Høring - Politiets bruk av maktmidler

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette Maktmiddelutvalgets rapport «Politiets bruk av maktmidler» på høring.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 28.04.2023

Vår ref.: 22/6633

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette Maktmiddelutvalgets rapport «Politiets bruk av maktmidler» på høring.

Departementet oppnevnte 15. februar 2022 et ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere politiets bruk av maktmidler. Utvalget overleverte sin rapport til departementet 7. november 2022.

Høringsfristen er fredag 28. april 2023.

Vi ber om at adressatene forelegger høringsbrevet og utvalgets rapport for berørte underliggende enheter og organer som ikke er oppført på adresselisten. Høringer er åpne, og alle kan sende inn innspill. Merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no.

Særlig om bruk av maktmidler mot mindreårige og forslaget om endring av politiloven § 6

Maktmiddelutvalget har blant annet vurdert politiets bruk av maktmidler mot mindreårige. I kapittel 4.4 er det gjort rede for gjeldende rett og i kapittel 5.10 er det gjort rede for gjeldende praksis. Utvalget har i tillegg sett hen til innspill fra Barneombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter om behov for endring av dagens regler om bruk av makt mot mindreårige, se kapittel 7.15.1 og 7.15.2, Sivilombudets rapport etter besøk i Oslo politidistrikt 30.11.21, se kapittel 7.15.3, og Kirsten Sandbergs betenkning om barnets beste i lovgivningen, som avgitt til Barnevoldsutvalget (NOU 2017: 12), se kapittel 7.15.4.

I kapittel 7.15.5 kommer utvalget med sin vurdering. Her fremgår blant annet følgende:

På bakgrunn av innspillene er utvalget enige i at regelverket bør endres. Politiloven § 6 er den sentrale bestemmelsen om politiets maktmiddelbruk, og etter utvalgets syn kan det med fordel presiseres i bestemmelsen at det må tas særlige hensyn ved bruk av makt mot barn, eventuelt at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn eller lignende. Etter utvalgets syn er det et poeng at det må tas hensyn til barnets beste i samtlige av politiets vurderinger, ikke bare ved bruk av makt. Dette taler for at det kanskje er bedre med en generell henvisning til barnets beste i politiloven § 6, enn en konkret presisering av at terskelen for maktbruk skal være høyere. Utvalget er imidlertid usikre på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.

Justis- og beredskapsdepartementet tolker dette slik at utvalget foretrekker en endring av politiloven § 6 som fremhever at politiet skal ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger, ikke bare ved bruk av makt. Etter departementets syn hører en slik endring hjemme i § 6 annet ledd, som et nytt siste punktum, eventuelt som et nytt femte ledd. Dertil kommer forslaget som fremgår av Kirsten Sandbergs betenkning om barnets beste i lovgivningen, som omtalt i kapittel 7.15.4.

De tre alternative endringene som utvalget foreslår er dermed som følger:

Alternativ 1:

Politiloven § 6 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Alternativ 2:

Politiloven § 6 femte ledd skal lyde:

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Alternativ 3:

Politiloven § 6 femte ledd skal lyde: 

Når politiet opptrer overfor barn eller med barn som vitne, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Høringsinstansene bes om å kommentere og vurdere de nevnte alternativene, eventuelt gi innspill til andre løsninger. Høringsinstansene bes særskilt om å vurdere om bestemmelsen bør reflektere at det også skal tas hensyn til barnets beste ved bruk av makt mot foreldre i barns påsyn. 

Med hilsen

Birgitte Istad
avdelingsdirektør

Erik Rustad Markussen
rådgiver

Lenke til høringsnotat på regjeringen.no:

Politiets bruk av maktmidler - regjeringen.no

 

Departementene

 

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeidstilsynet

Arkivverket

Barneombudet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Datatilsynet

Digitaliseringsdirektoratet

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Domstoladministrasjonen

Etterretningstjenesten

Folkehelseinstituttet (FHI)

Forbrukerombudet

Forsvarsstaben

Haukeland universitetssykehus

Helsedirektoratet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

Kriminalomsorgsdirektoratet

Kripos

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Luftfartstilsynet

Medietilsynet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

Oslo universitetssykehus

Personvernkommisjonen

Politidirektoratet

Politihøgskolen

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Regelrådet for næringslivet

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Sametinget

Sivil klareringsmyndighet

Sivilombudet

Skattedirektoratet

Spesialenheten for politisaker

Statens barnehus Oslo

Statens helsetilsyn

Statens sivilrettsforvaltning

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom)

Statistisk Sentralbyrå

Statsadvokatembetene

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

(EOS- utvalget)

St. Olavs hospital universitetssykehuset i Trondheim

Sysselmesteren på Svalbard

Tilsynsrådet for politiets utlendingsinternat, Trandum

Tolldirektoratet

Utlendingsdirektoratet

Utlendingsnemnda

Vegdirektoratet

ØKOKRIM

 

Amnesty International Norge

Antirasistisk Senter

Den Norske Advokatforening

Den Norske Dommerforening

Den Norske Legeforening

DIXI Ressurssenter for voldtatte i Oslo og Stavanger
Elevorganisasjonen

Fellesskap mot seksuelle overgrep

Finansnæringens Fellesorganisasjon

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Gatejuristen

Human-Etisk Forbund

Innvandrernes landsorganisasjon

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juristforbundet

Jussbuss

Jussformidlingen i Bergen

Jusshjelpa i Nord-Norge

Kirkens bymisjon

Kommunesektorens organisasjon

Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norges idrettsforbund

Mediebedriftenes landsforening
Mental Helse

Norges handikapforbund

Norges politilederlag

Norsk forening for kriminalreform

Norsk Journalistlag

Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS)
Norsk Politilederlag

Norsk Presseforbund

Norsk Redaktørforening

NTL

Næringslivets Hovedorganisasjon

OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering)

Parat
Politiets Fellesforbund

Press

Tekna

Redd Barna, Rettighetssenteret

Rettspolitisk forening

Rusmiddelbrukernes interesseorganisasjon (RIO)

Røde kors

Rådet for psykisk helse

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

 

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets høgskole

Institutt for forsvarsstudier

Institutt for fredsforskning (PRIO)

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)