Høring - rapport fra en arbeidsgruppe om sammenhengen mellom bruk av visse dopingmidler og vold

Høringsinstanser

Høring – rapport fra en arbeidsgruppe om sammenhengen mellom bruk av visse dopingmidler og vold

1 Hva høringen gjelder, høringsfrist

Justisdepartementet foreslo i høringsbrev 10. oktober 2001 å kriminalisere erverv, besittelse og bruk av anabole steroider/testosteron (AAS). Høringen avdekket at det hersker uenighet om det er noen sammenheng mellom misbruk av anabole steroider/testosteron (AAS) og risiko for økt aggresjon og voldelig atferd. Om det er noen slik sammenheng har betydning for Justisdepartementets samlede vurdering av om et lovforslag skal legges frem for Stortinget. Departementet oppnevnte derfor en arbeidsgruppe for å innhente faglige vurderinger og få opplyst spørsmålet best mulig.

Arbeidsgruppen besto av den daværende formannen i Rettsmedisinsk kommisjon, professor Bjørnar Olaisen (leder), professor Egil Haug, Hormonlaboratoriet ved Aker universitetssykehus, og professor Jørg Mørland, Div. for rettstoks. og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet. Seniorforsker Kurt I. Myhre, Senter for medisinsk metodevurdering, har vært sekretær for gruppen. Rapporten ble avgitt til departementet 8. januar 2004.

Justisdepartementet sender med dette rapporten på høring. Høringsfristen er 1. mai 2004. Vi ønsker å få høringssvarene på e-post i tillegg til i ordinært brev. E-post kan sendes til gry.hvidsten @jd.dep.no.

Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge rapporten for eventuelle underliggende instanser som ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Rapporten sendes til samtlige høringsinstanser som uttalte seg om Justisdepartementets forslag 10. oktober 2001 om å kriminalisere erverv, besittelse og bruk av anabole steroider/testosteron (AAS), samt til enkelte andre høringsinstanser som antas å ha en særlig kompetanse innenfor de fagfeltene rapporten berører.

Rapporten er tilgjengelig på Internett: Androgene-anabole steroider (AAS) og vold

For ordens skyld er også høringsbrevet Høring – forbud mot erverv, bruk og besittelse av dopingmidler 10. oktober 2001 vedlagt.

2 Arbeidsgruppens mandat og konklusjoner

Arbeidsgruppen fikk i mandat å innhente de viktigste forskningsresultatene som berører spørsmålet om en eventuell sammenheng mellom misbruk av anabole steroider/testosteron (AAS) og økt risiko for aggresjon og voldelig atferd hos misbrukeren, og å gi en samlet bedømmelse av hva forskningen på området tillater av slutninger av om og eventuelt i hvilken grad det foreligger en slik sammenheng.

Arbeidsgruppen har utført en omfattende evaluering av den viktigste forskningslitteraturen på området. Gruppens medlemmer er enige om følgende konklusjoner:

• Det kan anses som vel dokumentert at anabole steroider i doser opp til lave dopingdoser innebærer liten eller ingen påvirkning av personens aggresjonsnivå.
• Det er ikke dokumentert at det er årsaksmessig sammenheng mellom noe moderate doser anabole steroider og aggressivitet.
• Det er ikke gjort forsøk med bruk av flere ulike anabole steroider samtidig, og heller ikke med gjentatte, langvarige kurer. De dosene man har benyttet eksperimentelt, er ikke i nærheten av de høyeste som rapporteres benyttet i dopingsammenheng. Man har derfor ikke eksperimentelt basert kunnskap om hvilke effekter slike doser har.
• Den samlede informasjon fra de kontrollerte kliniske forsøkene der det er benyttet de høyeste dosene, gir indikasjon på at bruk av anabole steroider i store doser hos noen, kanskje spesielt disponerte individer, kan utløse psykiske tilstander som er betegnet som mani/hypomani, dvs. tilstander som også kan innebære økt aggressivitet.
• I befolkningsundersøkelser er det en assosiasjon mellom bruk av anabole steroider og aggressiv adferd og voldsutøvelse (både som forøver og som offer). Om og i hvilken grad denne assosiasjonen avspeiler en årsaksmessig sammenheng, er ikke klarlagt. Det er godt vitenskapelig belegg for at også andre faktorer enn bruken av anabole steroider kan bidra. De miljøer som bruker anabole steroider, er også gjerne preget av bruk av legale og illegale rusmidler, av annen risikoadferd og av andre terskler for voldelig atferd.

