Høring om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Høring | Dato: 20.10.2016 | Kunnskapsdepartementet
Høring – forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver på alminnelig høring. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, jf. § 2 syvende ledd.
Kunnskapsdepartementet ønsker å fastsette forskriften medio mars 2017 for å gi barnehagene mest mulig tid til å forberede implementering av ny rammeplan. Departementet oppfordrer derfor høringsinstanser som har anledning til det, til å sende inn høringssvar så snart som mulig, slik at departementet kan begynne oppsummeringen av uttalelsene.
Det vil bli avholdt regionale høringskonferanser i løpet av høringsperioden i regi av fylkesmennene. Departementet oppfordrer høringsinstanser som har anledning til det, til å delta på høringskonferansen i sin region/sitt fylke.
Forskriften skal etter planen iverksettes fra og med barnehageåret 2017/2018.
Høringsutkastet bygger på rammeplanen fra 2006, forslag fra en arbeidsgruppe ledet av professor Elin Eriksen Ødegaard som leverte sitt forslag til ny rammeplan til Utdanningsdirektoratet våren 2014, Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015-2016). I tillegg bygger høringsutkastet på NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst, NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, NOU 2015:8 Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser, NOU 2015:2 Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø og Prop. 33L (2015-2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) og Innst. 344 L (2015-2016).
Høringsutkastet er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet. Departementet har i prosessen utarbeidet tre utkast som grunnlag for innspill fra fagspesialister, fagmiljøer og medlemmer av departementets referansegruppe. Referansegruppen har bestått av representanter for sentrale aktører i sektoren: Utdanningsforbundet, KS, PBL, Fagforbundet, Foreldreutvalget for barnehagen, Storbynettverket og Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU). I tillegg har utkastene blitt lest og kommentert av Sametinget og fagavdelinger i Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. I løpet av utviklingsperioden har departementet også arrangert møter og fagseminarer med fagpersoner, fagmiljøer og sektorrepresentanter.
Høringsforslaget
Barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser ligger fast som de viktigste premissene for den nye rammeplanen. Dette innebærer bl.a. at også den nye rammeplanen skal bygge på den nordiske barnehagetradisjonen, og gi rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler.
De sentrale prinsippene fra tidligere rammeplaner av 1996 og 2006 foreslås videreført: Synet på barn og barndom, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning.
Samfunnsutviklingen og ny kunnskap om barn og barnehager tilsier samtidig at den nye rammeplanen bør skille seg fra rammeplanen fra 2006 på noen områder. Selv om det beste i norsk barnehagetradisjon videreføres, skal rammeplanen være oppdatert og forskningsbasert, relevant for dagens barnehagesektor og møte fremtidens behov.
Større endringer:
- Rammeplanens omfang
Rammeplanen er en forskrift, dvs. et vedtak som er bestemmende for barnehagens plikter. Det er derfor viktig at rammeplanen er tydelig på hvilke rammer barnehagen er forpliktet til å arbeide innenfor.
En gjennomgang av rammeplanen fra 2006 viser at en forholdsvis stor del av rammeplanteksten ikkeomhandler rettigheter eller plikter. Denne delen av teksten inneholder informasjon og betraktninger om barn, samfunn mv., eller gjengir plikter som er fastsatt i annet regelverk. I tillegg viser gjennomgangen at en stor andel av rammeplanens bestemmelser er formulert som "bør"-bestemmelser, og at ordlyden mange steder er såpass vag og skjønnsmessig at den er egnet til å skape tvil om innholdet i forpliktelsene.
Departementet mener at et naturlig grep for å gjøre den nye rammeplanen tydeligere enn rammeplanen fra 2006, er å fjerne deler av teksten som ikke gjelder rettigheter eller plikter. Etter departementets syn vil et slikt grep medføre at de nasjonale føringene for barnehagen kommer tydeligere frem, samtidig som rammeplanen blir kortere og mer konsis. En kortere og mer konsis rammeplan vil etter departementets mening gjøre det enklere for personalet, eier, tilsynsmyndighet og foreldre å orientere seg i planen.
For at den nye rammeplanen skal være et hensiktsmessig redskap for personalet, mener departementet at planen fortsatt bør inneholde noe prosatekst. I høringsutkastet foreslår departementet derfor å innta slik tekst på noen områder, men i mindre utstrekning enn i rammeplanen fra 2006.
For å ivareta sektorens behov for annen informasjon og veiledning, vil det utarbeides støtte- og veiledningsmateriell til ny rammeplan.
2. Rammeplanens struktur
Rammeplanene fra 2006 og 1996 har den samme inndelingen: Del 1 omhandler barnehagens samfunnsmandat, del 2 omhandler barnehagens innhold og del 3 omhandler planlegging og samarbeid. Rammeplanen fra 2006 er i tillegg delt inn i fem kapitler med tilhørende underkapitler.
Når rammeplanen blir kortere og mer konsis, mener departementet det vil være mindre behov for å sortere kapitlene og underkapitlene i ulike deler. I høringsutkastet foreslår departementet derfor ikke å videreføre den tredelte strukturen fra de tidligere rammeplaner, men i stedet valgt å sortere innholdet i 8 kapitler.
Rammeplanen har fått et kapittel 6 som tydeligere beskriver ansvar og roller i barnehagen.
3. Rammeplanens innhold
Høringsforslaget inneholder flere innholdsmessige endringer sammenlignet med rammeplanen fra 2006. Eksempler på større endringer er:
- Tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, pedagogisk leder og øvrig personale skal arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud
- Formålsparagrafen fra 2010 er konkretisert i rammeplanens omtale av verdigrunnlag og formål.Temaer som demokrati, mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling og helse er tydeliggjort som en del av barnehagens verdigrunnlag.
- Barnehagens helhetlige oppdrag er gjort mer forpliktende ved at det er formulert mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk.
- Rammeplanen er bedre tilpasset også de yngste barnas behov.
- Tydeligere føringer for barnehagens arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing
- Tydeligere krav til at barn skal ha daglig fysisk aktivitet og at barnehagen skal fremme barns fysiske og psykiske helse
- Tydeligere føringer for barnehagens ansvar for utvikle barns interesse og forståelse for et mangfoldig samfunn
- Tydeligere krav til progresjon i barnehagens innhold
- Fagområdene er justert for å sikre at innholdet er faglig oppdatert / relevant
- Tydeligere føringer for barnehagens ansvar for å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging i utviklingen av norsk som andrespråk
- Tydeligere føringer for barnehagens arbeid med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering.
- Tydeligere føringer for tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte
Høringsinstansene inviteres til å uttale seg om hele eller deler av forslaget.
Departementet ber høringsinstansene særlig vurdere hvorvidt
- forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument
- forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet
- forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat
- hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell
Høringsfristen settes til 20. januar 2017. Høringssaken er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2514761 Alternativt kan høringssvar sendes Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no). Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert.
Med hilsen
Morten Rosenkvist (e.f.)
ekspedisjonssjef
Bente Aronsen
avdelingsdirektør
avdelingsdirektør
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer
Akademikerne
Alle landets ikke-kommunale barnehager
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Atferdssenteret
Brønnøysundregisteret
BufDir
Datatilsynet
Delta
Departementene
Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo
Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim
Direktorater og tilsyn
DMMH
Dysleksi Norge
Espira
Fafo
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Foreningen Romanifolkets Kystkultur (FRK)
Forskningsrådet
FUB
FUG
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkeskommuner
Fylkesmenn
Handikappede barns foreldreforening
Helsedirektoratet
helsetilsynet
Helsetilsynet
Humanetisk forbund
Husbanken
Høgskoler
IMDI
Innvandrernes landsorganisasjon
Institutt for samfunnsforskning
International Romani Unions representative in Norway
Kanvas
Kirkelig pedagogisk senter
Kirkens arbeidsgiverorganisasjon
Kommuner
Konkurransetilsynet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Kristent Pedagogisk Forum
KS
Kvenlandsforbundet
Kvinnefronten
Landets universiteter
Landsorganisasjonen Norge
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Lederne
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
Longyearbyen lokalstyre
Universitetet i Rogaland Læringsmiljøsenteret
Læringsverkstedet
Multikulturelt Initativ- og Ressursnettverk
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Nasjonalt senter for flerkulturell opplµring
NHO
Norges Bygdekvinnelag
Norges Døveforbund
Norges handikapforbund
Norges Idrettsforbund
Norges kvinne- og famileforbund
Norges Montessoriforbund
Norsk forbund for Utviklingshemmede
Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede
Norsk innvandrerforum
Norsk senter for barneforskning
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk studentunion
Norske Kveners Forbund
Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto
Norske Samers Riksforbund
Norsk-Finsk Forbund
PBL
REFORM- ressurssenter for menn
Regelrådet
Riksrevisjonen
Romani Kultura
Romanifolkets riksforbund
Røde Kors
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Sametinget
Sametinget
Samisk Høgskole
Senter for IKT i Utdanningen
Senter for samisk i opplæringa
Sentralledelsen for fylkesnemdene for barnevern og sosiale saker
Sivilombudsmannen
Sjuvliano Kerr
Skogfinske Interesser i Norge
Skolelederforbundet
Språkrådet
SSB
statped
Steinerbarnehagene Norge
Stiftelsen barnas rettigheter
Sysselmannen på Svalbard
Taternes Landsforening
Trygge barnehager
Tvillingforeldreforeningen
Unge funksjonshemmede
UNICEF Norge
Unio
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Vappusbarnehagene
Velferdsforskningsinstituttet - NOVA
Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning
Virke
VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
YS