Del I Nytt finansieringssystem for frittstående grunnskoler

---

1. Innledning

Dagens finansieringssystem for frittstående skoler og rammefinansieringssystemet for kommunene er basert på forskjellige prinsipper. Dette innebærer at kommunale og frittstående skoler som ligger i samme område, og som ellers framstår som nokså like, vil kunne ha til dels svært ulike økonomiske rammer. Dette oppleves i dag som urimelig og urettferdig for de som kommer dårligst ut. I høringsbrev fra departementet av 18.04.02 er det foreslått å fjerne formålskravet for godkjenning. Med dette forslaget må det forventes at antallet frittstående skoler gradvis vil kunne øke. Dermed vil det også være vanskelig å forsvare at de skal ha ulike økonomiske vilkår.

På bakgrunn av de problemene som mangelen på likebehandling medfører, er det behov for å endre finansieringssystemet for frittstående grunnskoler.

Blant de viktigste forslagene i dette høringsnotatet er:

• Det foreslås en omlegging av tilskuddet til frittstående skoler i retning av et kommunalt tilskuddsgrunnlag og en kommunal eller statlig utbetaling av tilskuddet

• Det foreslås overgangsordninger for de skolene som er godkjent etter gjeldende privatskolelov

Med en kommunal utbetaling vil forslagene gi kommunene et sterkere samlet ansvar for å finansiere grunnskoletilbudet i kommunene, uavhengig av hvem som er eier av den enkelte skole. Dette vil stimulere til et nærmere samarbeid mellom kommunene og de frittstående skolene. Endringene er i tråd med Regjeringens moderniseringsprogram for offentlig sektor, der økt lokal handlefrihet og økt valgfrihet for brukerne er viktige elementer.

Forslagene i dette høringsnotatet omfatter kun frittstående grunnskoler. For frittstående videregående skoler foreslås det ingen endringer. Begrepet frittstående skoler er nytt i forhold til dagens lovgivning og betegner skoler som er i privat eie og godkjent etter lov om frittstående skoler. Begrepet frittstående skoler vil bli brukt gjennomgående i notatet, også om de eksisterende skolene som er godkjent etter privatskoleloven.

Regjeringen har tidligere varslet at den ønsker å forbedre de frittstående skolens økonomiske rammebetingelser ved å innlemme et husleie-/kapitaltilskudd i beregningsgrunnlaget og vurdere å øke driftstilskuddet fra 85 prosent til 90 prosent. Dette vil være et bidrag til å øke graden av likebehandling av offentlige og frittstående skoler. Disse temaene drøftes ikke i det foreliggende høringsnotatet, men Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med de årlige statsbudsjett.

2. Beskrivelse av dagens finansieringsmodell for frittstående grunnskoler

2.1 Omfanget av frittstående grunnskoler

I skoleåret 2001-02 gikk det i overkant av 599 000 elever i grunnskolen i Norge. Om lag 1,8 pst. eller 10 500 av grunnskoleelevene gikk i frittstående skoler. Det har vært en gradvis økning av andelen elever som går i frittstående skoler. I 1990 var andelen 1,3 pst. I tillegg til ordinære frittstående skoler som gir opplæring på grunnskolenivå gis det tilskudd til frittstående grunnskoler i utlandet.

Tabell 1. Fordeling av elever i frittstående grunnskoler i Norge og frittstående grunnskoler i utlandet med rett til tilskudd.

År	Grunnskoler i Norge		Grunnskoler i utlandet
	Skoler	Elever	Skoler	Elever
1985	40	4 296	23	726
1990	49	5 636	25	647
1995	61	7 000	21	562
1999	83	9 435	19	779
2000	90	9 845	20	818
2001	96	10 500	20	881

2.2 Dagens privatskolelov

De frittstående skolene som er parallelle tilbud til offentlig skole, skal gi en likeverdig kompetanse som de offentlige skolene. I forarbeidene til privatskoleloven er det lagt til grunn at de frittstående skolene skal holde samme standard på undervisningen, omfang og nivå som det offentlige skoleverket. Frittstående skoler som er godkjente etter privatskoleloven, kan motta tilskudd. Skoler som skal godkjennes med rett til statstilskudd etter privatskoleloven, må etter lovens § 3 være

1. Skipa av religiøse og/eller etiske grunnar,

2. eller skipa som eit fagleg-pedagogisk alternativ,

3. eller skipa for undervisning av norske born/norsk ungdom i utlandet,

4. eller skipa for å fylla eit kvantitativt undervisningsbehov,

5. eller å ha til føremål å gje vidaregåande yrkesretta undervisning som ikkje vert gjeven ved vidaregåande offentlege skular.

Privatskoleloven § 3 bokstavene d og e omfatter bare frittstående videregående skoler. Dette innebærer at grunnskoler som skal godkjennes etter privatskoleloven, må være opprettet ut fra et religiøst og/eller etisk formål, som et faglig-pedagogisk alternativ til offentlig grunnskole eller for å gi opplæring til norske barn eller ungdom i utlandet, jf. § 3 bokstavene a til c. Etter § 3 bokstav a har departementet godkjent en rekke kristne skoler og én muslimsk grunnskole, mens steinerskoler og montessorriskoler er godkjent etter privatskoleloven § 3 bokstav b.

2.3 Dagens finansiering av frittstående grunnskoler

De frittstående skolene som er godkjent som støtteberettigede, får tilskudd etter reglene i privateskoleloven § 26. Etter loven skal alle offentlige driftstilskudd komme elevene til gode. Skolene kan ikke kreve skolepenger som sammen med de offentlige tilskuddene overstiger driftsutgifter i tilsvarende offentlige skoler av samme slag beregnet ut fra et nasjonalt gjennomsnitt. Beregningsgrunnlaget baseres som hovedregel på gjennomsnittskostnader for hele landet i tilsvarende offentlige skoler. Tilskuddet betales direkte fra staten til skolene som en stykkpris per elev. I fastsettelsen av tilskuddet til frittstående grunnskoler med paralleller i offentlig skole blir det beregnet en normalsats per elev for barnetrinnet og for ungdomstrinnet.

Siden 1998 har det vært differensierte satser etter skolens størrelse. Modellen for beregning av dette tilskuddet tar utgangspunkt i en statistisk beregnet sammenheng mellom en skoles totale kostnader og antallet elever ved skolen for de offentlige grunnskolene. Beregningsmodellen tar hensyn til at det er en stordriftsfordel forbundet med å drive skole slik at den løpende kostnaden per elev blir lavere med voksende elevtall. Når elevtallet har nådd en viss størrelse avtar stordriftsfordelen igjen langsomt. Faktorene er fastsatt på grunnlag av en undersøkelse av kostnadene i den offentlige skolen. Maksimalsatsen per elev er lik gjennomsnittskostnaden per elev i en offentlig skole med 20 elever på barnetrinnet og 50 elever på ungdomstrinnet.

Hjemkommunen dekker utgifter til spesialundervisning som dermed ikke inngår i tilskuddsgrunnlaget. Utgifter til skoleskyss og utgifter som tilsvarer det øremerkede tilskuddet til språklige minoriteter, er trukket ut fra tilskuddsgrunnlaget. Avskrivninger av bygg og salgsinntekter til skolene er også trukket fra tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget er basert på et landsgjennomsnitt av kostnadene, korrigert for de nevnte utgifter, ved alle kommunene i landet. De frittstående grunnskolene får satser per elev som tilsvarer 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget. De frittstående skolene får ikke tilskudd til kapitalkostnader.

I forslag til statsbudsjett i 2003 har departementet i samarbeid med privatskoleorganisasjonene utarbeidet en modell for beregning av tilskudd til de frittstående skolene. Bakgrunnen for at modellen er foreslått endret, er at kommunesektorens rapportering av regnskapstall er endret som en følge av overgangen til KOSTRA. KOSTRA gir informasjon på kommunenivå og ikke på skolenivå og det er derfor utarbeidet en modell som er tilpasset dette. I den nye modellen er det tatt utgangspunkt i den gjennomsnittlige skolestørrelsen for alle skolene i hver enkelt kommune. På den måten vil hver enkelt kommune representere en bestemt skolestørrelse. Grunnlaget for tilskuddssatsen til de minste frittstående skolene tar utgangspunkt i gjennomsnittlige korrigerte brutto driftsutgifter for de 20 kommunene med de minste gjennomsnittsskolene. Tilsvarende er satsen for de største frittstående skolene beregnet med utgangspunkt i de samme kostnadene for de 20 kommunene med de største gjennomsnittsskolene. Grunnlaget for satsen for de middels store skolene tar utgangspunkt i de samme utgiftene for 20 kommuner med middels store gjennomsnittskostnader. Denne modellen gir tre ulike satser avhengig av den beregnede skolestørrelsen. De minste skolene (opp til 40 elever) får den høyeste satsen per elev, de middels store skolene (41-200 elever) får en lavere sats og de største skolene (over 200 elever) får en tredje sats som er høyere enn den for de middels store skolene. En stor skole med 350 elever vil få en sats tilsvarende små skoler for de 40 første elevene, en sats tilsvarende middels store skoler fra 41-200 elever og for de 150 siste elevene ut fra satsen for de største skolene. Det skilles mellom satser for barnetrinn og ungdomstrinn.

3. Beskrivelse av dagens finansieringsmodell av kommunale skoler

Kommunale grunnskoler finansieres i hovedsak innenfor kommunesektorens frie inntekter. Den enkelte kommunes inntektsrammer er hovedsakelig bestemt av kriterier for utgiftsbehov (utgiftsutjevningen), av dens skatteinntekter og nivået på inntektsutjevningen. Kun en svært liten del av utgiftene i skolen er finansiert gjennom øremerkede tilskudd fra staten (bl.a. opplæring for minoritetsspråklige, deler av skolefritidsordningen).

3.1 Inntektssystemet

Inntektssystemet er et system for fordeling av statlige rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Dette er frie inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre bindinger fra staten enn lover og forskrifter. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud. Gjennom inntektsutjevningen utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevingen får kommuner full kompensasjon for ufrivillige kostnader i tjenesteproduksjon, det vil si kostnader de selv ikke kan påvirke. Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av en kostnadsnøkkel som består av 17 ulike kriterier. Denne nøkkelen er basert på at utjevningen skal omfatte ufrivillige forhold som har effekt på utgiftene til kommunen. Med ufrivillige forhold menes forhold som den enkelte kommune ikke kan påvirke, som for eksempel alderssammensetningen i befolkningen. Det er egne nøkler for de ulike sektorene, og en felles nøkkel for kommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene på de ulike sektorer og områder. Kommunene får tilskudd gjennom inntektssystemet i en sum. Kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for grunnskolen er sammensatt på følgende måte:

Kriterium	Kostnadsnøkkel
Andel basistillegg…………………………….	0,038
Andel innbyggere 6-15 år……………………	0,850
Andel reisetid………………………………...	0,048
Andel reiseavstand I (sone)…………….……	0,030
Andel reiseavstand II (nabo)…….…………..	0,034
Sum	1,000

Studier har vist at kommunene har ufrivillige kostnader til grunnskolen på grunn av bosettingsmønsteret. Det er derfor lagt inn bosettingskriterier som fanger opp disse ufrivillige kostnadene og tar hensyn til at det er stordriftsfordeler ved skoledrift. Kostnadsnøkkelen består derfor av tre bosettingskriterier for å fange opp disse ulikhetene. Den klart største faktoren i kostnadsnøkkelen er andel innbyggere 6-15 år som bestemmer 85 pst. av fordelingen av rammetilskuddet mellom kommunene.

3.2 Trekkordningen

I rammeoverføringene til kommunesektoren tas det hensyn til antallet elever i frittstående (og statlige) skoler gjennom en korreksjonsordning. Kommuner og fylkeskommuner som har flere elever i frittstående skoler enn gjennomsnittet, får isolert sett redusert overføring, mens kommuner med færre elever får en tilsvarende økning i overføringen. Midlene som trekkes fra de kommunene som har elever i frittstående skoler, blir trukket etter årlige fastsatte satser. Trekksatsen for kommunene er lavere enn tilskuddssatsen for de frittstående skolene. Dette er fordi det på kort sikt er vanskelig for kommunene å redusere skoleutgiftene i takt med fallende elevtall på grunn av frittstående etableringer, men også fordi kommunen over tid har tilpasset seg sitt inntektsnivå. Satsene har vært uendret siden 1994. Regjeringen har foreslått at trekksatsene økes fra 2003, men at økningen skjer gradvis. Trekksatsene vil fortsatt ligge under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis. Endringen i totalt elevtall fra ett år til et annet påvirker det totale overføringsnivået til kommunene. Endringen av den samlede kommunerammen tilsvarer endringer i tilskuddet til frittstående skoler som følge av nettoendring i antallet elever i frittstående og statlige skoler.

4. Finansieringen av frittstående grunnskoler i Sverige

I Sverige har det over lengre tid vært mulig å få godkjenning til å drive en frittstående grunnskole uten å tilfredsstille formålskrav. Det er derfor interessant å se på den svenske modellen for godkjenning og finansiering av frittstående grunnskoler. I 1992 ble reglene for godkjenning og finansiering av frittstående skoler i Sverige endret og kommunene fikk ansvar for å finansiere disse skolene. Samtidig ble det innført en ordning med fritt skolevalg. Siden 1. juli 1997 utgjør tilskuddet til frittstående skoler 100 pst. av tilskuddet til de offentlige skolene. Prinsippet for tilskuddet til de frittstående skolene er at elevene skal ha rett til en likeverdig opplæring uansett hvor den gis. Målsettingen med endringen i Sverige har vært å gi like økonomiske vilkår til frittstående og offentlige skoler. Endringen i Sverige har ført til en økning i antall elever i frittstående skoler.

4.1 Godkjenning av frittstående grunnskoler

Skolverket skal som hovedregel godkjenne skoler med rett til tilskudd. Godkjenning med rett til tilskudd skal likevel ikke gis dersom skolens virksomhet innebærer "påtagelige" negative konsekvenser for skolevesenet i den kommunen der skolen ligger, eller dersom skolen tar skolepenger. Skolverket har gitt følgende eksempler på hva som kan være "påtagelige" negative konsekvenser:

• etableringen av en frittstående skole fører til at en grendeskole må legges ned, dersom dette igjen fører til at avstanden til nærmeste offentlige skole øker betraktelig for enkelte elever
• etableringen av en frittstående skole vil medføre betydelige kostnadsøkninger for kommunen på lang sikt, eksempelvis på grunn av lav kapasitetsutnyttelse. Dette kan for eksempel skje der kommunen har besluttet å legge ned en grendeskole og private søker om tilskudd til å drive den samme skolen videre.

Det skal som hovedregel ikke være mindre enn 20 elever i skolen. Det er ikke tillatt med spesielle opptakskriterier som for eksempel karakterer. De frittstående skolene kan heller ikke ta foreldrebetaling.

Det er få klager rundt godkjenningen av frittstående skoler. På kort sikt kan etableringen av frittstående skoler medføre at kommunen må gjøre noen tilpasninger, men på lang sikt samarbeider ofte kommunene og de frittstående skolene om å gi et opplæringstilbud for alle elevene i kommunen. I 2001 søkte 422 frittstående skoler om godkjenning i Sverige og bare 10 skoler fikk avslag i søknaden om etablering. Det er imidlertid kun 60 pst. av de som fikk godkjenning som starter opp. Dersom skolene ikke starter opp i løpet av et år etter at godkjenningen er gitt, må de søke om ny godkjenning. I underkant av fem prosent av elevene i grunnskolen går i frittstående grunnskoler.

4.2 Finansiering av frittstående grunnskoler

De samlede inntektsrammer til kommunene i Sverige bestemmes, på samme måte som i Norge, av rammetilskudd fra staten og kommunesektorens frie inntekter. Kommunene i Sverige har imidlertid en større beskatningsfrihet enn i Norge. Bevilgninger til skolesektoren gis i statens rammebevilgning til den enkelte kommune, beregnet etter objektive kriterier. Det er ingen kriterier i rammeoverføringen til kommunene som fanger opp antall elever i friskoler eller antall friskoler.

I Sverige er det kommunene som utbetaler tilskuddet til friskolene. Størrelsen på dette tilskuddet bestemmes av skolens oppgaver og ansvar og elevenes behov, på samme måte som kommunen fordeler ressurser til de kommunale grunnskolene. Et grunnleggende prinsipp er likebehandling. Kommunene skal følge de samme prinsippene for tildeling av midler til de frittstående skolene som de gjør for de kommunale skolene. Denne ordningen har eksistert siden høsten 1997. Før dette var tilskuddet til de frittstående skolene basert på gjennomsnittskostnaden for de kommunale skolene i kommunen.

Den frittstående skolen skal behandles på samme måte som de kommunale skolene også når det gjelder tilskudd til kapitalkostnader. Friskolene får derfor et "lokalbidrag" (tilskudd for kapitalkostnader) der utgangspunktet er kommunens finansiering av kapitalkostnader til de kommunale skolene.

De frittstående skolene har klageadgang også for utmålingen av tilskuddet. Klageinstans er Skolverket. Det er svært få klager om dette fra de frittstående skolene.

4.3 Omfanget av frittstående grunnskoler

Antall friskoler i Sverige har økt gjennom hele 90-tallet. I 1993 var det 170 friskoler. I 1997 var antallet skoler økt til 300. I 2001 hadde antallet økt til 475. I perioden 1993-2001 gikk antallet kommunale skoler ned fra 4 650 til 4 584.

Andelen elever i frittstående skoler i 1990 var 0,9 prosent. I 2001 hadde denne andelen økt til 4,8 prosent. Veksten fra 2000 til 2001 var større enn den årlige veksten på hele 90-tallet. I 2001 gikk det 1 006 200 elever i kommunale grunnskoler og 51 100 elever i frittstående grunnskoler.

5. Ny lov om frittstående skoler

Departementet sendte 18.04.02 forslag om ny lov om frittstående skoler på høring. Regjeringen tar sikte på å fremme Ot.prp. om ny lov om frittstående skoler i løpet av desember 2003.De mest vesentlige endringene i forhold til Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova) er knyttet til grunnskoler. Forslagene innebærer blant annet at:

• kravet til formål for godkjenning i privatskoleloven kap. 2 § 3 fjernes. Kravet erstattes med krav til innhold og kvalitet

• det innføres en rett til godkjenning for søkere som oppfyller kravene i loven

• retten til godkjenning er betinget av at godkjenningen ikke medfører vesentlige og langsiktige negative konsekvenser for de berørte kommunene og deres innbyggere

Forslagene forventes å føre til at antallet frittstående skoler gradvis vil øke.

6. Viktige prinsipper og målsettinger i et nytt system for finansiering av frittstående grunnskoler

Et finansieringssystem vil alltid representere en avveining mellom ulike målsettinger og prinsipper, og det må sees i nær sammenheng med formålet med den aktiviteten som skal finansieres. Forslaget i høringsbrevet om friskoleloven om fjerning av formålskravet for godkjenning innebærer at vilkårene for å etablere frittstående skoler endres, noe som vil bidra til økt mangfold i skoletilbudet. Det økte mangfoldet vil kunne stimulere til økt kvalitet i så vel offentlige som frittstående skoler. Adgang til å etablere frittstående skoler, og foreldrenes mulighet for å velge en slik skole, er imidlertid bare reell dersom finansieringssystemet gir tilstrekkelige vilkår for etablering og drift av frittstående skoler, uavhengig av hvor i landet de etableres.

Likebehandling
Foreldrenes valg mellom en frittstående skole og en kommunal skole bør imidlertid ikke avgjøres av forskjeller i økonomiske eller organisatoriske rammebetingelser som kan gi ulike forutsetninger for å gi et godt skoletilbud. Dette vil ikke oppleves som et rettferdig system. Det er derfor viktig at sammenlignbare kommunale og frittstående skoler gis mest mulig like økonomiske vilkår.

Med de foreslåtte endringer i høringsbrevet om friskoleloven vil dette hensynet bli enda viktigere. En fjerning av formålskravet for godkjenning vil innebære at de frittstående skolenes rolle i det samlede skolesystemet endres, fra å være et tilbud for foreldre som ønsker et klart pedagogisk eller livssynsbasert alternativ til å være et tilbud for mange foreldregrupper. De frittstående skolene vil derfor bli et reelt alternativ for flere.

Nøytralitet
Finansieringssystemet skal virke nøytralt med hensyn til eierskap. Kommunene skal ha ansvaret for at alle barn i skolepliktig alder får et grunnskoletilbud. Finansieringssystemet bør ikke virke slik at noen kommuner kan få mer (eller mindre) i statlig finansiering ved at barna går i en frittstående skole framfor en kommunal. I en slik situasjon kan kommunen som ansvarlig for at barn får et grunnskoletilbud, ha insentiver til å la enkelte av skolene gå over til privat eie selv om andre forhold, blant annet retten til å gå på en offentlig skole, jf. opplæringslovens § 2-1, normalt vil motvirke dette. Likeledes bør den samlede statlige ressursoverføringen til et lokalsamfunn i utgangspunktet være upåvirket av om elevene går i offentlige eller frittstående skoler.

Lokal handlefrihet
Et finansieringssystem må understøtte de sentrale målsettingene om kvalitet og kostnadseffektivitet i opplæringen. Dette tilsier at finansieringssystemet ikke skal legge detaljerte føringer på hvordan bruken av ressurser skal skje på den enkelte skole. Departementet legger til grunn at skolen og skoleeier normalt har bedre forutsetninger for å vurdere dette enn statlige myndigheter.

Forutsigbarhet
For den enkelte skole og skoleeier er forutsigbarhet og stabilitet i ressurstildelingen viktige hensyn. Betydelig usikkerhet om de framtidige inntektene vil kunne bremse framveksten av frittstående skoler. Forutsigbarhet gir bedre forutsetninger for å planlegge opplæringen og tilpasse den til barnas behov. Lærerårsverk og andre årsverk er skolenes dominerende innsatsfaktor, enten skolene er kommunale eller frittstående, og utgiftene til dette kan som regel ikke endres dramatisk på kort sikt. De frittstående skolene har en viss fleksibilitet gjennom muligheten til å ta foreldrebetaling innenfor de rammene som loven setter, men hvis foreldrebetalingen blir høy kan det svekke rekrutteringen til skolen, noe som kan være problematisk ut fra likebehandlingshensyn. Forutsigbarhet i framtidige inntekter er et viktig bidrag til at etableringsterskelen for frittstående skoler holdes lav.

Effektivitet og skolestruktur
Finansieringssystemet må som nevnt understøtte formålet med ny lov om frittstående skoler, nemlig å gi gode etableringsvilkår for slike skoler. Hensynet til gode etableringsvilkår må imidlertid avveies mot de merkostnadene dette kan medføre gjennom en unødig dyr skolestruktur. Hensynet til skolestrukturen kan ivaretas enten gjennom kriteriene for godkjenning med rett til tilskudd eller gjennom selve finansieringssystemet. Departementet vil gi en nærmere vurdering av dette i kapittel 8.

Hvilken effekt etableringen av en frittstående skole har på kostnadene og effektiviteten i den samlede skolestrukturen vil avhenge av en lang rekke forhold, blant annet av den eksakte geografiske lokaliseringen i forhold til andre skoler, av hvor bredt elevgrunnlag skolen vil rekruttere fra og av den demografiske utviklingen i det området skolen rekrutterer elever fra. En frittstående skole som samarbeider med kommunen om lokalisering, har et bredt rekrutteringsgrunnlag, og som ligger i et område med en generell elevtallsvekst vil i liten grad medføre en fordyrelse av det samlede grunnskoletilbudet. Det er derfor ønskelig at det stimuleres til en dialog mellom de som ønsker å etablere en frittstående skole og den aktuelle kommunen både forut for og etter etableringen.

Kostnadskontroll
Et kriterium for vurderingen av et finansieringssystem er hensynet til kostnadskontroll. Et finansieringssystem bør i utgangspunkt sikre god kostnadskontroll, både ved den enkelte institusjon (mikro) og samlet sett (makro).

7. Vurdering av dagens finansieringssystem for frittstående grunnskoler

Gjeldende lov om privatskoler, lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskularog private skular som gjev vidaregåande opplæring, avløste tidligere lov, lov 6. mars 1970 nr. 4 om tilskudd til private skoler. Det er foretatt en del endringer av loven siden den trådte i kraft 1. august 1985. De fleste endringer har sammenheng med forvaltningsmessige forandringer. I overgangsåret 1985 fikk de frittstående skolene tilskudd fra Kirke- og undervisningsdepartementets budsjett og fra kommunene og fylkeskommunene. Etter omleggingen av inntektssystemet i 1986 har alle ordinære tilskudd til privatskolene gått over statsbudsjettet, men kommunene har beholdt ansvaret for spesialundervisningen. Dagens finansieringsmodell ble innført i 1998 og har kontinuerlig differensierte satser etter skolens størrelse. Modellen tar utgangspunkt i en statistisk beregnet sammenheng mellom en skoles totale kostnader og antallet elever ved skolen for alle offentlige grunnskoler i Norge.

Det nåværende finansieringssystemet kan på mange måter sees på som et uttrykk for den funksjonen frittstående skoler tradisjonelt har hatt i det samlede grunnskoletilbudet. Det bygger på en tradisjon hvor de frittstående skolene har vært klart annerledes enn de offentlige skolene og har måttet dokumentere nettopp det for å få godkjenning.

Hovedelementene i det nåværende finansieringssystemet er:

• staten betaler tilskudd
• tilskuddet gis per elev
• tilskuddet er basert på nasjonale gjennomsnittskostnader i offentlig skole
• tilskuddet differensieres etter antallet elever på skolen slik at skoler med få elever får et høyere tilskudd per elev enn mellomstore skoler (mens de største skolene får mer per elev enn de mellomstore, men mindre enn de små)
• tilskuddet skal ikke kompensere for merkostnadene per elev ved svært små skoler (i 2003 under 40 elever)

Dagens finansieringsmodell har noen sterke sider. Tilskuddet til de frittstående skolene er forankret i privatskoleloven hvor prinsippene for tilskuddet er nokså detaljert beskrevet. Det er videre forankret i nasjonale gjennomsnittskostnader i offentlig skole, som normalt endres relativt lite fra år til år, og utbetalingen skjer fra staten. Til sammen gir dette en stabilitet og en stor grad av forutsigbarhet og trygghet for de frittstående skolene. De frittstående skolene har ved etablering en ganske stor grad av sikkerhet om nivået på de framtidige offentlige tilskuddene. Dette gir en trygghet som stimulerer til etablering.

At tilskuddet til de frittstående skolene i dag er avhengig av skolestørrelse gir grunnlag for etablering av små skoler fordi tilskuddssystemet kompenserer for de ekstra kostnader som små skoler kan ha som følge av lavere oppfylling av klassene.

Et tilskudd basert på landsgjennomsnittet hindrer at det oppstår store forskjeller i tilskudd til frittstående skoler av samme slag i ulike deler av landet, og at det ikke skjer store forskjeller i tilskuddsgrunnlaget fra et år til et annet.

Tilskuddets karakter av å være en stykkpris innebærer videre at finansieringssystemet ikke legger detaljerte føringer på hvordan bruken av ressurser skal skje på den enkelte skole, noe som er positivt ut fra den grunnleggende tankegang at skolen og skoleeier selv vet best hvordan ressursene bør disponeres for å ivareta elevenes behov. Stykkprisens forankring til rettighetsbestemmelser i privatskoleloven sikrer også en tilpasning av tilskuddet til frittstående skoler til økninger i elevtallet.

I forhold til de ulike vurderingskriteriene som er nevnt i kapittel 6, er det hensynet til forutsigbarhet og stabile økonomiske vilkår som i praksis er vektlagt sterkest i dagens finansieringssystem. På dette området skårer dagens finansieringssystem meget bra.

På den annen side har systemet vesentlige svakheter i forhold til de andre vurderingskriteriene. Departementet vil særlig trekke fram følgende to hensyn:

• hensynet til likebehandling av frittstående og kommunale skoler i samme område
• hensynet til at finansieringssystemet bør virke nøytralt med hensyn til eierskap

Svakhetene med hensyn til likebehandling skyldes at systemene for finansieringen av frittstående skoler og finansieringen av kommunale skoler er ulike. En kommunal og en frittstående grunnskole som ligger på samme sted og har likt elevtall vil derfor kunne ha forskjellige økonomiske rammer. Dette oppleves som urimelig og urettferdig for de som kommer dårligst ut.

Forskjellene i økonomiske rammer skyldes tre ulike faktorer. For det første er tilskudds-grunnlaget for frittstående skoler basert på et nasjonalt gjennomsnitt av kostnadene i kommunale skoler, ikke kostnadene i den kommunen der den frittstående skolen faktisk er lokalisert. Dette innebærer at i kommuner med høyt utgiftsbehov for skole, god økonomi og/eller vilje til å prioritere skole, vil den kommunale skolen ha bedre økonomiske vilkår enn den frittstående skolen. I kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov, trang økonomi og/eller liten vilje til å prioritere skole, kan det tenkes tilfeller hvor den frittstående skolen vil kunne ha bedre vilkår enn den kommunale.

For det andre mottar frittstående skoler kun 85 % av tilskuddsgrunnlaget i statstilskudd, og de mottar heller ikke tilskudd til dekning av kapitalkostnader. Som nevnt i kapittel 1, legger departementet opp til at spørsmålet om en eventuell økning av tilskuddsprosenten og innføring av tilskudd til kapitalkostnader vil bli tatt opp i forbindelse med de årlige statsbudsjett.

For det tredje kompenserer statstilskuddet til frittstående skoler smådriftsulemper gjennom at tilskuddet er differensiert etter faktisk skolestørrelse (riktignok med en nedre grense), mens rammefinansieringssystemet kompenserer smådriftsulemper bare så lenge disse følger av bosettingsstrukturen (normert skolestruktur). Dette innebærer også at det kan være økonomisk mulig å videreføre en liten skole i privat regi, som kommunen selv ikke finner det økonomisk forsvarlig å drive videre. Dette kan føre til en dyr og ineffektiv skolestruktur. Geografiske forhold og bosettingsmønster tilsier at det kan være nødvendig med små skoler i deler av landet, men tilskuddssystemet bør ikke i seg selv stimulere til opprettelse og videreføring av svært små skoler.

Det siste eksempelet illustrerer også at ulikhetene i finansieringssystemet ikke bare er et rettferdighetsspørsmål, men også et spørsmål om hvilke insentiver det gir kommuner og frittstående skoler, og hvilke konsekvenser dette har for skolestrukturen.

I tillegg til eksempelet over vil departementet særlig peke på at det kan tenkes situasjoner hvor noen kommuner ville kunne få mer i statlig finansiering ved at elevene går i en frittstående skole framfor i en kommunal. Dette skyldes at kommunen gjennom korreksjonsordningen i inntektssystemet vil trekkes et mindre beløp i rammetilskudd per elev enn hva den frittstående skolen mottar i statstilskudd per elev. For den enkelte kommune kan det derfor i ytterste fall være lønnsomt å virke til at frittstående skoler blir etablert på bekostning av kommunale skoler uten at det foreligger andre gode grunner for dette, selv om andre forhold normalt vil motvirke dette, ikke minst retten til å gå på en kommunal skole, jf. opplæringslovens § 2-1. Kommunene kan i et slikt tilfelle ikke lastes for å tilpasse seg de rammevilkårene de er gitt. En slik effekt kan også bidra til å skape en unødig dyr skolestruktur fordi det for den enkelte kommune kan være mer lønnsomt å bidra til opprettelse av en frittstående skole framfor å gjøre andre endringer i skolestrukturen. 1Samtidig kan andre kommuner bli trukket mer enn deres reelle innsparing gjennom korreksjonsordningen fordi trekket er basert på gjennomsnittskostnader, mens enkelte kommuner har et lavere beregnet utgiftsbehov og dermed får et lavt tilskudd. Dessuten vil innsparingen kunne være lavere enn gjennomsnittet. Det lave trekket er begrunnet med at den marginale kostnadsreduksjonen per elev for kommunen ved å miste elever til en frittstående skole på kort sikt normalt vil være mindre enn gjennomsnittskostnaden per elev. Trekket er foreslått gradvis å øke noe, men vil fortsatt være lavere enn tilskuddssatsen, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Svakhetene knyttet til manglende likebehandling og ulikt eierskap av offentlige og frittstående skoler har ikke vært så synlige så lenge formålskravet for godkjenning har begrenset det potensielle antallet elever i disse skolene. Dersom formålskravet for godkjenning fjernes vil de frittstående skolene bli et aktuelt alternativ for flere elever og foreldre enn i dag. Dette vil kunne stimulere til etablering av flere frittstående skoler, og gjør den økonomiske forskjellsbehandlingen av frittstående og kommunale skoler i samme kommune vanskeligere å videreføre.

Departementet vil også peke på at dagens finansieringssystem, til tross for differensieringen av tilskuddsnivået etter skolestørrelse, ikke fanger opp alle relevante hensyn som kan påvirke en frittstående skoles kostnader. Dette, sammen med tilskuddsgrunnlagets basis i nasjonale gjennomsnittskostnader, kan vanskeliggjøre etablering av friskoler i enkelte strøk av landet. Dagens finansieringssystem har derfor også visse svakheter sett i forhold til å bygge opp under hensikten med friskoleloven, selv om disse er relativt sett mindre enn likebehandlingsproblemene.

Med forslaget i høringsbrevet om friskoleloven om å fjerne formålskravet for godkjenning i ny lov om frittstående skoler må det forventes at antallet frittstående skoler gradvis vil kunne øke. Økt antall frittstående skoler vil med dagens finansieringsordning legge et sterkt utgiftspress gjennom det øremerkede tilskuddet fra staten til disse skolene.

Mulighetene til å sikre kostnadskontroll både på statlig og lokalt nivå, vil stå sentralt i vurderingene av ulike finansieringssystemer for offentlig finansierte tjenester. Både ved kommunal og statlig utbetaling av tilskudd, vil hensynet til kostnadskontroll være viktig ved en eventuell økning i antallet skoler. Kostnadskontroll i tilknytning til omlegging av finansieringssystemet for frittstående skoler har flere dimensjoner. For den enkelte kommune vil det være avgjørende at etablering av frittstående skoler ikke innebærer forsterket press mot utgiftsrammene til skoletjenester i kommunen, noe som enten kan slå ut i reduserte bevilgninger til den kommunale skolen eller fortrenge utgifter på andre aktivitetsområder. I den grad det oppstår et utgiftspress på kommunalt nivå, vil det også kunne medføre press fra kommunesektoren om å øke de samlede rammene til skolesektoren igjennom rammetilskuddene til kommunene.

Oppsummeringsvis kan man si at dagens finansieringssystem i stor grad ivaretar hensynet til forutsigbarhet og stabilitet, og hensynet til handlefrihet i bruken av ressurser. Det ivaretar i noe mindre grad hensynet til gode driftsvilkår over hele landet, og skårer dårlig når det gjelder hensynene til likebehandling av kommunale og frittstående skoler i samme område, når det gjelder hensynet til at finansieringen skal være nøytral i forhold til eierskap, og til å unngå en dyr og ineffektiv skolestruktur.

Samlet sett vurderer departementet det slik at dagens finansieringssystem er dårlig egnet til å håndtere de utfordringer som oppstår når ny lov om frittstående skoler trer i kraft, og at det derfor er et behov for å foreta endringer i dagens finansieringssystem.

8. Ny finansieringsmodell for de frittstående grunnskolene

Problemene ved dagens finansieringsordning synliggjør at det ikke finnes noen løsning som oppnår alle målsettinger man kan ha for finansieringssystemet. Noen mål er i konflikt med hverandre, for eksempel vil en økt grad av likebehandling av frittstående og kommunale skoler kunne svekke forutsigbarheten for tilskuddet til de frittstående skolene. En målsetting om å begrense etableringer av frittstående skoler på steder hvor de gir negative effekter på skolestrukturen, vil videre støte an mot en målsetting om å gi gode etableringsvilkår for frittstående skoler over hele landet, og ikke kun i sentrale strøk med lave kostnader per elev.

Ved vurderingen av en ny finansieringsmodell må disse hensynene derfor veies mot hverandre. Departementet har i denne vurderingen valgt å legge større vekt enn i dag på hensynet til likebehandling av kommunale og frittstående skoler. Det vil oppfattes som urimelig og urettferdig dersom frittstående og kommunale skoler har vesentlig forskjellige økonomiske rammebetingelser. Samtidig vil departementet legge vekt på at formålet med forslaget til ny friskolelov understøttes, slik at de frittstående skolene får et etableringsgrunnlag over hele landet og ikke bare i sentrale strøk. Dette vil gi økt valgfrihet for flere foreldre enn i dag.

En mulighet for å oppnå likebehandling av offentlige og frittstående skoler er at staten stykkprisfinansierer alle skoler på det samme tildelingsgrunnlaget, også de kommunale, og ikke bare de frittstående slik den gjør i dag. Dette ville innebære at staten overtar de viktigste beslutningene som angår finansieringen av den enkelte skole. Dette vil frata kommunene viktige styringsvirkemidler og svekke kommunenes rolle som ansvarlig for å oppfylle retten til grunnopplæring. Hensynet til en lokal forankring av skolestrukturen og kommunal handlefrihet tilsier at det er lite aktuelt med statlig stykkprisfinansiering til kommunale grunnskoler så lenge kommunen har ansvaret for at alle barn sikres et skoletilbud. Departementet vurderer ikke dette alternativet som noen god modell og det vurderes derfor ikke nærmere i notatet.

Departementet vil derfor foreslå en overgang til en finansieringsmodell basert på kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag og kommunal eller statlig utbetaling av tilskuddet. Hensynet til likebehandling er et argument for å gjøre tilskuddsgrunnlaget for de frittstående skolene likest mulig de kommunale skolene i samme område. Å basere tilskuddet til frittstående skoler på kostnadene i den kommunen skolen ligger i, er en måte å oppnå dette på.

Fordeler med kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag er:

• Frittstående og kommunale skoler i samme kommune får like økonomiske betingelser.
• Tilskuddet til frittstående skoler vil variere mellom kommunene og vil være mer i tråd med lokale kostnadsforhold.

En ulempe med et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag er:

• Mer usikkert og mindre forutsigbart tilskudd for de frittstående skolene.

En omlegging til et kommunalt tilskuddsgrunnlag kan skje selv om staten skulle beholde ansvaret for utbetalingen av tilskuddet. Departementet vurderer imidlertid også muligheten for at kommunene overtar ansvaret for utbetaling av tilskuddet. Det vil være følgende fordeler og ulemper med et kommunalt ansvar for utbetaling av tilskuddet:

Fordeler:

• Styrking av kommunenes ansvar for alle elevene i kommunen.
• Finansieringssystemet vil virke nøytralt i forhold til eierskap – ingen insentiver til privatisering p.g.a. kostnadsoverveltning gjennom det statlige stykkpristilskuddet.

Ulemper:

• Hvis etablering av frittstående skoler fører til en ineffektiv skolestruktur, så er det kommunene som bærer de fulle økonomiske byrdene av dette (samtidig som de rammefinansieres på grunnlag av en forutsetning om en effektiv skolestruktur).
• De frittstående skolene har hele landet som inntaksområde og mange skoler har elever fra flere kommuner. Forskjellige satser for hver kommune kan bli komplisert å administrere for de frittstående skolene.

En endring til en kommunal utbetaling av tilskuddet til frittstående skoler vil styrke primærkommunenes rolle som ansvarlig for at alle barn får et grunnskoletilbud. Det vil gi et grunnlag for bedre samordning av den samlede skolestruktur, selv om beslutninger om opprettelse eller nedleggelse av frittstående skoler fortsatt vil være utenfor kommunens direkte kontroll. Allerede i dag er det gode eksempler på samarbeid mellom frittstående skoler og kommunen der de er lokalisert. Ved å samle ansvaret for å finansiere grunnopplæringen for alle elever som er bosatt i kommunen, vil man legge til rette for dialog og et bedre samarbeid både før og etter at en frittstående skole er etablert. Dette vil kunne ha mange positive effekter. En slik samling av finansieringsansvaret hos kommunen faller også naturlig innenfor en styringsmodell hvor foreldrenes aktive valg av skole spiller en sterkere rolle enn hva det tradisjonelt har gjort. Det vil imidlertid kreve en bevisstgjøring av de ulike rollene som kommunen har når den også skal finansiere skoler som den ikke selv driver.

En modell som tar utgangspunkt i et kommunalt tilskuddsgrunnlag, er mindre forutsigbart enn en statlig finansieringsmodell. Med innføringen av KOSTRA, som ligger tilgjengelig på internett, er det lettere å få innsyn i kommunenes utgifter enn tidligere. Dersom kommunen skal utbetale tilskuddet til de frittstående skolene legger departementet opp til at kommunen har plikt til å dokumentere grunnlaget for tilskuddet og på forespørsel dokumentere at det tilfredsstiller kravet til likebehandling. Dette vil gi de frittstående skolene mulighet til å kontrollere grunnlaget for tilskuddet. I tilfelle uenighet mellom skolen og kommunen om beregningen, vil skolen ha adgang til å påklage vedtaket. Klageinstansen må være et uavhengig organ. Hvor ansvaret for å behandle slike klager skal ligge, må avklares i forbindelse med den pågående vurderingen av den framtidige organiseringen og ansvars- og oppgavefordelingen i den statlige utdanningsadministrasjonen som vil bli presentert i RNB 2003.

Frittstående skoler har i henhold til dagens regelverk mulighet til å kreve brukerbetaling. Summen av tilskudd og brukerbetalingen kan ikke overstige driftsutgiftene i tilsvarende kommunale skoler, regnet med utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittstall. Dette prinsippet er videreført i forslag til ny lov om frittstående skoler, men referansegrunnlaget er foreslått endret til tilsvarende kommunale skoler. I noen tilfeller vil det kunne være vanskelig å finne en tilsvarende kommunal skole, men en må da basere seg på kunnskap om sammenhengen mellom for eksempel skolestørrelse og kostnader per elev for å finne et kostnadsnivå som er relevant som referanse, jf. utkastet til lovtekst. Dette innebærer at det fortsatt vil være en øvre grense for foreldrebetalingen med referanse til kostnadsnivået i offentlig skole.

Det kan tenkes flere ulike finansieringsmodeller som kombinerer et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag med et kommunalt eller statlig ansvar for å utbetale tilskudd. Man kan tenke seg tre hovedmodeller som alle hviler på et kommunalt tilskuddsgrunnlag:

Tilskudd fra kommunen

1. Likebehandlingsmodellen, hvor de godkjente frittstående skolene får bidrag fra kommunene etter de samme prinsippene som den enkelte kommune følger for bidrag til egne skoler
2. Kommunalt tilskudd basert på gjennomsnittskostnaden av driftsutgiftene til skole i kommunen der den frittstående skolen er lokalisert.

Tilskudd fra staten

1. Statlig tilskudd basert på kommunale gjennomsnittskostnader av driftsutgiftene til skole eller en differensiering av tilskuddet til de frittstående skolene etter størrelse på skolen som i dag.

1. Likebehandlingsmodellen innebærer at de frittstående skolene får tilskudd fra kommunene etter de samme prinsippene som den enkelte kommune følger for tildeling til egne skoler. Dette er tilsvarende den modellen som er brukt i Sverige siden 1997. Kommunene er i denne modellen pliktig å likebehandle kommunale og frittstående skoler. Dette medfører at kommunen skal se på den frittstående skolens oppgaver/ansvar og elevenes behov ved tildeling av ressurser. Hensynet til elevenes behov skal foruten hensynet til lærere, undervisningsrom etc., også ta hensyn til behov for ekstra undervisning. Dette forutsetter en dialog mellom kommunen og den frittstående skolen. Denne finansieringsmodellen gir en svært god tilpassing av tilskuddet ut fra lokale kostnadsforhold for de frittstående skolene og en stor grad av likebehandling mellom frittstående og kommunale skoler. Et system hvor alle skolene i kommunen behandles på samme måte vil være lettere å administrere for kommunen enn finansieringssystemer som krever ulik behandling avhengig av om tilskuddet er til frittstående eller kommunale skoler. Alt i alt rendyrker modellen hensynet til likebehandling og integrerer tilskuddet til de frittstående skolene sterkest i den kommunale budsjettprosessen.

2. Med en gjennomsnittskostnadsmodell vil kommunen være forpliktet til å tildele et tilskudd per elev med utgangspunkt i gjennomsnittskostnaden per elev i kommunen som helhet. Kommunene vil imidlertid ha adgang til å gi mer enn dette. Denne modellen lå til grunn for tilskuddet til de frittstående skolene i Sverige fram til endringen i 1997. Fordelen med en slik modell er at den gir en større forutsigbarhet for de frittstående skolene og en klar definisjon av et "gulv" for tilskuddet. Dette gjør det også lett for kommunene å beregne tilskuddet. Ulempen er at modellen gir en dårligere tilpasning av tilskuddet til den enkelte skoles behov (til ugunst for "dyre" skoler, og til gunst for "billige"), og dermed ivaretar hensynet til likebehandling på en dårligere måte. Modellen vil gjøre det vanskeligere å etablere frittstående skoler som har høyere kostnader enn gjennomsnittet i kommunen, fordi mellomlegget må dekkes av foreldrebetaling. Nettopp dette vil på den annen side dempe insentivet til å etablere frittstående skoler som medfører en særlig dyr skolestruktur. Modellen kan også føre til et ustabilt tilskuddsnivå, spesielt i en del mindre kommuner hvor gjennomsnittskostnaden kan bli følsom overfor små demografiske forandringer.

3. Et alternativ til modell 1 og 2 er å bruke et kommunalt tilskuddsgrunnlag, men at staten i stedet betaler ut tilskuddet direkte til den frittstående skolen. Tilskuddet til skolen kan basere seg på gjennomsnittskostnaden i den kommunen skolen ligger eller på en tildeling hvor tilskuddet er differensiert etter størrelsen på skolen som i dag, men at tilskuddsgrunnlaget er basert på kommunale og ikke nasjonale kostnader. En statlig utbetaling vil kunne gi en noe større grad av forutsigbarhet for de frittstående skolene. Derimot vil det bidra til å opprettholde situasjonen med to parallelle finansieringssystem, noe som ikke gjør det likegyldig for kommunene om en skole er kommunal eller privat eid. Et slikt alternativ vil derfor fortsatt kunne stimulere til at det opprettes frittstående framfor kommunale skoler utelukkende for å trekke mer penger til kommunen. En fortsatt statlig utbetaling av tilskuddet innebærer at trekkordningen i rammetilskuddet til kommunene opprettholdes. Utformingen av trekkordningen vil i så tilfelle måtte vurderes.

Ut fra drøftingen over av de tre alternative modellene for finansiering av frittstående skoler som alle baserer seg på et kommunalt tilskuddsgrunnlag vil departementet be om høringsinstansenes syn på valget mellom de tre beskrevne finansieringsmodellene.

Departementet mener at det må foretas en avveining mellom det å gi gode økonomiske vilkår for frittstående skoler og hensynet til å unngå etableringer av frittstående skoler som innebærer en svært dyr skolestruktur. Det sistnevnte momentet er særlig viktig dersom kommunen selv må betale de fulle økonomiske merkostnader ved en svært ineffektiv struktur, samtidig som dens rammetilskudd er basert på en beregnet effektiv struktur i forhold til bosettingsmønsteret. Departementet vil likevel understreke at hensynet til skolestruktur ikke kan vektlegges i en slik grad at det undergraver formålet med forslaget til ny lov om frittstående skoler.

Hensynet til skolestrukturen kan ivaretas gjennom kriteriene for godkjenning og/eller gjennom selve finansieringssystemet. I den forbindelse vil departementet vise til at det i forslaget til ny lov om frittstående skoler er åpnet for å tillegge negative økonomiske konsekvenser for kommunene en viss vekt i godkjenningsprosessen. Retten til godkjenning er foreslått betinget av at etablering ikke medfører vesentlige negative økonomiske konsekvenser, jf. høringsbrevet om friskoleloven. Dette gjør det etter departementets oppfatning mindre påkrevet å ha mekanismer i finansieringssystemet som ivaretar hensynet til en effektiv skolestruktur.

Hvis det skulle innføres slike mekanismer kunne de innenfor en kommunal utbetalingsmodell ha vært utformet slik at kommunene ikke skulle være forpliktet til å finansiere den frittstående skolen med mer enn et maksimalbeløp (for eksempel gjennomsnittskostnaden per elev i kommunen pluss en viss prosent). Dersom skolens kostnader er høyere enn dette, vil dette eventuelt måtte dekkes med foreldrebetaling. I en ren kommunebasert modell kunne imidlertid kommunen fullfinansiere den frittstående skolen dersom det blir enighet om dette. Dette alternativet gir kommunene mulighet til å unngå at det etableres frittstående skoler som fører til en kostbar skolestruktur, men kan svekke de frittstående skolenes etableringsmuligheter. Departementet vil be om høringsinstansenes syn på ønskeligheten og behovet for å ha slike mekanismer i finansieringssystemet i tillegg til de hensyn som tas ved godkjenningen.

Det store flertallet av elevene i en frittstående grunnskole vil normalt være hjemmehørende i kommunen der skolen er lokalisert. Noen elever vil likevel kunne komme fra andre kommuner enn vertskommunen. Dersom kommunene skal ha ansvaret for å utbetale tilskudd, er det etter departementets oppfatning elevens hjemkommune som bør ha ansvaret for å betale tilskuddet. For elever fra andre kommuner enn vertskommunen kan man enten tenke seg en ordning hvor hjemkommunen betaler tilskudd til vertskommunen, eller en ordning hvor hjemkommunen betaler direkte til skolen. Utgangspunktet for størrelsen på tilskuddet per elev kan enten være kostnadene i hjemkommunen eller i vertskommunen. Departementet ber om høringsinstansenes syn på disse spørsmålene og vil arbeide videre med dette.

Etter dagens lov har elevene i frittstående skoler rett til spesialundervisning etter de samme reglene som gjelder for elever i tilsvarende offentlige skoler. Dette er foreslått videreført i ny lov om frittstående skoler, jf. høringsbrevet om friskoleloven. Frittstående skoler kan ikke avvise søkere som krever særskilt tilpasning av undervisningen eller skolebygget. Departementet vil vise til at alle skolebyggene i Norge er bundet av Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. fra 1998, som blant annet sikrer at funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Forskriften har en dispensasjonshjemmel, men det understrekes at dispensasjonsadgangen skal være restriktiv og forbeholdt helt spesielle tilfeller. Departementet mener denne dispensasjonsadgangen er tilstrekkelig og vil ikke foreslå noen ytterligere dispensasjonsadgang ut over dette.

Kommunene bruker i dag ulike tildelingsmodeller til skolene. Dersom kommunene skal utbetale tilskudd til frittstående skoler, vil departementet vurdere å utarbeide veiledningsmateriale eller eksempler for kommunene om tildelingsmodeller i samarbeid med Kommunenes sentralforbund innen et nytt finansieringssystem trer i kraft. Hensikten med en slik veildning er å ivareta prinsippet om likebehandling på en god måte.

De statlige utdanningskontorene fører i dag tilsyn med private skoler. Departementet vil komme tilbake til hvordan det framtidige tilsynet skal organiseres og utføres i forbindelse med den samlede gjennomgangen av den statlige utdanningsadministrasjonen som ble varslet i St.prp. nr.1 (2001-2002) og som vil bli presentert i RNB 2003.

9.Overgangsordninger

Omleggingen av tilskuddsgrunnlaget vil medføre at noen av de nåværende friskolene i utgangspunktet vil få et høyere tilskudd, mens andre skoler vil få et lavere tilskudd enn med dagens ordning. Effekten for den enkelte skole vil være avhengig av hvilken delmodell som velges, og av hvordan spørsmålene om eventuelt tilskudd til dekning av investeringer/husleie og en økning i tilskuddsgrunnlaget blir håndtert i statsbudsjettsammenheng.

Departementet vil vurdere nærmere hvordan man skal håndtere situasjonen for de skolene som eventuelt skulle ligge an til å få et lavere tilskudd. Dette problemet vil trolig være noe mindre dersom man velger en likebehandlingsmodell framfor en gjennomsnittskostnadsmodell. Departementets utgangspunkt er at ingen skoler skal oppleve endringer som vil true deres eksistensgrunnlag, og det kan derfor være aktuelt å skjerme skolene over noe tid mot vesentlige reduksjoner i tilskuddsnivået. Departementet legger under enhver omstendighet til grunn at det må etableres overgangsordninger som sikrer de skolene som i utgangspunktet får et lavere beregnet tilskuddsgrunnlag mot urimelige reduksjoner i tilskuddsnivået fra ett år til et annet. Departementet vil jobbe videre med å konkretisere hvordan dette skal ivaretas.

Ved kommunal utbetaling er det behov for overgangsordninger for kommunene. Disse må ses i sammenheng med den konkrete utformingen av overgangsordningene for skolene. En mulighet er å innlemme det øremerkede tilskuddet for frittstående grunnskoler i rammetilskuddet gjennom den ordinære overgangsordningen for innlemming i rammetilskuddet. De tekniske aspektene rundt dette vil bli vurdert nærmere.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Foreløpige beregninger viser at konsekvensene av en overgang til et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag vil gi en innsparing for staten totalt sett. Det antas at innsparingen ved å bruke gjennomsnittskostnadene som grunnlag for beregning av tilskuddet vil være noe større enn ved å bruke et tilskuddsgrunnlag som tar hensyn til skolestrukturen i de kommunene der de frittstående skolene er lokalisert. De økonomiske konsekvensene for omleggingen vil være avhengig av hvordan man håndterer de skolene som i utgangspunktet taper på omleggingen av tilskuddsgrunnlaget. De økonomiske konsekvensene for den enkelte skole vil variere, men som nevnt i kapittel 9, tar departementet utgangspunkt i at ingen skoler skal oppleve endringer som vil true deres eksistensgrunnlag.

Ved et kommunalt ansvar for utbetaling av tilskuddet, vil det for kommunene på kort sikt kreve en administrativ tilpasning å få ansvaret for finansieringen av de frittstående skolene som de ikke har i dag. På lang sikt vil ikke dette representere en vesentlig kostnad for de berørte kommunene.

Dersom staten fortsatt skal ha ansvaret for å foreta utbetalingen av tilskuddet vil det ved en økning i antall godkjente frittstående skoler medføre en økt administrativ oppgave for staten. Hvor stort dette behovet er avhenger også av hvilken modell for beregning av tilskuddet som velges.

De økonomiske konsekvensene for den enkelte kommune etter endt overgangsperiode vil ved en innlemming i rammetilskuddet avhenge av forholdet mellom det utgiftsnivået som følger av kriteriene i grunnskolenøkkelen i inntektssystemet og det faktiske utgiftsnivået til skole. Eventuelle vesentlige merkostnader knyttet til å dempe de økonomiske effektene for eksisterende skoler i en kortere eller lengre overgangsperiode vil bli håndtert særskilt med utgangspunkt i at kommunesektoren ikke skal måtte dekke disse kostnadene.

Lovmessige konsekvenser

Gjeldende rett

Kap. 6. Godkjenning og tilskot

§ 26 Offentleg tilskot

Tilskotsregel nr. 7:
"Grunnskular i Noreg.
Skulane får tilskot av staten med 85 pst av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skular. Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein normalsats pr. elev, særskilt for barnesteget og ungdomssteget.
Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget.
Ved utrekninga av normalsatsen, skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege grunnskulen til dei typer utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast til grunn."

§ 27Elevane og dei offentlege tilskota, skulepengar.
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal koma elevane til gode.
Skular som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer driftsutgiftene, kan ikkje krevja inn skulepengar.
Skular som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevja inn skulepengar. Styret fastset storleiken på skulepengane. Skulepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for saman med statstilskotet å dekkje driftsutgifter som svarar til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skule som det er naturleg å samanlikne med. Dersom styret fastset høgare skulepengar, trengst godkjenning av departementet.

Forslag til ny lovtekst

Alternativ 1 – finansieringsmodell basert på kommunespesifikt grunnlag og kommunal utbetaling av tilskuddet

Forslaget erstatter de foreslåtte bestemmelsene § 6–1 og § 6–2 i høringsbrevet om forslag til ny lov om frittstående skoler (friskoleloven). Høringsforslagets § 6–1 og § 6–2 utgår. Reguleringen av tilskudd til grunnskolene gjøres i ny § 6–1A og ny § 6–1B. Med hensyn til tilskudd til norske grunnskoler i utlandet, foreslås det ingen endringer i forhold til høringsforslaget.

Når det gjelder reguleringen av tilskudd til de videregående skolene, innebærer forslaget ingen innholdsmessige endringer i forhold til høringsforslaget. Reguleringen av de videregående skolene flyttes imidlertid til ny § 6–2A og ny § 6–2B.

§ 6–1A Offentlege tilskot til grunnskolar

Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2–1 får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.

1. Grunnskolar får tilskot av kommunen med 85 prosent av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar.

Kommunen skal leggje dei same prinsippa til grunn ved tildeling av tilskot til dei frittståande skolane som for tilskot til dei offentlege skolane. Det vil mellom anna seie at tilskotet skal bli rekna ut på grunnlag av skolen sine oppgåver og ansvar, og behova til elevane.

Det er eleven si heimkommune som har ansvaret for å fastsetje og betale tilskotet.

Departementet kan gi forskrifter.

Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med 85 prosent av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget. Tilskotet blir knytt til ein normalsats per elev særskilt for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunnskolar i Noreg.

Skolane får statstilskot med 85 prosent til skyss og innlosjering. Departementet gir forskrifter om utrekning av skyssfråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlosjering.

§ 6–1B Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar

Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer driftsutgiftene, kan ikkje krevje inn skolepengar.

Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for saman med statstilskotet å dekkje driftsutgifter som svarar til utgiftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole i kommunen det er naturleg å samanlikne seg med, eller det trulege utgiftsnivået ein slik skole ville ha hatt.
Dersom styret fastset høgare skolepengar, trengst godkjenning av departementet.

Departementet kan gi forskrifter.

§ 6–2A Offentlege tilskot til vidaregåande skolar

Frittståande vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2–2, får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.

1. For vidaregåande skolar som kan godkjennast etter § 2–2 bokstav a, b eller d, blir 85 prosent av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.
2. For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2–2 bokstav e, blir 75 prosent av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst svarar til eit halvt skoleår.

Departementet kan gi forskrifter.

1. Godkjende, norske vidaregåande skolar i utlandet får statstilskot med 85 prosent av ein normalsats per elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.

§ 6–2B Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar

Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer alle driftsutgifter, kan ikkje krevje inn skolepengar.

Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for saman med statstilskotet å dekkje driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med. Dersom styret fastset høgare skolepengar, trengst det godkjenning av departementet.

Alternativ 2 – finansieringsmodell basert på kommunalt tilskudd utfra gjennomsnittskostnad per elev i kommunen

Forslaget erstatter de foreslåtte bestemmelsene § 6–1 og § 6–2 i høringsbrev om forslag til ny lov om frittstående skoler (friskoleloven). Høringsforslagets § 6–1 og § 6–2 utgår. Reguleringen av tilskudd til grunnskolene gjøres i ny § 6–1A og ny § 6–1B. Med hensyn til tilskudd til norske grunnskoler i utlandet, foreslås det ingen endringer i forhold til høringsforslaget.

Når det gjelder reguleringen av tilskudd til de videregående skolene, innebærer forslaget ingen innholdsmessige realitetsendringer i forhold til høringsforslaget. Reguleringen av de videregående skolene flyttes imidlertid til ny § 6–2A og ny § 6–2B, se forslag under Alternativ 1.

§ 6–1A Offentlege tilskot til grunnskolar

Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2–1 får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.

1. Grunnskolar får tilskot av kommunen med 85 prosent av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar.

Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av dei gjennomsnittlege kostnadene per elev ved skolane i kommunen.

Departementet kan gi forskrifter.

1. Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med 85 prosent av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget. Tilskotet blir knytt til ein normalsats per elev særskilt for barnesteget og ungdomssteget rekna utfor grunnskolar i Noreg.

Skolane får statstilskot med 85 prosent til skyss og innlosjering. Departementet gir forskrifter om utrekning av skyssfråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlosjering.

§ 6–1B Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar

Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer driftsutgiftene, kan ikkje krevje inn skolepengar.

Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for saman med statstilskotet å dekkje driftsutgifter som svarar til utgiftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole i kommunen det er naturleg å samanlikne seg med, eller det trulege utgiftsnivået ein slik skole ville ha hatt i kommunen.
Dersom styret fastset høgare skolepengar, trengst godkjenning av departementet.

Departementet kan gi forskrifter.

Alternativ 3 – finansieringsmodell basert på statlig tilskudd med grunnlag i gjennomsnittskostnad per elev i kommunen

Forslaget innebærer at man opprettholder dagens ordning med at staten utbetaler tilskuddet. Når det gjelder grunnskolene, vil imidlertid beregningen av tilskuddet skje ut fra kostnadene per elev i kommunale skoler i den kommunen skolen ligger i, i stedet for dagens ordning med utregning ut fra nasjonale gjennomsnittskostnader. Dette vil kreve en mindre endring av de foreslåtte bestemmelsene § 6-1 og § 6-2 i høringsbrevet om forslag til ny lov om frittstående skoler (friskoleloven).

Når det gjelder tilskudd til grunnskoler i utlandet og tilskudd til videregående skoler, foreslås det ingen innholdsmessige endringer.

Del II Forslag til ny lovbestemmelse om innhenting av opplysninger

1. Innledning

Kvalitetsutvalget foreslår i sin delinnstilling NOU 2002:10 "Førsteklasses fra første klasse" at et nasjonalt vurderingssystem skal ha som element at kvalitetsinformasjon på skole-, skoleeier- og nasjonalt nivå gjøres lett tilgjengelig. Denne informasjonen skal være et verktøy for kvalitetsvurdering og -utvikling for myndigheter, skoleeier og det enkelte lærested.

Systematisk kunnskap basert på informasjon om elevenes læringsresultater og læringsmiljø vil være et viktig bidrag til vurdering og utviklingsarbeid på alle nivåer: For den enkelte lærer og elev/foresatte, for skoleledelsen, for skoleeier og for nasjonale myndigheter, forskere og allmennheten.

Kvalitetsutvalget foreslår at læringsresultater og læringsmiljø kartlegges på bakgrunn av nasjonale prøver og brukerundersøkelser. Departementet arbeider nå med å utvikle slike nasjonale kartleggingsverktøy.

Internasjonale kartlegginger av elevenes læringsresultater er også en viktig informasjonskilde for å vurdere det norske utdanningssystemet på nasjonalt nivå. Det vil være aktuelt å gjøre det obligatorisk for elever ved et utvalg skoler å delta i enkelte av disse kartleggingene for å unngå at svarprosenten faller under kritisk grense for deltakelse i internasjonal rapportering.

For å fremskaffe den nødvendige informasjon for kvalitetsvurdering må elevene kunne pålegges å delta i prøver, brukerundersøkelser og lignende. Skolene må kunne pålegges å rapportere data, også på individnivå. Opplysninger om læringsresultater på individnivå er en forutsetning for å kunne beregne sentrale kvalitetsindikatorer for skole og skoleeier. Data på individnivå vil også bli anvendt i forskning, og derved bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for å iverksette tiltak lokalt og nasjonalt. Departementet presiserer at behandling av personopplysninger er regulert av personopplysningsloven, som blant annet sørger for at elevenes anonymitet er sikret.

Det er ønskelig å kunne sammenligne frittstående skoler med hverandre og med offentlige skoler, både når det gjelder skolenes ressurser, miljø og resultater. Det er derfor viktig å kunne innhente de samme opplysninger fra frittstående skoler og skoleeiere som fra offentlige skoler og offentlige skoleeiere. Departementet legger derfor til grunn at rapporteringen skal gjelde både for offentlige skoler og for frittstående grunnskoler godkjent etter opplæringsloven og for frittstående skoler godkjent med rett til statstilskudd etter privatskoleloven.

Når departementet henter inn opplysninger reguleres noen av disse av personopplysningsloven. Ett eksempel er kartleggingsprøver påført elevenes personnummer. For behandling av personopplysninger krever personopplysningsloven positivt nødvendig hjemmelsgrunnlag jf. personopplysningsloven §§ 2 nr 2 og 8.

Lovforslaget er ment å gi departement hjemmel for å gi pålegg om rapportering om bruken av alle ressurser i skolen, ikke bare bruken av offentlige midler.

2. Gjeldende rett etter opplæringsloven

Opplæringsloven kapittel 14 har hjemmel for å gi forskrifter.

§ 14-1 fjerde ledd om statlig tilsyn og kontroll lyder:
"Departementet kan gi forskrifter om rapportering om og evaluering av opplæringsverksemd som er omfatta av denne lova".

Reglene gjelder også private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven.

Innhenting av opplysninger for å evaluere opplæringsvirksomheten kan i noen tilfelle innebære behandling av personopplysninger, og reguleres dermed av regler i personopplysningsloven. Behandlingsbegrepet er en nyskapning i personopplysningsloven i forhold til personregisterloven og definert i § 2 nr. 2. Loven gjelder all elektronisk behandling av personopplysninger dvs. behandling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler.

Departementet foreslår en mindre justering i opplæringsloven for å sikre at det ikke kan reises tvil om bestemmelsens rekkevidde etter at personopplysningsloven trådte i kraft.

3. Gjeldende rett på privatskoleområdet

§ 29 i privatskoleloven gjelder tilsyn med frittstående skoler som mottar statstilskudd. Slik departementet ser det, er ikke dette en tilstrekkelig hjemmel for å pålegge rapportering og evaluering av opplæringsvirksomhet ved slike skoler.

Privatskoleloven mangler en hjemmel tilsvarende den som er gitt i opplæringsloven § 14-1 fjerde ledd

I privatskoleloven § 31 er det en generell forskriftshjemmel. Det er ikke gitt forskrift til lovens § 29 om tilsyn. Derimot er det til § 28 om budsjett og regneskap gitt forskrift 21.06.96 nr. 689: Forskrift om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for private skular som får statstilskot etter privatskulelova. Slik departementet ser det, er ikke dette tilstrekkelig hjemmel for å kunne kreve rapportering og evaluering av opplæringsvirksomhet ved frittstående skoler med statstilskudd.

4. Forslag til nye lovbestemmelser

Departementet foreslår en mindre justering av opplæringsloven § 14-1 fjerde ledd. Dette for at det ikke skal kunne reises tvil om at departementet har den nødvendige hjemmel i opplæringsloven for behandling av personopplysninger som personopplysningsloven §§ 2 nr 2 og 8 krever. Departementet foreslår videre et nytt ledd i tilsynsbestemmelsen i privatskoleloven § 29 for at privatskoleloven skal inneholde nødvendig lovhjemmel for behandling av personopplysninger som personopplysningsloven §§ 2 nr 2 og 8 krever.

Departementet foreslår likelydende bestemmelse i privatskoleloven § 29, opplæringsloven § 14-1 fjerde ledd og friskolelovens § 7-2 som lyder:

"Departementet kan gi forskrift som pålegger skoleeiere og elever å gi opplysninger og delta i evalueringer og rapportere om forhold som har betydning for evaluering av opplæringsvirksomhet som er omfattet av denne loven".

Departementet tar sikte på å gi forskrift om rapportering i forbindelse med kartlegging av læringsresultater og læringsmiljø. Denne forskriften skal gjelde både for offentlige skoler, frittstående grunnskoler godkjent etter opplæringsloven, og frittstående skoler godkjent med rett til statstilskudd etter privatskoleloven eller friskoleloven.

Videre tar departementet sikte på å gi forskrift om rapportering for tjenestedata og økonomiske data fra frittstående skoler og skoleeiere, på samme måte som fra offentlige skoler og offentlige skoleeiere.

Endelig vil departementet i framtidige endringer i rapporteringskrav fra skoleverket behandle frittstående og offentlige skoler likt.

Eventuelle økonomiske konsekvenser må vurderes ved utarbeidelse av forskriften.

Del III Kontroll og tilsyn med bruk av tilskuddsmidler

Etter departementets vurdering er det ønskelig at forslaget til ny lov om frittståande skolar gir større mulighet for kontroll og tilsyn med bruk av tilskuddsmidler enn opprinnelig foreslått i friskoleproposisjonen. Departementet tar sikre på å sende et høringsnotat tidlig i 2003 som omhandler dette i større bredde. Departementet foreslår likevel allerede nå følgende endringer i lovforslagets § 1-2 og § 7-1:

§ 1-2 Verkeområdet

Lova gjeld godkjenning med rett til offentlege tilskot for frittståande grunnskolar og frittståande skolar som gir vidaregåande opplæring, og vilkår for å få slike tilskot.

Frittståande skolar er skolar som er i privat eige, og som blir godkjende etter denne lova. Den private eigaren må være registrert i Enhetsregisteret, jf lov 3. juni 1994 nr. 15, eller i tilsvarande register.

Lova gjeld ikkje skolar som er omfatta av lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar, lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring eller skolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12. Lova gjeld heller ikkje skolar som blir drivne av politiske grupper eller parti på partipolitisk grunnlag.

§ 7-1 Budsjett, rekneskap og revisjon

Skolane må leggje fram budsjett, rekneskap og revisjon etter forskrifter fastsatte av departementet.

Merknader til tilleggene i lovforslagets § 1-2 og § 7-1

Som vilkår for godkjenning vil departementet stille krav om at skolens eier skal være et selvstendig og identifiserbart rettssubjekt. Departementet forutsetter derfor at skoleeier dokumenterer hvem han er gjennom registrering i Enhetsregistret ( jf. lov 3. juni 1994 nr. 15), eller i annet tilsvarende register. Registreringsplikten er et ledd i at departementet skal kunne identifisere skolens eier, og at det til hver tid skal finnes en ansvarlig eier.

Formålet med å stille disse kravene er å gi departementet en klar hjemmel får å kunne kontrollere at tilskuddet som utbetales går til et ansvarlig rettssubjekt, og at midlene anvendes til skoledriften i samsvar med godkjenningen og kravene oppstilt i friskoleloven.

Et flertall av de ulike aktuelle eierkonstellasjonene vil sannsynligvis være registreringspliktige etter enhetsregisterloven. De øvrige eierkonstellasjonene vil i hovedsak ha anledning til å registrere seg i Enhetsregisteret. Departementet legger til grunn at disse fortrinnsvis foretar en slik registrering, men åpner for at en eventuell annen tilsvarende registrering kan godkjennes. Alternativ registrering må gi tilsvarende notoritet som registrering etter enhetsregisterloven.

Høringsfrist m.m.

Departementet ber om høringsinstansenes merknader innen 3. mars 2003.

Kontaktpersoner for spørsmål angående del I i departementet:
Øyvind Bjerkestrand, tlf. 22 24 76 29
Torgeir Nyen, tlf. 22 24 76 25

Kontaktpersoner for spørsmål angående del II i departementet
Guro Øi Sellmed, tlf. 22 24 76 84

Kontaktpersoner for spørsmål angående del III i departementet
Guro Øi Sellmed, tlf. 22 24 76 84