Høring om endringer i ekomloven og ekomforskriften med forslag om lovhjemmel for leveringsplikt for bredbånd og tydeligere krav til entydig identifisering av sluttbrukere
Høring | Dato: 03.09.2019 | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Forslaget gjelder
- Lovhjemmel for innføring av leveringsplikt for bredbånd av en viss hastighet, og
- Presisering av reglene for entydig identifisering av sluttbruker av telefonabonnement
Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» nederst på denne nettsiden. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.
1. Sammendrag
Det foreslås i det følgende en lovhjemmel, slik at bredbånd i form av funksjonell tilgang til internett kan gjøres til en del av de leveringspliktige tjenestene. Leveringsplikt har vært en sentral del av ekompolitikken i mange år. Formålet har vært å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet et minimumstilbud av elektroniske kommunikasjonstjenester. Den viktigste tjenesten har tradisjonelt vært telefontjenesten. Utviklingen i samfunnet har imidlertid ført til at de fleste nå har behov for å ha tilgang til bredbånd.
Dette gjenspeiles i EUs nye ekomregelverk, som ble vedtatt 11. desember 2018 (2019/1972/EU - European Electronic Communications Code (EECC)). Rettsakten pålegger medlemsstatene å sørge for at alle forbrukere skal ha rimelig tilgang til bredbånd med tilstrekkelig hastighet til å kunne bruke et fastsatt minimumsett av tjenester fra årsskiftet 2020/21. Minimumsettet innebærer bruk av e-post, søkemotorer for å finne frem til informasjon, grunnleggende verktøy for læring, digitale aviser og nyheter, jobbsøking og nettverking, digitale banktjenester, offentlige digitale tjenester, sosiale media, føre samtaler/videosamtaler med standard kvalitet, og varekjøp on-line. EECC erstatter EUs ekompakke fra 2002, som er gjennomført i gjeldende norske ekomlov, og er relevant for innlemming i EØS-avtalen.
En hjemmel om leveringsplikt for bredbånd vil sette oss bedre i stand til å ivareta forbrukerne og bedriftene når Telenor faser ut kobbernettet, og den vil legge til rette for tilpasning til EUs nye regelverkspakke for elektronisk kommunikasjon. Departementet foreslår å innføre lovhjemmel som gir mulighet for myndigheten å pålegge leveringsplikt for bredbånd. Det mest nærliggende er å ta sikte på en løsning med hastigheter på minst 10 Mbit/s nedstrøms hastighet og 2 Mbit/s oppstrøms. Dette vil gi brukerne tilgang til settet av samfunnsnyttige tjenester som fremkommer av direktivet. I tillegg er det grunn til å tro at en slik løsning i liten grad vil forstyrre den kommersielle utbyggingen av bredbånd, jf. omtalen nedenfor. Departementet har utredet kostnadene ved å innføre hastigheter på 10 Mbit/s.
Selv om hastigheten kan endres over tid gjennom forskriftsendringer, kan det være et alternativ allerede nå å innføre en minimumshastighet på 20 Mbit/s nedstrøms og 2 Mbit/s oppstrøms. Det vil gjøre brukeropplevelsen bedre, særlig når flere i en husstand bruker internett samtidig. En slik løsning vil være derfor nyttig i vårt digitaliserte samfunn, men må forventes å bli noe dyrere. Økte kostnader må påregnes å medføre at færre vil kunne få et tilbud innenfor samme økonomiske rammer. Departementet er i ferd med å få kostnadene for en slik løsning utredet, og vil legge utredningen på departementets hjemmeside straks den er ferdigstilt. Når det gjelder forholdet til den kommersielle utbyggingen, er det mulig at et krav til minimum 20 Mbit/s nedstrøms i større grad vil kunne forstyrre kommersielle satsinger enn en leveringsplikt på 10 Mbit/s.
Departementet ber om høringsinstansenes begrunnende vurderinger av begge alternativene, enten 10 Mbit/s eller 20 Mbit/s nedstrøms.
Departementet foreslår i tillegg endringer i ekomforskriften, for å tydeliggjøre at det er krav til at tilbyder av offentlig telefontjeneste skal sørge for entydig identifisering av sluttbrukere ved inngåelse, endring og oppsigelse av avtale. Dette gjelder også ved portering av telefonnummer (overføring av sluttbrukers telefonnummer fra én tilbyder til en annen). Bakgrunnen er at media i mars 2019 avdekket svakheter og rutinesvikt ved identifikasjonskontrollen hos enkelte tilbydere. Det ble avdekket en risiko for porteringssvindel, eller urettmessig overtakelse av SIM-kort ved portering, uten at sluttbruker ble entydig identifisert av tilbyder. Denne mobilkapringen innebar at en uvedkommende via portering, og uten at mobiltelefonen ble stjålet, fikk kontroll over en annens mobilnummer ved å få tilgang på et nytt SIM-kort med samme nummer hos en annen tilbyder. Dette viser at det forekommer en del tilfeller av rutinesvikt hos tilbyderne, og er sterkt uheldig, fordi telefonnummer og tilhørende abonnement ofte knytter seg til et mangfold av andre personlige tjenester, i tillegg til alminnelige kommunikasjonstjenester. Telefonnummeret er i dag en viktig del av en persons identitet, og følger ofte en person store deler av livet. Den økte bruken har ført til større behov for korrekt identifisering av sluttbruker, slik at svindel og misbruk begrenses.
Departementet mener en konkretisering av kravene til entydig identifisering vil bidra til korrekt og fullstendig registrering av sluttbrukere ved inngåelse av nye avtaler, og foreslår derfor endringer i ekomforskriften med krav til hvordan entydig identifisering av sluttbrukere skal foregå.
Departementene
3NET AS
Abelia
Afiber AS
Akademikerne
Alta Kraftlag SA
Altibox AS
Altifiber AS
Andøy energi AS
Arbeidsgiverforeningen Spekter
AT&T Global Network Services Norge
Austevoll kraftlag SA
Avur AS
Bankenes ID-tjeneste AS
Bardufoss Kabel TV AS
Bergen Fiber AS
Bredbåndsfylket Troms AS
Breiband.no AS
Brukerklagenemnda
Buypass AS
Ceragon Netwoks AS - Norway
Chili Mobil AS
Com4 AS
Commfides Norge AS
Danske Bank
Datatilsynet
Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet
Den Norske Advokatforening
Den Norske Fagpresses Forening
DNB Bank ASA
Easy Connect AS
eforum
Eidsiva Bredbånd AS
Eika Gruppen AS
EL & IT forbundet
Elektronikkbransjen
Enivest AS
eRate Norway AS
EVRY Norge AS
Fiber1 AS
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukertilsynet
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Fylkeskommunene
Global Connect AS
Hammerfest Energi Bredbånd AS
Haugaland Kraft AS
Helse- og omsorgsdepartementet
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes Landsforbund
Hålogaland Kraft Bredbånd AS
Ice Norge AS
IKT Norge
Intelcom Group AS
Intelligent Telecom Services
IP Only Networks
Istad Fiber AS
Kabel Norge
Klepp Energi AS
Konkurransetilsynet
Kommunenes Sentralforbund
Kragerø Bredbånd AS
Landsorganisasjonen i Norge
Last Mile Communications
Lofotkraft AS
Lycamobile Norway Ltd.
Lynet Internett AS
Lyse Fiber AS
Mediebedriftenes Landsforening
Mediehuset Tek AS
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
NextGenTel AS
NextNet AS
Nordvest Fiber AS
Norges Handikapforbund
Norges Røde Kors
Nordea Bank ABP
Nordmøre Energiverk AS
NORTIB - Norsk Tele- og Informasjonsbrukerforening
Notodden Energi AS
NTE Marked AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
Orange Business Norway AS
Phonero Distribusjon AS
Postkom
Powertech Information Systems
Regelrådet
RiksTV AS
Saga Mobil AS
Sandefjord Bredbåns AS
Schibsted ASA
Signal Bredbånd AS
Signicat AS
SpareBank 1 Banksamarbeidet DA
Strålfors AS
Tafjord Marked AS
Talkmore
Tampnet AS
TDC AS
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
Telenor Norge AS
Teleplan Consulting AS
Telia Norge AS
Tussa IKT AS
Vesterålskraft Bredbånd
Viken Fiber AS
Vipps AS
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund