Høring - tilskudd fra arbeidstaker i pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

Høringsinstanser

Høring – tilskudd fra arbeidstaker i pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

1. Innledning

Etter gjeldende bestemmelser er det kun foretaket som skal betale innskudd for arbeidstaker i pensjonsordning etter lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Vedlagt er utkast til endringer i innskuddspensjonsloven – utarbeidet av Kredittilsynet – som vil gjøre det mulig å fastsette i regelverket for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven at arbeidstaker skal bidra med tilskudd. Tilskuddet vil i tilfelle være pliktig tilskudd fra arbeidstaker til ordningen.

Departementet har tidligere vurdert om arbeidstaker i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven bør kunne betale tilskudd. I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) avsnitt 3.4.3 uttalte departementet blant annet:

”Departementet viser til at innskudd fra arbeidstakeren reiser en rekke vanskelige tekniske avgrensingsspørsmål, bl.a. knyttet til fordeling av årets overskudd og fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør. Slike problemer er mer åpenbare i innskuddsordninger enn i ytelsesordninger. Det vises bl.a. til overskuddsfordelingsproblematikken, som ikke oppstår i dagens forsikringsbaserte ordninger. Departementet kan ikke se hvordan dette spørsmålet skulle kunne løses på en hensiktsmessig måte i ordninger opprettet etter forslaget §§ 3-2 og 3-3. Dette vil særlig være vanskelig hvis en skulle tillate frivillige innskudd av varierende størrelse, både mellom medlemmer og over tid. Dette vil også vanskeliggjøre fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør, noe som også vil være tilfelle for ordninger etter § 3-4. En slik ordning med ulike typer innskudd som skal holdes adskilt fra hverandre vil dessuten ha administrative kostnader.

Gevinsten som kunne oppnås ved å gi adgang til egne innskudd synes ut fra dette å være mindre enn ulempene. Særlig vil departementet peke på at en ordning som består av lave innskudd fra arbeidsgiver og i betydelig omfang tilleggsinnskudd fra arbeidstaker, enten frivillig eller obligatorisk, i stor grad vil framstå som individuell sparing og ikke som kollektiv pensjonssparing. Dette kan ikke sies å være i tråd med formålet med den særlige skattefavoriseringen av kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold. Departementet viser for øvrig til at adgang til å opprette ytelsesordninger med arbeidstakerinnskudd synes å være lite benyttet i ordninger som er opprettet de senere årene. Departementet støtter derfor utvalgets flertall 1Jf NOU 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.”

I Innst.O. nr. 2 (2000-2001) Innstilling fra finanskomiteen om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) sa komiteen seg enig med Regjeringen i at det ikke skulle gis adgang til arbeidstakerinnskudd i lov om innskuddspensjon.

I brev av 2. april 2003 til Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) fra Statsministeren heter det blant annet:

“Regjeringen vil vurdere lovbestemmelsene som hindrer at arbeidstakere kan bidra med tilskudd til egen pensjon i bedrifter som har opprettet pensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon. Eventuelle endringer på dette området reiser flere spørsmål som vil måtte utredes og vurderes. Eventuelle tilskudd fra arbeidstakerne bør tilpasses ordningens kollektive preg. Dette kan bl.a. innebære at bestemmelser om medlemmenes tilskudd bør fastsettes av foretaket i regelverket for pensjonsordningen, at ordningen bør gjelde likt for alle medlemmer, og at tilskuddet fra arbeidstakerne innpasses innenfor det maksimale fradragsberettigede innskudd til medlemmet (gjeldende regler innebærer fradragsrett for inntil 5 prosent for lønn opp til 6 G og 8 prosent opp til 12 G). Eventuelle forslag til lovendringer vil bli sendt på høring på vanlig måte.”

Finansdepartementet ba på denne bakgrunn, i brev av 19. august 2003, om Kredittilsynets vurderinger med utkast til endringer i innskuddspensjonsloven og tilhørende høringsbrev. Ved brev av 6. februar 2004 oversendte Kredittilsynet utkast til høringsnotat og utkast til lovendringer (disse tre dokumenter følger som vedlegg – vedlegg nr. 1, 2 og 3). Departementet vil presisere at denne høring som nå gjennomføres er ment å belyse saken på en måte som kan bidra til å gi Regjeringen et godt grunnlag for å utføre vurderingen nevnt over.

2. Departementets vurdering

Departementet registrerer at representanter fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har gitt uttrykk for ønske om at arbeidstaker skal kunne betale tilskudd i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven 2Som Kredittilsynet har omtalt er det i lov om foretakspensjon § 9-4 gitt bestemmelser om tilskudd fra arbeidstaker. I NOU 1998: 1 Utkast til lov om foretakspensjon avsnitt 6.8.3 heter det blant annet om omfanget av dette: ”Tidligere var det ikke uvanlig at arbeidstakerne betalte en andel av premien, men i de ordninger som er startet opp de senere år har dette forekommet kun unntaksvis. Trenden synes nå å gå i retning av en viss gjeninnføring av slik arbeidstakerandel som virkemiddel for å senke arbeidsgivernes kostnader til pensjonsordninger. En oversikt over utbredelsen av slik egenandel er gitt i avsnitt 3.3.” I avsnitt 3.3 fremgår det at ”I utvalget hadde 18 pst av bedriftene ordninger der de ansatte betalte et tilskudd, i 17 pst av tilfellene 2 pst av lønn og i de resterende 1 eller 3 pst. Ordninger med tilskudd fra ansatte berører om lag 10 pst av alle medlemmer.”.

Departementet tar utgangspunkt i at tidligere innvendinger mot tilskudd fra arbeidstaker til en viss grad vil kunne imøtekommes ved Kredittilsynets utkast til endringer i innskuddspensjonsloven.

Som nevnt ovenfor har slike innvendinger blant annet vært at tilskudd fra arbeidstaker reiser en rekke vanskelige tekniske avgrensingsspørsmål, blant annet knyttet til fordeling av årets overskudd og fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør. Ved å la gjeldende bestemmelser gjelde også i tilfelle tilskudd fra arbeidstaker antar departementet at en del slike vanskelige avgrensningsspørsmål kan unngås. I utkastet er det videre ikke lagt opp til særregler ved eventuelt tilskudd fra arbeidstaker hva gjelder eksempelvis bestemmelsene om parallelle pensjonsordninger (kapittel 2 del II) 3Det fremgår blant annet av innskuddspensjonsloven § 2-12 annet ledd at en arbeidstaker i alle tilfelle skal ”(…) ha rett til flytting av medlemskap ved vesentlig endring av innskudds- eller ytelsesplan eller av regelverket for øvrig, dersom endringen er av betydning for fremtidige rettigheter i ordningen.”, kombinerte pensjonsordninger (kapittel 2 del III), opphør av medlemskap (kapittel 6), innskuddsfond (kapittel 9) 4Departementet antar at det er hensiktsmessig at eventuelt tilskudd fra arbeidstaker, når det betales, ikke skal kunne tilføres innskuddsfondet., sammenslåing av foretak (kapittel 11) og endring av pensjonsordning (kapittel 14).

Etter utkastet vil foretaket i regelverket kunne fastsette at arbeidstaker skal bidra med tilskudd i en pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Dette vil kunne være ulike typer av pensjonsordninger for eksempel hva gjelder forvaltning av pensjonskapitalen. Etter § 3-1 kan pensjonskapitalen forvaltes som:

• kollektivordning etter regler for felles kapitalforvaltning (§ 3-2),
• som ordning med kollektivt investeringsvalg (§ 3-2a) eller
• som ordning med investeringsvalg for egen pensjonskonto (§ 3-3).

Departementet ber om høringsinstansenes vurdering av om det vil være hensiktsmessig at adgangen til å fastsette at arbeidstaker skal betale tilskudd til ordningen skal kunne avhenge av hvilken måte midlene i pensjonsordningen forvaltes på. Det bes også om en vurdering av om minimumsandelen som skal tillegges pensjonskapitalen for ordninger etter § 3-2 bør økes fra dagens minstegrense på 50 prosent i tilfelle arbeidstaker skal betale tilskudd til pensjonsordningen.

Utkastet til endringer innebærer at dersom det åpnes for at foretaket gis mulighet til å kreve pliktig tilskudd fra arbeidstaker i pensjonsordningen, må bestemmelser om dette eventuelt fastsettes i innskuddsplanen, som en del av regelverket for ordningen som fastsetter hvilke innskudd som skal foretas for medlemmene. Innskuddsplanen skal gjelde for alle arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen. Dette innebærer at tilskuddene ikke vil være frivillige for den enkelte arbeidstaker når de først er fastsatt i innskuddsplanen.

Pensjonsordningen må organiseres slik at det blir enkelt å kontrollere at arbeidstaker faktisk betaler det fastsatte tilskuddet. Departementet antar at dette er forhold som må fastsettes i innskuddsplanen og at det vil være opp til foretaket, arbeidstakerne og institusjonen (tilbyder) å utforme hensiktsmessige bestemmelser om dette som kan fastsettes i innskuddsplanen.

I innskuddspensjonsloven § 5-2 første ledd heter det at innskuddsplanen skal:

”(…) fastsettes slik at pensjonsinnskuddene ikke utgjør en større del av lønn for høytlønte enn for lavtlønte, likevel slik at innskudd, som andel av lønn, for lønn ut over 6 G kan være inntil to ganger innskuddet for lønn opp til 6 G.”

Ovennevnte krav til forholdsmessighet vil etter utkastet gjelde summen av innskudd fra foretaket og eventuelt tilskudd fra arbeidstaker.

Det er i innskuddspensjonsloven § 5-1 annet ledd annet punktum lagt til rette for fleksibilitet hva gjelder tilskuddenes størrelse. Det heter i bestemmelsen at ”Dersom innskuddsplanen inneholder bestemmelser om dette, kan innskuddene i et bestemt år settes 25 prosent høyere eller lavere enn det som ellers er fastsatt i innskuddsplanen.” Etter utkastet vil dette gjelde også for arbeidstakers tilskudd. Tilskuddet fra arbeidstaker vil måtte tilpasses eventuelle endringer i innskudd fra foretak (og omvendt), i tråd med utkast til bestemmelse om at tilskudd fra arbeidstaker ikke i noe tilfelle skal kunne utgjøre mer enn halvparten av det (samlede) innskuddet uten omkostningstillegg som skal betales for arbeidstakeren, jf. utkast til ny § 5-6 tredje punktum.

Også maksimale innskuddsgrenser i innskuddspensjonsloven vil måtte hensyntas ved fastsettelsen av et eventuelt tilskudd fra arbeidstaker. Det fremgår av utkast til ny § 5-6 annet punktum at det årlige tilskudd for hver arbeidstaker ikke kan settes høyere enn 4 prosent av arbeidstakerens lønn beregnet etter innskuddspensjonsloven § 5-5, jf. § 9-4 i lov om foretakspensjon. Innenfor de gjeldende maksimale innskuddsgrenser i innskuddspensjonsloven, jf. forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov om innskuddspensjon § 3-1, vil arbeidstakers tilskudd i praksis aldri komme opp i 4 prosent av lønn. Utnytter man i pensjonsordningen de maksimale innskuddsgrensene, vil arbeidstakers tilskudd maksimalt utgjøre 1,67 prosent av en lønn på 6 G 51/6*(4*(0,05/2)) og 2,83 prosent av en lønn på 12 G 61/12*(4*(0,05/2) + (0,08/2)*6). De maksimale innskuddsgrenser er fastsatt i forskrift, og vil kunne endres uten forutgående lovendring. Av lovtekniske hensyn kan det likevel være hensiktsmessig med en lovbestemmelse om at tilskudd fra arbeidstaker ikke skal utgjøre mer enn maksimalt 4 prosent av lønn også i innskuddspensjonsloven.

Finansdepartementet antar at en adgang til tilskudd fra arbeidstaker i pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven i første rekke vil være aktuelt for pensjonsordninger som opprettes etter at utkastet til endringer eventuelt er gjennomført. Departementet vil likevel ikke foreslå at en slik adgang kun skal gjøres gjeldende for pensjonsordninger som opprettes etter at utkastet til endringer eventuelt blir gjennomført.

3. Andre endringer

Departementet antar at en i tillegg til de nevnte endringene i vedlagte utkast fra Kredittilsynet, også bør vurdere enkelte andre endringer i innskuddspensjonsloven.

For å klargjøre foreslås innskudd i innskuddspensjonsloven definert som summen av innskudd fra foretak og eventuelt tilskudd fra arbeidstaker. Som nevnt ovenfor antar departementet at dersom det er avtalt at arbeidstaker skal betale tilskudd må det i innskuddsplanen fastsettes hvordan dette tilskuddet skal betales. Departementet antar at disse forhold kan hensyntas ved at innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav f endres til:

”Innskuddsplan: den del av regelverket som fastsetter de innskudd som skal betales for å sikre medlemmene alderspensjon . Med innskudd for medlemmet menes i denne lov summen av innskudd fra foretaket og eventuelt tilskudd fra arbeidstaker. Dersom det er avtalt at arbeidstaker skal betale tilskudd må det i innskuddsplanen fremgå hvordan dette tilskuddet skal betales.”

Finansdepartementet vil understreke at det ikke følger av utkastet at gjeldende maksimale innskuddsgrenser skal endres. Således skal någjeldende maksimale innskuddsgrenser gjelde uavhengig av eventuell fordeling av det samlede innskuddet (som skal betales for arbeidstakeren) mellom innskudd fra foretak og tilskudd fra arbeidstaker.

Departementet antar derfor at det kan være hensiktsmessig – dersom utkastet til endringer gjøres gjeldende – å endre forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) § 3-1 første ledd bokstav a slik at bestemmelsen endres til:

”Innskudd: pensjonsinnskudd som skal betales for medlem av pensjonsordningen, jf. lov om innskuddspensjon § 5-1 annet ledd.”

Videre antar departementet at det vil være hensiktsmessig å gjøre enkelte andre endringer/tilpasninger i innskuddspensjonsloven dersom det åpnes for tilskudd fra arbeidstaker. Disse endringene er:

§ 2-1 annet ledd endres til:

”Retten til alderspensjon skal sikres ved årlige innskudd innbetalt etter avtale med institusjonen i samsvar med fastsatt innskuddsplan. Medlemmenes pensjonskapital skal forvaltes kollektivt med mindre det er opprettet en ordning med særskilte pensjonskonti for hver av medlemmene. Institusjonen forestår forvaltningen etter reglene i kapittel 3.”

§ 2-8 annet ledd endres til:

”Innskuddskvitteringer og meldinger til ligningsmyndighetene skal inneholde spesifiserte opplysninger om de innbetalinger som er foretatt, herunder tilskudd til innskuddsfondet.”

§ 3-5 første ledd endres til:

”Et medlem i en ordning med alminnelig forvaltning av pensjonskapitalen har til enhver tid en pensjonskapital tilsvarende summen av de innskudd som er innbetalt for medlemmet, og en forholdsmessig del av avkastning tilført pensjonsordningen i medlemskapsperioden. Hvis ordningen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfattes i tilfelle også andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond”

Departementet antar at arbeidstaker bør gis rett til inntektsfradrag for sin andel av årets innskudd, dersom det åpnes for slikt arbeidstakertilskudd gjennom endring av innskuddspensjonsloven. Etter departementets syn er det rimelig med en lik skattemessig behandling av arbeidstakere som er medlemmer i en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon og arbeidstakere som er medlemmer i ordninger etter innskuddspensjonsloven, der det følger av regelverket i den enkelte ordning at medlemmene skal bidra med finansieringen.

4. Høringsfrist

Finansdepartementet ber om merknader fra høringsinstansene innen onsdag 30. juni 2004.

Med hilsen

Akademikerne
AktuarKonsulenters Forum
Alle departementene
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Banklovkommisjonen
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Finansforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kooperative Landsforening
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Helse- og Sosialforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Finansmegleres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Pensjonskassers Forening
Norske Privatskolers Landsforbund
Norske Siviløkonomers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skattv/sekretær Erling Broen
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Rikstrygdeverket
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk Sentralbyrå
Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM