Høring - Regulering av timetallsøkning på grunnskolens småskoletrinn — informasjon og høring

Høringsinstanser

Regulering av timetallsøkning på grunnskolens småskoletrinn – informasjon og høring

Ved behandling av statsbudsjettet for 2004 har Stortinget vedtatt at timetallet i norskfaget og matematikkfaget på grunnskolens småskoletrinn skal økes fra og med skoleåret 2004 – 2005. Rammetilskuddet er endret i henhold til dette, jfr. Rundskriv H-33/03, fra KRD.

Formålet med timetallsøkningen er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skiving og regning.

Beregningsmessig er det i budsjettet lagt til grunn at timetallet i norsk- og matematikkfaget for 1. – 4. klasse økes med 5 time per uke. I tillegg til selve budsjettvedtaket må det også foretas en endring av forskrift til opplæringsloven, slik at timetallsøkningen blir obligatorisk ved alle skoler.

Når timetallsøkningen skal forskriftsfestes, vil dette bli gjort slik at det økte timetallet bare blir bundet opp til norsk- og matematikkfaget på småskoletrinnet (1.- 4. klassetrinn) i samsvar med prinsippet i opplæringsloven § 2-3 andre ledd. Dette betyr at man fra sentralt hold ikke foretar noe inngrep i den ordinære lokale friheten til å disponere timetallet innenfor det enkelte hovedtrinnet i grunnskolen, i dette tilfellet småskoletrinnet.

Det legges ikke opp til noen ytterligere endring av læreplanverket i denne sammenheng. Læreplanverket i norsk og matematikk anses å ha tilstrekkelig vide rammer til at formålet med timetallsøkningen ivaretas.

Undervisningstimetallet i norsk og matematikk på småskoletrinnet øker med totalt 190 timer. Det betyr at timerammen i norsk på småskoletrinnet økes fra 1026 timer til 1140 og timerammen i matematikk økes fra 532 timer til 608 timer. Samlet økning av undervisningstimetallet på småskoletrinnet er fra 3154 til 3344.

Det legges for øvrig ikke opp til endringer i den adgang som i dag følger av forskrift til opplæringsloven § 1-4, som går ut på at av det samlede timetallet kan det overføres inntil 114 undervisningstimer mellom de to hovedtrinnene, småskoletrinnet og mellomtrinnet, når dette er begrunnet med at skoleskyssen er særlig lang eller særlig vanskelig å organisere, eller at skolen er fådelt.

Samisk og norsk er likestilte språk, jf. sameloven § 1-5. For elever som har samisk som førstespråk i grunnskolen, skal timetallet i norsk legges til faget samisk.

For elever som følger læreplan for finsk og elever fra språklige minoriteter som får morsmålsopplæring, skal timetallsøkningen legges til faget norsk. Selv om det til finsk og andre minoritetsspråk er knyttet særskilte rettigheter etter lov og forskrift, er de likevel ikke likestilte med norsk og samisk.

Tegnspråk har ikke et skriftspråk. For elever som følger læreplanen for tegnspråk, skal timetallsøkningen legges til faget norsk.

Spørsmål om skoleskyss

Det er den lokale plasseringen av det økte timetallet som avgjør om skyssbehovet endres. Det gjelder både plasseringen av timer på årstrinn og innen det enkelte årstrinn, jf. L97 s. 80, nest siste avsnitt. Departementet legger i utgangspunktet til grunn at det er mulig å plassere timene slik at det ikke medfører økte kostnader til skyss.

Utkast til forskriftsbestemmelse

Forskrift til opplæringsloven § 1-4 Nærmare om fag- og timefordelinga i grunnskolen, får et nytt tredje strekpunkt som lyder:

”Det samla undervisningstimetalet i faget norsk på småskoletrinnet skal aukast frå 1026 til 1140. For elevar som har samisk som førstespråk, skal timetalsauken leggjast til faget samisk. Det samla undervisningstimetalet i faget samisk som førstespråk på småskoletrinnet skal aukast frå 686 til 800. Det samla undervisningstimetalet i faget matematikk på småskoletrinnet skal aukast frå 532 til 608”.

Forskriftsendringen trer i kraft: 01.08.04

Høring og høringsfrist

Selv om den vedtatte timetallsøkningen ikke er gjenstand for ytterligere vurdering, kan det likevel være enkelte sider ved den nærmere forskriftsfestingen som bør vurderes nærmere. Utkast til forskrifter sendes derfor til høring. De som ønsker å uttale seg, må sørge for at uttalelsen har kommet til departementet innen 22.03.04.

Ut fra kommunelovens alminnelige system, er dette brevet adressert til skoleeier. Skoleeier har ansvaret for at den enkelte skole får den informasjon som er nødvendig.

Med hilsen

Akademikerne
Barneombudet
Departementene
Elevorganisasjonen
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Kommunene
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Kristne Friskolers Forbund
LUFS – Landslaget for udelt og fådelt skole
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Læringssenteret
Lærerorganisasjonene
Norges Døveforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norsk skolelederforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Privatskoleorganisasjonene
Riksrevisjonen
Sametinget
Statens råd for funksjonshemmede
Steinerskolene i Norge
Styrene for de statlige skolene
Styrene for de private skolene
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)