Høring — tilgang til opplysninger om skatteklasse ved utlevering av ligningsopplysninger til banker, kredittopplysningsforetak mv.

Høringsinstanser

Høring – tilgang til opplysninger om skatteklasse ved utlevering av ligningsopplysninger til banker, kredittopplysningsforetak mv.

Ved lovendring 28. mai 2004 ble det strammet inn i reglene om offentliggjøring av skattelistene. Samtidig ble det gjort enkelte endringer i reglene om utlevering av ligningsopplysninger til banker, kredittopplysningsforetak mv. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 36 (2003-2004) og Innst.O. nr. 60 (2003-2004).

Det følger nå av ligningsloven § 3-13 nr. 6 at banker, kredittopplysningsforetak mv. kan få utlevert opplysninger om fødselsnummer/organisasjonsnummer, navn, adresse, fastsatt nettoinntekt og nettoformue, skatter og avgifter. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene følger reglene i personopplysningsloven. Opplysninger om skatteklasse er ikke nevnt blant de opplysningene som kan utleveres i medhold av ligningsloven § 3-13 nr. 6.

I brev av 23. september 2004 har Kredittopplysningsbyråenes forening bedt om å få utlevert opplysninger om skatteklasse. De har også bedt om å få utlevert opplysninger om bruttoinntekt.

Skatteklasse ble tidligere tatt med i skattelistene som ble utlevert. I skatteloven skjer oppdelingen i skatteklasse 1, 2 og 0. I skattelistene var oppdelingen noe mer detaljert, slik at skatteklasse ble klassifisert slik:

Kredittopplysningsbyråenes forening peker i sitt brev på at opplysninger om skatteklasse for det første har betydning for beregning av skattyters bruttoinntekt og beregnet gjeldsgrad. For det andre benyttes opplysninger om skatteklasse i enkelte modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold. For det tredje benyttes opplysning om skatteklasse for å skille ut personer med avvikende ligning eller ufullstendige ligningstall.

Departementet ser at blant annet kredittopplysningsforetakene kan ha behov for opplysninger om skatteklasse. Etter departementets oppfatning er det ingen grunn til å behandle kredittopplysningsforetakene forskjellig fra de øvrige institusjonene som kan få utlevert opplysninger i medhold av ligningsloven § 3-13 nr. 6, det vil si banker, finansinstitusjoner og forsikringsvirksomhet. Departementet kan heller ikke se at det er personvernmessige hensyn som taler mot at disse institusjonene får opplysninger om skatteklasse, slik som de fikk tidligere. Etter departementets oppfatning bør alle disse institusjonene kunne få utlevert opplysninger om skatteklasse. Det bør derfor fremgå av ligningsloven § 3-13 nr. 6 at også opplysninger om skatteklasse kan utleveres til banker, kredittopplysningsforetak mv. Bruken av opplysningene om skatteklasse skal da følge reglene i personopplysningsloven. Forslaget vil ikke få betydning for hvilke opplysninger som skal offentliggjøres i skattelistene. Departementet legger til grunn at den foreslåtte endringen ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for ligningsmyndighetene.

Kredittopplysningsbyråenes forening peker i sitt brev også på at kredittvurderingene vil bli mer korrekte dersom kredittopplysningsforetakene får tilgang til bruttoinntektene og ikke behøver å beregne seg frem til dette via alminnelig inntekt, utlignet skatt og skatteklasse. I Sverige får kredittopplysningsforetakene tilgang til enkelte bruttoinntektsstørrelser.

Begrepet bruttoinntekt har to betydninger i skattesystemet i Norge. Dels kan det bety sum alminnelig inntekt før fradrag for gjeldsrenter, minstefradrag m.v. Dels kan det bety grunnlag for bruttoskatt, i form av personinntekt (som beregnes av brutto lønn, pensjon og nettoinntekt i delingsmodellen). De to betydningene kan angå vidt forskjellige beløp for en og samme skattyter.

I en del av tilfellene vil de ellers tilgjengelige ligningsdata om netto skattegrunnlag, skattebeløp og skatteklasse gi materiale til en relativt presis beregning av også bruttoskattegrunnlaget for skattyteren. Særlig gjelder det dersom man har tilleggskunnskap om skattyterens status som lønnstaker, pensjonist eller næringsdrivende m.v., og har tilgang til dataprogram for skatteberegning. I mange tilfeller vil bruttoskattegrunnlaget imidlertid ikke kunne utledes, heller ikke omtrentlig, av de ellers tilgjengelige ligningsdata. Sum alminnelig inntekt før fradrag vil normalt ikke kunne utledes av disse øvrige dataene, med mindre summen tilsvarer det bruttoskattegrunnlaget som kan utledes som nevnt.

En eventuell opplysning om sum alminnelig inntekt før fradrag, i tillegg til opplysningen om nettoinntekten, vil samtidig være en opplysning om sum inntektsfradrag for skattyteren. Ved å legge inn antatte standardfradrag vil da også sum individuelle fradrag kunne beregnes noenlunde presist. En eventuell opplysning om bruttoskattegrunnlaget vil, sammenholdt med nettoinntekten, angi skattyterens nivå for netto positiv eller negativ kapitalinntekt, altså gi grunnlag for en viss grad av spesifisering av inntektsarter. Netto kapitalinntekt (korrigert for standardfradrag) er som regel positiv når bruttoskattegrunnlaget er lavere enn nettoinntekten, og negativ når bruttoskattegrunnlaget er høyere enn nettoinntekten.

Ut fra kredittopplysningsformål vil det generelt være en fordel å ha tilgang til flest mulige økonomiske opplysninger om den aktuelle debitor (full bredde-tilgang). Det gjelder ikke bare bruttoinntekt og bruttoskattegrunnlag, men også inntektsartenes og inntektsfradragenes sammensetning, og for så vidt også bruttoformuen og dens sammensetning, samt gjeld.

Ved ytelse av ny kreditt med en viss saksbehandlingstid til disposisjon vil kredittinstitusjonen kunne skaffe seg de ønskede opplysninger fra kredittsøkeren selv, i form av kopi av dennes egen utskrift av sin ligning, evt. også selvangivelseskopi.

Ved kredittyting ”over skranken”, og ved debitorvurderinger etter at kreditten er ytet, vil slik ligningsdokumentasjon fra skattyteren selv være mindre aktuell. Tilgang til ligningsdata direkte fra skatteetaten blir her et viktigere tema. På den annen side vil skattyteren ofte ikke selv ha noe ønske om å formidle ligningsopplysninger om seg selv til kredittinstitusjonen i disse tilfellene. Problemstillingen blir da om det tradisjonelle og tunge hensynet til personvern og konfidensialitet i ligningsforvaltningen bør vike, og i tilfelle hvor langt, overfor hensynet til kredittinstitusjonenes opplysningsbehov.

Det må anses helt uaktuelt å gi kredittinstitusjonene tilgang til registrerte ligningsdata i full bredde som nevnt. Det er heller ikke dette som Kredittopplysningsbyråenes forening har bedt om. Departementet er imidlertid også skeptisk til en mer begrenset utvidelse knyttet til opplysning om bruttoinntekt i den ene eller annen form. Hensynet til kredittinstitusjonenes gjennomgående behov for denne spesielle opplysningen kan synes å ha begrenset vekt. Terskelen for utvidelse av innsynsretten i strid med skattyterens egen preferanse bør generelt være høy. Bransjen har klart seg lenge uten denne opplysningstypen, og nytten av den vil være varierende. En utvidelse måtte i tilfelle utformes generelt, uten begrensning til de rekvirenter som kunne påvise et særlig konkret behov. Alt i alt synes en utvidelse å gå for mye på akkord med konfidensialitetshensynet. At bransjen selv ville behandle opplysningene konfidensielt, svekker ikke hensynene mot innsyn. Heller ikke de beregningsmessige muligheter som bransjen allerede har til å utlede bruttoinntektsnivå av de øvrige tilgjengelige data, gir etter departementets syn noe argument for at at bransjen da like gjerne kan få eksakte opplysninger fra skatteetaten.

Departementet er derfor ikke innstilt på å foreslå at kredittinstitusjonenes innsynsrett utvides til å omfatte skattyterens bruttoinntekt. Men departementet mottar gjerne synspunkter på temaet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at ligningsloven § 3-13 nr. 6 skal lyde slik:

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger om fødselsnummer for personlig skattyter eller organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, navn, adresse, skatteklasse, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet ( jf. lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet) og kredittopplysningsvirksomhet. Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger. Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne bestemmelsen.

Departementet ber om høringsinstansenes merknader innen 8. mars 2005. Det bes om at høringsinstansene vurderer behovet for, og eventuelt sørger for, foreleggelse av høringsbrevet til underliggende etater eller enheter.

Kopi er sendt Stortingets finanskomité.

Med hilsen