Høring - om endring av forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften) § 3-7-3

Høringsinstanser

Høring - om endring av forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften) § 3-7-3 - avgiftsberegning av svovelinnhold i mineralolje

Finansdepartementet sender med dette på høring et forslag om på nærmere vilkår å tillate at svovelavgiften beregnes ut fra svovelinnholdet i hvert parti olje og for hver produktkvalitet som tilføres selskapets lagre i kalendermåneden (forslaget omtales heretter som avgiftsberegning ved tilførsel til tank). Forslaget omfatter ikke autodiesel.

Etter gjeldende regler skal det etter Stortingets avgiftsvedtak om svovelavgift § 1 beregnes avgift på mineralolje etter vektandel svovel i oljen. Etter særavgiftsforskriften § 2-1 første ledd bokstav a oppstår avgiftsplikten ved uttak fra virksomhetens godkjente lager. Det er forutsatt at selve avgiftsberegningen skal skje på samme tidspunkt. For mineralolje som inneholder mindre enn 0,05 pst. vektandel svovel betales det ikke svovelavgift.

Selv om forskriftens ordlyd sier at andelen svovel skal beregnes på tidspunktet for når oljen tas ut av tank, er det i praksis åpnet opp for at avgiftsberegningen kan skje på grunnlag av svovelinnholdet ved tilførsel til tank. Dette fremgår også av retningslinjer fra Toll- og avgiftsdirektoratet av 2001.

Finansdepartementet anser det hensiktsmessig at reglene for avgiftsberegningen nå klargjøres og forskriftsfestes, jf. vedlagte utkast til endring av særavgiftsforskriften § 3-7-3.

Det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft fra 1. januar 2004. Vi ber om at eventuelle merknader er mottatt innen 1. juli 2003. Den nærmere begrunnelsen for forslaget følger i vedlagte høringsnotat.

Med hilsen

1. Innledning

Finansdepartementet foreslår på nærmere vilkår å tillate at svovelavgiften beregnes ut fra svovelinnholdet i hvert parti olje og for hver produktkvalitet som tilføres selskapets lagre i kalendermåneden. Hovedregelen vil også etter forskriftsendringen være at svovelavgiften beregnes ved uttak av olje fra lager. Dette i likhet med det som gjelder for de øvrige særavgiftene.

I utgangspunktet mener Finansdepartementet at det er uheldig å åpne opp for alternative metoder for å beregne svovelinnholdet i mineralolje. Kontrollhensyn og miljømessige hensyn taler for at avgiftsberegningen skal skje ut i fra svovelinnholdet i hvert parti olje som uttas fra tank. Finsansdepartementet antar videre at avgiftsberegning ved uttak best sikrer at kundene faktisk får det produktet de betaler for, dvs. lavsvovlet olje. Hovedregelen bør derfor være at svovelinnholdet skal beregnes når oljen tas ut av tank.

Begrunnelsen for likevel å åpne opp for avgiftsberegning ved tilførsel til tank er bl.a. at deler av bransjen har innrettet seg etter en praksis som mer eller mindre har vært akseptert av avgiftsmyndighetene siden 1989. En innskjerping av regelverket kan for disse selskapene medføre betydelige kostnader til bygging av nye lagertanker. Det er også en usikkerhet i forhold til miljømessige virkninger ved en innskjerping, da i forhold til hvordan enkelte aktører vil tilpasse seg markedet. Det er også tatt i betraktning at Finansdepartementet for tiden vurderer en omlegging til en lineær svovelavgiftsberegning og at gjeldende problemstillinger ved en slik omlegging da vil bortfalle.

2. Bakgrunn/gjeldende rett

Etter gjeldende rett skal svovelavgiften som de fleste øvrige avgifter beregnes på grunnlag av mengde olje som tas ut fra den avgiftspliktiges lager og betales i samsvar med oppgaven den 18. i påfølgende måned, jf. særavgiftsforskriften § 6-1 første ledd. At avgiften skal fastsettes og betales på dette tidspunktet er ikke omdiskutert. Spørsmålet er på hvilket tidspunkt man skal beregne og fastsette svovelinnholdet i oljen, dvs. det som skal legges til grunn for avgiftsberegningen.

Etter særavgiftsforskriften § 2-1 første ledd bokstav a oppstår avgiftsplikten for registrerte virksomheter ved ”uttak fra virksomhetens godkjente lager”. Det er ikke direkte sagt at avgiften også skal beregnes på dette tidspunktet, men Finansdepartementet anser likevel at det er den naturlige forståelsen av regelverket.

Avgiftsmyndighetene har likevel siden 1989 i en viss utstrekning åpnet opp for at avgiftsberegning kan skje på grunnlag av svovelinnholdet i oljen ved tilførsel av olje til tank. Praksisen er etablert etter påtrykk fra deler av bransjen som på grunn av begrenset tankkapasitet hevder at det er behov for å blande mineralolje med ulik grad av svovelinnhold.

3. Mulige konsekvenser for oljebransjen

Oljebransjen er delt i synet på hva som bør være tillatt. Uenigheten skyldes dels at selskapene har innrettet seg noe forskjellig og dels at selskapene opererer på forskjellige markeder og derfor ikke har samme interesser. Det er særlig ved marine gassoljer problemene oppstår da det her blandes mange svovelkvaliteter i samme tanker   .

Deler av oljebransjen hevder at en innskjerping av regelverket til beregning kun ved uttak vil påføre selskapene betydelige økonomiske kostnader. Ett selskap hevder at det vil være behov for å bygge vel 20 nye tanker til en verdi av ca 5 mill. kr pr. stk (100 mill kr) for å segregere oljen innenfor de enkelte avgiftstrinn. Ett annet selskap som i stor utstrekning leverer olje til de nordlige havområder, gjør gjeldende at de ved beregning ved uttak vil miste markedsandeler i konkurranse med utenlandske aktører (primært fra Russland) dersom de må heve produktprisene som en følge av økte kostnader ved bygging av nye tanker.

Det er også hevdet fra ett selskap at en innskjerping kan få negative miljømessige konsekvenser fordi selskapet eventuelt heller vil satse på markedet for høysvovlet olje enn å ta kostnadene med å investere i nye tanker. Andre oljeselskap anser imidlertid en innskjerping som best miljømessig begrunnet og i samsvar med intensjonen bak avgiften. Disse selskapene hevder dessuten at avgiftsberegning ved uttak best sikrer at kundene faktisk får den varen de betaler for.

Andre selskap hevder også at beregning ved tilførsel vil få administrative konsekvenser ved at selskapene må legge om sine regnskapssystemer til en mer komplisert avgiftsberegning, noe som kan få betydning for ordre- og kundebehandlingen. Selskapene ønsker derfor en overgangsordning.

4. Finansdepartements målsetting med nye regler

Finansdepartementet mener i utgangspunktet at regelverket bare bør gi anvisning på

en beregningsmetode. Saken har i hovedsak blitt vurdert ut i fra følgende målsettinger:

• Regelverket bør oppmuntre til bruk av lavsvovlet olje (miljøhensyn)
• Regelverket bør være å leve med for alle aktørene uten at betydelige investeringer er nødvendig (økonomiske hensyn)
• Regelverket bør være enkelt å administrere for toll- og avgiftsetaten og oljebransjen (administrative hensyn)
• Regelverket bør være enkelt å kontrollere (kontrollhensyn)

Miljøhensyn:

Svovelavgiften er en miljøavgift. I følge uttalelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) i brev av 26. februar 2002 vil avgiftsberegning ved tilførsel av olje til tank være det dårligste alternativet ut i fra miljøhensyn fordi: ”trinnvissheten i svovelavgiften utviskes slik at incitamentet til å oppnå et så lavt svovelinnhold som 0,05% reduseres, og konkurransekraften til avgiftsfri oljekvalitet kan dermed bli svekket. Dette vil kunne medføre at totalmengden SO2 som slippes ut fra forbrenning av gassolje vil øke.”

Finansdepartementet antar også at avgiftsberegning ved uttak er å foretrekke ut i fra et miljømessig ståsted.

Kontrollhensyn:

Avgiftsberegning ved uttak vil være å foretrekke for toll- og avgiftsetaten ut i fra kontrollhensyn. Avgiftsberegning ved tilførsel krever større ressurser fordi blandingstanker krever nøye gjennomgang av dokumentasjon på alle innlegg i forhold til uttakene.

Avgiftsberegning ved uttak er regelteknisk enklest og i tråd med det som generelt gjelder for de øvrige særavgiftene.

Administrative hensyn:

Avgiftsberegning ved tilførsel kan få administrative konsekvenser for de deler av bransjen som per i dag avgiftsberegner svovelinnholdet ved uttak og som nå velger å legge om. Disse selskapene må nødvendigvis legge om sine regnskapssystemer til en mer komplisert avgiftsberegning, noe som også kan få betydning for ordre- og kundebehandlingen. Finansdepartementet legger likevel til grunn at avgiftsberegning ved tilførsel ikke vil medføre noen særlige investeringskostnader for disse aktørene.

Økonomiske hensyn:

Et argument for avgiftsberegning ved tilførsel er at deler av bransjen har innrettet seg etter en praksis som mer eller mindre har vært akseptert av avgiftsmyndighetene siden 1989. Deler av bransjen hevder at en innskjerping vil medføre betydelige kostnader til bygging av nye lagringstanker. Finansdepartementet legger til grunn at det medfører riktighet.

5. Finansdepartementets forslag

Hovedregelen bør være at svovelinnholdet skal beregnes nå oljen tas ut av tank. Etter en avveining av alle hensyn foreslås det imidlertid å tillate at svovelavgiften beregnes ut fra svovelinnholdet i hvert parti olje og for hver produktkvalitet som tilføres selskapets lagre i kalendermåneden. Det vises til vedlagte utkast til endring av særavgiftsforskriften § 3-7-3.

Fotnote:
Problemstillingen er ikke aktuell for autodiesel fordi slik olje holdes atskilt fra annen olje og i hovedsak inneholder mindre enn 0,005 pst. vektandel svovel.