Høring om aksjonærrettigheter

Høringsinstanser

Kommisjonens forslag til et direktiv om aksjeeieres utøvelse av stemmeretten i selskaper som er registrert i en medlemsstat og med aksjer som omsettes i et regulert marked, og om endring av direktiv 2004/109/EC

1. Innledning

EU-kommisjonen la 5. januar 2006 frem forslag til et nytt direktiv om aksjonærrettigheter, COM(2005) 685 endelig. En kopi av forslaget i dansk versjon følger vedlagt.

Formålet med direktivforslaget er å legge forholdene bedre til rette for at aksjeeiere som befinner seg i et annet land enn der generalforsamlingen holdes, kan delta og stemme på generalforsamlingen. Videre er det et formål å etablere en viss minstestandard for aksjonærrettigheter i forbindelse med generalforsamlingen.

Direktivforslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Etter det departementet er kjent med, kan man ikke forvente noe endelig vedtak før tidligst høsten 2006.

Når det endelige direktivet foreligger, vil spørsmålet om gjennomføring i norsk rett bli sendt på alminnelig høring fra Justisdepartementet.

Departementet er imidlertid interessert i å motta eventuelle synspunkter på direktivforslaget også på dette stadiet, mens prosessene med å vurdere forslaget pågår i Parlamentet og Rådet. Det er derfor ønskelig å motta eventuelle merknader så snart som mulig, og helst innen utløpet av juni måned.

Synspunkter på direktivforslaget sendes til Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, eller på e-post til følgende adresse: aud.slettemoen@jd.dep.no.

En liste over adressatene følger vedlagt. Vi ber om at adressatene selv forelegger brevet her for eventuelle interesserte underliggende etater og organer. Flere eksemplarer av brevet kan fås ved henvendelse til Justisdepartementets lovavdeling, postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, tlf. 22 24 53 62 eller 22 24 53 63.

2. Oversikt over direktivforslaget og forholdet til norsk rett

Direktivforslaget gjelder selskaper med aksjer som omsettes i et regulert marked, og inneholder blant annet følgende forslag:

• krav om at innkalling av aksjeeierne til generalforsamlingen skal skje med minst 30 dagers varsel, samt nærmere krav til innkallingen,
• regler om aksjeeiernes rettigheter på generalforsamlingen når det gjelder å sette saker på dagsordenen, å legge frem forslag til beslutninger og å stille spørsmål,
• forbud mot såkalt "share blocking" (det vil si at aksjer må "blokkeres" i en viss periode for at aksjeeieren skal få rett til å stemme på generalforsamlingen),
• regler om at nasjonal rett kan sette som vilkår for å delta på generalforsamlingen at personen innen en bestemt dato forut for generalforsamlingen (en såkalt "record date") har status som aksjeeier,
• regler om at medlemsstatene ikke kan forby aksjeeierne å delta på generalforsamlingen elektronisk, uten fysisk å være til stede,
• regler som legger til rette for at aksjeeiere kan avgi sin stemme ved fullmakt, eller på avstand (elektronisk eller pr. post e.l.) eller gjennom instrukser til en eventuell mellommann som sitter med aksjene i sitt eget navn,
• regler om telling av stemmene på generalforsamlingen samt krav om at resultatet av avstemninger skal publiseres på selskapets internettside.

Langt på vei er forslagene i direktivet i samsvar med reglene i allmennaksjeloven. Enkelte lovendringer vil imidlertid bli nødvendig om direktivet blir vedtatt som det er foreslått, blant annet på følgende punkter:

Fristen for innkalling til generalforsamling i allmennaksjeselskaper er i norsk rett minst to uker, jf. allmennaksjeloven § 5-10 annet ledd. Direktivets forslag om en måneds frist, jf. artikkel 5, vil derfor medføre at denne fristen må forlenges. Det er også foreslått detaljerte krav til innkallingen, herunder krav om å gjøre informasjon tilgjengelig på internett, som også vil måtte lovfestes.

I direktivforslaget foreslås en generell rett for aksjeeierne til å sette saker på dagsordenen for generalforsamlingen samt å legge frem forslag til beslutninger og å stille spørsmål der, jf. artikkel 6 og 9. Aksjeeierne i norske allmennaksjeselskaper har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som er meldt til styret i tide til at det kan tas med i innkallingen, eller innen to uker før generalforsamlingen skal holdes, jf. allmennaksjeloven § 5-11. Videre kan aksjeeierne kreve at ledelsen (styret, bedriftsforsamling og daglig leder) gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke på bedømmelsen av godkjennelsen av årsregnskapet og årsberetningen, og på bedømmelsen av selskapets økonomiske stilling og saker som er forelagt generalforsamlingen til avgjørelse, jf. allmennaksjeloven § 5-15. Med dette oppfyller norsk rett allerede i hovedsak direktivforslagets artikkel 6 og 9, men det vil nok bli nødvendig med noen tilpasninger og presiseringer av detaljer i lovteksten.