I rapporten gjør arbeidsgruppen rede for en del publikasjoner som omhandler enkeltpersoner og grupper av personer som har brukt anabole steroider/testosteron som dopingmiddel og hvor det beskrives sammenheng i tid mellom bruken av anabole steroider/testosteron, aggressivitet og voldelig adferd. Forfatterne av disse publikasjonene går langt i retning av å tolke dette som en årsakssammenheng, men publikasjonene er rent deskriptive og ikke egnet til å gi noen avklaring. De foreliggende observasjonsstudiene gir altså ikke et sikkert vitenskapelig belegg for en årsakssammenheng mellom bruk av anabole steroider/testosteron og (kriminell) voldsutøvelse. Det betyr ikke at gruppen avviser at det kan være en slik sammenheng, særlig hos spesielt disponerte personer.

3 Spørsmålene som nå er gjenstand for høring

Departementet ber om høringsinstansenes merknader til rapporten som arbeidsgruppen har utarbeidet. Departementet ber også høringsinstansene om å vurdere om rapporten fører til at den enkelte høringsinstansen har et annet syn enn den gav uttrykk for under høringen i 2001 på spørsmålet om å kriminalisere misbruk, erverv og besittelse av anabole steroider og testosteron.

Som grunnlag for det videre arbeidet ber departementet også høringsinstansene om å vurdere om det kan være hensiktsmessig å kriminalisere besittelse av anabole steroider og testosteron, men ikke erverv og bruk. Dette er løsningen i Danmark, jf. lov 21. april 1999 nr. 232 om forbud mod visse dopingmidler. Loven § 3 lyder slik:

”De i §§ 1 og 2 omhandlede dopingmidler må ikke fremstilles, indføres, udføres, forhandles, fordeles eller besiddes, med mindre der er tale om anvendelse til sygdomsforebyggelse eller -behandling eller til videnskabelige formål.”

Overtredelse av den danske loven straffes ifølge § 4 med bøter eller fengsel inntil 2 år. Det fremgår av forarbeidene at hensikten med bestemmelsen er også å ramme uberettiget bruk av slike midler, jf. lovforslag 25. november 1998 (1998/1 LSF 98) og merknadene til § 3. Den fremste reelle forskjellen fra det norske forslaget som ble sendt på høring i 2001 synes å være at det etter den danske loven ikke er behov for å bruke ressurser til testing og dopingkontroll som ledd i strafforfølgningen. Erverv vil derimot i praksis fanges opp av en kriminalisering av besittelsen.

Grensen mellom lovlig besittelse og ulovlig oppbevaring etter straffeloven § 162 b første ledd er ikke alltid lett å trekke. Rettshåndhevelsen kan underlettes dersom også besittelse blir straffbart. Hvis enhver form for besittelse er straffbart, vil en ikke være avhengig av sondringen av om dopingmiddelet er beregnet til eget bruk eller ei. Etter avklaringen i kjennelsen i Rt. 2002 side 1184 har dette hensynet likevel begrenset vekt. Høyesteretts kjæremålsutvalg slo i kjennelsen fast at ”den straffrie besittelse forbundet med egen bruk bør begrenses til det kvantum som vil forbrukes under det som ved et grovt skjønn kan betegnes som en gjennomsnittlig brukerdose i løpet av en kur”. En slik rettsforståelse leder til at det ikke vil være avgjørende hva den siktede selv opplyser om sitt eget forbruk, og vurderingen av hva som er straffri besittelse til eget bruk kan avgjøres ut fra objektiviserte vurderinger. For den typen anabole steroider som kjennelsen gjaldt, ble den øvre grensen for hva som kan aksepteres som straffri besittelse, satt til rundt 4000 mg.

Innvendingene mot en kriminalisering, som er nærmere omtalt i høringsnotatet fra 2001, gjør seg i en viss grad gjeldende også for en kriminalisering utelukkende av besittelse av anabole steroider og testosteron. Departementet ber om høringsinstansenes synspunkter.

Med hilsen

Finansdepartementet
Helsedepartementet
Kultur- og kirkedepartementet

Riksadvokaten
Hordaland statsadvokatembeter

Barneombudet
Den Norske Advokatforening
Den norske lægeforening
Dopingseksjonen, Aker Sykehus
Fritt Helsevalg (FVH)
Kriminalpolitisentralen
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Idrettsforbund
Norsk forening for helhetsmedisin (NFHM)
Norsk Idrettsmedisinsk Institutt
Politidirektoratet
Politiets Fellesforbund
Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, Nasjonalt Folkehelseinstitutt