttet sammen gjennom såkalt europeisk kumulasjon. Kumulasjonsordningen er et uformelt samarbeid som innebærer at de ulike frihandelsavtalene mellom EFTA-landene, EU-landene, de baltiske stater og de sentral- og østeuropeiske landene danner et nettverk. Forutsetningen for å kunne delta i ordningen er at hvert enkelt land, ev. gruppe med land, har avtaler innbyrdes med de øvrige deltagerne i ordningen og at hver avtale har like opprinnelsesregler. Reglene om kumulasjon er ikke et eget regelsett, men inngår som en del av reglene i opprinnelsesprotokollene til den enkelte frihandelsavtale.

Europeisk kumulasjon innebærer at det på tvers av frihandelsavtalene er tillatt å bruke innsatsmaterialer (opprinnelsesprodukter) fra land som er part i en annen aktuell frihandelsavtale innenfor det europeiske samarbeidet. For eksempel kan det ved eksport fra Norge til et EU-land under EØS-avtalen fritt brukes polske materialer som har oppnådd polsk opprinnelse etter EFTA-Polen avtalen. Dette fordrer at både EØS- avtalen og EFTA-Polen avtalen har regler om kumulasjon.

Uviklingen av opprinnelsesregelverket skjer i samarbeid mellom partene til denne ordningen. Organiseringen av samarbeidet er uformelt og prosessen fra et forslag legges frem til det vedtas endringer i den enkelte frihandelsavtale er ofte tid- og ressurskrevende.

Språklig utforming

Departementets forslag til ny forskrift om opprinnelsesregler bygger i hovedsak på den oversettelsen som er gjort fra engelsk til norsk når den enkelte frihandelsavtale ble vedtatt av Stortinget. Fordelen med en lojal språklig gjennomføring er at forskriften har lik språkdrakt med de opprinnelsesregler man finner i den enkelte avtale. Opprinnelsesreglene retter seg mot profesjonelle aktører og de som bruker frihandelssystemet aktivt vil være kjent med reglene i de(n) avtalen(e) de bruker hyppigst. I tillegg vil aktørene måtte forholde seg til de samme reglene i flere stater. Det kan derfor virke forvirrende dersom en ny forskrift opererer med andre formuleringer enn i det internasjonalt avtalte regelverket. Departementet har lagt vesentlig vekt på behovet for at reglene er gjenkjennelige.

Regelverket i frihandelsavtalene er imidlertid ofte tungt språklig og har flere lange bestemmelser. Departementet har derfor gjort visse rent redaksjonelle endringer, ev. språklige presiseringer. Noen begreper er nærmere utdypet og i andre tilfeller er unødig lange setninger delt opp. Dette skaper i noen grad avvik i forhold til oversettelsen av opprinnelsesprotokollene, men endrer ikke meningsinnholdet i de aktuelle bestemmelsene.

Forholdet til eksisterende regelverk

Tollovforskriften 5.2 gir regler for hvordan en importør skal gå fram når vedkommende vil sette fram krav om preferansetollbehandling ved innførsel. Dette er av de få regler på opprinnelsesområdet som er transformert til norsk rett.

Reglene for importsituasjonen er en del av opprinnelsesregelverket, og foreslås inntatt som en del av ny forskrift om preferensielle opprinnelsesregler. Disse reglene er imidlertid generelle og henviser til intern rett, se §§ 2-25 til 2-28. Departementet antar derfor at det fortsatt vil være nødvendig å ha en særlig regulering av importørens bruk av frihandelssystemet i tollovforskriften, fordi reglene er en integrert del av importørens rettigheter og plikter ved innførselsdeklareringen. Det å beholde tollovforskriften 5.2 ved siden av en ny forskrift om opprinnelsesregler vil innebære en dobbeltregulering. Det kan stilles spørsmål ved om en slik dobbeltregulering er hensiktmessig. Departementet viser imidlertid til at det for tiden pågår en teknisk revisjon av tollregelverket. I forbindelse med oppfølgingen av dette arbeidet vil også tollovforskriften bli gjennomgått. Inntil videre foreslås det at tollovforskriften 5.2 opprettholdes.

Forholdet til forvaltningsloven

Departementet har vurdert hvorvidt forskriften bør henvise til forvaltningsloven, eventuelt ha særskilte saksbehandlingsregler.

I forhold til innførselssituasjonen gjelder tolloven av 10. juni 1966 nr. 5 og forvaltningsloven av 10. februar 1967, og særskilt regulering i ny forskrift om preferensielle opprinnelsesregler vil være unødvendig.

Reglene om utførsel innebærer en ansvarsdeling mellom eksportlandets og importlandets myndigheter som i visse henseender må sies å ligge utenfor rammen av forvaltningsloven. Dette gjelder i første rekke verifikasjonsprosedyren hvor importlandet anmoder eksportlandet om å gjennomføre kontroll av utstedte opprinnelsesbevis og å meddele importlandet resultatet av denne kontrollen. Dersom kontrollen avdekker feil, er det opp til importlandet å foreta etterfølgende oppkreving av toll fra importøren.

Departementet anser det som noe usikkert hva slags type avgjørelse eksportlandets myndigheter fatter når de foretar kontrollen av opprinnelsesdokumenter. Ut i fra ansvarsdelingen mellom statene, beskrevet over, vil det være naturlig å si at kontrollvirksomheten som eksportlandet utøver ikke er et enkeltvedtak, eventuelt at det er et delvedtak som leder opp til et endelig vedtak i importlandet. Det norske tollvesenet har imidlertid i praksis behandlet verifikasjonssaker i tråd med forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Departementet mener denne praksisen kan ha gode grunner for seg.

Departementet ser ikke behov for å fastsette uttrykkelig at forvaltningsloven gjelder for praktiseringen av dette regelverket og legger til grunn at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse så langt de passer. Departementet anser reglene om kommunikasjonen mellom statene for å være en del av folkeretten som vil falle utenfor rammene for forvaltningsloven.

Forklarende anmerkninger

Under frihandelssamarbeidet først mellom EFTA og EF og senere i det utvidede europeiske kumulasjonsarbeidet, har det vokst fram såkalte forklarende anmerkninger til enkelte av opprinnelsesreglene. Anmerkningene er ikke del av det avtalerettslige grunnlaget, men gir uttrykk for en omforent forståelse mellom avtalepartene i forhold til visse bestemmelser. Departementet anser anmerkningene som mindre egnet til å bli gjennomført i forskriften fordi de er detaljrike og i stor grad inneholder regler om prosedyrer og administrative forhold. Toll- og avgiftsdirektoratet har kunngjort deler av de forklarende anmerkningene i tilknytning til rundskriv vedrørende enkelte av opprinnelsesreglene.

Det er etter vår oppfatning ingenting til hinder for at man senere velger å innlemme eventuelle prinsipper i de forklarende anmerkningene i forskriften. Anmerkningene vil uansett fortsette å være uttrykk for avtalepartenes forståelse av visse regler og skal være tilgjengelig for brukerne.

Kommentarer til bestemmelser som ikke er en ren gjengivelse av den folkerettslige avtaleteksten, med særlig vekt på regler som har bakgrunn i nasjonale forhold eller som kodifiserer praksis på området.

KAPITTEL 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER OG DEFINISJONER

§ 1-1 Virkeområde

Etter utkastet omfatter forskriften opprinnelsesreglene i opprinnelsesprotokollene til gjeldende frihandelsavtaler. Den er ment å skulle gi aktørene generell veiledning om bruken av frihandelssystemet og vil ha gyldighet både ved innførsel og utførsel av opprinnelsesprodukter til/fra Norge.

Opprinnelsesreglene suppleres av og må sees i sammenheng med vedleggene til den enkelte frihandelsavtale og vedleggene til avtalens opprinnelsesprotokoll. Særlig viktig er avtalens vareomfang (konsesjonslister og tollsatser) og prosesslisten knyttet til den enkelte avtales opprinnelsesprotokoll. Med vareomfang menes de varer/produkter den enkelte avtale gir preferanse for. Vareomfanget vil variere noe fra avtale til avtale. Prosesslisten angir hvilke prosesser det enkelte produkt omfattet av avtalen må gjennomgå for å oppnå såkalt opprinnelsesstatus. Begrepet prosessliste er definert i

§ 2-5.

Departementet anser det ikke hensiktmessig å gjennomføre disse vedleggene i en ny forskrift om preferensielle opprinnelsesregler av hensyn til omfanget og reglenes tekniske karakter. Toll- og avgiftsdirektoratet kunngjør vareomfang og prosesslister til den enkelte avtale gjennom rundskriv og meldinger.

Det er for øvrig gjort en ikke eksplisitt avgrensing mot opprinnelsesreglene under GSP-systemet, Norges avtaler med en rekke utviklingsland om ensidig tollpreferanse ved import fra de aktuelle landene, og de ikke-preferensielle opprinnelsesreglene under WTO- avtalen. Departementet antar at tittelen i forskriften i tilstrekkelig grad gjør denne avgrensingen tydelig. Reglene om GSP-ordningen finnes i Forskrift 20. feburar 1998 nr. 158 om varers opprinnelses mv. ved bruk av tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences – GSP).

§ 1-2 Definisjoner

Bestemmelsen definerer begreper som har en egen betydning i eller er spesielle for forskriften. Den avviker noe fra definisjonslisten i de europeiske opprinnelsesprotokollene og definerer til sammen flere begreper, blant annet av hensyn til forskriftens karakter av å være avtaleovergripende og til behovet for eksplisitt beskrivelse av sentrale begreper i forskriften (som opprinnelsesmateriale, ikke- opprinnelsesmateriale, opprinnelsesprodukt og kumulasjon.) Begreper som kun er knyttet til særskilte bestemmelser blir definert i den aktuelle bestemmelsen. Ellers er begreper med samsvarende innhold i denne forskriften som i tollregelverket for øvrig ikke særskilt definert her, men forklares ved henvisning til de aktuelle bestemmelsene i tollregelverket.

KAPITTEL 2. GENERELLE OPPRINNELSESREGLER

Produkter med opprinnelse i en avtalepart

§ 2-2 Kumulasjon med opprinnelsesmaterialer i en EFTA-stat

Bestemmelsen gjør visse presiseringer i forhold til den internasjonale teksten. Tittelen på bestemmelsen er endret til ”Diagonal kumulasjon”, som er det korrekte begrepet for det europeiske kumulasjonssamarbeidet. Det er henvist til § 1-2 som definerer kumulasjon, herunder bilateral og diagonal kumulasjon. Det er ellers gjort visse språklige forenklinger som følge av at kumulasjon er særskilt definert i § 1-2 og at EF er definert som et landområde i samme bestemmelse.

§ 2-3 Kumulasjon med opprinnelsesmaterialer i en annen avtalepart

Se kommentar til § 2-2.

§ 2-11 Fysisk atskillelse

Det er et hevdvunnet prinsipp i det europeiske frihandelssystemet at materialer av ulik opprinnelse må holdes fysisk atskilt for å muliggjøre en vurdering/kontroll av hvorvidt det ferdige produktet er å regne for et opprinnelsesprodukt. Dette kalles prinsippet om fysisk atskillelse. Prinsippet er ikke nedfelt skriftlig i noen av protokollene, men gjennom praksis må det betraktes som et folkerettslig ulovfestet prinsipp. 1. januar 2001 introduserte man en regel om bokføringsmessig atskillelse i de europeiske opprinnelsesprotokollene, som er et unntak fra prinsippet om at materialer av ulik opprinnelse må holdes fysisk atskilt. Departementet er kjent med at man i europeiske samarbeidsforum har drøftet hvorvidt prinsippet om fysisk atskillelse bør fremgå eksplisitt av protokollene, særlig i lys av at et av unntakene fra prinsippet faktisk gjør det.

Departementet har foreslått å ta inn regelen om fysisk atskillelse i den nye forskriften, fordi dette vil tydeliggjøre praksis omkring et viktig prinsipp knyttet til bruken av frihandelssystemet.

§ 2-12 Bokføringsmessig atskillelse

Bestemmelsen er en gjengivelse av den internasjonale teksten. Den innebærer et unntak fra bestemmelsen om fysisk atskillelse i § 2-11 og er derfor plassert rett etter § 2-11.

Territoriale krav

§ 2-13 Territorialprinsippet

Bestemmelsen er en gjengivelse av den internasjonale teksten. Departementet antar at den engelske tittelen ”Principle of territoriality” kan oversettes med territorialprinsippet, selv om den norske oversettelsen hittil har brukt begrepet territorialitetsprinsippet.

Tilbakebetaling av eller fritak for toll

§ 2-16 Forbud mot tilbakebetaling av eller fritak for toll

I denne bestemmelsen er det foretatt språklig redigering i første og andre ledd. Departementet har valgt å introdusere begrepet tollrefusjon i andre ledd, for å tydeliggjøre at bestemmelsen gjør unntak fra reglene om tollrefusjon i tib. kapittel V. Videre er det i sjette ledd presisert at det kan er gitt overgangsordninger i visse avtaler med hensyn til etterlevelsen av forbudet mot tollrefusjon. Vi antar det vil føre for langt å la overgangsordningene fremkomme av selve forskriften, og har ved en fotnote vist til at Toll- og avgiftsdirektoratet kunngjør denne informasjonen. Det er ellers vist til at kapittel 3 kan ha bestemmelser som avviker fra forbudet mot tollrefusjon.

Opprinnelsesbevis

§ 2-22 Vilkår for utferdigelse av en fakturaerklæring

Bestemmelsen angir beløpsgrensen for å kunne utstede fakturaerklæring uten autorisasjon i euro. Videre angir bestemmelsen at partene til de ulike avtalene fastsetter nasjonal valuta som tilsvarer det avtalebestemte beløpet i euro, en gang i året. Dette reflekterer essensen i regelen om ”Beløp uttrykt i euro” som man finner i opprinnelsesprotokollene. Sistnevnte bestemmelse er derfor etter departementets oppfatning overflødig og behøver ikke inngå i ny forskrift. For øvrig er bestemmelsen gjengivelse av den internasjonale teksten.

§ 2-23 Godkjent eksportør

Bestemmelsen er en gjengivelse av den internasjonale teksten.

Bestemmelsen gir tollvesenet en skjønnsmessig myndighet til å autorisere eksportører på de vilkår forvaltningen anser nødvendige. Etter praksis blir vilkårene for en autorisasjon som godkjent eksportør gjort kjent for eksportøren på selve autorisasjonen. Autorisasjonen gir også informasjon om at tollvesenet kan trekke den tilbake dersom vilkårene for korrekt bruk blir brutt. Departementet antar at denne type kunngjøring av vilkårene fortsatt kan skje administrativt og ikke tas inn som en del av forskriften.

§ 2-27 Fritak for opprinnelsesbevis

Bestemmelsen er en gjengivelse av den internasjonale teksten, men presiserer at avtalepartene fastsetter beløp i nasjonal valuta årlig som skal tilsvare de avtalefestede beløpene uttrykt i euro. Se tilsvarende kommentar til § 2-22.

§ 2-28 Nasjonal leverandørerklæring.

Stillingen til leverandører av opprinnelsesvarer har hittil ikke vært eksplisitt regulert i gjeldene protokoller, men i praksis har slike leverandører blitt behandlet på linje med produsenter og eksportører og leverandører av ikke-opprinnelsesvarer. Det er etter departementets oppfatning ønskelig å forskriftsfeste gjeldende praksis.

§ 2-29 Grunnlagsdokumenter

Bestemmelsen er en gjengivelse av den internasjonale teksten, men henviser også til den nye bestemmelsen i § 2-28.

§ 2-30 Oppbevaring av opprinnelsesbevis, leverandørerklæringer og grunnlagsdokumenter

Ifølge opprinnelsesprotokollene i gjeldende frihandelsavtaler gjelder det i dag en plikt for utstederen av et opprinnelsesbevis til å oppbevare grunnlagsdokumenter til støtte for beviset i minst 3 år. På den måten stilles avtalepartene fritt i forhold til en eventuell utvidet oppbevaringsplikt. Samtidig er det i ”Forklarende anmerkninger” til opprinnelsesreglene i det pan-europeiske samarbeidet, angitt at avtalepartene ikke er forpliktet til å svare på forespørsel om etterkontroll av opprinnelsesbevis når forespørselen mottas 3 år etter utstedelsesdatoen for det aktuelle beviset. I forhold til samarbeidet mellom avtalepartene, er det dermed ingen grunn til å utvide perioden for oppbevaringsplikt av grunnlagsdokumenter.

Grunnlagsdokumenter til et opprinnelsesbevis vil normalt være knyttet til utstederens regnskap. I regnskapsloven er det gitt en oppbevaringsplikt på 10 år for regnskapsmateriale. Dette kan tale for å harmonisere reglene om oppbevaring av grunnlagsdokumenter med den generelle plikten til å oppbevare dokumenter etter regnskapsloven. I tillegg kan tollvesenet i visse tilfeller ha behov for å gå mer enn 3 år tilbake i tid, uavhengig av forespørsler om etterkontroll fra importstaten. Samtidig gir dette Norge en mulighet til å svare på forespørsel om etterkontroll av opprinnelsesbevis, selv om ikke er forpliktet til det.

Departementet antar at tolloven § 15 gir hjemmel til å vedta en 10 års oppbevaringsplikt for dokumenter knyttet til både inn- og utførselstilfellene.

Metoder for administrativt samarbeid

§ 2-34 Straffetiltak

Bestemmelsen er en gjengivelse av den internasjonale teksten. Ved fotnote er det vist til tolloven § 64, som angir at det er straffbart med bøter eller fengsel inntil 6 måneder å utstede uriktige opprinnelsesbevis eller å medvirke til at slike bevis blir utstedt.

KAPITTEL 3. SPESIELLE OPPRINNELSESREGLER

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Israel, Protokoll B

§ 3-5 Produkter tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet – prosessliste

Bestemmelsen er en gjengivelse av den internasjonale teksten. Det er ved fotnote vist til § 2-5 andre ledd for forståelsen av begrepet prosessliste.

Kap. 3-3 Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Marokko, Protokoll B

§ 3-8 Bilateral kumulasjon

Bestemmelsen er en gjengivelse av den internasjonale teksten. Bilateral kumulasjon blir definert i § 1-2.

§ 3-11 Produkter tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet

Bestemmelsen er en gjengivelse av den internasjonale teksten. Det er ved fotnote vist til § 2-5 andre ledd for forståelsen av begrepet prosessliste.

EFTA-statenes frihandelsavtaler med Singapore og Marokko

§ 3-13 Tilbakebetaling av eller fritak for toll

Bestemmelsen er en gjengivelse av den internasjonale teksten. Den innebærer et avvik fra det generelle forbudet mot tollrefusjon jf. § 2-16. Sistnevnte bestemmelse viser til at avvikende bestemmelser vil fremgå av kapittel 3.