Direktivforslaget artikkel 7 nr. 2 og 3 går ut på at retten til å delta og stemme på generalforsamlingen kan gjøres betinget av at personen har status som aksjeeier på en bestemt dato forut for generalforsamlingen. Allmennaksjeloven § 5-3 har en liknende funksjon ved at det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeiere som vil delta på generalforsamlingen, skal meddele dette til selskapet innen en bestemt frist. Allmennaksjelovens bestemmelse går likevel ut på en annen ordning enn direktivets ved at det kreves en aktiv meddelelse av den som ønsker å være til stede på den aktuelle generalforsamlingen. Dersom det innføres en regel som direktivforslagets artikkel 7 nr. 2 og 3, reiser det seg et spørsmål om behovet for å opprettholde allmennaksjeloven § 5-3. Departementet tar gjerne imot synspunkter om hensiktsmessigheten av en ordning etter direktivforslaget sammenliknet med reglene i gjeldende § 5-3 i allmennaksjeloven.

Den norske allmennaksjeloven krever fysisk deltakelse på generalforsamlingen. Direktivforslagets regler i artikkel 8 om at selskapene skal kunne tillate elektronisk deltakelse på generalforsamlingen, vil derfor nødvendiggjøre en lovendring. Det samme gjelder direktivets regler om stemmegivning med post på forhånd, jf. artikkel 12.

Allmennaksjeloven tillater utenlandske aksjeeiere å la en forvalter føres inn i aksjeeierregisteret i stedet for eieren selv, jf. allmennaksjeloven § 4-10. En slik forvalter har ikke stemmerett for aksjene. Etter direktivforslaget skal en forvalter ha rett til å stemme for aksjene etter aksjeeierens instruksjoner, altså uten formell fullmakt, jf. artikkel 13. Dette er ikke i samsvar med de norske reglene om forvalterens rolle, og vil eventuelt kreve lovendring. Spørsmålet har også sammenheng med direktivforslagets artikkel 2, som blant annet definerer visse mellommenn som ”aksjeeier”.

Utformingen av direktivforslagets regler i artikkel 13 om mellommenns adgang til å stemme på generalforsamlingen, sett i sammenheng med utformingen av forslagets artikkel 2 bokstav c (ii), som definerer visse mellommenn som aksjeeiere, kan reise spørsmål om direktivforslaget pålegger medlemsstatene å tillate forvalterregistrering. Norsk rett tillater ikke forvalterregistrering for norske aksjeeiere. Departementet har drøftet spørsmålet med Kommisjonen, blant annet på et møte i EFTA-arbeidsgruppen om selskapsrett. Kommisjonen har gitt uttrykk for at det ikke har vært meningen at direktivet skal være til hinder for at medlemsstatene kan kreve at aksjeeiere er registrert som dette i eget navn.

I norsk rett er resultatet av avstemninger på generalforsamlingen tilgjengelig for aksjeeierne gjennom protokollen, jf. allmennaksjeloven § 5-16. Loven regulerer ikke hvordan stemmer skal telles opp. Reglene i direktivforslaget artikkel 14 om telling av stemmer og i artikkel 15 om offentliggjøring av resultatene av avstemningene på selskapets internettside vil kreve visse tilpasninger og presiseringer i loven.

Forutsatt at de norske reglene som forbyr norske aksjeeiere å benytte seg av forvalterregistrering kan opprettholdes, vil forslaget vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige. Forslagene antas heller ikke få betydelige administrative eller økonomiske konsekvenser for norske selskaper. Regelen om å tillate selskapene å legge til rette for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen vil antakelig medføre at mange norske børsnoterte selskaper vil velge å åpne for dette. Den nødvendige elektronisk tilretteleggingen vil antakelig innebære enkelte administrative tilpasninger. Også andre regler vil kreve mindre administrative tilpasninger, for eksempel kravet om å legge resultatet av avstemningene på generalforsamlingen ut på selskapets hjemmeside på internett, men uten å medføre noen betydelig administrativ byrde.

Med hilsen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Banklovkommisjonen

Brønnøysundregistrene
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Norges Bank
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
ØKOKRIM

Akademikerne
AksjeNorge
Aksjonærforeningen i Norge
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Det norske Veritas
Eiendomsmeglerforetakenes forening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kreditorforbund
Norges Rederiforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Kommunale Regnskapskontrollørers Forbund
Norske Skatterevisorers Landsforening
Norsk Investorforum
Norsk senter for menneskerettigheter
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oppgaveregisteret
Oslo Børs
Siviløkonomene
Sparebankforeningen i Norge
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Verdipapirfondenes Forening
VPS ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund