Høring - Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett

Høring – Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett

Vedlagt følger høringsnotat med forslag til forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. Forslaget er en oppfølging av endringene i allmenngjøringsloven om påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte, som ble vedtatt av Stortinget 12. juni 2007, jf. Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynrett for tillitsvalgte mv.) og Innst. O. nr. 92 (2006-2007).

Det gjøres oppmerksom på at ovennevnte lovendringer ennå ikke er trådt i kraft i påvente av fastsettelsen av vedlagte forskriftsforslag.  

Vi ber om høringsinstansenes merknader senest innen 3. desember 2007. Merknader bes også sendt elektronisk til hmr@aid.dep.no og tsa@aid.dep.no.

Med hilsen

Gundla Kvam (e.f.) 
ekspedisjonssjef

Eli Mette Jarbo
avdelingsdirektør                                                                                        

Vedlegg

1       Bakgrunn

1.1     Innledning

Stortinget vedtok 12. juni 2007 endringer i lov 4. juni 1993. nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven), jf. Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynrett for tillitsvalgte mv.) og Innst. O. nr. 92 (2006-2007).

Lovendringene åpner for det første for at departementet i forskrift kan pålegge oppdragsgiver en såkalt påseplikt. Plikten innebærer at oppdragsgiver får plikt til å påse at arbeidstakere hos oppdragstakere har lønns- og arbeidsvilkår som er i overensstemmelse med forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler (allmenngjøringsforskrifter), jf. allmenngjøringsloven § 3. Ifølge forarbeidene skal det nærmere innholdet i påseplikten konkretiseres i forskriften, herunder blant annet spørsmålet om hvem som skal være ansvarlig oppdragsgiver. Lovbestemmelsen er en utvidelse av den gjeldende forskriftshjemmelen i § 9 om plikt for oppdragsgiver til å informere oppdragstaker om innholdet i allmenngjøringsforskrifter. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med at oppdragsgivers plikter etterleves, jf. allmenngjøringsloven ny § 8 første og andre ledd. Dersom det avdekkes brudd, vil etatene kunne ta i bruk sine ordinære virkemidler, det vil si pålegg, tvangsmulkt og stansing.

Begrunnelsen for lovendringen er ifølge forarbeidene at påseplikten vil gi større sikkerhet for at arbeidstakerne får lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Det legges dessuten til grunn at det ikke er urimelig at oppdragsgivere som kan tjene på at lønnsplikten misligholdes nedover i en kontraktskjede, får et oppfølgingsansvar. Ansvaret for at arbeidstakerne får utbetalt den lønnen de har krav på skal fortsatt hvile på arbeidsgiver, og tilsynsmyndighetene skal føre tilsyn med arbeidsgivere på vanlig måte. Ifølge forarbeidene vil påseplikten imidlertid kunne bidra til en effektivisering av etatenes arbeid, for eksempel der arbeidsgiver er lokalisert i utlandet.

Lovendringene gir videre tillitsvalgte hos oppdragsgiver rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår etter gjeldende allmenngjøringsforskrifter for arbeidstakere som arbeider hos oppdragstakere eller underleverandører, jf. allmenngjøringsloven § 8 nytt femte til syvende ledd. Ifølge reguleringen kan innsynsretten bare benyttes til å undersøke om vedtak om allmenngjøring etterleves. Den tillitsvalgte skal ha taushetsplikt om den mottatte informasjonen, men opplysningene kan overleveres til tilsynsmyndighetene, jf. § 8 nytt sjette ledd. I henhold til allmenngjøringsloven § 8 nytt syvende ledd skal det i forskrift fastsettes nærmere regler om innsynsretten, taushetsplikten og eventuell bruk av rådgivere. Etter forarbeidene skal forskriften nærmere regulere hvem som kan be om opplysninger, hvem som plikter å fremlegge opplysninger, hvilke opplysninger som kan kreves fremlagt og hvordan disse skal behandles.

I Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) legges det til grunn at tillitsvalgte gjennom innsynsretten vil kunne skaffe til veie informasjon som vil effektivisere myndighetenes kontroll og håndheving av allmenngjøringsregelverket. Reguleringen vil også kunne medvirke til at saker i større grad løses lokalt ved at tillitsvalgte kan ta opp brudd på allmenngjøringsforskrifter på virksomhetsnivå.

Det gjøres oppmerksom på at lovendringene ennå ikke er trådt i kraft i påvente av fastsettelsen av vedlagte forskriftsforslag. Målsettingen er at lovendringene og forskriftene skal tre i kraft raskt etter at høringen av forslaget er avsluttet.

For å sikre brukervennlighet og et så enkelt og oversiktlig regelverk som mulig, foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet å regulere oppdragsgivers informasjons- og påseplikt og tillitsvalgtes innsynsrett i en felles forskrift. Det foreslås dessuten at gjeldende bestemmelse om oppdragsgivers informasjonsplikt i forskrift 21. april 1995 nr. 377 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) oppheves.

Per i dag gjelder det allmenngjøringsforskrifter for byggebransjen i hele landet, elektrofagene i Oslo og Akershus, og for enkelte petroleumsanlegg på land. Etter departementets oppfatning vil det likevel være mest hensiktsmessig å fastsette en generell forskrift som i utgangspunktet skal gjelde uavhengig av bransje og geografisk avgrensning, men der virkeområdet avgrenses til ”der det utføres arbeid innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift.”

Etter departementets vurdering bør oppdragsgivers påseplikt og tillitsvalgtes innsynsrett utformes slik at det blir så nær sammenheng mellom tiltakene som mulig. Nedenfor foreslås det en modell for innsynsretten som skal ivareta dette. Modellen innebærer at de tillitsvalgte skal motta opplysninger om oppdragstakeres lønns- og arbeidsvilkår via sin arbeidsgiver. Etter departementets syn vil forslaget sikre at de nye virkemidlene mot sosial dumping blir effektive og gjennomførbare, og samtidig gjøre pliktene lite tyngende for de virksomhetene som skal utlevere opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår. Også EØS-rettslige proporsjonalitetshensyn taler for en slik modell, jf. nedenfor under pkt. 1.2 EØS-rettslige spørsmål. Se dessuten nærmere drøftelser av modellen under punkt 2.4 Innsynsrett.

Reguleringer knyttet til utveksling av informasjon om lønns- og arbeidsvilkår reiser problemstillinger knyttet til både EØS-rett, personvern og konkurranserett. Nedenfor følger en kort oversikt over gjeldende rett innenfor disse områdene. Det vises for øvrig til Ot. prp. nr. 56 (2006-2007) for en nærmere omtale av gjeldende rett.

1.2     EØS-rettslige spørsmål

Gjennomføringen av påseplikten og innsynsretten må vurderes i forhold til reglene om fri bevegelighet av tjenester etter EØS-avtalen. I henhold til EØS-avtalen artikkel 36, skal det ”ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium for statsborgere i en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat som har etablert seg i en annen av EFs medlemsstater eller EFTA-stat enn tjenesteytelsens mottager”.

For virksomheter fra andre EØS-land som kommer til Norge for å yte tjenester, må det vurderes om tiltakene vil utgjøre en restriksjon i EØS-rettslig forstand. Både påseplikten og innsynsretten kan innebære at det stilles krav om at virksomhetene må gi informasjon og fremlegge dokumentasjon ut over det som kreves i hjemstaten. I den grad tiltakene gjør det mindre attraktivt å eksportere en tjeneste fra et annet EØS-land til Norge, vil tiltakene antakelig utgjøre en restriksjon i EØS-rettslig forstand, jf. praksis fra EF-domstolen, blant annet sakene C-165/98 Mazzoleni og C-49/98 Finalarte.

Etter EF-domstolens praksis kan restriksjoner likevel tillates hvis de er begrunnet i tvingende allmenne hensyn. EF-domstolen har i en rekke saker godkjent vern av arbeidstakere som et lovlig hensyn som kan begrunne restriksjoner i adgangen til å yte tjenester over landegrensene, jf. blant annet sak C-164/99 Portugaia.

Det følger av Rådsdirektiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting (utsendingsdirektivet) artikkel 3, at statene plikter å sikre utsendte arbeidstakere nærmere angitte arbeids- og ansettelsesvilkår, herunder minstelønn, som følger av lov eller administrative bestemmelser eller som er fastsatt i allmenngjorte tariffavtaler. Utsendingsdirektivet er implementert i norsk rett gjennom arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere. Både påseplikten og innsynsretten vil være tiltak som bidrar til statens gjennomføringsforpliktelser etter direktivet.

I tillegg til at restriksjoner på adgangen til å yte tjenester må være begrunnet i tvingende allmenne hensyn, må restriksjonene gjelde for både norske og utenlandske virksomheter, de må være egnet til å oppnå formålet, og hensynene som begrunner påseplikten og innsynsretten må ikke allerede være ivaretatt ved bestemmelser i virksomhetens hjemstat. Tiltakene må også tilfredsstille det alminnelige EØS-rettslige proporsjonalitetskravet som innebærer et krav om å anvende minst mulig inngripende midler for å oppnå formålet med restriksjonen. Dette prinsippet er lagt til grunn i praksis fra EF-domstolen i en lang rekke saker, jf. i denne sammenheng blant annet sakene C-369/96 og C-376/90 Arblade og C-60/03 Wolff.

1.3     Konkurranserettslige spørsmål

I henhold til lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) § 3 gjelder loven ikke for lønns- og arbeidsvilkår. Utveksling av informasjon om lønns- og arbeidsvilkår representerer dermed i utgangspunktet ikke brudd på forbudet mot konkurransebegrensninger i konkurranseloven § 10 og det likelydende forbudet i EØS-avtalen artikkel 53.

Dersom informasjonsutvekslingen skjer som et ledd i en ren konkurransetilpasning, vil dette imidlertid etter omstendighetene likevel kunne rammes av konkurransereglene.

1.4     Personvernspørsmål

Opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår er å regne som personopplysninger når opplysningene ”kan knyttes til en enkeltperson”, jf. lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 2.

Det må legges til grunn at dokumentasjon knyttet til arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår normalt vil være å regne som personopplysninger. Unntak kan tenkes dersom opplysningene anonymiseres og for øvrig gis på en måte som gjør at personen opplysningene er knyttet til ikke vil kunne identifiseres. Utlevering av opplysningene vil i slike tilfeller ikke omfattes av personopplysningsloven. Når det gjelder utlevering av opplysninger om lønnsvilkår i forbindelse med lønnsforhandlinger, har Datatilsynet imidlertid lagt til grunn at det i virksomheter med få ansatte ikke vil være mulig med en reell anonymisering. Dette gjelder for grupper på fem ansatte eller færre innenfor samme stillingskategori.

Personopplysningsloven gjelder for behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler, og for annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et personregister. Et av grunnvilkårene for behandling av personopplysninger er at det foreligger behandlingsgrunnlag. Etter personopplysningsloven   § 8 vil det foreligge behandlingsgrunnlag dersom det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling. Bestemmelsene i personopplysningsloven gjelder såfremt ikke annet følger av særskilt lov som regulerer behandlingsmåten, jf. § 5.

Det følger av personopplysningsloven at de innsamlede opplysningene ikke senere kan brukes til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen uten at den registrerte samtykker. Det er videre en forutsetning at opplysningene ikke lagres lenger enn det som er nødvendig ut i fra formålet med behandlingen, jf. § 11 bokstavene c) og e).

Se nærmere om problemstillingene knyttet til personvernhensyn nedenfor under punkt 2.5 Behandling av opplysninger.

2       Utkast til ny forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett – Departementets vurderinger og forslag

2.1     Kort sammendrag

Departementet har lagt vekt på å utforme forslaget på en slik måte at bestemmelsene ikke kommer i konflikt med de rammer som følger av EØS-retten, konkurransemessige eller personvernmessige hensyn.

Det foreslås at hovedleverandør får plikt til å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Med hovedleverandør menes entreprenør/leverandør som har påtatt seg et oppdrag for bestiller (typisk byggherren) og som har en eller flere underleverandører til å utføre en del av oppdraget. Påseplikten skal omfatte alle ledd i kjeden av underleverandører, herunder innleide arbeidstakere. Det foreslås dessuten at bestiller skal ha påseplikt overfor leverandører som ikke har underleverandører. Dette gjelder likevel ikke hvis bestiller er forbruker.

Innsynsretten skal ifølge forslaget gjennomføres ved at tillitsvalgte kan be om opplysninger om underleverandørers lønns- og arbeidsvilkår via sin arbeidsgiver. Det foreslås at innsynsretten skal ligge hos tillitsvalgte som er part i den allmenngjorte tariffavtalen, og som er ansatt hos hovedleverandør. Begrunnelsen er blant annet hensynet til å få god sammenheng mellom påseplikten og innsynsretten.

Det foreslås at tillitsvalgte skal kunne kreve de samme opplysningene som Arbeidstilsynet normalt krever fremlagt, det vil si arbeidsavtaler, lønnslipper, timelister eller annen egnet dokumentasjon. Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal avtale en frist på minimum tre dager for når arbeidsgiver skal utlevere opplysningene. Dersom hovedleverandør misligholder forpliktelsen, foreslås det å gi tillitsvalgte adgang til å kreve opplysningene direkte fra underleverandørene.

Ifølge forslaget skal opplysninger fremskaffet som følge av påseplikt eller innsynsrett ikke kunne brukes til andre formål enn det som er nevnt i forskriften. Enhver som mottar opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår i medhold av forskriften skal ha taushetsplikt. Dersom det unntaksvis skulle bli behov for å søke bistand hos rådgivere med særlige juridiske, økonomiske eller språklige kunnskaper, uten hinder av taushetsplikten, åpner forslaget for dette. Slike rådgivere skal i tilfelle også være omfattet av taushetsplikten.

Det er ikke innført hjemmel for sanksjoner ved brudd på taushetsplikten. For å markere at brudd på taushetsplikten er en alvorlig krenkelse av det tillitsforholdet som påseplikten og innsynsretten forutsetter, foreslås det å innføre en hjemmel i allmenngjøringsloven til å straffe den som forsettlig eller uaktsomt bryter taushetsplikten. Det foreslås dessuten at bruk av opplysningene til formål som ikke er omfattet av forskriften, skal kunne straffes. Ifølge forslaget skal eventuelle brudd straffes med bøter.

Nedenfor følger en gjennomgang og drøfting av de enkelte bestemmelsene i forslaget til forskrift. Se i tillegg forskriftsutkastet som følger vedlagt.

2.2     Innledende bestemmelser

Forskriften § 1 - Formål

Ifølge forskriftsutkastet § 1 er forskriftens generelle formål å sikre etterlevelse av de lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler (allmenngjøringsforskrifter), jf. allmenngjøringsloven § 3.

Forskriften § 2 - Virkeområde

Hjemmelen for forskriften ligger i allmenngjøringsloven, og det foreslås således at forskriften skal gjelde der det utføres arbeid innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift, jf. allmenngjøringsloven § 3.

Det gjelder i dag tre forskrifter om allmenngjøring. Forskrift 21. november 2006 nr. 1291 om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge trådte i kraft 1. januar 2007. Dette er den mest omfattende forskriften. Forskriften allmenngjør deler av Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) 2006 – 2008 og inneholder minimumsbestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakere som utfører bygningsarbeid på byggeplasser i hele landet.

Forskrift 26. juni 2006 nr. 703 om allmenngjøing av tariffavtaler på enkelte petroleumsanlegg på land allmenngjør deler av Verkstedsoverenskomsten (VO) 2006 – 2008 og Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) 2006 – 2008, og gjelder arbeidstakere som hører inn under disse overenskomstenes virkeområde og som arbeider på ett av sju nærmere angitte petroleumsanlegg på land.

Forskrift 26. juni 2006 nr. 704 om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser i Osloregionen omfatter allmenngjøring av deler av Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) 2006 – 2008 i Oslo og Akershus.

Dersom det blir fastsatt ytterligere allmenngjøringsforskrifter på et senere tidspunkt, vil forslaget innebære at virkeområdet til forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett automatisk utvides i tråd med de nye allmenngjøringsforskriftenes virkeområde.

Forskriften § 3 - Definisjoner

For å sikre brukervennlighet, avklare tvetydige betegnelser og bidra til at forskriften blir så enkel som mulig, foreslår departementet å definere enkelte sentrale uttrykk innledningsvis i forskriften, jf. forslaget § 3. Definisjonene må ses i nær sammenheng med bestemmelsene om informasjons- og påseplikt og tillitsvalgtes innsynrett, se punkt 2.3 og 2.4.

Det foreslås at betegnelsen bestiller defineres som en fysisk eller juridisk person som bestiller en tjeneste og engasjerer entreprenører eller leverandører til å utføre tjenesten.

Definisjonen omfatter ethvert oppdrag som er omfattet av en allmenngjøringsforskrift. Som eksempel på oppdrag som i prinsippet vil kunne omfattes av definisjonen, kan nevnes større oppdrag som oppføring av bygg og skipsbygging, men også mindre oppdrag som renhold og annet vedlikeholdsarbeid. Typiske eksempler på en ”bestiller” i forskriftens forstand vil være en byggherre eller en skipsreder som bestiller et skip.

Departementet understreker at definisjonen også er ment å omfatte innleie av arbeidstakere. Se nærmere om bakgrunnen for dette under gjennomgangen av forskriften § 6 om påseplikt, jf. punkt 2.3 Informasjons- og påseplikt.

Det foreslås at uttrykket hovedleverandør skal forstås som en entreprenør eller leverandør som har påtatt seg et oppdrag for bestilleren og som har en eller flere underleverandører til å utføre en del av oppdraget.

Etter forslaget er det avgjørende for å bli definert som hovedleverandør, at en eller flere deler av virksomhetenes forpliktelser etter avtalen med bestiller, utføres av underleverandører. Departementet er oppmerksomme på at utrykket hovedleverandør ofte brukes i en annen betydning i praksis. Utrykket benyttes gjerne om en som påtar seg det vesentligste av utførelsen av et større oppdrag, som for eksempel bygg eller anlegg eller skipsbygging. Det er viktig å merke seg at dette ikke er noe krav etter forskriftens definisjon. 

Underleverandør skal i henhold til forslaget forstås som entreprenør eller leverandør som utfører en del av det oppdraget som er avtalt mellom hovedleverandør og bestiller.

Definisjonen er ment å tolkes slik at underleverandøren også kan ha egne underleverandører.

Tillitsvalgte skal etter forslaget forstås som tillitsvalgte hos hovedleverandør som representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen.

Definisjonen er en presisering av allmenngjøringsloven § 8 nytt femte ledd. Ifølge lovbestemmelsen gjelder innsynsretten for tillitsvalgte som er ansatt hos oppdragsgiver, og som representerer den arbeidstakerorganisasjonen som er part i den tariffavtalen som er grunnlaget for allmenngjøringsforskriften.

Definisjonen presiserer at det er tale om tillitsvalgte hos hovedleverandør. Når det gjelder den nærmere begrunnelsen for dette, se drøftelsen under punkt 2.4 Innsynsrett.

Forskriften § 4 - Hvem forskriften retter seg mot

For å sikre brukervennlighet, foreslår departementet at det innledningsvis i forskriften kort angis hvem som pålegges plikter eller rettigheter etter forskriften, det vil si bestiller, hovedleverandør, underleverandør og tillitsvalgte, jf. forslag til § 4. Se definisjonene ovenfor om den nærmere forståelsen av disse uttrykkene.

2.3     Informasjons- og påseplikt

Forskriften § 5 - Informasjonsplikt

Departementet foreslår å innføre en generell plikt til å informere om innholdet i allmenngjøringsforskrifter i forskriften § 5. Bestemmelsen vil erstatte den nylig vedtatte bestemmelsen i byggherreforskriften om byggherrens informasjonsplikt, og innebærer at informasjonsplikten utvides til å gjelde innenfor alle bransjer hvor det er fastsatt allmenngjøringsforskrifter.

Ifølge forslaget skal bestiller i kontrakter med entreprenører eller leverandører informere om at virksomhetenes arbeidstakere minst skal de ha lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter. Den samme informasjonsplikten skal gjelde for entreprenører eller leverandører når disse inngår kontrakter med underleverandører.

Forskriften § 6 - Påseplikt

I tråd med føringene i Ot. prp. nr. 56 (2006-2007) og Innst. O. nr. 92 (2006-2007) foreslår departementet å pålegge oppdragsgivere en plikt til å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter, jf. forskriften § 6.

Pliktsubjekt

Av forarbeidene fremgår det at hensikten har vært at påseplikten skal legges på en oppdragsgiver på toppen av en kontraktskjede. Under behandlingen av odelstingsproposisjonen i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, fremhevet komitéflertallet betydningen av at det brukes betegnelser og begreper som hindrer muligheten for å omgå forpliktelser ved for eksempel å endre entrepriseform. Flertallet la dessuten til grunn at oppdragsgiverplikten også må gjøres gjeldende ved innleie av arbeidskraft der det gjelder allmenngjøringsforskrifter, jf. Innst. O. nr. 92 (2006-2007). Dette er også klart forutsatt i Ot.prp. nr. 56 (2006-2007), se blant annet proposisjonen punkt 4.1 Bakgrunn og problemstilling, der det heter: ” Med oppdragsgiver menes i denne sammenheng den som bestiller en tjeneste, enten tjenesten er innleie av arbeidskraft eller underentreprise /underleveranse.”

Som en oppfølging av ovennevnte, foreslår departementet at hovedleverandør får plikt til å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter, jf. § 6 første ledd. Hovedbegrunnelsen for at påseplikten i utgangspunktet foreslås lagt på hovedleverandør, og ikke på bestiller, er at det som regel vil være hovedleverandør som har nærmest kjennskap til underleverandørenes fagområde og virksomhet.

I tråd med det som er lagt til grunn i lovforarbeidene, foreslås det at hovedleverandørens påseplikt skal omfatte alle ledd i kjeden av underleverandører som utfører arbeid som er dekket av en allmenngjøringsforskrift. Bakgrunnen er behovet for vern også av de arbeidstakerne som er ansatt hos underleverandører lengst ned i kontraktskjeden. Påseplikten skal også omfatte innleide arbeidstakere, jf. ovenfor under merknadene til forskriften § 3 om definisjoner, se punkt 2.2 Innledende bestemmelser.

Departementet foreslår at bestilleren skal få plikt til å påse at entreprenører og leverandører som ikke benytter underleverandører følger allmenngjøringsforskrifter, jf. forskriften § 6 annet ledd. Begrunnelsen er særlig å hindre at det skal være mulig å omgå påseplikten ved å endre organiseringen av oppdraget, for eksempel ved at oppdrag spres mellom en rekke sideordnede leverandører. Departementet understreker at denne påseplikten bare er ment å gjelde der bestilleren driver næringsvirksomhet. En bestiller som er forbruker, skal med andre ord ikke omfattes av påseplikten.

Pliktens innhold

I tråd med Ot.prp. nr. 56 skal påseplikten forstås som en plikt til å iverksette systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at oppdragstakere har lønns- og arbeidsvilkår i overensstemmelse med allmenngjøringsforskrifter, men uten at hovedleverandør eller bestiller selv får et ansvar for lønnsutbetalingen. Det er viktig å understreke at dette ansvaret fremdeles skal ligge på arbeidsgiver.

Påseplikten vil ifølge forslaget kunne oppfylles for eksempel ved at oppdragsgiver informerer om gjeldende allmenngjøringsforskrifter, stiller som kontraktsvilkår at oppdragstaker etterlever slike forskrifter, og ved stikkprøver innhenter dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Slik dokumentasjon vil kunne innhentes på grunnlag av en kontraktsforpliktelse for underentreprenører/underleverandører til å fremlegge egnet dokumentasjon på forespørsel. For å gi en viss brukerveiledning, foreslår departementet at et eksempel på hvordan plikten kan gjennomføres tas inn i forskriftsteksten, jf. § 6 tredje ledd.

Det angitte eksemplet i forskriften må forstås slik at dersom hovedleverandør eller bestiller på en tilfredsstillende måte har gjennomført et system i tråd med eksemplet, vil plikten måtte anses som oppfylt. Forskriften åpner imidlertid for at det i tillegg kan tenkes alternative systemer og rutiner som vil kunne tilfredsstille forskriftens krav om å påse at allmenngjøringsforskrifter etterleves. I tråd med odelstingsproposisjonen foreslår departementet å innføre en funksjonell regel der det legges opp til et visst skjønnsmessig spillerom for virksomhetene. Det legges til grunn at det ikke vil være hensiktsmessig å forskriftsfeste helt detaljerte og presise regler om hvordan påseplikten skal oppfylles i det enkelte tilfellet, fordi en slik detaljregulering kan virke unødvendig byråkratisk. Eksempelvis vil det neppe være behov for at oppdragsgiver går like omfattende til verks der leverandør/underleverandør gjennom tidligere samarbeid er godt kjent for oppdragsgiver som en seriøs og lovlydig virksomhet. Departementet understreker at det i alle tilfeller uansett må anses som et minimumskrav at bestiller eller hovedleverandør har god oversikt over og kan redegjøre for hvilke virksomheter som er leverandører og underleverandører.

Til spørsmålet om hva som skal være konsekvensen dersom oppdragsgiver oppdager at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter, viser departementet til uttalelsen i Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) side 32:

”Selv om departementet ikke foreslår å innføre et lovfestet krav om dette, antar departementet at det i mange tilfeller vil være naturlig at oppdragsgivere kontraktsfester at manglende etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter er et kontraktsbrudd som vil bli sanksjonert. Det kan i denne sammenheng vises til statens instruks vedrørende ILO-konvensjon nr. 94 der det legges opp til at oppdragsgiver skal kunne tilbakeholde vederlag ved kontraktsbrudd […]. Departementet er kjent med at flere virksomheter rutinemessig har slike kontraktsklausuler allerede i dag, også utenfor den statlige instruksens virkeområde.

En nærliggende konsekvens av at oppdragstaker ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til allmenngjøringsforskrifter, kan være at oppdragsgiver ikke vil ønske å inngå ytterligere avtaler med den aktuelle oppdragstaker. Det vil dessuten alltid være et mulig alternativ for oppdragsgiver å melde fra til Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet dersom virksomheten oppdager at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter, eventuelt får en begrunnet mistanke om slike brudd.”

I Innst. O. nr. 92 (2006-2007) understreker flertallet i Arbeids- og sosialkomiteen at det i forbindelse med forskriftsarbeidet bør vurderes om det skal innføres en plikt for oppdragsgiver til å varsle Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet dersom det avdekkes brudd på en allmenngjøringsforskrift, eller dersom det foreligger begrunnet mistanke om brudd. Etter departementets syn reiser en slik varslingsplikt prinsipielt vanskelige problemstillinger. En varslingsplikt for straffbare handlinger er relativt uvanlig i norsk rett. I straffeloven § 139 om plikt til å avverge visse straffbare handlinger forbeholdes varslingsplikt for enkelte alvorlige forbrytelser som for eksempel krigsforræderi, spionvirksomhet og forbrytelse mot loven om forsvarshemmeligheter. Det foreligger dessuten et strengt krav til kunnskap om de relevante fakta, jf. lovens uttrykk ”pålitelig kunnskap”. En plikt til å varsle til offentlige myndigheter om både alvorlige og mindre alvorlige brudd på allmenngjøringsforskrifter, vil i tillegg kunne fremstå som meget belastende for oppdragsgiver. Departementet ønsker derfor ikke å foreslå en slik varslingsplikt. 

Departementet vil igjen understreke at påseplikten ikke innebærer at hovedleverandør eller bestiller skal overta lønnsansvaret. Dette ansvaret hviler på arbeidsgiver, og Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal fortsatt føre tilsyn med at arbeidsgiver følger opp sitt ansvar. Ifølge forslaget strekker plikten seg heller ikke så langt som til å gå inn i underleverandørers virksomhet for å ”etterforske” hva som er de reelle forhold ved mistanke om for eksempel doble sett kontrakter eller lignende. Disse grensedragningene innebærer blant annet at det vil kunne tenkes tilfeller der tilsynsetatene avdekker brudd på allmenngjøringsforskrifter, men uten at det samtidig kan konstateres brudd på påseplikten.

Som et eksempel på en mulig modell for en kontraktsklausul for å gjennomføre påseplikten, kan det vises til den angitte kontraktsklausulen i rundskriv Nr.2/2005 Løns- og arbeidsvilkår for arbeidarar som utførar tenestekontraktar og byggje- og anleggskontraktar for staten, se nedenfor. Instruksen implementerer ILO-konvensjon nr. 94 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. Det gjøres oppmerksom på at klausulen går noe lenger enn det som kreves i henhold til påseplikten idet klausulen også regulerer sanksjonsspørsmålet. Klausulen har følgende utforming:

”Leverandøren skal syte for at tilsette i eigen organisasjon og tilsette hos eventuelle underleverandørar ikkje har dårlegare løns- og arbeidsforhold enn det som følgjer av […]. Dette gjeld berre for tilsette som direkte medverkar til å oppfylle kontrakten. Leiaren av verksemda er ansvarleg for at denne regelen vert etterlevd.

Alle avtaler leverandøren inngår som inneber utføring av arbeid under denne kontrakten skal innehalde tilsvarande føresegner.

Dersom leverandøren ikkje etterlever klausulen, har oppdragsgjevaren rett til å halde tilbake delar av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Summen som blir tilbakehalden skal svare til ca. 2 gonger innsparinga for arbeidsgjevaren.

Leverandøren skal på oppmoding leggje fram dokumentasjon om dei løns- og arbeidsvilkåra som vert nytta. Dokumentasjonsplikta omfattar også underentreprenørar (underleverandørar).”

Departementet ser at oppfølging av påseplikten etter omstendighetene vil kunne reise problemstillinger knyttet til personvern og konkurransehensyn. Se nærmere om dette nedenfor under punkt 2.5 Behandling av opplysninger.

2.4     Innsynsrett  

Forskriften § 7 - Gjennomføring av tillitsvalgtes innsynsrett

Tillitsvalgte hos hovedleverandør

Som tidligere nevnt følger det av allmenngjøringsloven at innsynsretten gjelder for tillitsvalgte som er ansatt hos oppdragsgiver, og som representerer den arbeidstaker-organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen, jf. § 8 nytt femte ledd.

Ifølge Ot. prp. nr. 56 (2006-2007) er innsynsretten lagt til de lokale tillitsvalgte, først og fremst fordi det er disse som gjennom sitt arbeid vil kunne skaffe til veie kunnskap og informasjon om virksomhetens underleverandører. Videre vil de tillitsvalgtes lokale kunnskap gi muligheter for å avdekke og få korrigert brudd på allmenngjøringsforskrifter på virksomhetsnivå. Forarbeidene legger i tillegg til grunn at personvernmessige og konkurransemessige hensyn innebærer at det er viktig å begrense kretsen som skal ha tilgang til opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår i virksomhetene.

Departementet foreslår å legge innsynsretten til tillitsvalgte hos hovedleverandør. Det vises i den forbindelse også til definisjonen av tillitsvalgte i forskriften § 3 og merknaden til bestemmelsen, jf. punkt 2.2 Innledende bestemmelser. Departementet legger til grunn at det først og fremst vil være hos hovedleverandør at det er tillitsvalgte fra organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen. Etter definisjonen i forskriften § 3 vil bestilleren ofte være en oppdragsgiver som ikke selv utfører arbeid av en slik art som vil være omfattet av allmenngjøringsforskrifter. For eksempel vil en forretningsbank som bestiller et nytt bankbygg, sjelden være bundet av Fellesoverenskomsten for byggfag og vil dermed ikke ha tillitsvalgte innenfor virkeområdet til allmenngjøringsforskriften for byggeplasser. Forslaget må også ses i sammenheng med at det som hovedregel vil være hovedleverandør som har ansvar for å gjennomføre påseplikten. Se drøftelsen nedenfor om behovet for en tett kobling mellom innsynretten og påseplikten.

Gjennomføring

Departementet foreslår at tillitsvalgtes innsynsrett skal gjennomføres ved at hovedleverandør, etter begjæring fra tillitsvalgte i virksomheten, skal dokumentere at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

Forslaget i § 7 innebærer at hovedleverandør får plikt til å samle inn opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår fra underleverandører og videreformidle disse til tillitsvalgte i virksomheten, dersom de tillitsvalgte krever dette. Som nevnt innledningsvis i høringsbrevet, mener departementet at det vil være mest hensiktsmessig å gjennomføre innsynretten med en modell der de tillitsvalgte skal motta opplysningene via sin arbeidsgiver, i stedet for å gi de tillitsvalgte rett til å kreve opplysningene direkte fra underleverandørene. For det første antar departementet at det vil oppleves som mindre tyngende for underleverandører å forholde seg til hovedleverandør, som de jo gjerne har et kontraktsforhold til. Samtidig vil det være mindre arbeidskrevende og ofte mindre belastende for de tillitsvalgte å skulle forholde seg til sin egen arbeidsgiver. Departementet legger dessuten til grunn at en slik modell i større grad vil understøtte partssamarbeidet lokalt i virksomhetene. Dette er også den modellen som er avtalt mellom partene, blant annet i Verkstedoverenskomsten, se VO bilag 9.

Departementets forslag vil i tillegg medføre en tettere kobling mellom innsynretten og påseplikten. I forbindelse med høringen av lovendringene om påseplikt og innsynsrett ble det fra enkelte høringsinstanser rettet innvendinger mot at forslaget om innsynsretten ville kunne være problematisk sett i sammenheng med forslaget om utvidet oppdragsgiveransvar, jf. Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) punkt 5. Innvendingene gikk blant annet på at tiltakene ville kunne medføre at oppdragstakerne, i tillegg til å måtte legge frem opplysninger for tillitsvalgte, også måtte dokumentere for oppdragsgivere at allmenngjøringsforskriftene følges. Det ble blant annet stilt spørsmål om den samlede byrden for oppdragstakerne ville kunne innebære et brudd på det EØS-rettslige kravet om proporsjonalitet. Departementet legger til grunn at den foreslåtte modellen i praksis vil innebære at eventuelle forespørsler om lønns- og arbeidsvilkår etter påseplikten og innsynsretten vil bli bedre samordnet og at forpliktelsene dermed blir mindre tyngende for underleverandørene.

Underleverandørers plikt til å utlevere opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår følger direkte av lovbestemmelsen, jf, allmenngjøringsloven § 8 nytt femte ledd. På tilsvarende måte som for påseplikten antar departementet imidlertid at det vil kunne være hensiktsmessig at oppdragsgivere kontraktsregulerer plikten til å utlevere opplysninger, eventuelt også den nærmere fremgangsmåten for innsamling og utlevering av opplysninger, samt eventuelle sanksjoner dersom plikten ikke oppfylles.

Departementet understreker at innsynsretten ifølge forslaget ikke bare skal gjelde overfor hovedleverandørens egne oppdragstakere, men også nedover i kontraktskjeden. Etter departementets vurdering er dette nødvendig for å sikre at formålet med innsynsretten kan ivaretas på en effektiv måte. I likhet med påseplikten skal innsynretten også gjelde ved innleie av arbeidstakere.

Forskriften § 8 - Begjæringens form og innhold

Det foreslås at innsynsbegjæringen skal fremmes skriftlig overfor hovedleverandør/ tillitsvalgtes arbeidsgiver.

Ifølge forslaget skal begjæringen angi grunnlaget for innsynsretten. Dette innebærer at den tillitsvalgte skal opplyse om sin tilknytning til den aktuelle tariffavtalen, og vise til hvilken allmenngjøringsforskrift som regulerer de lønns- og arbeidsvilkår det kreves innsyn i. Innsynsbegjæringen skal videre angi hvilke virksomheter og arbeidstakergrupper den gjelder, og hvilke lønns- og arbeidsvilkår det kreves innsyn i. Det kan bare kreves innsyn i de lønns- og arbeidsvilkår som følger av den aktuelle forskriften.

Frist for utlevering av opplysninger

For å sikre at innsynsretten blir et effektivt verktøy for å kontrollere at allmenngjøringsforskrifter etterleves, må opplysningene utleveres så snart som mulig etter at innsynsbegjæringen er fremsatt. Departementet ser at det i noen tilfeller kan dreie seg om lange kontraktskjeder der det vil kunne ta noe tid å samle nødvendig dokumentasjon fra flere underleverandører. Det bør imidlertid ikke være særskilt tidkrevende for den enkelte underleverandør å hente frem relevant dokumentasjon, ettersom det er tale om sentrale dokumenter som virksomheten skal ha lett tilgjengelig. Med dagens elektroniske løsninger, tilgang til telefaks, og raske postgang antas det at oversendelse av dokumentene heller ikke vil kreve særlig tid.

På bakgrunn av det ovennevnte foreslår departementet at det i kravet om innsyn skal fastsettes en frist for utlevering av opplysninger. Det legges opp til en viss fleksibilitet ved at fristen skal avtales mellom den tillitsvalgte og arbeidsgiver i det enkelte tilfelle, men slik at fristen likevel skal være på minimum tre dager.

Forskriften § 9 - Fremleggelse av dokumentasjon

Etter departementets syn må dokumentasjonen som fremlegges kunne gi grunnlag for å vurdere hvorvidt vilkårene som følger av allmenngjøringsforskriftene er oppfylt. Når Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn, krever de normalt utlevert arbeidsavtaler, lønnslipper, timelister og kontrakter mellom virksomheten og oppdragsgiver. For å unngå usikkerhet og potensielle tvister om hvilken dokumentasjon som skal utleveres, foreslår departementet at de tillitsvalgte skal kunne kreve de samme opplysningene som tilsynsetatene normalt krever. Hvilke dokumenter som kan kreves utlevert fremgår uttrykkelig av forskriftsforslaget.

For å ivareta personvernmessige og konkurransemessige hensyn, presiserer forskriftsutkastet at dokumentasjon ikke skal inneholde opplysninger utover de som direkte er omfattet av innsynsbegjæringen.

Som hovedregel skal dokumentasjonen heller ikke omfatte opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner. Dette innebærer at opplysningene som leveres ut i utgangspunktet skal være anonymiserte, for eksempel ved at personopplysningene er sladdet. Begrunnelsen er hensynet til å kunne sikre arbeidstakernes personvern. Etter departementets syn vil formålet med både påseplikten og innsynsretten likevel kunne oppfylles. Departementet ser at et krav om anonymisering i noen grad vil innebære et merarbeid for virksomhetene som skal fremlegge opplysningene. De tillitsvalgte vil dessuten ikke kunne kontrollere riktigheten av opplysningene ved å henvende seg direkte til den personen det gjelder. På den annen side vil departementet påpeke at fremlagte arbeidskontrakter uansett vil vise hvorvidt kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt, og etter departementets syn må behovet for å ivareta viktige personvernhensyn veie tyngre enn hensynet til at tillitsvalgte skal kunne føre en inngående kontroll med virksomhetene. Dersom det er mistanke om forfalskninger og lignende, er det etter departementets oppfatning naturlig at Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet involveres for å gjennomføre en grundigere undersøkelse. Tilsynsetatene har etter allmenngjøringsloven tilgang til alle nødvendige opplysninger, uten krav om anonymisering.

Som nevnt har Datatilsynet lagt til grunn at det i virksomheter med få ansatte, ikke vil være mulig med en reell anonymisering. Dette gjelder for grupper på fem ansatte eller færre innenfor samme stillingskategori. Datatilsynet har i disse tilfellene satt som forutsetning at de som får innsyn i opplysningene pålegges taushetsplikt. For blant annet å ivareta dette, har forskriftsutkastet særlige regler om taushetsplikt, se nærmere nedenfor.

Følgene av å ikke etterleve plikten eller fristen

Departementet ser at det vil kunne oppstå tilfeller der hovedleverandør eller underleverandører ikke er villige eller ikke prioriterer å utlevere opplysninger i henhold til tillitsvalgtes begjæring.

Dersom problemstillingen er at hovedleverandør ikke igangsetter innhenting av dokumentasjon når de tillitsvalgte har fremmet krav om dette, eller eventuelt ikke videreformidler innhentet informasjon innen den fastsatte fristen, foreslår departementet å gi de tillitsvalgte adgang til å kreve opplysningene direkte fra de aktuelle underleverandørene. Det understrekes dessuten at de tillitsvalgte også vil kunne varsle tilsynsmyndighetene ved manglende utlevering av opplysninger.

Dersom det er underleverandører som ikke oppfyller plikten til å fremlegge opplysninger, vil det være naturlig at hovedleverandør varsler Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet, slik at tilsynsmyndighetene kan følge opp saken. Som omtalt foran kan det imidlertid også være hensiktsmessig at partene regulerer i kontrakt hva som skal være konsekvensen av å ikke etterkomme en innsynsbegjæring.

2.5    Behandling av opplysninger

Departementet foreslår at bestemmelsene i forskriftsutkastet §§ 10 og 11 vedrørende behandling av opplysninger og taushetsplikt skal gjelde både i tilknytning til tillitsvalgtes innsynrett og til påseplikten, i den grad oppfølging av påseplikten innebærer innhenting av opplyninger om lønns- og arbeidsvilkår. Begrunnelsen er i alle tilfelle behovet for å ivareta personvernmessige og konkurransemessige hensyn samt å sikre forsvarlig behandling av opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår.

Forskriften § 10 - Behandling av opplysninger

Dersom opplysningene er anonymisert og det er flere enn fem ansatte innenfor den aktuelle kategorien av ansatte, vil opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår etter departementets vurdering ikke være å regne som personopplysninger i personopplysningslovens forstand. Departementet har likevel valgt å legge hovedprinsippene som gjelder for behandling av personopplysninger til grunn for de nærmere retningslinjene for håndtering av opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår som fremkommer på grunnlag av påseplikten eller innsynsretten.

Adgangen til å behandle personopplysningene er ivaretatt ved hjemlene i allmenngjøringsloven § 8 nytt femte ledd og ny § 9. Behandlingen må i tillegg tilfredsstille personopplysningslovens grunnkrav til behandling av personopplysninger som følger av personopplysningsloven § 11.

I utkastet til forskrift § 10 presiseres det at påseplikten og innsynsretten bare skal kunne benyttes til å undersøke om lønns- og arbeidsvilkår er i overensstemmelse med allmenngjøringsforskrifter, jf allmenngjøringsloven § 8 nytt sjette ledd. Påseplikten og innsynsretten skal ikke kunne brukes til andre formål enn det som er nevnt i bestemmelsen. Det betyr at det vil være i strid med forskriften dersom for eksempel informasjon hovedleverandør eller bestiller får på grunnlag av sin påseplikt benyttes i anbudskonkurranser, eller dersom informasjon de tillitsvalgte får på grunnlag av innsynsretten benyttes til å iverksette boikott eller som ledd i egne lønnsforhandlinger.

Av personopplysningsloven § 11 følger det at opplysningene ikke skal lagres lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen av opplysningene. Departementet anser det på denne bakgrunn som hensiktsmessig å fastsette i forskriften at opplysningene skal slettes straks behovet for opplysningene ikke lenger er til stede, og at opplysningene skal slettes straks dersom det fremgår av den fremlagte dokumentasjon at allmenngjøringsforskriftene er fulgt.

Forskriften § 11 - Taushetsplikt

Departementet foreslår at alle, både tillitsvalgte og oppdragsgivere som mottar opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår i medhold av forskriften skal ha taushetsplikt. Det legges til grunn at taushetsplikten vil medvirke til at innsynsretten og påseplikten, i den grad også påseplikten innebærer innhenting av opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår, ikke vil utgjøre et uproporsjonalt inngrep etter EØS-retten. Også av personvernhensyn og hensynet til effektiv konkurranse er det viktig å pålegge taushetsplikt om konkrete opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår.

Bruk av rådgivere

I Innst. O. nr. 92 (2006-2007) forutsetter flertallet i Arbeids- og sosialkomiteen at det i utformingen av forskriften legges rammer for hva som menes med bruk av rådgivere og for formidling av informasjon, på en slik måte at personvernet og konkurransemessige hensyn ivaretas.

Når det gjelder tillitsvalgtes behov for å kunne drøfte saken med andre, vil departementet for det første presisere at de tillitsvalgte vil kunne diskutere saken med arbeidsgiver, uten hinder av taushetsplikten. De vil dessuten alltid kunne rådføre seg med Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet dersom de er i tvil om juridiske eller faktiske spørsmål, for eksempel ved tvil om grupper av arbeidstakere er omfattet av allmenngjøringsforskrifter, ved mistanke om dokumentfalsk eller lignende.

Departementet vil videre vise til at det ofte vil kunne dreie seg om en hovedleverandør med flere tillitsvalgte som vil ha samme rett til innsyn etter forslaget (f.eks. klubben, varatillitsvalgte osv.). Det understrekes at disse tillitsvalgte vil kunne drøfte saken fullt ut med hverandre.

Departementet legger til grunn at de tillitsvalgte i de aller fleste tilfeller vil kunne få nødvendig språklig, økonomisk eller juridisk bistand fra andre, herunder fra egen organisasjon, uten å måtte formidle taushetsbelagte opplysninger. Det vil for eksempel ikke være problematisk i forhold til taushetsplikten at sladdede arbeidskontrakter utleveres til eventuelle oversettere.

Etter departementets syn vil således de tillitsvalgtes eventuelle behov for å kunne rådføre seg med andre, i de aller fleste tilfeller bli godt ivaretatt. Dersom det unntaksvis likevel skulle oppstå behov for å kunne drøfte også konkrete opplysninger med rådgivere med særlige juridiske, økonomiske eller språklige kunnskaper, åpner forskriftsutkastet for dette. Forslaget presiserer at rådgiverne i slike tilfeller skal ha tilsvarende taushetsplikt som de tillitsvalgte. Departementet forutsetter at rådgiverne som benyttes i disse spesielle tilfellene, skal være uavhengige av de tillitsvalgtes fagorganisasjon. Bakgrunnen er behovet for å kunne sikre at opplysningene ikke benyttes til andre formål enn formålet bak innsynsretten. Dette er viktig for å bidra til at ordningen får god legitimitet.

2.6     Avsluttende bestemmelser - Straff

Det er ikke gitt noen egen hjemmel i allmenngjøringsloven for sanksjoner mot tillitsvalgte eller virksomheter som eventuelt skulle bryte taushetsplikten. Dersom brudd på taushetsplikten påfører virksomheter tap, vil dette imidlertid kunne medføre erstatningsansvar på alminnelig ulovfestet grunnlag.

Brudd på taushetsplikten vil i tillegg kunne innebære mislighold av den alminnelige lojalitetsplikten som følger av arbeidsforholdet eller kontraktsforholdet, ettersom det blir spredt opplysninger som er utlevert i fortrolighet. Avhengig av grovheten av bruddet på taushetsplikten, vil den tillitsvalgte kunne risikere oppsigelse eller avskjed. Tilsvarende vil en oppdragstakers eller oppdragsgivers brudd på taushetsplikten være et brudd på de lojalitetsforpliktelser som følger av kontraktsforholdet dem imellom.

Departementet ser at det likevel kan være behov for et klarere sanksjonsmiddel for å markere at brudd på taushetsplikten er et alvorlig brudd på det tillitsforholdet som påseplikten og innsynsretten forutsetter. Departementet vil derfor snarlig fremme forslag om endring i allmenngjøringsloven slik at den gir hjemmel for å straffe den som forsettlig eller uaktsomt sprer opplysninger de har mottatt i forbindelse med gjennomføring av innsynsretten eller påseplikten. Tilsvarende bør bruk av opplysningene til formål som ikke omfattes av forskriften straffes. Departementet vil foreslå at slike brudd på forskriften straffes med bøter.

Det foreslås dessuten at bestemmelser om straff tas inn i forskriften, jf. forslag til § 12. 

 

Vedlegg

Utkast til forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett ved allmenngjøring av tariffavtaler

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Formål

Forskriften har som formål å sikre etterlevelse av lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler (allmenngjøringsforskrifter), jf. allmenngjøringsloven § 3.

§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder der det utføres arbeid innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift, jf. allmenngjøringsloven § 3.

§ 3 Definisjoner

I denne forskrift betyr:

Bestiller: En fysisk eller juridisk person som bestiller en tjeneste og engasjerer entreprenører eller leverandører til å utføre tjenesten.

Hovedleverandør: Entreprenør eller leverandør som har påtatt seg et oppdrag for bestilleren og som har en eller flere underleverandører til å utføre en del av oppdraget.

Underleverandør: Entreprenør eller leverandør som utfører en del av det oppdraget som er avtalt mellom hovedleverandøren og bestiller.

Tillitsvalgte: Tillitsvalgte hos hovedleverandør som representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen.

§ 4 Hvem forskriften retter seg mot

Bestiller, hovedleverandør, underleverandør og tillitsvalgte har plikter eller rettigheter etter denne forskriften.

Kapittel 2 Informasjons- og påseplikt

§ 5 Informasjonsplikt

Bestiller skal i kontrakter med entreprenører eller leverandører informere om at virksomhetenes arbeidstakere minst skal de ha lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter. Den samme informasjonsplikten gjelder for entreprenører eller leverandører når disse inngår avtaler med underleverandører.

§ 6 Påseplikt

Hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

Bestiller har en tilsvarende påseplikt overfor sine leverandører i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører. Denne bestemmelsen gjelder ikke der bestiller er forbruker. 

Påseplikt innebærer at det skal iverksettes systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at allmenngjøringsforskrifter etterleves. Påseplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas inn kontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår om følger av allmenngjøringsforskrifter, og at dette følges opp gjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår.

Kapittel 3 Innsynsrett

§ 7 Gjennomføring av tillitsvalgtes innsynsrett

Dersom tillitsvalgte i hovedleverandørs virksomhet fremmer begjæring om det, skal hovedleverandør dokumentere at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrift.

§ 8 Begjæringens form og innhold

Begjæring om innsyn må fremmes skriftlig til egen arbeidsgiver. Begjæringen skal angi hvilket grunnlag den tillitsvalgte har for begjæringen og hvilke virksomheter og arbeidstakergrupper den gjelder. Begjæringen skal også angi hvilke lønns- og arbeidsvilkår det kreves innsyn i.

Tillitsvalgte og arbeidsgiver skal avtale en frist for når arbeidsgiver plikter å legge frem opplysninger. Fristen skal være på minst tre dager.

§ 9 Fremleggelse av dokumentasjon

Opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår skal dokumenteres ved kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp og timelister eller ved annen dokumentasjon som på egnet måte kan vise at lønns- og arbeidsvilkår er i overensstemmelse med allmenngjøringsforskrifter. Personopplysninger og opplysninger som ikke er omfattet av begjæringen om innsyn, skal ikke fremgå av den fremlagte dokumentasjonen.

Dersom opplysningene ikke fremlegges innenfor den fastsatte fristen, jf. forskriften § 8, kan tillitsvalgte kreve opplysningene direkte fra den eller de aktuelle underleverandørene.

Kapittel 4 Behandling av opplysninger

§ 10 Behandling av opplysninger

Opplysninger som er fremkommet som et resultat av oppfølging av påseplikten eller begjæring om innsyn i henhold til forskriften her, kan bare benyttes til å undersøke om lønns- og arbeidsvilkår er i overensstemmelse med allmenngjøringsforskrifter. Opplysningene skal slettes straks behovet for opplysningene ikke lenger er til stede.

Dersom opplysningene viser at arbeidstakerne som er omfattet av innsynsbegjæringen får minst de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter, skal opplysningene slettes straks.

§ 11 Taushetsplikt

Enhver som mottar opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår i medhold av forskriften her, har taushetsplikt om opplysningene.

Taushetsplikten gjelder ikke overfor Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet. Taushetsplikten gjelder heller ikke overfor særlige rådgivere som er nødvendige for å få bistand med språklig, økonomisk eller juridisk kunnskap. Dersom opplysninger drøftes med rådgivere, gjelder taushetsplikten også for dem.

Kapittel 5 avsluttende bestemmelser

§ 13 Straff

Forsettelig eller uaktsom overtredelse av § 10 og § 11 straffes med bøter.

§ 12 Ikrafttredelse

Forskriften gjelder fra den tid departementet bestemmer.

• Fornyings- og administrasjonsdepartementet
• Barne- og likestillingsdepartementet
• Finansdepartementet
• Fiskeri- og kystdepartementet
• Helse- og omsorgsdepartementet
• Justis- og politidepartementet
• Kommunal- og regionaldepartementet
• Landbruks- og matdepartementet
• Nærings- og handelsdepartementet
• Olje- og energidepartementet
• Samferdselsdepartementet
• Utenriksdepartementet
• Stortingets ombudsmann for forvaltningen
• Regjeringsadvokaten
• Arbeidsforskningsinstituttet AS
• Arbeidsretten
• Datatilsynet
• Direktoratet for arbeidstilsynet
• Petroleumstilsynet
• Riksmeklingsmannen
• Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI
• Landsorganisasjonen i Norge
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
• Akademikerne
• Unio
• Forbrukersamvirkets Lederforbund
• Luftfartens Funksjonærforening
• Lederne
• NITO
• Norges Farmaceutiske Forening
• Norsk Flygerforbund
• Norsk Flytekniker Organisasjon
• ALT
• Norsk Journalistlag
• Norsk Kabinforening
• Norsk Sjøoffisersforbund
• Norske Meierifolks Landsforening
• Olje- og energikartellet 
• Næringslivets Hovedorganisasjon    NHO
• Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
• Finansnæringens arbeidsgiverforening
• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
• Landbrukets Arbeidsgiverforening
• Maskinentreprenørenes Forbund
• Norges Apotekerforening  NAF
• Arbeidsgiverforening Spekter
• Norges Rederiforbund
• Norges Taxiforbund
• Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon (SamFo)
• Bedriftsforbundet
• Transportbrukernes Fellesorganisasjo
• Arbeidersamvirkenes Landsforening
• KA
• KS
• AOF Norge
• Den Norske Advokatforening
• JURK
• Juss-Buss
• Jussformidlingen i Bergen
• Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• FAFO
• Professor Henning Jakhelln
• Professor Stein Evju